Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Glomma sør for Øyeren

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 3) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og innspill fra faggruppene Vannkvalitet og vassdragsbruk, Avløp og Landbruk. Prosess er forankret i faggrupper og vannområdeutvalget. Daglig leder har vært ansvarlig for den praktiske utarbeidelsen av dokumentet. Ellen Solbrække Leder, Vannområdeutvalget Glomma sør Maria Ystrøm Bislingen Daglig leder Forsidefoto: Store Bjørvannet, Rakkestad. Foto: Ole- Håkon Heier 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/ erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Figur 1. Grensene for vannområde Glomma sør. Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Glomma sør sitt område: Askim Spydeberg Trøgstad Eidsberg Rakkestad Skiptvet Sarpsborg Fredrikstad Råde Hvaler Halden Tabell 1. Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 18. september. *Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 2: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-nett 27. november Figur 2 viser at 18 av de totalt 127 overflatevannforekomstene i Glomma sør ligger i God økologisk tilstand, 3 ligger i Svært God. Disse utgjør til sammen 16,6 %. Den største kategorien er Moderat, her finner vi 58 vannforekomster. 28 ligger i Dårlig tilstand, mens 20 ligger i Svært dårlig. 83,4 % av vannforekomstene i vannområdet har dermed ikke tilfredsstillende økologisk tilstand, og det er behov for fortsatt tiltaksgjennomføring for å bedre tilstanden hos disse. Samtidig må det jobbes for at de vannforekomstene som er God eller Svært God, ikke forringes. Figur 3. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-Nett 27. november 2018 Den største kategorien vannforekomster er elver. 88 av 127 overflatevannforekomster er i denne kategorien. 12 elver/ bekker (13 %) er i God eller bedre tilstand. Det er 18 innsjøforekomster i vannområdet, og 7 av disse (39 %) er i God eller Svært God tilstand. Det er 21 kystvannforekomster i vannområdet. 2 av disse (10 %) er i God tilstand, de øvrige 19 er i Moderat eller dårligere. 6

7 Figur 4. Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-Nett 27. november Figur 4 viser antall meter elv og størrelse på totalt areal av innsjøer eller kystvann innenfor de ulike tilstandsklassene. For elvene, fordeler antall meter innenfor de ulike tilstandsklassene seg ganske likt som i figur 3. For innsjøene er andelen innsjøareal innenfor God eller Svært god på 53 %. Dette viser at de 7 av 18 innsjøene som er i God eller bedre tilstand, står for litt over halvparten av innsjøarealet i vannområdet. For kystvann, er 31 % innenfor God, resterende er hovedsakelig Moderat. Kartet nedenfor (figur 5) viser vannområdet med vannforekomster, og vannforekomstene er angitt med farge tilsvarende økologisk tilstand. Bekkeforekomster med God økologisk tilstand finner vi i områder med relativt lite menneskelig påvirkning, f.eks. i fjellaområdene i Indre Østfold. Et par av innsjøforekomstene er også i God tilstand. Ellers ser vi at vannforekomstene preges av å være i Moderat eller dårligere tilstand, som også forklart til diagrammene ovenfor som omhandler økologisk tilstand. 7

8 Figur 5. Kart over vannområde Glomma sør, fargene på vannforekomstene angir økologisk tilstand. 8

9 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 6. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-nett 27. november Figur 7. Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-Nett 27. november Figur 8. Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann- Nett 27. november Det er 1 vannforekomst som er definert som SMVF i Glomma sør, og det er R Øvre deler av Glomma i Østfold som strekker seg fra utløpet av Solbergfoss og ned til Furuholmen i Sarpsborg, der Glomma deler seg. Det ligger tre kraftverk (Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma) på denne strekningen. Vannforekomsten har Godt økologisk potensial. 9

