Sammen for vannet. Vedlegg 8 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Aulivassdraget

Transkript

1 30.desember 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 8 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Aulivassdraget Foto: Vegard Næss

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster Kjemisk tilstand i overvannsflate for vannforekomster Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet Oppsummering av tiltaksarbeidet 2018: Forslag til hovedutfordringer for vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Fylkeskommunene har vedtatt Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4. Følgende dokumenter er vedtatt: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Alle dokumentene er datert 2. november Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. 3

4 Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: : FMVe- Kjemisk tilstand i kystvannsforekomster : Røyken Næringshage-Renere Oslofjord : VFK- Prosjekt Gyrofri : Avløpsgruppa vannområder : Tønsberg kommune- Vannforskriftsaker : Østfold Fk-Vannforskriftsarbeidet i Ytre Oslofjord : Miljødirektoratet Innspillsmøte- Fremmede arter : Prosjekt Gyrofri : Norsk Vann- Verdens vanndag : Vannregion Vest Viken-Arbeidsutvalg : Re kommune Statusmøte vannområder : Larvik kommune Statusmøte vannområder : Færder Nasjonalpark-Færderseminar : FMVe Vannovervåking i Vannområdene FMVe-Vannovervåking i kystvann : Pura Vannområde-Seminar :FMVe- Sjøørret/Biomangfold og Landbruksgrupper : Avløpsseminar Ås : Stortingets vanngruppa-vannmiljøseminar : FMVe-Tiltaksmodulen : Larvik kommune- Felles styringsgruppemøte for vannområder med Skien-Grenlandsfjorden : Avløpsgruppa Vannområder- tiltaksrapportering : FMVe-Tiltaksmodulen Vann-nett : FMVe Tiltaksmodulen i Vann- nett rapportering : Holmestrand kommune-registrering av tiltak i Vann-nett : Larvik kommune- Holtanbekken grunneiere : Larvik kommune- Vannforskriftssaker : Tønsberg og Re kommuner- Vannforskriftsarbeidet : Larvik kommune registrering av tiltak i Vann-nett : Færder kommune-registrering av tiltak i Vann-nett : FMVe-forberede statsrådsmøte : Klima-og miljødepartementet: Orientering av Plan for Oslofjorden og Vannforskriften : Tønsberg kommune-budsjettmøte : Tønsberg Vallø båtforening-miljøtiltak : Miljødirektoratet-Plastforurensing fra land til kyst og vassdrag : VFK- Miljøpakke båthavner i Vestfold og Telemark : Hankø- Ren Kystlinje : Vannregion Vest Viken- Vannforvaltning status og videre arbeid : FMVe-Frisk Oslofjord : Oslo- Innspillskonferanse Helhetlig plan for Oslofjorden : Miljødirektoratet-Vassdragsseminar : Lillestrøm-Klimatilpasningskonferanse : Tønsberg kommune- Førjulsmøte med vannområdene : VFk- Østersmøte i Sandefjord Sign: Vannområdekoordinator Agnes Hov Bjellvåg 4

5 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 5

6 2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Aulivassdragets område: Re Holmestrand Hof Horten Tønsberg Sandefjord (SAS) Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 10. desember Drikkevann Det gjøres en jobb nå for at kart som viser vannforekomster med tilhørende varsomhetsområder skal kunne tas ut av Vann-Nett. Kartene skal inn i høringsdokumentet. 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Aulivassdraget. Kilde: Vannnett 29. desember Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Aulivassdraget Kilde: Vann-Nett 29.desember

8 Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Aulivassdraget. Kilde: Vann-Nett 29.desember Sterkt modifiserte vannforekomster Det er ingen sterkt modifiserte vannforekomster registrert for vannområde Aulivassdraget. 3.3 Kjemisk tilstand i overvannsflate for vannforekomster Foreløpig har vi noe mangelfull data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. Figur 1c. Oversikt over kjemisk tilstand i overflatevann i vannområde Aulivassdraget. Kilde: Vann-nett 29. desember

