22. januar Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 22. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Vannområde Oslo

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett. Sign.: Thomas Ruud og Heidi Kristensen, (ny og gammel) vannområdekoordinatorer for Vannområde Oslo. 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Foto: Bymiljøetaten, Bekkeåpningsprosjekt gjennom vestre bekkedrag og Stålverksparken. 4

5 2.1. Vannområdet vårt Vannområde Oslo er km 2 og strekker seg fra Oslofjorden i sør opp til Jevnaker i nord. Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Oslo sitt område: Oslo Oppegård Jevnaker Ringerike Lunner Skedsmo Nesodden Ski Nittedal Størstedelen av vannområdet ligger i Oslo kommune, men mindre arealer ligger altså i 8 nabokommuner. Vannområdet Oslo består av totalt 58 vannforekomster fordelt på de ulike vannkategoriene elver, grunnvann, innsjøer og kystvann (Tabell 1) Tabell 1: Vannforekomster i Vannområde Oslo. Vassdragene og kystområdene er delt inn i flere vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 03.desember. *SMVF = Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Grovt sett kan vi dele vannområdet inn i Marka, byggesonen og fjorden. Markaområdene er dominert av barskog og myr, byggesonen er dominert av tett bebyggelse, veier og annen infrastruktur, mens fjorden er preget av nedbygde strandareal, utfyllinger, havnedrift og et stort antall marinaer for fritidsbåter. Som vi ser i Figur 1, så er det stort sett god økologisk tilstand i Marka (grønn og blå farge), mens det i byvassdragene og i fjorden er tilstanden dårligere (gul, oransje og rød farge). Enkelte av vannforekomstene i Marka har derimot blitt markert med gul farge (=moderat tilstand), dette er misvisende siden klassifiseringen har høy usikkerhet. Disse klassifiseringene er basert på enkelte vannprøver for flere år siden (>6 år) etter en kraftig nedbørshendelse og dermed mye avrenning. Dette gir et feil bilde av den egentlige tilstanden. I Vannområde Oslo er hovedutfordringene i byvassdragene og fjorden, og det er disse områdene vi kommer til å konsentrere oss med å sette inn tiltak. I første omgang blir tiltak i byen viktige, slik at kildene til forurensning som renner ut i fjorden minimeres/stoppes. Figur 1. Vannområde Oslo har hovedsakelig svært god og god økologisk tilstand i Marka, mens hovedutfordringene ligger i byelvene og fjorden som mottar mye avrenning fra urbane områder. 2

7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Den økologiske tilstanden i overflatevann i vannområde Oslo vises i Figur 2. Det er like mange vannforekomster som har god og moderat tilstand. Dette er misvisende siden vannforekomstene i byggesonen er delt inn svært detaljert (Alna er f.eks. delt inn i 5 separerte vannforekomster), mens det i Marka er en mye grovere inndeling (Nordmarksvassdraget er f.eks. en veldig stor vannforekomst). Vannforekomstene som er i moderat, dårlig og svært dårlig tilstand (gul, oransje og rød farge), ligger som vist i Figur 1 i byggesonen og fjorden. Det er disse vannforekomstene som vil bli prioritert til iverksetting av tiltak for å bedre vannkvaliteten. Figur 2. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Vannområde Oslo. Kilde: Vann-nett 3. desember Når det gjelder Figur 3, så ser vi hvilke vannkategorier (dvs. elv, innsjø, kyst) som har de ulike tilstandsklassene (dvs. fra svært god til svært dårlig). Elver: Figur 3 viser bl.a. at det er tre av elvene som har svært dårlig tilstand. Disse ligger i byggesonen. Når det gjelder vannforekomstene i byggesonen, så er det flere av disse som er kategorisert som «Sterkt modifisert» og blir omtalt i kap Innsjøer: Innsjøene ligger mellom moderat og svært god tilstand, men 79 % av innsjøene når miljømålet i vannforskriften. De innsjøene som ligger i Marka har liten/ingen påvirkning, og her kan enkeltmålinger fra flere år tilbake gi misvisende resultater. I Helgeren er det f.eks. kun en måling fra 2003 som setter denne innsjøen i moderat tilstand. Kyst: Begge kyst-vannforekomstene i vannområdet har dårlig tilstand. Samlet sett ligger 50 % av vannforekomstene i enten god eller svært god tilstand. 3

