Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Haldenvassdraget vannområde

Transkript

1 16.januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Haldenvassdraget vannområde Hovedutfordringer for Haldenvassdraget vannområde Foto: Lars Kristian Selbekk

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 2) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Høringsdokumentene ligger på under Plandokumenter/Planperioden Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og innspill fra faggruppene Vannkvalitet og vassdragsbruk, Avløp og Landbruk. Prosess er forankret i faggrupper og vannområdeutvalget. Daglig leder har vært ansvarlig for den praktiske utarbeidelsen av dokumentet. Anne-Kari Holm Leder for vannområdeutvalget Lars Kristian Selbekk Vannområdeleder 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Figur 1: Kartutsnitt av Haldenvassdraget vannområde Følgende kommuner ligger innenfor Haldenvassdraget vannområde sitt område: Aurskog-Høland Marker Aremark Halden I tillegg har deler av Trøgstad kommune (Indre Østfold kommune) mindre areal innenfor vannområdet. Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 18. september. *Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 Figur 2: Kart av Haldenvassdraget vannområde med vannforekomster som benyttes til drikkevann i lyseblått. Hentet fra Vann-nett 15.januar I Figur 2 kan man se vannforekomster som benyttes til drikkevannskilder markert i blått. 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand eller potensial for vannforekomster i Haldenvassdraget vannområde. Hentet fra Vann-nett 14.januar I Figur 3 kan man se en grafisk fremstilling av økologisk tilstand og potensial for alle vannforekomster i Haldenvassdraget vannområde på kart. En mer detaljert gjennomgang av tilstanden presenteres videre. 7

8 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 4: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vannnett 27. november Figur 4 viser at 11,9% av antall vannforekomster er i Svært god tilstand og 32,7% er i God tilstand. Dette tilsvarer 45 av de totalt 101 vannforekomstene. Den største andelen av vannforekomster i er Moderat tilstand, 40,6% som tilsvarer 41 antall forekomster. De resterende er i Dårlig (13 forekomster) og Svært dårlig tilstand (2 forekomster). Figur 5: Fordeling i prosent tilstand per vannkategori Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann- Nett27. november 2018 Figur 5 viser økologisk tilstand, som i figur 4, men fordelt på typer vannforekomst; elv, innsjø og kyst. Figuren viser at elver utgjør størst antall vannforekomster, og at hele andelen av vannforekomster i Svært dårlig tilstand er innsjøer. De to innsjøene dette gjelder er Hellesjøvannet ( L) i Aurskog-Høland kommune og Gjølsjøen ( L) i Marker kommune. Det er også kun to kystforekomster, som er Halden havnebasseng ( C) i Iddefjorden og Iddefjorden hovedbasseng ( C). 8

9 Figur 6: Fordeling areal og lengde vannkategori i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-Nett 16. januar Figur 6 viser fordelingen på økologisk tilstand per areal i stedet for antall. Eksempelvis ser man forskjell på Innsjøer hvor andelen i Svært god og Svært dårlig utgjør en mindre andel om man ser på totalt areal fremfor antall, henholdsvis 11% og 1% i areal fremfor 21% og 6% i antall. Det samme kan sees for de to forekomstene på kyst, hvor andelen av den ene forekomsten i Dårlig tilstand er mye større enn den ene i Moderat. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 7: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-nett 27. november