9 3.4 Endringer i miljøtilstand Mangler figur fra 2015 økologisk tilstand Figur Økologisk tilstand registrert i Vann-nett i 2015 (venstre) og høsten 2018 (høyre). -Kunnskapsgrunnlaget er styrket. Tilstanden i mange vannforekomster ble antatt uten overvåkingsdata inntil Det foreligger i dag et bedre kunnskapsgrunnlag (nye overvåkingsdata og lokal kunnskap). Betegnelsen antatt benyttes ikke lenger, men de fem tilstandsklassene med lav, middels eller høy pålitelighet. Andelen vannforekomster som ikke oppnår miljømålet (god eller svært god økologisk tilstand) er større i dag enn det som ble vurdert (antatt) i planfasen inntil Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Aulivassdraget. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Aulivassdraget. Kilde: Vannnett 29. desember

10 Jordbruket Det er stor til middels påvirkning fra avrenning fra landbruket i vannområdet Avløpsvann Påvirkning av avløpsvann i området, spesielt utfordrende er spredt avløp og fra ledningsnett. Urban utvikling: Avrenning av forurensing fra veg og tette flater i tettbygde områder, forurensing fra uhell, forsøpling og eldre fyllplasser langs vassdraget. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Aulivassdraget. Kilde: Vann-Nett 29.desember Påvirkninger av sur nedbør i vannområdet Vannområdet ligger hovedsakelig under marin grense slik at det er liten/ingen påvirkning av sur nedbør i vannområdet Aulivassdraget. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet vil komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for når vi når miljømålene. Klimaendringer med økt nedbørsintensitet og flere flomperioder vil sannsynligvis gi mer avrenning fra jorbruksarealer, forurenset overflatevann, avløpsvann ut i vassdraget, og vil være en stor utfordring i regionen og vannområdet framover. Erosjonssikring i deler av vassdraget er en planlagt tiltak og det jobbes aktivt med spredte avløp. 10

11 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Klimaendringer vil påvirke vassdraget i økende grad framover. Flom- og erosjonssikring vil være viktige tiltak i vannområdet 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for økologisk god miljøtilstand for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Aulivassdraget 29.desember

12 VannforekomØkologisk tilstøkologisk pål Kjemisk tilstankjemisk påliterisikovurderinøkologisk tilstøkologisk potkjemisk miljøm Bjunebekken Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Storelva nedstmoderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Storelva bekkedårlig Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Lånebekken, insvært god Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Vesleelv bekkedårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Storelva oppstmoderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Karlsrudbekke God Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Storelva ops. FModerat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God UndrumsdalbeModerat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God UndrumsdalbeModerat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God MerkedamselvModerat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God MerkedamselvDårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Taranrødbekk Svært dårlig Høy God Høy Risiko God Udefinert God AulesjordbekkGod Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God AulesjordbekkGod Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Svællabekken,God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God HålandbekkenModerat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God HålandbekkenModerat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God MerkedamselvSvært god Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God GjennestadvanGod Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Kollebekken mmoderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Aulielva, bekkemoderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Fuskebekken Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Skåumbekken Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Borgebekken mdårlig Høy God Høy Risiko God Udefinert God Fossnes bekkemoderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God HuflåttenbekkGod Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God MerkedamselvModerat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Gravdal bekkegod Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Korssjøelva God Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Korssjø innløpgod Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Korssjøelva bemoderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God MerkedamselvModerat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Revovannet Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Aulielva Dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Korssjøen Svært god Høy Ukjent Lav Ingen risiko Svært god Udefinert God Ilestadvannet God Høy Ukjent Middels Ingen risiko God Udefinert God Grorudvannet God Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God GjennestadvanGod Høy Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Ramneselva Dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Ramnes bekkemoderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Ramneselva, bgod Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God UndrumsdalbeModerat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Bjunebekken, Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tabell som viser antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial. Kilde: rapporter i Vann-Nett Portal Endringer i miljømål og unntak Samtlige kystvannsforekomster i vannområdet har fått utsatt frist til 2027 med måloppnåelse god miljøtilstand. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. 12