10 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand Figur 2 viser at av 127 vannforekomster, er 2 % i Svært God, 14 % i God, 46 % i Moderat, 22 % i Dårlig og 16 % i Svært Dårlig tilstand. Til sammenlikning, var det i vannforekomster totalt, hvorav 0 i Svært God, 21 % i God, 54 % i Moderat, 18 % i Dårlig og 7 % i Svært Dårlig tilstand. Tilstandsklassifiseringen er til enhver tid avhengig av det kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig, og kunnskapsgrunnlaget i form av overvåkingsresultater er styrket de siste årene. Av prosentfordelingen ovenfor, kan det se ut som om fordelingen i økologisk tilstand har dreid i en noe negativ retning. Dette kan selvfølgelig være riktig, men det kan også hende at det er fordi vi har et større kunnskapsgrunnlag nå enn vi hadde ved inngangen til denne planperioden. Erfaringen de siste årene ut fra overvåkingsaktivitet, observasjoner og erfaringer fra kommunene, kan tyde på at det nok er lik eller noe dårligere tilstand i vannforekomstene våre. Det er ca. 60 bekker totalt i bekkeovervåkingsprogrammet i vannområdet. Disse prøvetas for begroingsalger og bunndyr samt vannkjemiske støtteparametere. Vi har de siste årene sett at det ofte er bunndyrene som er utslagsgivende for den økologiske tilstanden, som indikerer organisk belastning. Det prøvetas 6-8 innsjøer årlig. For en stor del er deres tilstand stabil, men vi kan enkelte år oppleve en markant nedgang i tilstand. Årsaken til dette kan være vanskelig å finne ut av, og årsakssammenhengen kan være kompleks, men reduksjon i tilførsler vil alltid være med på å redusere risikoen for at slike hendelser kan oppstå. Våre vassdrag ligger stort sett under marin grense og er naturlig leirrike med høyt fosforinnhold. Å fastslå hva som er riktig naturtilstand for disse er en utfordring, samtidig som klassifiseringsindekser etc. ikke er fullt ut tilpasset denne typen vassdrag. Det vil derfor alltid være usikkerheter knyttet til vurdering av miljøtilstand som en må ha med seg. Uansett vil et dekkende og kontinuerlig overvåkingsregime være med på å fange opp endringer og utvikling. Det vil ta tid å forbedre miljøtilstanden i vassdragene våre. Mer kunnskap gir oss et riktigere bilde, men kan også gi oss inntrykket at det utvikler seg i feil retning. Fokus på reduksjon av utslipp og avrenning vil være avgjørende for å lykkes, og det må gjøres kontinuerlig og over lang tid. I tillegg kan faktorer som naturlig leirrike forhold og et varmere og våtere klima være med å redusere effekten av de miljøforbedrende tiltakene. 10

11 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Figur 9. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-nett 27. november Figur 9 viser de største påvirkningsgruppene i vannområdet. Landbruk og avløpspåvirkning er de markant største som utpeker seg. Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig, som figur 10 viser. Figur 11 viser antall vannforekomster med 0-4+ påvirkninger, uten sur nedbør. Figur 10. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-Nett 27. november. 11

12 Figur 11. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-Nett 27. november. Påvirkninger i vannområdet Som figur 9 viser, er det to hovedtyper av påvirkninger som peker seg ut, nemlig påvirkninger fra avløp og landbruk. På avløpssiden, kan man dele ytterligere inn i privat og offentlige avløp. Det har de siste årene vært lagt store ressurser i opprydning av private avløpsanlegg i alle kommuner, og vi forventer å se effekten av dette inn i den neste planperioden. For offentlig avløp, er det påvirkninger knyttet til renseanlegg, ledningsnett, pumpestasjoner etc. Kommunene jobber kontinuerlig med sanering av offentlig avløpsnett, men det er i en del kommuner store etterslep i arbeidet. Stor grad av fremmedvann inn på avløpsnettet gjør at dette ikke fungerer som det skal, og er en viktig del av saneringsarbeidet. Landbruk og matproduksjon er en viktig næring i våre områder. Dette kan også medføre stort press på våre vannforekomster, og avrenning fra landbruk er en betydelig påvirker på mange av vannforekomstene. I mange tilfeller ser vi at tiltakene som er fastsatt i miljøprogrammene, ikke har høye nok økonomiske satser til at det slår ut på gjennomføringsgraden av miljøtiltak. I mange områder ser vi at gode avlingsresultater for høstkorn de siste årene, fører til økt grad av jordarbeiding om høsten, som i mange tilfeller fører til økt grad av avrenning og tap av jord og næringsstoffer til vassdragene. Skogbruk er en påvirkning det ikke har vært jobbet tilstrekkelig med. Det vil i det videre arbeidet med rullering av forvaltningsplan også ses på vannforekomster med skogbrukspåvirkning, og registrere dette inn i Vann-nett. I urbane områder er påvirkning fra industri og tett befolkede områder sentrale for mange vannforekomster. Vannkraften påvirker vannforekomstene i Glomma sitt hovedløp. Kyst Det er 21 kystforekomster i Glomma sør, 2 av disse er klassifisert som God, majoriteten ligger i Moderat (se figur 3 for fordeling). Kystvannet påvirkes både av det som tilføres med havstrømmene og det som tilføres fra elvene. Nær land kan avrenning fra f.eks avløp og landbruk være en betydelig påvirker, og Glomma bidrar naturlig nok i svært stor grad. I tillegg til fokus på tilførsler av næringssalter, har det de siste årene også blitt økt fokus på problematikk rundt tilførsel av fremmede arter, hvor f.eks Stillehavsøsters har etablert seg sterkt i kystområdene. Hyppige forekomster og rask 12

