Hovedutfordringer i vannområde Kragerøvassdraget

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Kragerøvassdraget Foto: Elke Karlsen, Jomfruland 2018

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann (naturlige vannforekomster) i vannområdet Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 1: Vannområde Kragerøvassdraget) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på møtet i arbeidsutvalget i vannregionen , samt prosjekledermøte i Telemark , og Det er brukt figurer og tabeller fra Vann-Nett desember Det tas sikte på å sende ferdig dokument til styringsgruppen for Kragerøvassdraget til orientering og senere behandling i kommunene i forbindelse med høringen. Kragerø , Elke Karlsen Vannområdekoordinator for vannområde Kragerøvassdraget 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? De viktigste utfordringene i vannområde Kragerøvassdraget i planperiode : Regulering av vann Steinsprang / utglidning / erosjon Fremmede arter Gruvedrift Veisalting / tunnelvask Utbygging av ny E18 i Bamble Vandringshinder for gytefisk sjøørret / laks Utslipp fra havner / småbåthavner Disse utfordringene ansees som viktig i planperiode : Marint avfall: Kystlotteri, strandrydding Fremmede arter: Stillehavsøsters, kartlegging og fjerning Klimapåvirkninger: Mye nedbør vår og høst, tørke om sommeren? Sjøbunnsundersøkelser: Kalstadkilen, Byfjorden i Kragerø Kartlegging av vertsfisk for elvemusling: Åbyelva i Bamble Smolt oppdrettsanlegg med vannuttak: Kjølebrønd/Fossing/Helle i Kragerø Steinsprang/utglidning/erosjon Utbygging av ny E18 gjennom Kragerø Vandringshinder for gytefisk sjøørret/laks Utslipp fra havner/småbåthavner Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Kragerøvassdraget er et variert vannområde med 175 registrerte vannforekomster. Forekomstene har et spenn fra små klare innsjøer på nærmere 700 m over havet, til regulerte vassdrag, beskyttete skjærgårdsområder og eksponerte havområder. Vassdraget har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 moh.) på grensen mellom Drangedal og Kviteseid og renner gjennom Drangedal der den danner en rekke store innsjøer, Bjorvatn (78 moh.), Oseidvatn, Øvre Toke og Nedre Toke, Rørholtfjorden (alle 60 moh.). Utløpet fra Nedre Toke heter først Lundereidelva, så Vadfosselva og lenger nede Kammerfosselva, og mynder ut i Kilsfjorden vest for Kragerø sentrum. Hele fallet nedenfor Nedre Toke er utbygd i fem kraftverk, Dalsfoss, Tveitereidfoss, Langfoss, Vafoss og Kammerfoss, med samlet installert ytelse 14,7 MW; til dette kommer Suvdøla kraftverk i øvre del av vassdraget med 4,4 MW. Samlet nedbørfelt er på 1206 km 2. Kart over vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-nett-portal Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Kragerøvassdraget: Kragerø Bamble Drangedal I tillegg har deler av Nissedal og Nome mindre areal innenfor vannområdet. 5

6 Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett *SMVF - Sterkt modifiserte vannforekomster Drikkevann Innsjøer som benyttes som drikkevannskilder i vannområdet har turkis blåfarge, drikkevannsbrønner er merket med ruter (kart må forstørres for å se rutene). Godt og rent drikkevann er viktig for alle i vannområdet. Kart over drikkevann fra innsjøer og NGU brønner. Kilde: Vann-nett-saksbehandler

