Sammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva Foto: Helge Kiland

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett Boye Bjerkholt, Leder av styringsgruppa i Vannområde Leira-Nitelva 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Vannområde Leira-Nitelva er avgrenset av nedbørsfeltet til Leira og Nitelva. Det utgjør 1182,72 km2 og strekker seg fra Romeriksåsen og Nordmarka i nord til Svellet i sør. Totalt dekker vannområde Leira- Nitelva 12 kommuner: Gran Lunner Oslo Fet Sørum Ullensaker Rælingen Nannestad Skedsmo Lørenskog Nittedal I tillegg har kommunene Jevnaker, Enebakk, Hurdal, og Ski mindre areal innenfor vannområdet. Vannområdet Leira-Nitelva har totalt 92 vannforekomster fordelt på elver, innsjøer og grunnvann (Tabell 1). Leira-Nitelva ligger i innlandet og grenser ikke til noen kystområder. Tabell 1. Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 4. desember. *Sterkt modifiserte vannforekomster. 5

6 Drikkevann Flere innsjøer i vannområdet benyttes som drikkevannskilder. Figur 1 og 2 viser innsjøene som benyttes. Lyseblå arealer er drikkevannskilder. Figur 1 Innsjøer som benyttes som drikkevann i nordre del av vannområdet. Kilde: Vann-Nett 16. januar 2019 Figur 2 Innsjøer som benyttes som drikkevann i søndre del av vannområdet. Kilde: Vann-Nett 16. januar

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Den økologiske tilstanden i overflatevann i vannområde Leira-Nitelva vises i Figur 3. Totalt ligger rundt 46 % av vannforekomstene innenfor svært god eller god tilstand. Nesten ¼ har moderat tilstand, mens det er ¼ som har dårlig eller svært dårlig tilstand. De siste 4,8 % er udefinert (tilstand ikke satt) og utgjør fire vannforekomster. Figur 3. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-nett 4.desember Fordelingen i antall og prosent av tilstand per vannkategori viser at 62 % av innsjøene og 36 % av elvene i god eller svært god tilstand (Figur 4). Det er flest elver har moderat eller svært dårlig tilstand. Av udefinerte vannforekomster er det en elv og tre innsjøer. Figur 4. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-Nett 4. desember 2018 Ser man på tilstand i forhold til areal og lengde per vannkategori er det et ganske likt bilde som fordelingen for antall og prosent (Figur 5). 59 % av innsjøarealene ligger i svært god eller god tilstand, mens 40 % av elvestrekningene ligger i de samme tilstandsklassene. Det som skiller seg litt er arealet med moderat tilstand i innsjøer. Denne utgjør 39%. De udefinerte innsjøene og elven er så små at det ikke fremkommer som et areal eller en lengde i tabellen. 7

8 Figur 5. Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-Nett 4. desember Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Det er totalt seks sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva (Figur 6). Av disse er det to som har svært dårlig potensial, mens de resterende er jevnt fordelt med en vannforekomst per tilstand fra god til udefinert. Figur 6. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Leira- Nitelva. Kilde: Vann-nett 4. desember De sterkt modifiserte vannforekomstene utgjøres av tre elver og tre innsjøer. Figur 7 viser at alle elvene fordeler seg mellom dårlig og svært dårlig potensial, mens innsjøene er satt til god og moderat potensial. Den ene innsjøen er også udefinert. 8

9 Figur 7. Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-Nett 4.desember Fordelingen av areal og lengde per vannkategori i Figur 8 viser at innsjøen med god tilstand har et større areal en de to andre innsjøene til sammen. For elver er tilstanden nesten den samme som for antall og prosent. Figur 8. Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-Nett 4. desember