13 spredning gjør mange badeplasser mindre attraktive, og det jobbes med å begrense etablering i de mest brukte områdene for å sikre mye brukte bade- og rekreasjonsområder. Marint søppel er også en sak som står høyt på agendaen for kystområdene. De senere årenes fokus på avfall som spres med havstrømmene og konsekvenser for dyr og miljø, har gjort at det organiseres aksjoner for opprydning i både stor og liten skala. Dette er et viktig fokus å jobbe med videre, parallelt med å redusere kildene til forsøpling. Det kan være utfordrende å jobbe med tiltak for kystvann da mange av kildene ofte er diffuse, men det vil uansett være viktig å samarbeide tett med kystkommunene for å redusere avrenning og punktutslipp/ kilder i kystnære områder. Vannområdet vil i samråd med kommunene fortsette å gjennomføre årlige kystundersøkelser (med forbehold om finansiering) i kystnære områder der det er relevant å kartlegge mulige kilder til utslipp eller mulig effekt av gjennomførte tiltak. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Som for samfunnet ellers, ser vi at det blir økt befolkningstrykk på byer og tettsteder ved at flere flytter til sentrale områder. Dette fører til økt fortetting og en større andel tette flater og press på det offentlige vann- og avløpsnettet. Det har vært større diskusjoner knyttet til et klima i endring i forbindelse med større nedbørepisoder, og effekten av «vann på avveie» og håndtering av overvann har fått en større bevissthet hos kommunene. Dette aktualiserer samtidig mer og mer viktigheten av et aktivt arbeid med sanering av det offentlige VA- systemet, og dette har fått økt lokalt fokus samtidig som også sentrale organisasjoner har løftet fokuset nasjonalt. Det har vært lagt store ressurser i opprydning i private avløpsløsninger i alle kommuner. Påvirkningene fra denne delen av avløpssektoren er dermed forventet å minske fremover. Samtidig ser vi at kommunene særlig der det er bygd mange minirenseanlegg- har skaffet seg et stort arbeid med å følge opp at anleggene fungerer. Noen kommuner har startet tilsyn av anlegg, andre ikke. Videre er oppfølging av tilsyn også en viktig faktor for å få «problemanlegg» på rett kjøl. Å få på plass et godt opplegg for tilsyn, oppfølging og kommunikasjon mellom kommune, servicepersonell og huseier, vil være avgjørende for at anleggene kan fungere optimalt. Det er vanskelig å måle utviklingen i påvirkning fra landbruk i perioden som har gått. Viktige indikatorer for påvirkning, er graden av tiltaksgjennomføring. Forskning og utredninger om landbrukstiltak avdekker hvilke tiltak som har størst potensiale i å bremse avrenning, og graden av tiltaksgjennomføring kan si oss noe om utviklingen. Samtidig vil vær og klima det enkelte år være med på å påvirke effekten av tiltakene. Tiltak som redusert jordarbeiding, vegetasjonssoner langs vassdrag og i «dråg» der det kan være mye avrenning, er de tiltakene som har best effekt. I Glomma sør, er det regionale miljøkrav knyttet til vegetasjonssoner og gras i dråg samt flomutsatte områder. Disse tiltakene opplever vi har en liten, stabil økning år for år. Når det gjelder redusert jordarbeiding, er dette frivillige tiltak (bortsett fra på erosjonsklasse 3 og 4 rundt Isesjø), og vi ser her at graden av tiltaksgjennomføring styres av andre faktorer, som f.eks gode resultater for dyrking av høstkorn og politiske signaler om fokus på økt matproduksjon. 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 12. Oversikt over miljømål for naturlige vannforekomster, vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-Nett pr Det er en vannforekomst som er definert som SMVF i Glomma sør, R Øvre deler av Glomma i Østfold. Økologisk potensial miljømål for denne er Godt. 5.1 Endringer i miljømål og unntak I gjeldende forvaltningsplan er Lyseren ( L) i Spydeberg angitt med ekstra strengt miljømål; Svært godt. Dette pga. høy verdi som drikkevannskilde og badevann, og at det skulle harmonere med mål vedtatt i Kommunedelplan vannforsyning av vannmiljø Der var det satt et ganske strengt mål for totalfosfor. Alt dette for å skjerpe gjennomføringen av tiltak. 31 vannforekomster (5 innsjøer, 25 bekker og 1 kystforekomst) har unntak etter 9 i vannforskriften (Utsatte frister for å nå miljømålene). Hovedsakelig er fristforlengelse satt fordi dette er belastede vannforekomster hvor det vil ta tid å oppnå miljømålet. Disse har derfor fått utsatt frist til

