Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Transkript

1 Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

2 Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi kommer til å jobbe en del med nå er vannforvaltning, det vi kan kalle det blå arvesølvet, sier Sundtoft med et smil. Vi har gjennom EUs vanndirektiv fått en del klare forventninger om at vi må gjøre noe innenfor forvaltning av vann. Klima- og miljøminister Trine Sundtoft i desember 2013.

3 EUs vanndirektiv - vannforskriften Viktig minimums-miljødirektiv Formål: Bevare, beskytte og forbedre Helhetlig økosystembasert forvaltning Nedbørfelt: grunnvann, overflatevann og kyst Sektorovergripende Miljømål: God økologisk og kjemisk tilstand

4 Nasjonale miljømål og brukermål Miljømål: Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand i løpet av Brukermål: Drikkevann, badevann, jordbruksvanning, laksevassdrag etc.

5 Signifikante påvirkninger alle vannforekomster og kun innsjøer Kilde: Vann-nett 2014

6 Utslipp og avrenning fra jordbruk, og avløp Fosfor (partikulært, løst) Nitrogen (ammonium, nitrat) Partikler Organisk materiale Plantevernmidler Bakterier

7 Fosfor fører til Elva Svinna 2003 Foto: Jon Lasse Bratli Vestre Vansjø 2005 Foto: Knut Bjørndalen

8 Økologisk tilstand innsjøer og elver med pålitelige måledata oktober 2014

9 Jordbruk og avløp er blant de viktigste påvirkningene på vannmiljøet vårt

10 En viktig etappe i et langsiktig arbeid Vi er her

11 Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk Henger sammen Regionale tiltaksprogrammer: Tiltak for å beskytte mot forringelse, forbedre og gjenopprette.

12 Fra tilstand og risiko til miljømål og tiltak Miljømål 2021 Gap Tiltakspakken skal fylle gapet Dagens tilstand og risiko 2021

13 Regional tiltaksplan Sektoransvar og samordning

14 Regionale tiltaksprogram for godt vannmiljø

15 Hva må dere tenke over angående «egne tiltak» i planene? Er det åpenbare feil i påvirkningen. Kan dere eventuelt supplere med informasjon? Står tiltakene dere spilte inn i tiltaksanalysene i planene? Er det foreslått jordbrukstiltak fra andre? Ta stilling. Er dere myndighet der dere er satt opp som ansvarlig? Prioritering - Når vil miljømålene nås? Realisme Vurdere fristutsettelse Innspill kap. 6 tiltaksplanen behov for endring i virkemidlene i jordbruket

16 Innspill i vannforvaltningplanene behov for nye virkemidler Økte rammer for RMP, SMIL, miljøavtaler, miljørådgivning og erosjonssikring. Bruken av midlene i RMP og SMIL bør målrettes ytterligere mot forurensningstiltak, og større og dyrere tiltak med stor effekt bør prioriteres. Forpliktende miljøavtaler i sårbare vassdrag Det må utarbeides mer helhetlige og forpliktene miljøavtaler. Disse bør innarbeides i RMP og legges til grunn for prioritering av midler. Vurdere motsetningen mellom økt matproduksjonen og vannmiljømål. Dagens regelverk uklart? Gjødselvareforskrift: vurdere å revidere dagens krav til spredeareal, spredetidspunkt, mengde tilført næring, økt krav til lagerkapasitet og krav til dekke over åpen lagring av husdyrgjødsel, og strengere krav til nedmolding pålegge tiltak i forbindelse med gjødselhåndtering for å redusere avrenning til vassdrag. Denne revisjonen bør fullføres før tiltaksperioden starter Klargjøre F-lovens bestemmelser om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger mht hva som ligger innenfor begrepet «vanlig forurensning» fra landbruket. Det bør utarbeides veiledningsmateriell til fylkesmenn og kommunene om håndtering av forurensningssaker fra landbruket. Regionalt tilpassede forskriftskrav om miljøtiltak i landbruket. Det bør gis hjemmel til å: kreve etablering av kantsoner, og å regulere bredden på dem, krav om skjøtsel i kantsoner, mulighet til å reagere på overtredelser

17 Hva forventes av dere som sektormyndighet? Ta sektoransvar for forbedring av vannmiljøet Ta i bruk hele spektret av virkemidler: Delta i lokalt (VO) og regionalt samarbeid (VR) Samarbeid landbruk og miljø i fylker og kommuner Økonomiske Juridiske Administrative Prioriter!