8 Figur 3. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Oslo. Kilde: Vann-Nett 3. desember Kartet i Figur 1 viser at det hovedsakelig er god tilstand i Marka, og dårligere tilstand i byvassdragene og i fjorden. Figur 4 viser fordelingen av areal og lengde i forhold til tilstand per vannkategori. For innsjøer ser vi at det er hele 72 % av arealet som er i god tilstand, og 7 % i svært god tilstand. Dette tilsier at de vannforekomstene med svært god tilstand antagelig er mindre innsjøer med lite areal og de med moderat tilstand er litt større innsjøer. For kyst er det samme bilde i antall og areal. For elver ser vi at det er hele 50 % av elvestrekningene som har god eller svært god tilstand. Når dette er sagt, så er det flere elver i byggesonen som er «Sterkt modifiserte» og som også er i dårlig tilstand. Disse vises i kap Figur 4. Figuren viser hvor lang utstrekning og hvor store arealer som er i svært god svært dårlig tilstand. Kilde: Vann-Nett 3. desember

9 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet I Vannområde Oslo er flere av byvassdragene påvirket av menneskelig aktivitet i så stor grad, at de er definert som «Sterkt modifiserte vannforekomster» (SMVF). Det er i alt 12 slike SMVF er i Vannområde Oslo som ligger innenfor byggegrensen samt 1 langs havneanleggene. Figur 5 viser at ingen av disse som oppnår godt økologisk potensial, slik som f.eks. «Alna ved terminalområdet». Det er 67 % i svært dårlig potensial, 25 % er dårlig og de resterende 8 % av vannforekomstene er i moderat økologisk potensial. Figur 5. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Oslo. Kilde: Vann-nett 3. desember Figur 6 viser økologisk potensial som i Figur 5, fordelt mellom vanntyper (dvs. elv, innsjø og kyst). Dette viser at de fleste av de 12 SMVF ene sannsynligvis ikke får bedret sitt økologiske potensial i denne planperioden ( ). Det skal likevel iverksettes tiltak der dette er mulig. I neste planperiode skal man på nytt vurdere mulighet for flere tiltak og dermed vurdere muligheten for et mål om bedre økologisk potensial. Endringer i miljøtilstand er ikke mulig å se over kort tid, spesielt i områder der det er mange påvirkningskilder. Det er 11 elver og et kystområde som er SMVF. Ingen innsjøer kommer inn under denne kategorien. For elver er det 64 % som kommer inn under tilstand svært dårlig, mens 25 % er dårlig. Det ene kystområdet har svært dårlig potensial. Figur 6. Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Oslo. Kilde: Vann-Nett 3. desember

10 Dersom man ser på fordelingen i forhold til areal og lengde er det stort sett det meste innenfor svært dårlig tilstand (Figur 7). Den delen som er moderat utgjør bare 1 % av elvestrekningene, mens 22 % av elvestrekningene er dårlig. Figur 7. Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Oslo. Kilde: Vann-Nett 3. desember Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand i vannforekomstene. Vannområde Oslo har begynt å ta miljøgiftundersøkelser av fisk i 2 byvassdrag årlig for å øke kunnskapsgrunnlaget. Rapportene finnes på Vannområdets nettside. Mer informasjon om miljøgifter og hva som eksisterer av data kan du lese litt mer om i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand Endringer i miljøtilstand er ikke mulig å se over kort tid, spesielt i områder der det er mange påvirkningskilder som i urbane strøk. Et eksempel er Akerselva som var svært forurenset i lang tid. Først etter 40 års innsats har resultater blitt synlig i form av god vannkvalitet, selv om økologisk tilstand fremdeles kan forbedres. I Oslo er hovedutfordringene veiavrenning, lekkasjer og overløp fra spillvannsnettet, samt bekkelukkinger. Med økt befolkningsvekst og utbyggingspress, oppstår dessverre gjentatte utslipp fra byggeområder og et kontinuerlig press på kantvegetasjonsbeltet. Tiltak vil i enkelte tilfeller kun opprettholde økologisk tilstand som ellers kunne blitt dårligere pga utbyggingspresset. 6

