HØRING AV REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND ( )

Transkript

1 Haugesund kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Saksnr: Løpenr: Arkivkode: / /2014 J80 Saksbehandler: Ingrid Ebne Tlf: Saksnr Utvalg Møtedato Plan- og miljøutvalget Formannskapet HØRING AV REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND ( ) Forslag til vedtak: 1. Haugesund kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Haugesund kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill som følger av rådmannens vurderinger i saken. Rådmann Vedlegg 1 Høringsforslag Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland Høring: Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland ( ) Besøksadresse Sentralbord Bankgiro E-postadresse Rådhusgt postmottak@haugesund.kommune.no Postadresse Telefaks Organisasjonsnr Postboks Haugesund

2 2

3 Saksutredning Bakgrunn Uttalelse til «Regional plan for vannforvaltning for Vannregion Rogaland » med tilhørende tiltaksprogram som ligger ute til høring og offentlig ettersyn. Faktaopplysninger I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner for vann, med tilhørende tiltaksprogram, for hver vannregion. Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner med avrenning til norskekysten, som igjen er delt inn i 106 vannområder. Hvert vannområde er deretter inndelt i vannforekomster. Vannregion Rogaland er delt inn i 4 vannområder og 1228 vannforekomster. Vannregion Rogaland er organisert i følgende 4 vannområder, Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke. Haugesund kommune er del av Haugaland vannområde. Figur 1. Oversiktskart Haugaland vannområde 3

4 Forslag til regional plan for Vannregion Rogaland beskriver miljøstatus for vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandokumentene foreslått tiltak for vannforekomster i risiko, miljømål for alt vann, og det er foreslått prioritering av enkelte tiltaksområder og geografiske områder. Standard miljømål etter vannforskriften er å oppnå minimum «god økologisk og kjemisk tilstand» for alt overflatevann, og «god kjemisk og kvantitativ tilstand» for grunnvannet. Arbeidet er delt inn perioder på 6 år. Første periode går fra 2016 til Det er lagt opp til to påfølgende 6-årige planperioder: og Figur 2. Planhjulet for gjennomføring av vannforskriften. Arbeidet med forbedring av vannmiljøet vil være en kontinuerlig prosess, oppdelt i 6-årige faser. Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Rogaland, og koordinerer planarbeidet etter vannforskriften. Høringsdokumentene er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune i samarbeid med sektormyndighetene og vannområdeutvalgene. Vannforvaltningsplanen skal vedtas av fylkestinget som regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. planog bygningsloven 8-1 andre ledd. Regionalplanen skal godkjennes senest innen utgangen av 2015 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjente regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens 8-2. Planen vil kunne påvirke kommunen sitt arbeid innenfor flere områder, blant anna som lokal forurensningsmyndighet, tjenesteprodusent av vann og avløp og som arealplanlegger. Avvik fra miljømålene som er sett i planen gir grunnlag for motforestillinger til kommunen sine arealplaner. Vedtak om gjennomføring tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet skal gjøres av den ansvarlige sektormyndighet etter aktuelt lovverk. Den regionale planen skal inngå i grunnlaget for saksbehandlingen. Planprosessen Prosessen med å utarbeide en regional plan for vannforvaltning følger tidsfrister fastsatt i vannforskriften. Plandokumentene utarbeides i samsvar med nasjonale maler og veiledning. 4