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Tidligere vurderinger av miljøtilstanden i vannområdet baserte seg på påvirkningsanalyser og ekspertvurderinger. Det vil si at det manglet mange steder biologiske data av vannforekomstene på hvordan tilstanden faktisk var. I grove trekk kunne vi si at fjellområdene i Nissedal og Drangedal hadde mange innsjøer som var påvirket av sur nedbør og ble kalket. Mange vannforekomster var påvirket av kraftutbygging og regulering. Tilførsler fra landbruk, vann- og avløpstjenester og industri påvirket vassdragene, og førte partikler og forurensing med seg til kystvannet. I de siste årene har vi jobbet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget og nye måleresultater er lagt inn i databasen vannmiljø. I det følgende ser du resultatene: 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann (naturlige vannforekomster) i vannområdet I Kragerøvassdraget er 151 vannforekomster (vf) vurdert til å være naturlige, se fig 1a. Den økologiske tilstanden for vannforekomstene foredeler seg mellom: 19 vf i svært god tilstand (12,6 %) 111 vf i god tilstand (73,5 %) 15 vf i moderat tilstand (9,9 %) 3 vf i dårlig tilstand (2 %) 3 vf i svært dårlig tilstand (2%) Den nåværende fordelingen kan endres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. Figur 1: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-nett Dersom man ser på hvordan den økologiske vurderingen fordeler seg på de forskjellige vannkategoriene elv, innsjø og kyst (fig 2) ser man følgende: 7

8 Figur 2: Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-Nett Totalt utgjør elvene i Kragerøvassdraget for naturlige vannforekomster 2038 km. Figur 3: Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-Nett Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Enkelte vannforekomster er betydelig fysisk endret for samfunnsnyttige formål. Eksempler på slike formål er kraftproduksjon, drikkevann, flomvern og skipsfart. Dersom disse fysiske endringer ikke kan endres tilbake uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av en vannforekomst, kan den pekes ut som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). For SMVF er det generelle miljømålet minimum god kjemisk tilstand og minimum godt økologisk potensiale**. I vannområde Kragerøvassdraget er 23 av 175 vannforekomster klassifisert som SMVF. **økologisk potensiale hva er det? Vannforekomster som er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), tilhører ikke lenger kategorien naturlige vannforekomster og kan derfor heller ikke forventes å oppnå god økologisk tilstand (dersom en SMVF oppnår god økologisk tilstand er det ikke lenger grunnlag for at den skal være SMVF og den skal derfor endres til å være naturlig). I og med at god økologisk tilstand ikke kan oppnås skal de i stedet oppnå godt økologisk potensial. Hva som er godt økologisk potensial bestemmes for den enkelte vannforekomst som er utpekt til SMVF. Av de 23 utpekte SMVFer i Kragerøvassdraget er økologisk potensiale fordelt slik: 8

9 Figur 4: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-nett Hvordan økologisk potensial for SMVF fordeler seg per vannkategori (elv, innsjø og kyst) vises i figur 5 og fordeling av areal og lengde i figur 6. Figur 5: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-Nett Figur 6: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-Nett Kjemisk tilstand og grunnvann Kjemisk tilstand tar utgangspunkt i utvalgte miljøgifter (prioriterte stoffer) som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet. Klassifisering av kjemisk tilstand er basert på overvåkingsresultater, mens det i tillegg blir brukt påvirkningsanalyser eller overvåkinger for å fastsette økologisk tilstand. Dette er 9

10 bakgrunn for at det settes økologisk tilstand/økologisk potensial på alt overflatevann, mens vi foreløpig har liten data om den kjemiske tilstanden til vannforekomstene, både overflatevann og grunnvann. 3.4 Endringer i miljøtilstand En del vannforekomster ble i forbindelse med vanndirektivarbeidet i 2015 satt i moderat tilstand på grunn av ukjent påvirkning fra avrenning fra spredt bebyggelse, hytter, vegtrafikk, jordbruk, sur nedbør, m.m. Etter at disse vannforekomstene har fått klassifiseringsdata gjennom overvåking, har disse fått endret tilstand. Tabell 1: Viser en sammenlikning i miljøtilstand for alle vannforekomster i 2015 og 2018 (i 2015 ble naturlig vf og SMVF vist samlet, i 2018 er naturlig vf og SMVF ført hver for seg). Tilstand 2015 % (alle) 2018 % (naturlige vf) 2018 % SMVF Svært god 2,3 12,6 0 God 68,9 73,5 21,7 Moderat 19,2 9,9 60,9 Dårlig 1,7 2,0 4,3 Svært dårlig 0 2,0 13,1 Uklassifisert 7,9 Sum % Påvirkninger i vannområdet Vannmiljøet er påvirket av mange ulike aktiviteter, så som kraftutbygging, utslipp fra renseanlegg, innføring av fremmede arter, utslipp fra hus, hytter og veger m.m. Vurderinger av miljøtilstanden begynner ofte med å peke ut vesentlige påvirkninger og hvilken effekt de kan ha. I tillegg må enkelte påvirkninger vurderes i sammenheng, fordi noen kan forsterke hverandre. Samfunnsutvikling vil også ha en effekt på endringer av påvirkninger. Alt dette gir grunnlag for å vurdere om vi når målet om god miljøtilstand og hva som må settes inn av tiltak for å forbedre vannmiljøet. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De ti største påvirknigsgruppene i Kragerøvassdraget er vist i figur 7. Det er langtransportert forurensing via kyststrømmen og/eller luft, vannkraft og renseanlegg, men en stor del av registreringene har i liten grad påvirkning (lyseblå). Imidlertid har vannkraft flest vannforekomster som er registrert med stor grad (mørkeblå) av påvirkning, fulgt av ukjent kilde. 10