15 Det har ikke vært gjort endringer i miljømål eller unntak for vannforekomster siden Dette vil tas stilling til etter hvert som en jobber videre med rullering av vannforvaltningsplanen. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til jordbruksvanning og fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? Mange av disse brukerinteressene er fremdeles om ikke mer- relevante for mange av vannforekomstene våre. Dårlig vannkvalitet kan true drikkevannskildene våre, og vurdering av egnethet har stor betydning når kommunene skal lage langsiktige planer for fremtidig drikkevannsforsyning. Nærings- og fritidsfiske er avhengig av å vite om fisken som fanges er trygg å spise, og verdien av vassdragene for rekreasjon og bading er svært viktige. Innsjøen Lyseren i Spydeberg er eksempel på en innsjø som i forrige rullering av forvaltningsplanen, ble gitt et ekstra strengt miljømål- Svært Godt. Innsjøen var allerede i God økologisk tilstand, og ved å sette ekstra ambisiøse krav ville det være en ekstra pådriver for videre tiltaksgjennomføring. Mange av våre vannforekomster oppfyller viktige brukerinteresser selv om de ikke har tilfredsstillende økologisk tilstand. Hovedmålet for disse vil være God økologisk tilstand, og det vil kreve stor grad av tiltaksgjennomføring for å komme dit. For noen vannforekomster, kan det knytte seg ekstra store interesser til viktige brukermål. Her bør det gjøres ekstra grundige vurderinger i miljømålfastsettelse. Dette er sentrale ting å få frem i høring av planene og det videre rulleringsarbeidet. Figur 13 viser oversikt over drikkevann i vannområdet. 15

16 Figur 13. Drikkevannskilder i vannområdet. Kilder for drikkevann er markert med lyseblå farge. 16

17 6. Tiltak i vannområdet Figur 14. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Glomma sør, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 27. november % av tiltakene har kommunene som ansvarlig myndighet. Dette har sammenheng med det store antallet tiltak knyttet til avløp og landbruk, hvor kommunene er forvaltningsmyndighet. Videre er det Fylkesmannen og Miljødirektoratet som har ansvaret for hhv 13 % og 14 % av tiltakene, resterende fordeler seg på NVE, Fylkeskommunen og KLD. Tiltak kan deles inn i grunnleggende tiltak og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak er tiltak allerede ligger i lovverket vårt, f.eks. rensekrav til avløpsrenseanlegg og industri i henhold til utslippstillatelse etter forurensingsloven. Supplerende tiltak er tiltak som settes inn der de grunnleggende ikke er tilstrekkelig for å oppnå god økologisk tilstand, og går lengre enn kravene i lovverket. Eksempel på dette er f.eks. ekstra miljøkrav i jordbruket, omfattende restaurering av vassdrag eller å flytte utslippspunkt fra en sårbar resipient til en som er mer robust. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet vårt ser slik ut: Figur 15. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Glomma sør, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 27. november

18 Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 2. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Glomma sør. Kilde. Vann-nett 27. november Figur 16. Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Glomma sør. Kilde: Vann-nett 27. november Oversikten viser igjen at størsteparten av tiltakene ligger innenfor landbruks- og avløpssektorene. Svært mange av tiltakene er startet, men et mindretall er ferdig. Enkelte tiltak er også type tiltak som må gjøres kontinuerlig (f.eks i landbruket), slik at det vil være vanskelig å noensinne få status «ferdig» på mange av dem. Investeringstiltak innen avløp og landbruk kan man imidlertid forvente å se en større grad av «ferdig» på i årene fremover. 18