Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Transkript

1

2 Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram

3 Dette er milepælene i planprosessen

4 Planprosessen andre periode. Når skal de ulike trinnene være klare?

5 Figuren: milepæler for det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget og samordning med planprosessen i andre periode. Del 2 det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget er tema i morgen Som dere ser av figuren skal det gjennomføres tre høringer

6 Vannforskriften er hjemlet i flere lovverk blant annet plan- og bygningsloven (pbl) Forvaltningsplanen for vann er en sektorovergripende regional plan etter plan- og bygningsloven og følger de generelle bestemmelsene i denne loven. Samtidig inneholder vannforskriften noen spesielle regler knyttet til forvaltningsplaner for vann. En av disse er midtveishøringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Som sagt tre høringer på 6 måneder, en god del lengre enn andre planer etter pbl

7 Første høringsdokument - planprogrammet VRM skal sørge for at planprogram utarbeides og sendes på høring VRM skal samarbeide med VRU om planprogrammet Høringsfristen skal være minst 6 måneder Regional planmyndighet (berørte fylkesting) fastsetter planprogrammet (Plan og bygningsloven 8-3, jf 4-1 og vannforskriften 28) Fastsettelse av planprogram: Vannforskriften har ingen bestemmelser om fastsettelse av planprogram Naturlig å falle tilbake på de alminnelige bestemmelsene for regionale planer, pbl 8-3 regional planmyndighet som fastsetter planprogrammet. Regional planmyndighet er fylkestinget, jf pbl 3-4. Naturlig å trekke parallell til vannforskriftens 29 andre ledd om vedtak av forvaltningsplan Planen vedtas i de fylkesting hvis område er berørt. For grenseoverskriende planer (herunder planprogram) andre land jobber samtidig med oss! For Norges vedkommende, Sverige og Finland. I forhold til samarbeid med naboland vil det være naturlig å bruke planprogrammet som del av dette samarbeidet VRM sender planprogrammet på høring også knyttet til grensekryssende vannområder 7

8 Planprogrammet skal være et verktøy som sikrer tidlig medvirkning og gode prosesser knyttet til gjennomføring av helhetlig vannforvaltning etter den norske vannforskriften og kravene i planog bygningsloven. Planprogrammet er en plan for planleggingen som leder fram til en sektorovergripende regional forvaltningsplan og tiltaksprogram. Dette gir til sammen et fullstendig bilde av miljøtilstand, vesentlige belastninger, overvåking, miljømål og miljøtiltak. Planprogrammets målgruppe er alle som har interesser i regionens vassdrag, kystvann og grunnvann. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter kommunale og statlige private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger. Viktig å huske!. 8

9 De 11 planprogrammene blir fastsatte nå ved årsskiftet 2011/2011 les dem her er det mye bra om hva som skal foregå i vannregionene de nærmeste årene. Neste høringsdokument vesentlige vannforvaltningsspørsmål

10 Vi snakker nå om vannforskriftens 28 B. Legg merke til ordlyden: vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltning. Dokumentet har blitt kalt vesentlige spørsmål eller vesentlige utfordringer. Det mest korrekte og pedagogiske er vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dermed er vi i også i tråd med den engelske utgaven av vanndirektivet: Significant water management issues

11 Bred medvirkning er det utfordringer som ikke er nevnt? Har vi en felles forståelse av hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene i vår region? Mye skal samordnes i forvaltningsplan for vann hva er de største utfordringene i vår vannregion - hva skal vi fokusere på? Gode og brede medvirkningsprosesser bidrar til å skape en felles forståelse, noe som igjen gir en godt grunnlag for det videre samarbeidet om forvaltningsplan for vann

12 Hva er så grunnlaget for dokumentet? Hvor kommer dataene fra? Hva slags data snakker vi om? Karakteriseringen Risikovurderingen Kartlegging av brukerinteresser og vannets egnethet

13 Identifisering av påvirkninger danner grunnlaget for prioritering av utfordringer. Data fra første planperiode viste at det i Norge er særlig tre hovedgrupper påvirkninger som er typiske: Forurensning bla fra punkttkilder, langtransportert forurensning bidrar til forsuring, og spredning av miljøgifter, bla Fysiske endringer vassdragsreguleringer, vandringshindere på grunn av samferdsel (vei, jernbane, havner) og kanalisering i forbindelse med jordbruk Biologiske påvirkninger fremmede arter som ørekyt og vasspest, rømt oppdrettsfisk og lakselus Karakterisering (def.): en innsamling og registrering av data for å kunne identifisering og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst. Påvirkninger og effekter på vannmiljøet Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak (som kommer seinere) er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å kunne ha, eller komme til å ha effekt på vannmiljøet, skal identifiseres. Videre må det avklares hvilke påvirkninger som dominerer. Dette for å overvåke og undersøke de mest sensitive kvalitetselementene. 13

14 Vurdering av påvirkningsfaktorer og effekten av disse inngår som en del av grunnlaget for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen tidsfristene. Hensikten er å identifisere vannforekomster hvor tiltak må settes inn for å nå miljømålene. Selve tiltaksanalysene kommer senere Hvor langt unna målet er vi? Spørsmålet gir oss en pekepinn på hva vi bør prioritere å jobbe med framover

