Hovedutfordringer i vannområde Pasvik

Transkript

1 Sammen for vannet O ppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Pasvik Hovedutfordringer for vannområde Pasvik Bilde fra Øvre Pasvik Nasjonalpark Foto: Siv M. Wollmann

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 1) På høring fra 1. oktober til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: : Møte i vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder : Samling for vannområdene i Finnmark vannregion : Møte i vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder Kirkenes, Anne Randa Koordinator, vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. oktober Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Pasvik vannområde ligger i sin helhet innenfor Sør-Varanger kommune. Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 7. desember *Sterkt modifiserte vannforekomster. Drikkevann Miljødirektoratet i samarbeidet med Mattilsynet skal utarbeide kart som viser drikkevannskilder med tilhørende varsomhetsområder. Kartene legges inn i dokumentet når det er klart. 5

6 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1. Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-nett 7. desember Økologisk tilstand er et uttrykk for tilstanden i vannet når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Man fastsetter den økologiske tilstanden for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Som vi ser er hovedvekten av naturlige vannforekomster i vannområde Pasvik klassifisert som svært god eller god. Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Pasvik. Kilde: Vann-Nett 14. januar

7 Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-Nett 14. januar Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-nett 7. desember Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) er en forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av Vannforskriften 5. Eksempler på vannforekomster som kan bli utpekt som SMVF, er slike som er påvirket av vannkraftutbygging, kanalisert av hensyn til jordbruk, urbaniserte områder m.fl. Når vi her snakker om det økologiske potensialet er dette et uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i Vannforskriftens vedlegg V. 7

8 Figur 2c Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-Nett 7. desember Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-Nett 7. desember

9 Kartet viser oversikt over økologisk tilstand og potensial for naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Pasvik. 9

10 3.3. Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen Endringer i miljøtilstand I plandokumentene fra 2015 var den økologiske tilstanden for Pasvik vannområde delt inn i tre kategorier: kystvann, elver og innsjøer. Det eksisterer derfor ikke en overordnet oversikt med den økologiske tilstanden i vannområde Pasvik. Ut i fra plandokumentene av 2015 er det likevel mulig å si at den økologiske tilstanden i 2018 er vesentlig bedre kartlagt. Kun elleve av vannforekomstene er registrert med udefinert økologisk tilstand. Dette utgjør 5,8 % av vannforekomstene i vannområdet. Denne andelen var betydelig høyere i tallene fra Det økologiske potensialet i vannområde Pasvik er ikke kommentert i Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Pasvik vannområde (2015). 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1. Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Pasvik. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-nett 7. desember Det eksisterer ikke temakart i Vann-nett som viser påvirkningen av introduserte arter og sykdommer. På bildet nedenfor ses de størst påvirkning fra vannkraft med påvirkningsgrad. Her kan vi se den tydelige påvirkningen vannkraft har på Pasvikelva. 10

11 Hentet fra NVE Atlas 7. desember

12 Hentet fra NVE Atlas 7. desember 2018 Utsnittet over viser langtransportert forurensning som utelukkende er dokumentert inn i Vann-nett i lengst øst i vannområde Pasvik. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: 12

13 Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-Nett 7. desember Figur 8a Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-Nett 7. desember Påvirkninger vannområdet Den største påvirkningsfaktoren for Pasvik vannområde er introduserte arter og sykdommer. Det som i stor grad påvirker her er bestanden av kongekrabbe som befinner seg langs kysten. Andre introduserte arter som lagesild har størst prosentvis påvirkning, men da i middels grad. Arter og sykdommer som defineres som i liten grad å påvirke er i hovedsak bestanden av pukkellaks som det er gjort flere tiltak på å fiske ut av vannforekomster som Sandeselva, nedre. Hovedmengden av påvirkning fra vannkraft er kategorisert til å i stor grad påvirke vannområde Pasvik. I hovedsak er det dammer, barrierer og sluser for vannkraftproduksjon som utgjør dette. 13