11 Figur 7: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-nett Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig (figur 8 viser inkl. sur nedbør, figur 9 viser uten sur nedbør): Figur 8: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann- Nett Figur 9: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-Nett

12 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for om vi oppnår miljømålene innen fristen. Klimaendringene kan føre til negativ påvirkning på vannforekomstene. Årsnedbøren er forventet å øke med ca. 15% i Telemark, med størst økning vinter og vår. Episoder med mye nedbør vil komme mer hyppig og være av høyere intensitet, noe som vil gi større utfordringer med overvann enn i dag. Gjennomsnittlig årlig vannføring i vassdrag vil øke, både ved økt nedbørsmengde og mer snøsmelting av akkumulerte snømengder på grunn av temperaturstigning. Lokalt vil klimaendringene med mer overvann føre til økt belastning av avløpsanleggene og slik medføre at mer avløpsvann går i overløp direkte til resipienten. Kommunene er i gang med å rehabilitere gamle anlegg, med hensyn til lekkasje og overløpsproblematikk. Stor vannføring i elvene og fyllingsgrad i magasinene kan føre til økt erosjon som kan gi dårligere vannkvalitet til brukerne, f.eks. drikkevann, badevann, fritidsfiske m.m.) og økt næringstilførsel til vassdragene. Et direkte resultat av økt vanntemperatur kan være endrete artssammensetning, med nye arter og fortrenging av de eksisterende. Kysttorsken er så å si borte fra kystområdene og mye tyder på at også klimaendringer bidrar til den negative utviklingen. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Plast i havet har vært mye i mediene de siste årene. Et samarbeid med Skien-Grenlandsfjordene, Midtre Telemark og Kragerøvassdraget har resultert i kartlegging av strandsøppel og kildesporing. Dette ga kunnskap om type søppel vi finner mest av og noen kilder for plastpellets ble oppdaget. Landbruksplast på avveie lenger opp i vassdragene er en kilde til plastbiter og mikroplast ved kysten. Spredning av den fremmede arten stillhavsøsters er dokumentert i kartlegginger 2017 og flere kystvannforekomster får konstatert til dels store bestander av stillehavsøster. Denne arten konkurrerer med stedegne arter og danner noen steder rev som kan ødelegge for bading. Befolkningsutviklingen i Drangedal, Bamble og Kragerø er nokså stabilt og vil trolig ikke øke betraktlig i fremtiden. Det er en del endringer i påvirkning i vannområdet siden 2015 som blir listet opp her: Vegtransport: Stadig økende trafikk og bygging av nye E18 i Bamble gir en økning i risikoen for forurensning av vann og vassdrag. Aquakulturanlegg: Eksisterende smoltanlegg i Kjølebrønd har ukjent effekt ifm uttak av vann. Nyanlegg og planlagte anlegg har ukjent effekt på forurensningssituasjonen i resipient, hhv. Fossingfjorden og Hellefjorden, begge er terskelfjorder. Marin søppel: Prosjekt plast på avveie har ført til bedre kunnskap når det gjelder kilder og virkninger av marin forsøpling. (Rapporten finnes på vannportalen) Stillehavsøsters: Kartlegging i 2017 og 2018 har vist endringer i bestanden. Spesielt mange levende skjell i Djupoddenskjæra nord, Valsund, Høge Varde og Furuholmen i Kragerø, og Nicolineskjær i Bamble. (Rapporten finnes på vannportalen) Introduserte arter: Karpe er oppdaget flere steder, bl.a. i Åbyvassdraget og i Toke. Forsuring: Avtakende påvirkningsgrad i berørte vannforekomster. 12