15 En ting er mål etter vannforskriften finnes det andre momenter også? Kan vi bade i vannet? Er det trygt å drikke det? Vil det bli mer fisk i elvene? Kan vi spise fisk og skalldyr? Dette er en del av helheten Er det interesser som står mot hverandre? Interessene knytta til vann er mange og kan være motstridende. Hva vil vi med vannet? Kan vi identifisere motsetninger nå i god tid før forvaltningplaanen skal på høring? Kgl Res: positivt at eksempelvis kulturminner er tatt med, at planene er helhetlige. Regjeringen bemerket koblingen mellom hensynet til kulturminner og vannforvaltning etter vannforskriften. Når tiltak planlegges i detalj er det viktig å ta hensyn til eksisterende kulturminner på et tidlig tidspunkt i planleggingsprosessen. Også koblingen mellom fylkeskommunens rolle som planmyndighet og regional utviklingsaktør gir grunnlag for økt merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver. Regjeringen håper å se en slik bred tilnærming i neste planfase. Stikkord: helhet! 15

16

17 VRM skal sammenstille og sende ut på bred høring i samarbeid med VRU Fra vannforekomst til vannområde Fra vannområde til vannregion. Det bør gjennomføres et større møte i Vannregionutvalget og regional referansegruppe hvor alt gjennomgås. Tilstrebe felles forståelse. Det er VRM som sender ut men VRU bør stå samla bak

18 I veiledning og mal har vi anbefalt en scenariokonferanse. Vekt på anbefalt I Nordland vil de nå arrangere konferanse lagt rygg mot rygg med møte i VRU Kan gi felles problemforståelse. arranger i forbindelse med et møte i VRU! Ta med regional referansegruppe! Scenariokonferanse en av de arenaer hvor det er lurt å samle hele VRU for å skape bred plaffgorm, felles forståelse etc

19 Bred medvirkning er det utfordringer som ikke er nevnt? Har vi en felles forståelse av hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene i vår region? Mye skal samordnes i forvaltningsplan for vann hva er de største utfordringene i vår vannregion - hva skal vi fokusere på? Gode og brede medvirkningsprosesser bidrar til å skape en felles forståelse, noe som igjen gir en godt grunnlag for det videre samarbeidet om forvaltningsplan for vann

20 Forvaltningsplan for vann denne skal inneholde en egen del med analyse av menneskeskapte påvirkninger i vannregionen. Dette arbeidet starter i karakteriseringsarbeidet, fortsetter i utarbeidelsen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål og skal være en del av forvaltningsplanene

21 Vannforskriftens 26 forvaltningsplan

22 Det tredje høringsdokumentet & måneders høring og ett år til vedtak i FK og sentral godkjenning

23 Dette er viktig for Fylkestinget som skal vedta både forvaltningsplan og tiltaksprogram, og det er viktig for Departementene som skal forestå den sentrale godkjenningen av forvaltningsplanene. De trenger på en oversiktlig og folkelig måte å få beskrevet hva det er de vedtar og godkjenner, uten å måtte gå inn i alle de faglige detaljene i underlagsmaterialet.

24 Merk: dette er foreløpig forslag til mal. Det fantes en veileder for forvaltningsplan, men denne er trukket. Utdatert blant annet på grunn av forvaltningsreformen. Arbeidet med ny forvaltningsplanveileder starter opp i 2012

25 17 punkter PBL 1-1. Lovens formål Starten på formålsparagrafen er sånn: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

26 Forvaltningsplanene fra første planperiode ble godkjent ved kongelig resolusjon sommeren 2010 Konsentrere meg om standard merknader Alle planer ble godkjent Begrensa tid, ressurser og veiledninger har gitt visse svakheter, men planen gir et viktig grunnlag for å sette i gang tiltak. Større krav til kunnskap / lokalt fokus Viktigheten av karakteriseringen understrekes Regjeringen signaliserer økt forskningsfokus / bedret kunnskapsgrunnlag Savner liste over allerede vedtatte/gjennomførte tiltak Økonomiske vurderinger generelt og tiltaksvurderinger spesielt er mangelfullt

27 VRM/VRU mottar de lokale rapportene med tiltaksanalyser fra de respektive arbeidsgruppene for hvert vannområde i sin region. VRM/VRU, de respektive fylkesmenn og sektormyndigheter vil være kjent med innholdet fordi de har deltatt i arbeidet på vannområdenivå.

28 Figuren er henta fra Tiltaksveilederen, kapittel 3 Det regionale tiltaksprogrammet er en sammensying og en oppsummering som vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med vannregionutvalget (VRU) gjør av alle de lokale tiltaksanalysene. Det er et sammendrag av tiltaksprogrammet som inngår i den regionale forvaltningsplanen som blir vedtatt i fylkestinget og dermed får status som plan I tillegg til en ren sammensying av tiltaksanalysene for de enkelte vannområdene, er det flere forhold VRM må vurdere, før det regionale tiltaksprogrammet er klart. Dette arbeidet må skje i samarbeid med vannregionutvalg, kommuner og sektormyndigheter. (RPR: Rikspolitiske retningslinjer) 28

29