11 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De ti største påvirkningene for vannområde Oslo er vist i Figur 8. Vi ser at påvirkninger under gruppen «urban utvikling» er den klart største med 67 registrerte påvirkninger. Under «Urban utvikling» ligger følgende underkategorier: Diffus avrenning fra byer/tettsteder (bl.a. forurenset veivann) Kloakklekkasjer og overløp Fysisk endring grunnet infrastruktur (bekkelukking etc.) En vannforekomst kan være påvirket både av diffus avrenning fra byer/tettsteder og punktutslipp fra søppelfyllinger. Noen av påvirkningsgruppene kan være noe misvisende, men vi har i tabell 2 tydeliggjort hvilke underkategorier som er inkludert. Som eksempel kan vi se at det ikke eksisterer akvakultur eller betydelig næringsfiske i indre Oslofjorden. Påvirkningen viser derimot til fysiske hydromorfologiske endringer i vannforekomstene, som oftest er iverksatt for å bedre fiskehabitatet og håndtere overvann. Figur 8. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Oslo. Kilde: Vann-nett 17. desember

12 Tabell 2: Oversikt over hvilke undergrupper som ligger under hver påvirkningstype. Påvirkningsgruppe Underkategorier (ikke uttømmende liste) Kommentarer Urban utvikling Diffus avrenning fra byer/tettsteder (bl.a. forurenset veivann) Kloakklekkasjer og overløp Fysisk endring grunnet infrastruktur (bekkelukking etc.) Avløpsvann Spillvannslekkasje og overløp Vegtransport Diffus avrenning fra veivann Ukjent kilde Dammer, barrierer og sluser Industri Punktforurensning og diffus avrenning fra forurenset grunn Introduserte arter og sykdommer Bekkerøye Vasspest Etc. Inkluderer også mulig utlekking fra gammel industri Vannkraft Hydrologisk påvirkning Kysttransport Fysisk endring grunnet havneanlegg og/eller mudring Fiskeri og akvakultur «Fysisk endring grunnet forbedring av fiskeaktivitet» Flomvern Flomsikring, f.eks. dammer, barrierer og sluser. Denne er noe misvisende, men henviser f.eks. til habitatforbedrende tiltak. 8

13 Kartet i Figur 9 viser påvirkningsgraden av urban utvikling i området rundt Oslo. Hovedsakelig er det elvene som renner gjennom bykjernen som har størst påvirkningsgrad fra urban utvikling; Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Akerselva, Hovinbekken, Alna og Ljanselva. I tillegg ser vi at fjorden og Østensjøvannet er sterkt påvirket. Påvirkningsgraden avtar jo lenger fra bykjernen enn beveger seg. Maridalsvannet som er Oslos drikkevann har middels grad av påvirkning pga. reguleringen. Figur 9. Temakart over påvirkningsgraden i de ulike vannforekomstene som følge av urban utvikling. Vann-nett: 5. desember

14 I oversikten under, ser vi at over 50 % av vannforekomstene har et komplekst påvirkningsbilde med fire eller flere påvirkninger. I Marka er det liten påvirkning, med unntak av vannregulering (svært mange av innsjøene i Marka er regulert). Marka er derfor delt inn i store vannforekomster, mens i byggesonen der det er nødvendig med større nøyaktighet, har vannforekomstene fått en finere inndeling. 10 vannforekomster som kun er påvirket av en faktor (Figur 10). Figur 11 viser at det er 8 vannforekomster i vannområde Oslo som kun er påvirket av sur nedbør. Figur 10. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Oslo. Kilde: Vann-Nett 3. desember Figur 11. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Oslo. Kilde: Vann-Nett 3. desember Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet i de urbane områdene i Oslo vil påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som vil kunne ha konsekvenser for når man når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i regionen framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet? Dette er sentrale problemstillinger i det videre arbeidet for vannområdet, og som konkretiseres noe mer i punkt