13 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og skal forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Fortsatt foreligger det kostholdsråd for store områder utenfor Kragerø sentrum. Disse bør vurderes på nytt når nok kunnskap er samlet inn. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan Figuren her viser fordelingen av de ulike typer miljømål for de naturlige vannforekomstene i gjeldende vannforvaltningsplan. 88 % oppnår miljømålet, 9 % har fått mindre strenge miljømål og 3 % har fått utsatt fristen til 2027 (gjelder kystvannforekomster). Figur 10: fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Kragerøvassdraget Miljømålene for SMVF i gjeldende vannforvaltningsplan Tabell 2: Antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial og miljømål. Økologisk potensial Antall vannforekomster i hver kategori Svært godt økologisk potensial 0 0 Godt potensial 5 6 Moderat potensial Dårlig potensial 1 1 Svært dårlig potensial 3 1 Miljømål 2021 for vannforekomster i hver kategori Sum

14 5.1 Endringer i miljømål og unntak I forbindelse med godkjenning av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ble det gjort noen unntak. Dette gjaldt tiltak som minstevannføring og restriksjoner på tapping i reguleringsmagasin. NVE opplyste at den regionale planen ikke var i samsvar med nasjonale føringer og derfor ble en del av de foreslåtte tiltakene avvist. Dette medførte igjen endring av miljømålet for de aktuelle vannforekomstene og de fleste fikk unntak med mindre strenge miljømål jfr. 10 i vannforskriften. I Kragerøvassdraget ble miljømålet redusert i de fleste vannforekomster som er SMVF. Mange kystvannforekomster fikk utsatt frist til 2027 med å nå miljømålet om god økologisk tilstand. Viktige brukerinteresser i vannområdet I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Nedenfor er det stilt opp noen spørsmål relatert til brukerinteresser: - Er resipientkapasiteten stor nok til å tåle mer utslipp fra industrien og renseanleggene? - Har vi sikret trygg opp- og nedvandring for anadrom fisk? - Er vannet trygt å drikke? - Er forurensning fra båttrafikk et problem for marine organismer? - Er vannet egnet for innhøsting og sportsfiske? - Gir vannet mulighet til bading og rekreasjon? - Kan matproduksjon på jordbruksarealer komme i konflikt med andre brukerinteresser? 6. Tiltak i vannområdet Det er foreslått til sammen 37 tiltak i vannområde Kragerøvassdraget. Fylkesmannen har myndighet for 16 og kommunen for 12 av tiltakene. Myndighet for restlige tiltak vises i figur 11. Figur 11: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Kragerøvassdraget, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet vises i figur 12. Grunnleggende tiltak er tiltak som følger av lovverket, mens supplerende tiltak går lenger en kravene 14

15 i lovverket. Supplerende tiltak er alikevel nødvendige for å oppfylle miljømålene. Av i alt 37 tiltak er 19 tiltak grunnleggende og 18 tiltak supplerende i Kragerøvassdraget. Figur 12: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Kragerøvassdraget, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Som det kommer frem i tabell 5 så fordeler tiltakene seg på i alt 38 vannforekomster. Av disse har 5 tiltak status planlagt, 11 tiltak er påbegynt, 9 tiltak er utsatt, 9 tiltak er avvist og 4 tiltak er gjennomført. Tabell 4: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde. Vann-nett

16 Nedenfor vises tiltaksgjennomføring per sektor. Innenfor vannkraft (4 av 7 tiltak er avvist), renseanlegg (1 av 6 tiltak er avvist) og industri (1 av 5 tiltak er avvist) finner vi de fleste planlagte tiltak. Figur 13: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Kragerøvassdraget. Kilde: Vann-nett