13 Er vannet egnet til gode habitatområder? Blir det fisk i elvene? Er vannet egnet til jordbruksvanning Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? 6. Tiltak i vannområdet Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Aulivassdraget, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 30. desember Oppsummering av tiltaksarbeidet 2018: ESA rapportering og alle tiltak med tiltaksstatus er nå registrert i Vann nett for begge vannområdene. Agricat2-modellen; Aventer på nye og bedre erosjonskart for å kunne beregne landbruksavrenningen på nytt. Avløp-alle kommuner har nå laget handlingsplaner for spredt avløp-der vil vi også gjøre nye beregninger for å se antall tiltak og teoretisk beregning av tilførsler for delt på gjenstående år 2021/2027. Møte med Klima-og miljødepartementet om Helhetlig plan for Oslofjorden. Overvåkningsrapporte2018 viser at næringstoffertilførslene er for store og måloppnåelse for kystvann kan bli vanskelig å oppnå om vi nå ikke setter opp giret flere hakk. En samordning og få løftet vannforskriftsarbeidet opp i denne plan er derfor viktig nasjonalt, regionalt og lokalt. 13

14 Prosjekt Gyrofri-Risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Drammensregionen og/eller Svenskegrensa via Glomma til Aulivassdraget. Arbeid med Ytre Oslofjord- samkjøre tiltakene mellom vannområder på overvåkning, og ulike tiltaksgjennomføring på land. Tiltak for anadrom fisk og elvemusling ved Borgen Mølle i Aulivassdraget-Finansiert opp av VFK og forventer at tiltak settes i gang i Overvåkningsprogram for ferskvannsforekomster med Kontrakter med NIVA og Vestfoldlab. Følge opp budsjett på alle prosjekter og følge opp framdrift og status. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Aulivassdraget, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 30. desember Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Aulivassdraget. Kilde. Vann-nett 30. desember

15 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Aulivassdraget. Kilde: Vann-nett 30. desember Forslag til hovedutfordringer for vannområdet Dette er innspillene til hovedutfordringer fra vannområde Aulivassdraget til arbeidet med oppdatering og justering av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram: Avrenning fra jordbruksdrift o Avrenning av næringssalter, nitrogen og fosfor o Avrenning av partikler o Avrenning av tarmbakterier Avrenning av kloakk fra spredte avløp og kommunale kloakkanlegg og renseanlegg o Avrenning av næringssalter, nitrogen og fosfor o Avrenning av tarmbakterier Urban utvikling o Avrenning fra tette flater kapasitet i rørsystem og overvannshåndtering ved styrtnedbør bekkeåpninger der elver er lagt i rør o Avrenning fra vei og bane (salt, mikroplast, drivstoff/olje) o Forsøpling plastavfall (mikro og makroplast) o Dumping og fylling av masser- forurensing fra sigevann o Fysiske endringer av elver som kanalisering- Flomsituasjoner 15

16 Industriforurensning Introduserte arter og sykdommer o Kartlegging og tiltak mot planteartene Kjempespringfrø og Parkslirekne Tilfeldige uønskede hendelser med miljøskadelige utslipp Klimatilpasning Beredskap og flomsikring Fokus på kantvegetasjonen langs vann og vassdrags betydning for vannøkologien Følgende hovedutfordringer bør ha økt fokus: Forsøpling/plast i og langs vassdrag Nye, fremmede arter (uønskede), eks. Kjempespringfrø Problemområder/avfallsfyllinger/dumpeområder m.m. Klimaforhold (Flomrisiko, temperatur, tørke) Tilfeldige uønskede hendelser med miljøskadelige utslipp spesielt mot naturvernområder og reservater Kantvegetasjonen langs vann og vassdrags, betydning for habitatet og næringssaltavrenning Kunnskapsinnhenting om hvilken effekt/ kost-nytte ulike tiltak har. Habitatforbedring for biologisk mangfold Kartlegging og tiltak mot forringelse av rødlistede arten Elvemusling 16