Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Transkript

1 Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Foto: Bjørn Torgeir Barlaup, LFI Uni Miljø Foto: Lyse Produksjon AS

2 Arbeidsmetoden er en regional plan etter plan- og bygningsloven!

3 Hva er en regional plan Plan for bestemte arealer i ett eller flere fylker Tematisk og/eller geografisk avgrenset Fylkestinget er regional planmyndighet Forankret i regional planstrategi Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. (Plan- og bygningsloven 8-1 og 8-2)

4 Regionale forskjeller i planene, fordi; Regional politikk, innenfor rammen av statlige og nasjonale føringer. Regionene og fylkene er forskjellige! = 11 ulike vannforvaltningsplaner fordi det er en rekke regionale forskjeller, blant annet; Ulikheter i kunnskapsgrunnlag, påvirkninger og naturtilstand mellom vassdrag, vannområder og vannregioner Ulikheter i geografisk størrelse, antall berørte fylker og kommuner Ulike utfordringer Ulike interesser og prioriteringer

5 Hvem lager regionalplanen Fylkeskommunen er koordinator og prosessleder Planen er basert på karakterisering (kunnskapsgrunnlaget) utarbeidet av Fylkesmannen Nasjonalpolitikk og kravene i vannforskriften Kunnskap om vannforekomster og påvirkninger fra sektormyndigheter og kommuner Herunder sektorenes forslag til tiltak

6 Hvordan har vi; Jobbet Prioritert? 1. Først en viktig felles utfordring 2. Deretter ett eksempel fra Rogaland

7 En felles utfordring! Vannforskriften har omfattende krav til dokumentasjon av økologisk og kjemisk tilstand Denne kunnskapen fantes i liten grad fra før og er innhentet med relativt begrensede ressurser, mens planprosessen har pågått!! Svært mange vannforekomster har lav eller middels pålitelighetsgrad på datagrunnlaget Mer kunnskap trengs mange steder!

8 Økologisk tilstand i overflatevann Kilde: Vann-Nett

9 Eksempel fra en vannregion Slik har vi jobbet og prioritert i Rogaland;

10 Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene - 4 vannområder; Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke, med vannområdeutvalg og arbeidsgruppe - Totalt 32 kommuner; De 26 kommunene i Rogaland og 6 kommuner fra fylkene Hordaland, Telemark, Austog Vest- Agder vannforekomster; hvorav 64, 3 % er registrert med risiko Kartet viser både; - Fylkesgrense (rød strek) - vannregiongrense for Rogaland (svart strek) - Ca. halve Vindafjord kommune, m / avrenning til Hardangerfjord - bassenget + Røldalsvassdraget, Odda kommune i Hordaland fylke - Ca. halve Lund kommune, m/ avrenning til Siravassdraget

11 Påvirkning fordelt geografisk: - Sur nedbør. Fjellområdene, dvs. øst i vannregionen. - Vannkraft. Vannfallene fra fjell til fjord, øst i fylket. - Landbruk. De flatere landskapene relativt nær kysten, vest i vannregionen Ca % av landets produksjon av en rekke «kjøtt arter», melk og flere grønsakstyper. I åtte kommuner. Ca. 6-7% av landets vannkraft produksjon. Totalt ca. 10% i fylket.

12 Fordeling av påvirkninger som medfører risiko - Overflatevann

13 Utsiling og prioritering av temaer i prosessen

14 Prioriterte tiltaksområder i Rogaland Rydde opp i forurensa sedimenter Habitatforbedrende tiltak i mange vassdrag Vann- og avløpssektoren i kommunene Forebyggende tenkning i kommuneplanleggingen og hovedplan vann- og avløp. Konkrete helhetlige tiltaksplaner for kompliserte nedbørfelt Vannkraftreguleringer, ber om utredning av vannmiljø for tre konsesjoner, økt fokus på avbøtende tiltak, problemkartlegging Sur nedbør, kalking og internasjonale avtaler Landbruksforurensning, bygge videre på eksisterende tiltak

15 Behov for ny kunnskap og avklaringer! Behov for; Bedre avklaringer om kost-nyttevurderinger (vannkraft og andre næringer) Konkrete miljøundersøkelser (forurensning) Tiltaksutredning (mange og sammensatte kilder) Effekt av tiltak (landbruk) Karakterisering av lakselus og rømt oppdrettsfisk i vassdragene Samordnet kunnskap, grunnvann Nye virkemidler! Nasjonal handlingsplan !

16 Behov for å bruke tre tiltaksfaser!

17 Forslag til miljømål og utsatte frister I 2021 skal miljømålene nås for ca. 70 av vannforekomstene Utsatt frist til 2027 for ca 5 % av vannforekomstene Elver og innsjøer sterkt påvirket av næringsbelastning (30 vannforekomster) Kystvannsforekomster i risiko grunnet dårlig kjemisk tilstand (21 vannforekomster med miljøgifter i sedimentene) Grunnvannsforekomster i risiko (5 vannforekomster) Utsatt frist til 2033 for vannforekomster påvirket av sur nedbør (237 vannforekomster)

18 Erfaringer til nå: Samordning og felles forståelse tar tid! Arbeidet er veldig ressurskrevende Mye positivt engasjement, fra mange! ehov fremover: Kunnskapsforbedringer (på alle nivåer) Nasjonale avklaringer i forhold til ressursbehov og uavklarte temaer Forbedre samordning mellom alle berørte sektormyndigheter og nivåer Alle sektorer må prioritere innsats (hvem sikrer det?)

19 Takk for oppmerksomheten! Foto: Elin Valand