Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Transkript

1 Nasjonal godkjenning Hva nå?

2 Plan og tiltaksprogram Desember 2015 Vedtak i fylkestinget Januar 2016 Felles overordnet kapittel fullført Juli 2016 Nasjonal godkjenning Godkjent plan: - Plandokumentene - Fylkestingets vedtak - Departementets godkjenningsvedtak

3 Resultat av nasjonal godkjenning Endringer i miljømål for vannforekomster påvirket av samferdselssektoren Utsatt frist for miljømåloppnåelse til 2027 for ytterligere åtte kystvannforekomster Bakgrunn: Avventer prosjekt som skal vurdere økologisk effekt av marin infrastruktur Torhop. Foto: Frank Martin Ingilæ

4 Resultat av nasjonal godkjenning Forandringer i miljømål for vannforekomster påvirket av vannkraft Ingen vannforekomster skal ha miljømål hvor redusert kraftproduksjon er nødvendig for å nå miljømålet Tre vannforekomster beholder miljømål som kan medføre at andre tiltak pålegges vannkraftsektoren For resterende vannforekomster skal miljømålet settes lik dagens økologiske tilstand, slik at videre tiltak ikke trengs for å nå målene Ingen oversikt over hvilke vannforekomster som får endret miljømål og tid for måloppnåelse

5 Resultat av nasjonal godkjenning Avklaring av regional uenighet: Økologisk tilstand og risiko for å ikke oppnå miljømål i vannforekomster påvirket av kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) Kongekrabbe. Foto: Fiskeriforskning

6 Resultat av nasjonal godkjenning Avklaring av regional uenighet: Risiko for å ikke oppnå miljømål grunnet genetisk endring i lokal laksebestand, som følge av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk Grad av miljøpåvirkning, utslipp fra oppdrettsnæringen

7 Evaluering av arbeidet Hva nå?

8 Direktoratsgruppens evaluering Forbedre prosessen for Fokus på: Statlig styring Arbeidet i vannregionene Veiledning og verktøy

9 Norsk institutt for by- og regionforskning Grunnlag for evaluering Basert på to spørreundersøkelser sendt ut til alle nivåer midt i og i slutten av planfasen 800 høringsuttalelser Kort oppsummering av funn Målkonflikter mellom sektorer kompliserer arbeidet Arbeidet bidrar til felles problemforståelse på tvers av sektorer, og delvis til endring av faktisk praksis i egen sektor Usikkerhet rundt måloppnåelse Tiltaksprogram inneholder ikke tilstrekkelige tiltak for å nå miljømålene Kommunene opplever at deres innspill har hatt liten innflytelse på fastsetting av miljømål og tiltaksprogram Ikke tilstrekkelig politisk forankret, spesielt på lokalt nivå Manglende forpliktelse pekes på som en av de største utfordringene

10 Riksrevisjonens undersøkelse Målet med undersøkelsen Å vurdere hvordan Klima- og miljødepartementet legger til rette for å oppnå målet om et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Belyse årsaker til eventuell manglende måloppnåelse Vurderinger KLD har benyttet seg av tilgjengelige virkemidler for å skape mulighet for samordning og medvirkning Beslutninger om miljømål og miljøforbedrende tiltak skjer på et svakt kunnskapsgrunnlag Manglende deltakelse fra viktige aktører svekker forankring av planene og gir risiko for at viktige tiltak ikke gjennomføres Må gjøres ytterligere avklaringer rundt sektorvirkemidler for at de skal kunne samordnes med målene i vannforskriften

11 Hva nå? Hva nå?

12 Juridisk virkning av planen Forpliktelser for offentlige myndigheter til å følge opp og gjennomføre planen Planen er et grunnlag for å reise innsigelser til planforslag som kan ha rettslig binding Det må foreligge endringer i forutsetningene, som oppdatert kunnskap, eller andre særlige grunner for å fravike en vedtatt plan

13 Sektorene har et ansvar Ansvar for å utrede tiltakene og premissene for fastsettelse av miljømål Godkjente miljømål forutsetter etterfølgende vurdering og evt. beslutning om tiltak fra sektormyndighetene Vurdering av hvert enkelt tiltak gjøres av sektormyndigheter på vanlig måte gjennom eksisterende lovverk og årlige budsjetter

14 Eksempler på konsekvenser av planen Hva nå?

15 FFK som regional planmyndighet Inkludere vannmiljø ved vurderingen av planer som kommer til behandling Vurdere bruk av innsigelse hvis det er grunnlag for det Kommunen som planmyndighet Kommuneplaner og kommunedelplaner Reguleringsplaner og i byggesaksbehandling Inkludere vannmiljø i planstrategien

16 Kommunen som sektormyndighet Hvilke vannforekomster har størst behov for tiltak (fforbedring eller bevaring av miljøtilstand)? Gjennomgå sammen med andre sektormyndigheter for å få oversikt? Hvilke tiltak er foreslått i kommunen? Ta dette med i temaplaner og handlingsplaner: avløp, overvann, landbruk Vannmiljøhensyn ved RMP- og SMILbehandling Prioritering av tiltak, fremdriftsplan, sette av midler i budsjettet. Fylkesmannen Inkludere hensynet til vannforekomstene i behandling av utslippstillatelser og ved tilsyn Veilede kommuner innenfor avløp, spredt avløp, landbruk, m.fl. Vannmiljøhensyn inkluderes ved rulleringen av RMP Koordinere overvåking: Samarbeid om overvåkingsprogrammer? Hvor er behovet for kunnskap størst? Tiltaksovervåking for å se resultater av tiltak

17 Statens vegvesen og Kystverket som tiltakshavere: Ta vannmiljøhensyn i samferdselsutbygginger Vurdere vandringshindre, forurensningsfare Se Vann-Nett for oversikt over vannforekomster hvor det er behov for tiltak knyttet til samferdsel Tenke klimatilpasning samtidig Dimensjonere for framtida Tenke flom og overvann, skredfare

18 w w w. v a n n p o r t a l e n. n o