10 Figur 9 Oversikt over økologisk tilstand og potensiale i Vannområde Leira-Nitelva. 10

11 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Figur 7 viser at bare 8 av 90 vannforekomster er klassifisert innenfor kjemisk tilstand. Av disse er seks god og to dårlig. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. Figur 10. Kjemisk tilstand i overflatevann i vannområde Leira-Nitelva. Vann-Nett: 4. desember Endringer i miljøtilstand Siden 2014 har det vært en forbedring i antall elver og innsjøer som har god eller svært god økologisk tilstand (Tabell 2). I 2014 hadde 40% av innsjøene og 15% av elvene nådd målet, mens i 2018 så hadde 62% av innsjøene og 36% av elvene oppnådd tilsvarende. Når det gjelder grunnvann er det ingen endring fra Tabell 2. Endringer i miljøtilstand fra 2014 til 2018 per vannkategori i Leira-Nitelva. Innsjøer Elver Grunnvann Svært god 0% 21% 0% 2% 0% 0% God 40% 41% 15% 34% 0% 0% Moderat 50% 21% 30% 26% 0% 0% Dårlig 8% 6% 25% 26% 0% 0% Svært dårlig 0% 3% 8% 10% 0% 0% Udefinert 2% 9% 22% 2% 100% 100% 11

12 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De ti største påvirkningene i vannområde Leira-Nitelva er vist i Figur 11. Det er tre påvirkningsgrupper som stikker seg ut. Det er gruppene «introduserte arter og sykdommer» med 69 registrerte påvirkninger, «jordbruk» med 60 og renseanlegg med 65. Det betyr at flere vannforekomster er påvirket av flere delpåvirkninger under hver kategori. En vannforekomst kan f.eks. være påvirket både av avrenning fra spredt avløp og lekkasje fra spillvannsnettet, begge disse går under kategorien renseanlegg. Hvis man går inn i Vann-nett Portal ( under «Påvirkninger» vil man kunne se mer detaljert hvilke undergrupper av påvirkninger som ligger i hver kategori vist i Figur 11. Figur 11. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vannnett 16. januar I kategorien «Introduserte arter og sykdommer» inngår også fiskearten ørekyt (middels påvirkningsgrad), som dominerer i figur 8. For denne arten mener vannområdet at det fortsatt mangler en god faglig vurdering på hvor den er naturlig utbredt og hvor den er introdusert av mennesker. For ørekyt vil det uansett ikke være noen aktuelle tiltak, utover informasjon for å unngå videre spredning. For øvrig finnes andre utsatte fiskearter og vasspest. De påvirkningene som tiltakene i hovedsak er rettet mot er renseanlegg (inkl. opprydding spredt avløp), jordbruk, langtransportert forurensing (sur nedbør), diffus avrenning fra byer/tettsteder, samt forskjellige fysiske inngrep (hydromorfologiske tiltak). Det er spesielt områdene under marin grense som har eutrofieringsproblemer, og her er de største utfordringene jordbruk, spredt avløp og kommunalt avløp. Sur nedbør rammer i hovedsak vassdragene på kalkfattig berggrunn over marin grense. Figur 8. gir altså ikke en helt reell oversikt over hvilke påvirkningsgrupper som er størst i vannområdet. 12

13 Kartet nedenfor (Figur 17Figur 12) viser påvirkningsgraden av jordbruk i vannområde Leira-Nitelva og omegn. Her vises det at mange av elvene er i stor grad påvirket. Mens det er Øyeren og Svellet som har er mest påvirket av innsjøene. Når det gjelder temakart for de andre påvirkningene manglet det en del info for gruppen «introduserte arter og sykdommer». Det er heller ikke et eget temakart for renseanlegg. Figur 12. Temakart over påvirkningsgrad av innsjø og vassdrag fra jordbruk i vannområde Leira - Nitelva. Vann-nett. 6. desember 2018 Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig. I vannområde Leira-Nitelva har 50 % av vannforekomstene 4 eller flere påvirkninger (Figur 13). Mens det er 9 stykker som bare har 1 påvirkning. Det er ingen vannforekomster som ikke er påvirket på noen måte. 13