5 Planprosessen startet opp i 2010 med utarbeidelse og fastsettelse av planprogram. Vannforskriften krever at det skal gjennomføres en midtveishøring kalt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» ble utarbeidet i 2012/2013. Hensikt med dokumentet var å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringer og utfordringer tidlig i planprosessen. Kommuner og regionale sektormyndigheter hadde en særlig viktig rolle for å bidra med innspill, men også interesseorganisasjoner, næringsinteresser, og andre ble invitert til å komme med innspill. Med bakgrunn i tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og mottatte innspill, ble det vurdert å være 12 vesentlige utfordringer for planprosessen og for kommende planperioden; 1. Mulig konflikt mellom behovet for økt kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn i konsesjonsvilkår 2. Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag 3. Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann 4. Det er behov for mer kunnskap om omfang av utslipp fra landbruk og avløp 5. Det er behov for økt kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder 6. Det er behov for mer kunnskap om jordsmonn og effekt av landbrukstiltak 7. Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene 8. Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene 9. Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å ytterligere redusere langtransportert forurensning (sur nedbør) 10. Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å hindre spredning av fremmede arter i kystvann 11. Vann- og avløpsnettet er ikke tilpasset klimaendringene som vil komme 12. Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) ble godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013 Arbeidet med å utarbeide en tiltaksanalyse for hvert av de fire vannområdene ble startet opp våren Arbeidet med tiltaksanalysene ble noe forsinket grunnet ufullstendig klassifisering av vannet samt manglende innspill fra flere sektormyndigheter. Tiltaksanalysene ble endelig ferdig våren Kunnskapsgrunnlaget Eksisterende kunnskap om tilstanden til vannet er hentet inn og lagt inn i det nettbaserte nasjonale kartsystemet Vann-Nett. Fylkesmannen har hatt hovedansvar for karakteriseringsog klassifiseringsarbeidet, mens sektormyndighetene har bidratt med kvalitetssikring. Der 5

6 det ikke har vært tilgjengelig overvåkingsdata, er faglige vurderinger lagt til grunn. Vann-nett vil være en database som oppdateres hele tiden i takt med at ny overvåkingsdata legges inn. Den regionale planen viser at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å foreta fullstendige vurderinger av tiltaksbehovene for veldig mange av vannforekomstene i vannregionen. Dette gjelder særlig vannområdene Haugalandet, Ryfylke, og Dalane. Det er behov for et betydelig løft på overvåkingssiden for å få etablert tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden og ev. behov for tiltak. Regional plan og tiltaksprogram er utarbeidet basert på det kunnskapsgrunnlaget som var tilgjengelig i starten av Høringsutkastet til regional plan og tiltaksprogram Forvaltningsplanen er utarbeidet som en regionalplan jf. plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd, 8-3 og 8-4. Forslag til regional plan beskriver miljøstatus for vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandokumentene foreslått miljømål for vannforekomstene, tiltak for vannforekomster i risiko og det er foreslått prioriteringer av enkelte temaer eller geografiske områder. Det er pekt ut 9 tiltaksområder som bør prioriteres i Vannregion Rogaland i tiltaksperioden ( ); 1. Forsuring 2. Landbrukssektoren 3. Vannkraftreguleringer 4. Habitatforbedrende tiltak 5. Vann- og avløpssektoren 6. Forurensa sedimenter 7. Fremmede arter i ferskvann 8. Arealplanlegging 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Folkehelse Et godt vannmiljø er et gode for innbyggerne i kommunen ved at det gir nærområder med gode naturopplevelser. Rådmannens vurdering 1. Forsuring 6

