Vannforskriften og forurensningsregnskap

Transkript

1 Vannforskriften og forurensningsregnskap

2 Vanndirektivet

3 Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene er delegert til Miljødirektoratet Ingen påleggshjemler i vannforskriften, det er sektormyndighet som følger opp etter relevant lovgivning

4 Noen begreper Vannforekomst Elv, innsjø, grunnvann og kystvann SMVF: Sterkt modifisert vannforekomst Vannområde Fornuftig forvaltbar enhet Én eller flere vannforekomster Vannregion En administrativ enhet Én eller flere vannområder VRM Vannregionmyndighet VRU Vannregionutvalg Vannforekomst Vannområde Vannregion

5 Organisering VRM VRU Referansegruppe Rettighetshavere Private og allmenne brukerinteresser Vannområder Vannområder Vannområder

6 1 2

7

8 Indre Nordfjord Nordre Sunnmøre Romsdal Søre Nordmøre Glomma Glomma Mjøsa Glomma Hallingdal Valdres Randsfjorden Hurdalsv. Tyrifjorden Vannområdegrense Leira-Nitelva Bekkelagsbassenget

9 Karakterisering Møter med alle kommunene Identifisere påvirkninger Forurensning (landbruk, avløp, byer og tettsteder, industri, osv.) Biologisk påvirkning (fremmede arter) Fysiske inngrep (vannuttak, vannføringsendringer, forbygning) Vurdere risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 God tilstand (avhenger av type vannforekomst) Godt økologisk potensial (så bra som mulig, uten å fjerne det fysiske inngrepet) Påvirkningsoversikt

10 Mjøsa

11 Randsfjorden

12 Valdres

13 Risikovurdering Risiko Ingen risiko

14 Klassifisering - Tilstandsklasser Svært god God Ikke risiko Moderat Dårlig Risiko Svært dårlig

15 Mange «kvalitetselementer» Det dårligste styrer

16 Tilstandsvurdering - Mjøsa

17 Tilstandsvurdering - Randsfjorden

18 Tilstandsvurdering - Valdres

19 Kommunenes rolle Leverandør av VA-tjenester Gjør at kommunen også er en forurenser Forurensningsmyndighet Landbruksmyndighet Balansere arealbruken til det beste for vannmiljøet Deltaker vannområdeutvalg og vannregionutvalg (VRU)

20 Forvaltningsplaner 2.gangs høring Vest-Viken avsluttet 14. juli Glomma avsluttet 1. oktober Skal vedtas Fylkestingene i desember og til slutt godkjennes av Klima- og Miljødepartementet (tidligere vedtas av kongen i statsråd) Planen er veiledende og gir føringer for statlig, regional og kommunal aktivitet Arealplanlegging i strid med miljømålene gir innsigelsesgrunnlag Tiltaksprogram for å nå god tilstand Tiltak innen kommunalt og spredt avløp viktig Kommunene bør prioritere kartlegging av funksjon for avløp i spredt bebyggelse. Oppgradering av anlegg bør prioriteres etter funksjon, alder og resipient.

21 Kapittel 13 er ikke kapittel 12 Det er andre krav i kapittel 13 Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Prøvetaking etter slamavskiller er ikke representativt Enten 6 eller 12 prøver per år Dokumentasjon av rensegrad Minirenseanlegg NS-EN

22 Beregning av tilførsler og avlastning - TEOTIL Laget for å beregne tilførsler av fosfor og nitrogen til Norges kystområder Utviklet tidlig på 90-tallet av NIVA Benytter opplysninger om utslipp fra industri, befolkning, renseanlegg og arealavrenning Benytter Regine-felter som beregningsområde Vanntilsig per regine-enhet er beregnet via HBV-modellen og oppgitt som en normalverdi

23 «Ansvarsfraskrivelse» Alle modeller er feil, men noen er nyttige George Box

24 Kildefordeling Nord-Gudbrandsdalen

25 Kildefordeling Midt-Gudbrandsdalen

26 Kildefordeling Lillehammerregionen

27 Kildefordeling Gjøvikregionen

28 Kildefordeling Hadeland

29 Kildefordeling Valdres

30 Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel

31 Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel Mjøsa øst Mjøsa vest Mjøsa Gudbrandsdalen Natur Jordbruk Kommunalt avløp Spredt avløp Bebygd areal Industri Gausa

32 20000 Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel Hunnselva Lenaelva Rinda Stokkelva Vismunda BrumundaFlagstadelva Mesna Moelva Svartelva GausaGudbrandsdalenMjøsa Mjøsa vest Mjøsa øst Avlastningsbehov G/M Summer Avlast miljømål

33 Gausa Hunnselva Lenaelva Rinda Stokkelva Vismunda Brumunda Flagstadelva Mesna Moelva Svartelva Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel Fosfor Summer av Ledig kapasitet Summer av Dagens fosfor Gausa Mjøsa vest Mjøsa øst -6000

34 Gausa Lågen Mjøsa Hunnselva Lenaelva Rinda Stokkelva Vismunda Brumunda Flagstadelva Mesna Moelva Svartelva Avlastningsbehov Mjøsa som eksempel Nitrogen Summer av Ledig kapasitet Summer av Dagens fosfor Gausa Gudbrandsdalen Mjøsa Mjøsa vest Mjøsa øst

35 TEOTIL - Virkeligheten Gjennomsnitt Teotil [ug/l] Differanse Vorma 5,03 3,30-1,73 Svartelva 39,46 44,61 5,15 Flagstadelva 33,15 28,12-5,03 Lågen 8,23 4,08-4,15 Gausa 21,36 11,13-10,23 Hunnselva 35,56 24,15-11,41 Lena 47,79 51,82 4,03

36 Oppsummering Vanndirektivet / Vannforskriften Mye god vannkvalitet i Oppland Kommunene har en viktig rolle Teotil som basis for kildefordeling og avlastningsbehov Avhengig av gode data inn. Usikkerheten i modellen reduserer ved større enheter Karakterisering og kildefordeling viser spredt avløp som en betydelig kilde Viktig med kartlegging