10 Figur 7: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-Nett 27. november Figur 8: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-Nett 16.januar Det er kun to vannforekomster registrert som SMVF i Haldenvassdraget. Dette er Halden havnebasseng ( C) og Osbekken/Schultzebekken ( R) i Halden. Osbekken er lagt i rør gjennom Halden og har derfor lite av de naturlige kvalitetene som den hadde i sitt naturlige løp. Halden havnebasseng har blitt påvirket i stor grad og er derfor også satt som SMVF. Halden havnebasseng er satt i Moderat tilstand og Osbekken i Svært dårlig. 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand For å forstå utviklingen av vannforekomstenes tilstand må man ha i mente at mye av endringene også skjer på grunn av det økte kunnskapsnivået og datagrunnlaget som ligger til grunn. I Haldenvassdraget vannområde gjøres det undersøkelser av bunndyr og påvekstalger i sidevassdrag, mens i de store innsjøene gjøres analyser på vannkjemi samt telling av planteplankton. Antall prøvestasjoner har økt, og man får større mulighet til å gjøre andre typer undersøkelser i vassdrag som tidligere ikke har fått mye fokus. Dette skjer gjennom både artsundersøkelser, overvåkning for fosforregnskap og overvåkning etter tiltaksgjennomføring. Haldenvassdraget er også under marin grense, og dermed naturlig næringsrikt. Å fastslå hva som er riktig naturtilstand for disse er en utfordring, samtidig som klassifiseringsindekser etc. ikke er fullt ut tilpasset denne typen vassdrag. Det vil derfor alltid være usikkerheter knyttet til vurdering av 10

11 miljøtilstand som en må ha med seg. Uansett vil et dekkende og kontinuerlig overvåkingsregime være med på å fange opp endringer og utvikling. Når det gelder den generelle tilstanden nå sammenlignet med 2015, så har man stabilt antall bekker og elver i God og Moderat tilstand. Man har fått fem elver opp til Svært god tilstand og man har redusert antall i Dårlig tilstand og har nå ingen i Svært dårlig tilstand. For innsjøene har to innsjøer gått ned fra Svært god tilstand og flere gått opp fra Moderat til God. Svært dårlig tilstand er stabil med to innsjø-forekomster. Kyst er stabil. Endring av miljøtilstand på vannforekomster tar ofte lang tid og krever ofte store investeringer, f.eks. slik man ser gjennom opprydning i spredt avløp, oppgradering av kommunale avløpssystemer og landbrukstiltak. Haldenvassdraget vannområde har jobbet lenge som både landbruksprosjekt i 1990, videre som miljøprosjekt og så pilotvannområde. Det er positivt å kunne se at kunnskapsgrunnlaget blir bedre og at det skjer positive endringer i vannkvaliteten i området. Ser man kun på antall vannforekomster, ikke areal, hadde man i % av vannforekomstene under miljømålet, hvor 55% i Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for Haldenvassdraget vannområde. Figur 9: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-nett 27. november Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: 11

12 Figur 10: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-Nett 27. november. Figur 11 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-Nett 27. november. Påvirkninger vannområdet Resultater fra overvåkningen viser at man generelt har en positiv trend på bunndyrsresultater, bortsett fra i Aremark kommune. For påvekstalger er det eutrofisensitive arter som sliter mest i sidevassdragene, der kun 5 av 41 lokaliteter klarte miljømålene. Overvåkningen av innsjøene viser en tidvis høy belastning av fosfor og partikler, og store oppblomstringer av cyanobakterier gjennom sommerhalvåret i de mest nordliggende innsjøene i Marker og Aurskog-Høland kommune. Det er investert mye midler i opprydning i spredt avløp og kommunale avløpssystemer i alle kommunene. Det er beregnet at gjennom tiltakene gjennomført i nedbørsfeltene til hovedvassdraget i Aurskog-Høland har bidratt til en årlig reduksjon på 800 kg fosfor til vassdragene. Haldenvassdraget vannområde har tydelig landbrukspåvirkning, og har fra starten av jobbet tett med landbruket for å redusere deres bidrag av næringsstoffer, partikler og kjemikalier til vannmiljøet. Miljøkravene i Haldenvassdraget vannområde har vært avgjørende for vannmiljøet. De har bidratt til stabile tall på noen tiltak gjennomført i området. Vannområdet deltar aktivt inn i formidling av ulike 12