7 Lite aktuelt i Haugesund. Øvre del av Kvalavassdraget ble tidligere kalket. Fylkesmannen har ansvar for å vurdere dette fortløpende. Forsuring er et problem som det er knyttet stor innsats på et globalt nivå, og et eksempel på at dette i stor grad har lykkes. 2. Landbrukssektoren Avrenning fra landbruket påvirker vassdragene i kommunen, til tross for at landbruksvirksomhet i Haugesund kommune har avtatt. Utover oppfølging av vanlig drift er det aktuelt med frivillige tiltak, gjerne gjennom tilskuddsordninger (RMP, SMIL mm.). Kommunen får her et ansvar for å motivere og informere om muligheter. Dette vil kreve både ressurser fra stat og fylkeskommune, samt ressursbruk i kommunen. Det må også vurderes om man bør kartlegge mulige punktkilder i kommunen. 3. Vannkraftreguleringer Detter er ikke en aktuell problemstilling i Haugesund kommune. 4. Habitatforbedrende tiltak Aktuelt. Det er utarbeidet en problemkartlegging for Aksnesvassdraget i regi av lokale jeger- og fiskerforeninger. Kommunen må utføre problemkartlegging av de resterende vassdragene. Her er det mulig å søke om midler, men kommunen må prioritere vassdragene og lage en langsiktig plan for arbeidet. Kommunen bør søke samarbeid med omkringliggende kommuner og organisasjoner som HJOFF. Dersom man skal søke om midler for tiltak, må problemkartleggingen være på plass. Dette vil kreve intern ressursbruk i kommunen og midler fra stat og fylkeskommune. 5. Vann- og avløpssektoren Teknisk drift har et relativt godt register over septiktanker og renseanlegg i kommunen. Det ble gjort et stort registreringsarbeid av gamle anlegg ved innføring av tvungen tømming av septiktanker. Nyere anlegg er registrert etter søknad om utslippstillatelse. Anlegg som har slamtømming blir visuelt kontrollert av tømmepersonell. Utover dette har det ikke vært noen systematisk kontroll av anlegg i senere tid. Kommunen har ikke komplett oversikt over tilstanden på private avløpsanlegg, og det vil vær behov for å etablere bedre system for kontroll av disse. Kommunen har overvåkingssystem tilknyttet døgnvakt for VA-installasjoner i avløpsnettet (pumpestasjoner, renseanlegg m.m.). Det utføres et systematisk arbeid med utskifting og vedlikehold av avløpsnettet, og separering av avløp/overvann der dette tidligere har gått i felles ledningsnett. 7

8 Vannmiljø der det har drikkevannsinteresser eller der det er avløp - avrenning / overløp fra bolig / industriområder vil bli vurdert integrert i Hovedplan for vann- og avløp. 6. Forurensa sedimenter Av forurensa sedimenter er miljøgifter i sedimentene i Karmsundet et viktig, men svært omfattende prosjekt. Dette er et prosjekt bør derfor løftes opp på statlig nivå. 7. Fremmede arter i ferskvann Det er registrert flere fremmede arter i ferskvann i Haugesund kommune, som for eksempel vasspest i Tornesvatnet og gjedde i Løkavatnet. Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfold på et globalt nivå. Det vil være viktig at kommunen har ressurser til å oppfordre publikum til å rapportere inn, ta i mot tips om fremmede arter, og at det er ressurser til å ta tak i problemstillingene før arten er etablert. Kommunen må også bli bedre på informasjonstiltak for å unngå videre spredning. Utfordringer rundt spredning av fremmede arter krever både statlige og fylkeskommunale midler, samt prioritering av ressurser i kommunen. 8. Arealplanlegging Kommuneplanens samfunnsdel har nylig vært på høring. Vannmiljø ble pga. samfunnsdelens oppbygging ikke utredet som eget tema. Vannmiljø ble derimot tatt opp under flere av temaene med fokus på vannmiljø som et viktig element i byutviklingen. Forslag til kommuneplanens arealdel blir lagt ut på høring våren I denne planen blir vannmiljø inkludert ved at det foreslås hensynssoner rundt bynære vassdrag og forbudssone nær vassdragene i LNF-områdene. Det settes fokus på vassdragslovens krav om vegetasjon langs vassdrag. Det stilles også krav om å vurdere å åpne tidligere bekkelukkinger ved nye prosjekter, og det ligger inne føringer om å ikke tillate nye bekkelukkinger. Dette er grep for å implementere vanndirektivet i arealplanleggingen, samt å møte fokuset på vannmiljø som et positivt element i byen. Rådmannen er positiv til å se på muligheten for å ta initiativ til åpning av lukkede bekker både som et element i byutviklingen og som en moderne håndtering av overvanns problematikken. Dette vil ev. fordre statlige og fylkeskommunale midler, samt intern ressursbruk i kommunen. Det stilles i dag ikke krav om lokale overvannsløsninger ved alle utbygginger eller krav om etablering av fordrøyningsbasseng/fangdam ved alle former for grave- og utbyggingsaktivitet langs vassdrag. Rådmannen mener at dette er problemstillinger 8