14 Figur 13. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Leira- Nitelva. Kilde: Vann-Nett 4. desember 2018 I alt er det 21 vannforekomster som er påvirket av sur nedbør i vannområde Leira-Nitelva. Figur 14 viser antall vannforekomster med antall påvirkninger når sur nedbør ikke er med i grunnlaget for oppsummeringen. Hovedinntrykket er at antall vannforekomster som da har bare en påvirkning øker, mens de med 2 eller flere påvirkninger holder seg omtrent på samme nivå eller litt lavere. Figur 14. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-Nett 4. desember Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Samfunnsutvikling Store deler av vannområdet ligger i områder med høy befolkningsvekst. Akershus fylkeskommune laget høsten 2016 nye befolkningsprognoser for perioden 2016 til Ifølge disse prognosene vil fire av kommunene i vannområdet være blant dem med størst befolkningsvekst (Gjerdrum 44,3%, 14

15 Lørenskog 43,5%, Sørum 42,5%, Ullensaker 40,2%). Det blir derfor svært viktig fremover å jobbe med beskyttende/forebyggende tiltak for å sikre rene og friske vassdrag. Det er også ett stort utbyggingspress i store deler av vannområdet, og dette vil blant annet medføre nedbygging av «grønne» arealer, mer tette flater og press på vassdragsnære områder. Det vil derfor være behov for økt fokus på avrenning fra tette flater, og fordrøyning av overvann for å hindre økt erosjon nedstrøms byggingsområdene. Mye av vannområdet ligger under marin grense og er leirepåvirket og erosjonsutsatt. Klimaendringer Framskrivinger for endringer i temperatur og nedbør til år 2100 viser potensielt klimatiske endringer for området (tabell 3) Tabell 3. Framskrivinger for endring i temperatur og nedbør til år 2100 (dersom ikke tilstrekkelige mottiltak iverksettes) viser vesentlige endringer for dette området (kilde: Dette innebærer for eksempel at det blir 1-2 måneder lengre vekstsesong for landbruket. Men det vil også innebære store negative effekter knyttet til økte nedbørsmengder høst, vinter og vår. Her snakker vi om økt risiko for tørke om sommeren, mer og hyppigere styrtnedbør, flere/større regnflommer og flere dager i året uten frost i bakken og kortere snøsesong. Dersom det ikke settes i gang forebyggende tiltak i tilstrekkelig omfang vil dette påvirke både effekten av planlagte tiltak og potensielt skape nye problemer for vannmiljøet. Planlagt aktivitet og virksomhet Det er gjennomført flere tiltak de siste årene som reduserer belastning fra ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Renseanlegget i Gjerdrum er lagt ned, og utslippet er flyttet fra Leira over i Glomma som er en mer robust resipient. Det jobbes også med å legge ned renseanlegg i Nittedal og Ullensaker, og overføre avløpet til mer moderne renseanlegg. Noen kommuner har kommet langt med opprydning av spredt avløp, mens andre har kommet kortere. For jordbrukstiltakene er det ikke gjennomført noen kvalitative målinger på endringer enda, men mye gjenstår på tiltakssiden. Avrenningsmengder fra jordbruket er også koblet til klimatiske forhold og vil bli påvirket av varmere og våtere klima. På flere målestasjoner er det trendens til svak forbedring, men fremgangen går sakte. Årsakene til dette er sammensatte, blant annet for tiltakene for å redusere eutrofiering er store og krevende prosesser, og fordi en må påregne tidsforsinkelser i nedbørsfelt fra dose til respons. For fysiske/hydrologiske tiltak er det satt i gang flere kartlegginger, men detaljerte utredninger/problemkartlegginger tar tid, og finansiering kan være krevende. Etter at tiltak er gjennomført vil det også ta tid før man kan dokumentere effekter på kvalitetselementer som fisk. 15

16 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negative påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Andelen naturlige vannforekomster som oppnår miljømålene i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i Figur 15. Vi ser at 66 % av dem antas å nå god tilstand innen utløpet av 2021, mens 31 % forventes å nå god tilstand innen De resterende 3 % har mindre strenge miljømål. Den reelle måloppnåelsen man vil se i 2021 og 2027 kan likevel bli liggende lavere enn dette. Årsaken til dette kan være flere, men forsinket effekt av tiltak, mindre effekt av tiltak enn forventet, ikke igangsatte tiltak og økte påvirkninger kan være noen. Figur 15. Miljømål for økologisk tilstand for naturlige vannforekomster i vannområde Leira-Nitelva. Vann-nett: 5. desember Den økologiske måloppnåelsen for god tilstand i de naturlige vannforekomstene ser lovende ut. Figur 16 viser at i 2021 forventes det å være 55 vannforekomster som har oppnådd miljømålet god tilstand eller bedre. De resterende 29 er utsatt, og er beregnet til å oppnå god tilstand i Men som tidligere nevnt vil den reelle måloppnåelsen bli lavere enn det som er forventet. 16