14 Effekter av en slik påvirkning kan være endret habitat som følge av morfologiske endringer som hindrer vandring for fisken. Langtransportert forurensning påvirker i stor og middels grad. Den største bidragsyteren til dette er diffus forurensning fra tungmetaller, men også sur nedbør er en vesentlig påvirkningsfaktor her. Påvirkning som stammer fra urban utvikling med middels grad av påvirkning er diffus avrenning fra byer og tettsteder. Punktutslipp fra søppelfyllinger er prosentvis den største påvirkningsfaktoren, men er definert til å ha liten påvirkningsgrad. Jordbruk påvirker vannforekomstene innenfor Pasvik vannområde i liten grad. Diffus avrenning fra annen jordbrukskilde utgjør de påvirkninger som er definert som middels grad. Fysisk endring forårsaket av bekkelukking for jordbruk påvirker i stor grad vannområdet. Dette gjelder for øvrig kun for én vannforekomst innenfor vannområde. Ukjent kilde til påvirkning er i hovedsak kategorisert til å ha stor grad av påvirkning med noen påvirkningskilder med liten grad av påvirkning. Ukjent kilde til påvirkning benyttes når det blir registrert påvirkning i en vannforekomst som en ikke har definert opphavet til. Industriell påvirkning av vannområdet er liten sammenlignet med de øvrige kategoriene, men påvirker i stor og middels grad vannområde Pasvik. Gruvedrift inngår ikke i industri og er opprettet som en egen kategori. Diffus avrenning fra gruveslam og fra gruver/deponering påvirker vannområdet i stor grad. Fiskeri og akvakultur er en påvirkning som nylig er lagt inn i Vann-nett og derfor ikke har vært med i tidligere planer. I denne kategorien finner vi utnyttelse eller fjerning av dyr og planter samt påvirkning av rømt fisk. Her fordeler to vannforekomster seg som i liten grad på virket av rømte fisk mens de to resterende vannforekomstene i middels grad er påvirket av utnyttelse eller fjerning av dyr og planter. Samtlige av påvirkningene i denne kategorien er lokalisert i de nedre delene av Grense Jakobselv Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3. Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Felles vannområdeutvalg for Neiden og Pasvik vannområder har gjennom to møter diskutert hvilke samfunnsutviklingstrekk som kan komme til å påvirke vannforekomstene i våre to vannområder. For vannområde Pasvik pekes det på følgende: - Gjenoppstart av Sydvaranger Gruve - Skip til skipomlastning av olje/gass - Havneutbygging på Leirpollen og Jakobsnes - Havne-/industriutbygging på KILA (Slambanken) - Oppdrettsanlegg og taredyrking - Økt skipstrafikk inn til Kirkenes o Her inngår også cruiseskipstrafikk 14

15 - Skipstrafikk inn til havne og industriområder kan komme til å påvirke både vannområde Pasvik og vannområde Neiden ettersom Bøkfjorden er hovedled og deles mellom vannområdene. - Fisketurisme, i den grad det kan føre til smitte - Potensiell jernbaneutbygging kan i anleggsfasen påvirke Neiden vannområde, og kan også få konsekvenser for Pasvik vannområde De eksisterende plandokumentene for inneværende periode gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne sammenligne grad av endring i påvirkningene fra 2015 og fram til i dag. Ser vi på kunnskap om klimaendringer vil økt nedbør kunne skape utfordringer med overvannshåndtering i Neiden og Sør-Varanger kommune som helhet. Dette kan avhjelpes ved eksempelvis ikke å legge elveløp i rør. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: 15

16 Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Pasvik. 7. desember 2018 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Endringer i miljømål og unntak Vi ser av figur fra Vann-Nett Portal viser at 69 % av vannforekomstene oppnår miljømålene i inneværende planperiode som utløper i Det er ikke satt klart definerte miljømål for inneværende planperiode og det er derfor ikke mulig å si noe om endring av miljømål for planperioden Fokuset i vannområde Pasvik vil fortsatt være å sikre god økologisk tilstand i våre vannforekomster. I Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Pasvik vannområde (2015) beskrives Bøkfjorden Midtre (vannforekomstid: C) som et risikomoment for å oppnå miljømålene innen Fjorden er i dag registrert med god økologisk tilstand i Vann-nett. Den kjemiske tilstanden er fortsatt dårlig som følge blant annet sjødeponi, samt industri, skipstrafikk og annen virksomhet i havneområdet. Det er likevel positivt å registrere at denne forventes å oppnå god tilstand i planperioden Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Vannområder påvirkes av ulike brukerinteresser, dette være seg menneskers direkte bruk av vann, eller indirekte påvirkninger i form av forurensning m.m. Befolkningens størrelse og deres ulike virksomheter vil påvirke vann og vannkvalitet på en rekke områder. Vannområdets arealer som blir påvirket vil til stor grad være avhengig av befolkningens plassering og deres virksomheters plassering i forhold til vannets naturlige vandring. For Pasvik vannområde nevner vi følgende store og små-, både konkrete og mulige påvirkningskilder: Befolkningen generelt: Sør-Varanger ca innbyggere. I kommunesenteret Kirkenes bor det om lag 3500 personer. Hovedvekten av bosetningen i kommunen er konsentrert rundt Kirkenes. Den øvrige befolkningen i Sør-Varanger er spredt utover rammene av både vannområde Pasvik og Neiden. Hytter: Pasvik vannområde har et foreløpig ukjent antall hytter. Infrastruktur: Veiene i vannområdets distrikter bærer preg av forfall. En fremtidig opprusting av disse kan innebære visse påvirkninger på vannområdet, for eksempel ved at kulverter og lignende installasjoner medfører vandringshindre for fisk. Salting av veier er ikke vanlig praksis i området, dog iblandes strøsand noe salt. 16