9 som må vurderes, og ev. samkjøres med planseksjonen og driftsavdelingen, slik at dette blir tatt med i oppstartsmøter. 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Flere av vassdragene er vurdert til å ha kompliserte miljøutfordringer hvor flere sektormyndigheter må involveres. I Haugesund kommune er det mange vannforekomster som er satt i risiko for å ikke oppnå miljømålene innen 2021 (se tabell 1, hentet fra I tiltaksanalysen beskrives tre typer overvåkning: basisovervåkning (B), tiltaksovervåkning (T) og problemkartlegging (P). Basisovervåkning skal følge den den langsiktige utviklingen, og er et nasjonalt ansvar. Tiltaksovervåkning skal brukes for å fastslå konsekvens av tiltak, og problemkartlegging er for å undersøke hva som påvirker miljøtilstanden. Tiltaksovervåkning og problemkartlegging er sektoransvar. Tabell 1: Oversikt over vannforekomster i Haugesund som er i risiko for ikke å klare miljømålene Økologisk Vannforekomst-ID Navn Kommune tilstand Risiko Overvåkning Karmsundet - Haugesund C Storasund og Karmøy God Risiko T C Smeasundet Haugesund Dårlig Risiko P Askildsholmen - Haugesund C Killingøy og Karmøy Dårlig Risiko T Haugesund C Viksefjorden og Sveio Moderat Risiko P R Djupadalsbekken Haugesund God Risiko R Bekk mellom Eivindsvatnet og Arkavatnet Haugesund God Risiko R Røyrvatnet med inn- og utløpsbekker Haugesund Moderat Risiko L Tornesvatnet Haugesund Moderat Risiko P L Krokavatnet Haugesund god Risiko L Skeisvatnet Haugesund Moderat Risiko P L Arkavatnet Haugesund Moderat Risiko P L Eivindsvatnet Haugesund God Risiko L Toskatjern Haugesund og Karmøy God Risiko Bekkefelt Haugesund R Djupadalsbekken og Tysvær Moderat Risiko Haugesund R Raglamyr og karmøy Dårlig Risiko T P 9

10 R Førland/Vikse Haugesund Dårlig Risiko P Vikse- og Haugesund, Tysvær og P R Stølevassdraget Sveio Moderat Risiko R Tilførselsbekk Kvaladalselva Haugesund Moderat Risiko R Bekkefelt Førresfjorden vest Haugesund, Tysvær og Karmøy Moderat Risiko P Tornesvatnet R innløpsbekk Haugesund Moderat Risiko P R Kvaladalselva Haugesund Moderat Risiko P Tabell 2: Oversikt over behov for problemkartlegging og tiltak for vassdrag i Haugesund kommune. Navn og vassdragsnr. Behov for problemkartlegging? Behov for tiltak Myndighet Vikse- og Stølevassdraget (039) Ja, bør prioriteres før Kildekartlegging (landbruk, spredt avløp, sur nedbør) Kartlegging vandringshinder Frivillige landbrukstiltak Vurdere avbøtende tiltak for fysiske inngrep vandringshindre og tekniske inngrep (forbedre sjøørretbestanden) Avløpstiltak må vurderes etter kildekartlegging. Kommune, fylkesmannen Kvalavassdraget, (039) Ja, bør prioriteres før Fjerning av diffuse utslipp Frivillige landbrukstiltak (kalkes i de øvre delene) Kommune, fylkesmannen Kystfelt Karmøy og Haugesund sør, (040) Ja, bør prioriteres før 2018 Frivillige landbrukstiltak kantsoner langs vassdrag. Kommune, fylkesmannen Avløpstiltak; sanering av kommunalt avløp + pålegg om oppgradering av privat avløp. Kommune Vurdere avbøtende tiltak i industriområde Kommune Smeasundet, (040) Ja, mtp avrenning fra byer/tettsteder Habitatforbedrende tiltak. (vandringshindre) Det foreslås ytterligere undersøkelser. I tillegg bør undersøkelsene følges opp med risikovurdering (0,6 mill kr) Kommune Haugesund kommune Karmsundet Storasund, (040) Ja, mtp utslipp fra punktkilder som industri (Ikke IPCC) og renseanlegg, avrenning fra diffuse kilder Tiltak må avklares Haugesund kommune, Miljødirektoratet Viksefjorden, med nedbørsfelt, (039) Ja, bør prioriteres før Kildekartlegging (landbruk, avløp, mm) Vurdere tiltaksbehov. Sveio og Haugesund kommuner, Fjerne vandringshinder Fylkesmannen Statens vegvesen 10