15 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Oslo by er i vekst, og det er antatt at det vil være innbyggere i Oslo i Per hadde Oslo innbyggere. Det er derfor helt essensielt at byutvikling skjer på en måte som ivaretar vannmiljøet. Dette betyr at man må jobbe for å hindre at f.eks. slam fra byggegroper havner i vassdragene. Et annet viktig moment er å gi vassdragene og kantvegetasjonen nok plass, både med tanke på livet i og langs elvene, men også for å motvirke flomskader og forurensning. Framtidig aktivitet må gjennomføres med økende miljøpålegg og sanering av tidligere forurensende områder. Et eksempel på utfordringer vi står overfor når det gjelder klimaendringene, er at hyppigere og kraftigere nedbørshendelser fører til forurensende overløp. Dette er en av grunnene til at det jobbes aktivt med lokal overvannshåndtering, både i ny og eksisterende bebyggelse. Siden 2015 er det ikke oppdaget noen vesentlige endringer i typer av påvirkninger. Vannområdet har derfor gjennomført prosjekter som har gitt mer kunnskap om påvirkninger man allerede var klar over, som f.eks. veiavrenning. Prosjektene vil gi et bedre grunnlag for å treffe målrettede tiltak i neste planperiode. Foto: Bymiljøetaten. Bekkeåpningsprosjekt, Gladengveien. 11

16 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (planperiode ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på vassdragene, kystvann og grunnvannet vårt. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Andelen naturlige vannforekomster som antas å oppnå miljømålene i gjeldende vannforvaltningsplan er vist i Figur 12Feil! Fant ikke referansekilden.. Figuren viser at 55 % av dem antas å nå god tilstand innen utløpet av 2021, mens de øvrige har utsatt frist. Grafen under viser ikke de «sterkt modifiserte» vannforekomstene, og vi ser derfor heller ikke hvor mange som har «mindre strenge miljømål». Oversikten under er misvisende (pga. feil data i Vann-Nett) og vil rettes opp i det videre arbeidet, men vi vil likevel gi en kort oppsummering av miljømålene her: Byvassdragene i Vannområde Oslo har utsatt frist for måloppnåelse, noe som gjelder både de «sterkt modifiserte» og de naturlige vannforekomstene. Den biologiske responsen vises ofte ikke før flere år etter gjennomførte tiltak. Selv om miljømålet er satt til 2021, vil det tas en ny vurdering i neste planperiode om måloppnåelsen er realistisk eller om den må utsettes ytterligere 6 år. Vi skal ha høye ambisjoner, men i en hovedstad med befolkningsvekst og utbyggingspress, så er dette utfordrende. Figur 12. Miljømål for økologisktilstand for naturlige vannforekomster i vannområde Oslo. Vann-nett: 3. desember

17 5.1 Endringer i miljømål og unntak Alle byvassdragene i Vannområde Oslo har utsatt frist for å nå miljømålet. Dette gjelder både de «sterkt modifiserte vannforekomstene» i områdene der bl.a. bekkelukking er svært utfordrende, men også for de naturlige vannforekomstene innenfor byggesonen. Grunnen til dette er at en hovedstad med utbyggingspress med et omfattende avløpsnett, veivann og lite kantvegetasjon, gjør påvirkningskildene diffuse og tiltaksarbeidet komplekst. Det har ikke vært endringer i miljømål og unntak som er satt siden 2015, men informasjonen som ligger i Vann-Nett er dessverre ikke korrekt og vil rettes opp i det videre arbeidet. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I Vannområde Oslo er det mange ulike brukerinteresser. I det videre arbeidet er det viktig å være bevisst på interessekonflikter og mulige tiltak, slik at vi kan få til en byutvikling som ivaretar vassdragene. Brukerinteresser innenfor Vannområde Oslo: Tilgang til Marka Badeplasser Fiske Fritidsbåter og skipstrafikk Mariner og havner Drikkevann Rekreasjon Utbygging Vern: Ivaretakelse av blågrønn struktur i et urbant miljø Klimatilpasning med flom- og erosjonssikring Biologisk mangfold Beskyttede områder Kulturminner Opprettholde robuste resipienter slik at vannforekomster kan ta imot nødvendig og klarert påslipp fra kjente kilder Mulige interessemotsetninger: Utbygging Bekkeåpning Kantvegetasjon Drikkevannsforsyning, vannstandsregulering og uttak av vann Resipientbruk 13