17 Drikkevannskilder: Største delen av befolkningen får drikkevann fra Sandnesdalen. Langs Pasvikdalen benyttes diverse kilder og brønner, men også vann fra Pasvikelva. Ørnevann som ligger nær gruvevirksomhet blir brukt som drikkevann av hytteeiere og fastboende. Langfjordvannet som trolig er noe påvirket av ev. punktutslipp og jordbruk brukes som drikkevann av hytteeiere og boliger. Elektrisk kraft produsenter: Pasvikelva har ei middelvannføring på 180m 3 /s. Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende husholdninger. Vannkraftverk Byggeår Effekt Middelproduksjon Turbiner Land Kaitakoski MW 69 GWh 2 Russland Jäniskoski MW 208 GWh 3 Russland Rajakoski MW 228 GWh 3 Russland Hestefoss MW 215 GWh 2 Russland Skogfoss MW 258 GWh 2 Norge Melkefoss MW 129 GWh 1 Norge Boris Gleb MW 272 GWh 2 Russland Kilde: Jordbruk: Pasvikdalen har i 2018 ti gårdsbruk med melkeproduksjon, ett med sau og fem med spesialisert fôrproduksjon. Alle har gjødselplan, og det er lite bruk av plantevernmidler. Antall bruk er stadig på veg ned, men gjenværende bruk øker i størrelse og totalareal og antall dyr endres bare i liten grad. Som en konsekvens av at brukene blir større, investeres det i moderne driftsbygninger og gjødslingsutstyr, som reduserer faren for avrenning. Det er likevel alltid en viss fare for at noe næringsrester (og ev. sprøytemiddelrester) kan følge med grøftevann til vassdrag. Skogbruk: Etter krigen har det vært et intensivt skogbruk i Pasvik fram til begynnelsen av 90-tallet. I dag pågår noe tynningsdrift i tillegg til mindre uttak av tømmer. Skogbruket i Pasvik forsyner blant annet Garnisonens bioenergianlegg hvor tynningsvirke brennes. Tynning av ung skog er fordelaktig, men innebærer kjøring i terreng med maskiner samt mer døde planterester i skogbunnen som kan bidra til økt erosjon og utvasking av næringsstoffer til vassdrag. Reindrift: Reindriften har rein i Pasvikområdet, og i «Østre Sør-Varanger» vinterstid. Reinsdyr er et naturlig element, og antall dyr er innenfor grensene for beitegrunnlag. Reindriften vil liksom andre former for landbruk bidra med møkk, og kan være med på å bidra med næringstilførsler til vassdrag kanskje spesielt om våren. Friluftsliv / Naturturisme: Naturturismen øker, og operatører innen næringen kan bidra til påvirkning av vannområdet. Dette kan for eksempel være ved hold av større mengder husdyr til persontranstransport/ferdsel i terrenget. Næringsfiske ferskvann: Det drives næringsfiske i ferskvann i Øvre Pasvik. Næringsfiske saltvann: I vannområde Pasvik har selskapet Lerøy Aurora AS tillatelse til sin virksomhet. I tillegg finnes diverse operatører med turistnæringsfiske. 17

18 Fiskeoppdrett (saltvann): Ved fiskeoppdrett opplever man rømninger, gjerne forårsaket av storm/uvær. Oppdrettsanlegg kan også medføre lokal forurensning av sjøbunn. Vest for Bøkfjorden er vedtatte nasjonale laksefjorder hvor det ikke gis tillatelse til oppdrett av mat- eller stamfisk, eller slakterier for laksefisk, bl.a. på grunn av faren for sykdomsspredning. Havneutbygging og oljeomlasting: Aktuelt i Bøkfjorden og Korsfjorden som er nasjonale laksefjorder. Industri: Sedimenter i havneområder kan inneholde miljøgifter fra verftsvirksomhet og fritidsbåter m.m. (Norconsult laget en rapport om sedimentene utenfor Kimek i 2008.) Framtidig bergverksvirksomhet ved Bjørnevatn gir arbeidsplasser i kommunen, men også noe forurensning og fare for forurensning til Ørnevann og kyst. Tapping av vann kan for eksempel påvirke sjøis som er ferdselsåre vinterstid. Vannområdet Pasvik påvirkes også av russisk befolkning og industri ved utslipp både til luft og vannet i Pasvikelva. I tillegg til utslipp av svoveldioksid (SO 2) slipper anleggene i Nikel ut tungmetaller til luft og med avløpsvann til Pasvikelva. Forsvaret: Forsvaret har hatt stor aktivitet i Pasvik vannområde opp gjennom årene. Både forsvaretsog frivillige organisasjoners skytefelter kan ha påvirkning på vannområdet. 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene? Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Rogaland, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett7. desember Av sektormyndighetene med ansvar for tiltak innenfor vannområde Pasvik er Fylkesmannen i Finnmark og Miljødirektoratet de to myndighetsorganene som er registrert med flest tiltak. Miljødiretoratet er i hovedsak innvolvert i tiltak som krever samarbeid med russiske eller finske vannforvaltningsmyndigheter. Sør-Varanger kommune er virkemiddeleier for fem tiltak i vannområdet. Tre av tiltakene faller under problemkartlegging av spredte avløp og avrenning fra landbruket i Pasvikdalen. En undersøkelse av dette ble gjennomført i 18

19 2016, men da svarprosenten var lav er ikke den innsamlede datamateriale tilstrekkelig til å kunne si noe om behov for videre tiltak. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Pasvik, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 7. desember Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Pasvik. Kilde. Vann-nett 7. desember

20 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Pasvik. Kilde: Vann-nett 7. desember