11 Haugalandet vannområdet bærer preg av kunnskapsmangel. Det vil derfor være svært viktig å prioritere problemkartlegging i dette området, slik at det også i dette området kan settes i gang med riktige tiltak for å oppnå miljømålene. Problemkartleggingen vil kreve statlige og fylkeskommunale midler, samt intern ressursbruk i kommunen. I flere av vassdragene er vurdert til å prioriteres innen Rådmannen er enig i vurderingene, men understreker at det vil være et sterkt behov for at det vil komme statlige og fylkeskommunale midler til gjennomføringen. Det vil være behov for en tverrsektoriell (Teknisk drift, Planseksjonen, Miljøvernleder og Rådmannens stab) vannmiljøgruppe med jevnlige møter som må foreslå prioriteringene for kommunens problemkartlegging/tiltak. Dette vil være viktig for å få implementert arbeidet i hele kommunen. Dersom det kommer flere statlige midler, vil det være viktig å ha en plan for arbeidet, slik at kommunen kan søke på eksisterende og kommende midler. I vannområdene Viksefjorden, Sakkestadbekken og Karmsundet har vi felles utfordringer med nabokommuner. For å løse disse må det søkes interkommunalt samarbeid. Karmsundet er et så stort prosjekt at kommunen mener at dette bør ledes fra statlig hold. Karmsundet er foreslått gitt utsatt frist for å nå miljømål om god økologisk og/eller kjemisk tilstand til 2027, noe rådmannen mener er en riktig vurdering. I utgangspunktet var det tiltenkt at vannområder skulle ha en egen prosjektkoordinatorstilling med ulike prosentandeler i forhold til størrelsen på vannområdet. I Haugaland vannområdet ble det ikke ansatt en slik prosjektleder pga. mangel på statlige midler. Rådmannen mener at en slik koordinator vil være svært viktig for det videre arbeidet, og mener at det må jobbes for å få denne stillingen statlig finansiert. Den enkelte sektormyndighet er ansvarlig for og finansiere egne tiltak ihht eksisterende lovverk. Sektormyndighet kan pålegge eventuelle tiltakshavere å betale for tiltak og overvåking der regelverket legger opp til dette. Prinsippet om at forurenser betaler og ansvarsfordelinga mellom de ulike sektorene kan bli uklare når det er mange faktorer som påvirker vannforekomsten. Det er derfor viktig at det blir lagt opp til et bredt samarbeid mellom de ulike sektormyndighetene og innad i kommunen. Det vil derfor også være viktig med statlig finansiering i denne fasen, hvor det er mye uavklart angående miljøstatus og påvirkning, og hvor man derfor kan risikere at ingen tar ansvaret. Det vil være viktig å få på plass avklaringer angående rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag og fremmede arter i sjø, og hvordan dette skal vurderes i karakteriseringen av vassdrag. Dette er tema som er aktuelle for Haugesund kommune. Rådmannen er positiv til at arbeidet med vanndirektivet vil gi et godt vannmiljø til glede både for innbyggerne i kommunen og for det biologiske mangfoldet. 11

12 Forslag til vedtak Saken legges frem for Formannskapet med forslag til vedtak som fremkommer av side 1. 12