17 Figur 16. Økologisk måloppnåelse for tilstand for naturlige vannforekomster i Leira-Nitelva. Vannnett: 6. desember Den økologiske måloppnåelsen for SMVF er ikke like lovende. Figur 17 viser at innen 2021 skal alle innsjøene ha oppnådd god potensiale. For elvene vil de nok bevare samme økologiske potensial som i dag videre inn i fremtiden. En grunn til at statistikken ser ut som den gjør er at det ikke er jobbet mye med formuleringer av mål for sterkt modifiserte vannforekomster. Videre er det heller ikke jobbet målrettet mot å oppdatere informasjonen i Vann-nett. Dermed kan forventet potensial i 2027 og spesielt i 2033 bli misvisende. Figur 17. Økologisk måloppnåelse for SMVF i Leira- Nitelva. Vann-nett: 6. desember For den kjemiske måloppnåelsen for alle overflatevannene er det teoretisk forventet at det skal være god progresjon. Allerede i 2021 tas det høyde for at alle vannforekomstene vil ha oppnådd god tilstand (Figur 15). Dette vil mest sannsynlig ikke være mulig å oppnå da dette er et felt som det er jobbet lite med frem til i dag, og det er svært lite kunnskap om den kjemiske tilstanden i vannområdets vannforekomster. 17

18 Figur 18. Kjemisk måloppnåelse for overflatevann i vannområde Leira-Nitelva. Vann-Nett: 4. desember Endringer i miljømål og unntak Sammenstillingen og oppsummeringen av miljømål og unntak i 2015 er gitt i kapittel 6.4 i tiltaksanalysen fra Oppsummeringen fra 2014 foreligger på en annen måte enn nå i 2018 og er ikke sammenliknbar. Det er imidlertid ikke gjort vesentlige endringer i målsettingen for miljømål fra 2014/2015 og frem til i dag. Bildet som vises i figur 13 for 2021 er derfor tilnærmet det samme som i Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. For vannområde Leira- Nitelva er det mange viktige brukerinteresser. Tabell 3 viser de ulike brukerinteressene. Her er det intereser som drikkevann, boligutbygging, flomsikring, verneinteresser og mye mer. 18

19 Tabell 4. Brukerinteresser i vannområde Leira-Nitelva. Lokale tiltaksanalyser for Vannområde Leira- Nitelva,

20 6. Tiltak i vannområdet I vannområde Leira-Nitelva er det tre tiltaksansvarlige myndigheter; fylkesmannen, kommunen og miljødirektoratet. Figur 19 viser fordelingen av ansvar for tiltak mellom de tre myndighetene. De fleste tiltakene er delt mellom fylkesmannen og kommunen, med 11 flere tiltak til fylkesmannen. Miljødirektoratet har bare 3 tiltak som faller under deres myndighet. Figur 19. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Leira-Nitelva, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 4.desember Grunnleggende og supplerende tiltak. Med grunnleggende tiltak menes tiltak som er eller kan hjemles i eksisterende lovverk. Grunnleggende tiltak er for eksempel rensekrav til avløpsanlegg og industri i forurensingslovverket, eller kravene til jordbruket i gjødslevareforskriften og annet lovverk. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres selv om tilstanden er god eller svært god, som beskyttende og forebyggende tiltak. Vi vil nå god miljøtilstand i mange vannforekomster dersom alle sektorer lever opp til kravene i lovverket og gjennomfører de grunnleggende tiltakene. Hvis gjennomføring av de grunnleggende tiltakene ikke er nok til å oppnå miljømålene, må vi vurdere supplerende tiltak. Dette er tiltak som går lenger enn kravene i lovverket, men som er nødvendige for å oppfylle miljømålene i vannforskriften. Eksempler er omfattende restaurering av vassdrag, eller hvis kommuner må flytte utslippene fra avløpsanlegg over til vannforekomster som tåler høyere utslipp. Mange av jordbrukstiltakene er også supplerende tiltak. Dersom de supplerende tiltakene er svært dyre eller teknisk krevende å gjennomføre kan det være grunnlag for å bruke utsatt frist eller mindre strenge miljømål. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak er vist i figur 17. I arbeidet med tiltakene i Vann-nett har det vært hovedfokus på status for tiltakene og i mindre grad om tiltaket er grunnleggende eller supplerende. Fordelingen i figur 17 kan derfor være misvisende. 20

