Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Transkript

1 Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

2 Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset sjøbunn? Litt om tilstanden i fjorden før Pilotprosjekt Kristiansandsfjorden Noen resultater etter tiltaksgjennomføring Organisering fra en frittstående tiltaksplan for forurenset sjøbunn til en tiltaksplan i vanndirektivet Hva jobber vi med nå? Erfaringer og utfordringer framover

3 Hva er en tiltaksplan? Nevnt i: Stortingsmelding nr. 12 Rent og rikt hav /2002. Mål: Helhetlig opprydding i et fjordog kystområde. Ansvar utarbeidelse: Fylkesmannens miljøvernavd. Ansvar oppfølging: Fylkesmannens miljøvernavd. og SFT (nå Klima- og forurensningsdirektoratet).

4 Tiltaksplan Fase 1 Kartlegging Fase : 29 områder valgt ut. Bakgrunn: Kostholdsråd. Innhold rapport: - Forurensingssituasjonen - Kilder, land og sjø - Kunnskapsgrunnlag: Hva mangler av opplysninger? - Forslag til vei videre.

5 Tiltaksplan Fase 2 - Risikovurdering Fase 2: 17 områder Plan basert på miljømål Supplerende undersøkelser Risikovurdering Foreslått tiltak Kostnader og effekter

6 Tiltaksplan Fase 3, 4 og 5 Fase 3 Tiltaksrettede undersøkelser: Hvilke tiltak hvor? Hvilke metoder? Hvor mye sediment skal fjernes? Deponering? Ansvarlige? Fase 4: Gjennomføring Fase 5: Etterkontroll

7

8

9

10

11 Pilotprosjekt Kristiansandsfjorden Kostholdsråd Klororganiske forbindelser bakgrunn for kostholdsråd Utbyggingsprosjekt: Tildekking Hannevika

12 Pilotprosjekt Bakgrunn Pilotprosjekt fra 2002, 1av 5 nasjonale pilotprosjekter Tiltaksplan Veritas 2001: Bystyrevedtak: Kostholdsråd opphevet 10 år etter at tiltak er gjennomført Avsluttet offisielt utgangen av 2006 Samlet investert kr 140 mill i tiltak, land, sjø Samarbeid stat, kommune og industri Fylkesmannen har koordinert arbeidet

13

14 Torsvika Kongsgårdbukta Strandkantdeponi

15 Hannevika - Etterkontroll Sedimentanalyser: Fortsatt høye verdier nikkel og HCB, men betydelig redusert sammenlignet med tidligere Korrespondanseanalyse, likhet bunnfaunasammensetning. Kilde: NIVA

16 Utvikling dioksin sedimenter: NIVA 2006 lnr

17 Utvikling dioksin blåskjell: NIVA 2006 lnr

18 Utvikling dioksin torskelever: NIVA 2006 lnr

19 EUs vanndirektiv Vannforskriften Helhetlig forvaltning Vannforskriften, Karakterisering: - overflatevann - grunnvann - kystvann Mål: Best mulig miljøtilstand Verktøy = Forvaltningsplan med tiltaksprogram,overvåking

20 Forsuring Krypsiv Oksygenfattig bunnvann Laksen Avløp Lokal forurensning i bekker Havneanlegg - SMVF Miljøgifter i sedimenter Sukkertare Næringssalter

21 St.meld. nr. 26 ( )- Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Omtale av arbeidet med rammedirektivet for vann I hver vannregion skal det utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan med et tiltaksprogram. Aktuelle tiltak kan bl.a. være oppgradering av avløpsrenseanlegg og avløpsnett flere steder i landet, revisjon av reguleringskonsesjoner for utbygde vassdrag, reduksjon i avrenningen av næringssalter fra landbruket og opprydding i forurensede sedimenter.