18 Det nytter

19

20 Rogaland Økonomiske virkemidler Mer penger gjennom jordbruksoppgjøret til SMIL og RMP for tilrettelegging og gjennomføring av frivillige tiltak for å redusere avrenning og erosjon som følge av landbruksdrift Behov for mer penger til RMP og SMIL for å innlemme flere områder og typer tiltak i ordningene. Juridiske virkemidler gjødselvareforskriften Det er behov for at revidert forskrift øker kravene til lagerkapasitet for husdyrgjødsel, med tilhørende tilskuddsordninger for å sikre gjennomføringen. Det er behov for oppdaterte normtall for beregning av mengder husdyrgjødsel og nedbør (ved åpen lagring) for utbygging av gjødsellager Denne revisjonen bør fullføres før tiltaksperioden starter

21 Vest-Viken Forurensningslovens bestemmelser om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger med hensyn på hva som ligger innenfor begrepet vanlig forurensning fra landbruket klargjøres Det bør utarbeides veiledningsmateriell til kommunene om håndtering av forurensningssaker fra landbruket. Ved revidering av gjødselvareforskriften bør kommunene gis anledning til å kreve tidsbegrensning på lagring av husdyrgjødsel, kunne pålegge å fjerne lager og ellers pålegge tiltak i forbindelse med gjødselhåndtering for å redusere avrenning til vassdrag. Ved rullering av RMP og SMIL-strategier så må de økonomiske prioriteringene presiseres nærmere og det må skje en mer retningsstyring av tiltakene. Det må utarbeides mer helhetlige og forpliktene miljøavtaler. Disse bør innarbeides i RMP og legges til grunn for prioritering av midler.

22 Glomma Bruken av midlene i RMP og SMIL bør målrettes ytterligere mot forurensningstiltak, og større og dyrere tiltak med stor effekt bør prioriteres. Økte rammer for RMP, SMIL, miljøavtaler, miljørådgivning og erosjonssikring Etablere en finansieringsordning for flom, gjennomføring av miljøplan og jordarbeiding Forurensende avrenning fra jordbruksdrift bør falle inn under unntaket for plikten til å unngå forurensning for vanlig forurensning fra landbruk Det bør gis hjemmel til å kreve etablering av kantsoner, og å regulere bredden på dem. Det bør utarbeides veiledningsmateriell til fylkesmenn og kommuner om hvordan de skal ivareta forurensningssaker som går på avrenning av landbruksforurensning Regionalt tilpassede forskriftskrav om miljøtiltak i landbruket Forpliktende miljøavtaler i sårbare vassdrag Tilstrekkelig kapasitet ved kommunale landbrukskontor til å føle opp forurensningssaker Tilstrekkelig veiledningstjeneste for landbruksnæringen

23 Trøndelag og Møre og Romsdal Behov for nye virkemidler Trøndelag Det er svært viktig at det settes av nok ressurser for å sikre tilstrekkelig involvering av-, og tilstrekkelig samarbeid mellom alle sektormyndighetene og myndighetene på alle nivå. Dette er av stor betydning for arbeidets legitimitet. Man må vurdere motsetningen mellom å øke produksjonen i landbruket samtidig som vannressursenes økologiske og kjemiske tilstand skal beskyttes og restaureres. Her fremstår dagens regelverk som uklar. Møre og Romsdal påpeker at det er behov for både økonomiske og juridiske virkemiddel på landbrukssiden. Ved revidering av gjødselvareforskriften bør en vurdere å revidere dagens krav til spredeareal, spredetidspunkt, mengde tilført næring, økt krav til lagerkapasitet og krav til dekke over åpen lagring av husdyrgjødsel, og strengere krav til nedmolding. Ellers trengs det hjemmel til å fastsette bredde på kantsoner, krav om skjøtsel i kantsoner, mulighet til å reagere på overtredelser En mer målrettet bruk av RMP- og SMIL-midler til å redusere avrenning fra landbruk, samt en økt bevilgning gjennom jordbruksoppgjøret