18 6. Tiltak i vannområdet I vannområde Oslo er det fem tiltaksansvarlige myndigheter; Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo kommune, Miljødirektoratet, Akershus fylkeskommune, Landbruksdirektoratet. Fylkesmannen og kommunen står for til sammen 88 % av tiltakene (Figur 13). De resterende tiltakene er forholdsvis jevnt fordelt over de andre myndighetene. Statens vegvesen sine tiltak burde også vært synliggjort i oversikten. Figur 13. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Oslo, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 03. desember Grunnleggende og supplerende tiltak Med grunnleggende tiltak menes tiltak som er eller kan hjemles i eksisterende lovverk. Grunnleggende tiltak er for eksempel rensekrav til avløpsanlegg og industri i forurensingslovverket, eller kravene til jordbruket i gjødslevareforskriften og annet lovverk. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres selv om tilstanden er god eller svært god, som beskyttende og forebyggende tiltak. Vi vil nå god miljøtilstand i mange vannforekomster dersom alle sektorer lever opp til kravene i lovverket og gjennomfører de grunnleggende tiltakene. Hvis gjennomføring av de grunnleggende tiltakene ikke er nok til å oppnå miljømålene, må vi vurdere supplerende tiltak. Dette er tiltak som går lenger enn kravene i lovverket, men som er nødvendige for å oppfylle miljømålene i vannforskriften. Dersom de supplerende tiltakene er svært dyre eller teknisk krevende å gjennomføre, kan det være grunnlag for å bruke utsatt frist eller mindre strenge miljømål. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak er vist i figur 17. I arbeidet med tiltakene i Vann-nett har det vært hovedfokus på status for tiltakene og i mindre grad om tiltaket er grunnleggende eller supplerende. Fordelingen i figur 17 kan derfor være misvisende. 14

19 Figur 14. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Oslo, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 03. desember Status for gjennomføring av tiltak Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo. Kilde. Vann-nett 3. desember 2018.Tabell 3 viser progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram I dag er det gjennomført 21 av 85 tiltak. 43 tiltak er påbegynt, mens fem tiltak er utsatt per oktober Det er viktig å presisere at et «påbegynt» tiltak inkluderer mange bekkeåpningsprosjekter, og mange av disse er allerede gjennomført (slik som f.eks. gjennom Bjerkedalen park, Teglverksanlegget og Gladengveien). Gjenåpning av elver og bekker er med andre ord et tiltak som vil være definert som «påbegynt» i veldig mange år, fordi vi ikke er ferdig med alle gjenåpningsprosjektene før langt fram i tid. Det jobbes systematisk med å gjenåpne strekning for strekning, og oversikten over antall gjenåpnet elv/bekk vil oppdateres i «Styringsdokumentet for gjenåpningsprosjekter i Oslo kommune». Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo. Kilde. Vann-nett 3. desember Status for gjennomføring av tiltak er også vist i 15

20 Figur 15. Figuren viser status i tiltaksgjennomføringen per sektor. Vi ser at det er foreslått om lag 42 tiltak innenfor urban utvikling og av disse er 14 allerede gjennomført. Videre er det også satt fokus på avløpsvann og vegtransport. Figur 15. Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Oslo. Kilde: Vann-nett 03. desember