22 Koordineringsgruppe Fjordgruppe Kommunen: - Havn - Miljøetat - Ingeniørvesen - Eiendom Elkem Falconbridge/Xstrata Forsvarsbygg/Skifte Fylkesmannen (leder) Kommunen: - Havn - Miljøetat (ledergruppe) - Ingeniørvesen - Eiendom Elkem Falconbridge/Xstrata Fiskeridirektoratet Fylkesmannen (ledergruppe) Fylkeskomm. (ledergruppe) (Mattilsynet, Bergen) Flere: plan (kommunen), Forsvarsbygg

23 Organisering Fylkesting Interfylkespol. utvalg Vannregionmyndighet (VRM) Vannregionutvalg VRU arbeidsutvalg Referansegr Vannområde Figgjo - Vassdragsstyret øvre Otra - Vassdragsstyret nedre Otra - Kristiansandsfjorden-gruppe Grå felt: Føringer i vannforskriften Miljøvernavdelingen

24 Formål: Mandat for Fjordgruppen (1) Gruppen opprettes med bakgrunn i vannforskriften, som sier at det skal legges til rette for samarbeid mellom myndigheter, brukere og næringsinteresser. Det overordnede målet med samarbeidet er å nå de miljømål som settes for vannforekomstene i henhold til vannforskriften. Arbeidet i gruppen skal være basert på dokumentert kunnskap om miljøtilstanden i fjorden og kostnadseffekt av ulike tiltak.

25 Oppgaver Mandat for Fjordgruppen (2) Kvalitetssikre og gi innspill til karakterisering av vannforekomstene i Kristiansandsfjorden. Bidra til langsiktig overvåking av miljøtilstanden og utviklingen av miljøgifter i vann og sedimenter i Kristiansandsfjorden Anbefale gjennomføring av tiltak for å oppnå fastsatte miljømål Årlig gå igjennom finansieringen av overvåkingsprogrammet for kommende år Årlig gå igjennom status og framdrift mht. tiltaksplanen Koordinere tiltak og overvåking Minimum en gang årlig skal gruppen gi sine innspill til miljømål, overvåkingsaktivitet og nyervervet kunnskap om miljøtilstanden, til vannregionmyndigheten.

26 Kristiansandsfjorden Forvaltningsplan Miljømål: God tilstand (bunnfauna og makroalger) Unntak for havneområdet (definert som sterkt modifisert vannforekomst) (Opphevelse av kostholdsråd er ikke tatt med.) Tiltak: Revisjon av tiltaksplanen fra 2001 Overvåkning

27 Først ut Kristiansand: Først ut når det gjelder å integrere sedimentarbeidet inn i forvaltningsplanarbeidet (VD).

28 NÅ:Revisjon av tiltaksplanen fra 2001 Målbare miljømål: Viktig! Visjon: Opphevelse av kostholdsråd For å kunne si noe om det er behov å gjøre tiltak i de enkelte (del-)områdene av fjorden, er det viktig å se dette i lys av miljømål og ønsker/planer for bruk av området Utfordring for kommunen (arealplanlegging) Viktig med kommunikasjon også til kommunens planavdeling

29 Hva med? Overvann, sandfang? Diffus avrenning, grunn etc.? Bidrag fra andre konkrete kilder: Småbåthavner, industri, etc.? Bidrag fra fjorden totalt: hotspot større areal Tilstrekkelig med tiltak f.eks. industri?

30 NÅ: Overvåking av miljøgifter Miljøgifter i biota og i vann, kostholdsrådsundersøkelser, sedimentprøver, bunnfaunasammensetning/økologisk status Skal være en overordnet program for fjorden Krav iht. VD er også tatt med Samarbeid koordinering med bl.a. industrien Spleiselag kommunen, industri og staten Er det flere som bør være med å finansiere (tidligere og eksisterende forurensere)? Hvor mye kan industrien pålegges? Hvor bør midlene fra staten komme fra (fra sediment over til VD)?

31 Miljøvernavdelingen

32 Takk for oppmerksomheten! Miljøvernavdelingen