21 Figur 20. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Leira-Nitelva basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 4.desember Status for gjennomføring av tiltak Tabell 4 vises progresjonen i tiltakene som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. I dag er det gjennomført 7 av 67 tiltak. 44 av tiltakene er påbegynt, mens 9 tiltak er utsatt per desember Antall tiltak i desember 2018 kan være litt avvikende fra antallet i Det skyldes en gjennomgang av tiltakene sommeren I den prosessen kan noen tiltak ha blitt slettet eller noen nye lagt til. Tabell 5. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Leira-Nitelva. Kilde. Vann-nett 4. desember Status for gjennomføring av tiltak er også vist i Figur 21. Denne viser status i tiltaksgjennomføring per sektor. Det er foreslått flest tiltak innen sektorene «renseanlegg», «ukjente kilder», «jordbruk» og «urban utvikling». For renseanlegg er 14 av 14 tiltak igangsatt. Mens for de andre er mye igangsatt og noe utsatt. For jordbruk og urbane kilder er det også noen tiltak som er ferdige. Avløpsvannbehandling Det jobbes mye med renseanleggene i vannområdet. Renseanlegget i Gjerdrum er lagt ned, og avløpet overført til MIRA i Sørum. I Nittedal skal alle tre renseanleggene legges ned og arbeidet med ny overføringsledning til NRA er i full gang. I Ullensaker skal Kløfta renseanlegg legges ned, og Gardermoen oppgraderes. Alle kommunene jobber med å skifte ut avløpsledninger og er i gang med å rydde opp i spredt avløp. Noen har kommet et godt stykke på vei, mens for andre gjenstår mye. Diffus forurensing Dette gjelder blant annet avrenning fra jordbruksområder. Tiltakene er igangsatt/ planlagt, men da det er gårdbrukerne som skal utføre tiltakene i praksis vil tiltaksgjennomføringen variere, også mellom år. For de overbelastede vassdragene er det viktig at oppslutningen og omfanget økes i vesentlig grad de kommende årene for å oppnå miljømålene i tide. 21

22 Prioriterte miljøgifter og overflatevann Her er to tiltak avvist og ett tiltak utsatt. Disse tre tiltakene går på rensing av tunellvaskevann. De to som er avvist skal ha overføring til renseanlegget RA2, mens det som er utsatt er i påvente av mulig utbygging av tunellen. Supplerende tiltak Dette omfatter i stor grad videre problemkartlegginger, og i særlig grad i forhold til påvirkningene hydromorfologi, men også sur nedbør, jordbruk og fremmed arter. Innenfor sur nedbør og fremmede arter, er tiltakene i stor grad gjennomført, men for sur nedbør må de aktuelle vassdragene fortsatt overvåkes slik at kalkingen fortsetter der det er behov. Figur 21. Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Leira-Nitelva. Kilde: Vann-nett 4. desember Ukjent kilde Innenfor ukjent kilde finner vi tiltak på problemkartlegging av fiskevandringshindre, oppgradering av pumpestasjoner og rehabilitering av avløpsnett. Urban utvikling Innenfor grupperingen urban utvikling ligger det tiltak som problemkartlegging av fysiske endringer av elveløp, problemkartelgging av avrenning fra søppelfyllinger, oppgradering av ledningsnett og lokal overvannsdisponering. Vannkraft Innen gruppen vannkraft ligger det tiltak som går på for eksempel problemkartlegging av minstevannføring og kraftverk. 22