13 tiltak til bøndene, for å sørge for økt oppslutning og lik forståelse av kravene. Det er fortsatt behov for økt oppslutning for landbrukstiltak i området. Det er krepsepest og signalkreps i området, som utgjør den største påvirkningen av fremmede arter og sykdommer. Vassdraget er også regulert hele veien gjennom med både kraftproduksjon og sluser fra tømmerfløting. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk I følge Norsk Klimasservicesenter vil den årlige gjennomsnittsnedbøren i Østfold og Akershus vil endres med henholdsvis 11% og 15%. I Østfold er det estimert med en økt nedbør på 25% på vår og høst, de to periodene med mest avrenning fra landbruket. Dette krever tiltak både i overvannshåndtering og i å hindre avrenning som er dimensjonerte og tilpasset de sannsynlige endringene som er estimert. Det er et økt fokus på matproduksjon og selvforsyning i Norge, som legger press på produksjonsnivået til norske bønder. Kravet om intensivering legger press på arealer som er brukt for å hindre avrenning, som buffersoner, grasdekte erosjonsarealer og fangdammer. I tillegg legger det føring for driften av jordbruksarealer med næringstilførsel, redusert overvintring i stubb og bruk av sprøytemidler, som alt kan bidra negativt til vannmiljø. Miljøkravene i Haldenvassdraget har vært avgjørende for god oppslutning rundt avrenningstiltak i tillegg til godt samarbeid rundt SMIL-tiltak. Halden og Bjørkelangen har begge hatt en befolkningsvekst på over tusen innbyggere de siste 10 årene. Dette skaper behov for gode kommunale løsninger og renseanlegg for avløpsvann. Alle kommunene i Haldenvassdraget har investert store summer på opprydning i spredt avløp og oppgradering av de kommunale avløpsnettene. Med befolkningsvekst kreves økt bebyggelse som øker andel tette flater i området. Det er derfor viktig å dimensjonere og bygge med håndtering av overvann i disse prosessene. Haldenvassdraget er et aktivt brukt vassdrag gjennom året. Fisketurisme, kulturminner, båttrafikk og badende er noen av brukerinteressene som preger vassdraget. Det er målsetning om økt antall besøkende. Det er antatt at aktive brukere vil ha en positiv effekt med økt fokus på vannkvalitet og miljø, samtidig som det er viktig å legge til rette for at bruken skjer på en bærekraftig og minst skadelig måte. 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 12: Miljømål for Haldenvassdraget fra Vann-Nett Portal, faktaark fra Haldenvassdraget vannområde. 27. november 2018 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster kan sees i seksjon Endringer i miljømål og unntak Det er tre vannforekomster med miljømål utsatt til Dette gjelder Helgetjern ( L) i Marker og Femsjøen ( L) og Store Erte ( L) i Halden. Dette skyldtes en prøvetakning i Det må gjøres nye undersøkelser for å følge opp dette. Det har ellers ikke vært gjort endringer i miljømål eller unntak for vannforekomster siden Dette vil tas stilling til etter hvert som en jobber videre med rullering av vannforvaltningsplanen. 14

15 Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. [Eksempler på viktige brukerinteresser som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: Kan vi drikke vannet? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet rent nok til bruk i næringsmiddelindustrien? Er vannet egnet til jordbruksvanning og fiskeoppdrett? Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon?] Haldenvassdraget er et aktivt vassdrag med mange brukerinteresser. Slusene stor som viktige nasjonale kulturminner fra tømmerfløtingen og tiltrekker seg mange besøkende. Det fører til båttrafikk, både gjennom padlere, gamle dampbåter og fritidsbåter. Det er flere badeplasser i området, som har mange besøkende gjennom sommerhalvåret. Det er periodevise store oppblomstringer av cyanobakterier på flere steder i vassdraget, som setter stopper for bading i de verste periodene. Iddefjorden har også blitt en aktiv fjord for badende, båtliv og dykking. Haldenvassdraget vannområde har flere drikkevannskilder, deriblant Femsjøen som ligger som siste innsjø i hovedløpet av vassdraget. Det som skjer lengre opp i vassdraget har derfor en potensielt stor belastning på denne vannforekomsten. Fiske er populært i området, og det er store verdier i gjeddefiske og annen fisketurisme. Krepsing var lenge en stor tradisjon i området, som ikke lenger kan praktiseres i store deler av vassdraget grunnet ulovlig utsetting av Signalkreps. Dette førte til krepsepest, som går på den stedegne arten Edelkreps. Det er stor interesse i kommunene å gjenoppta tradisjonene med krepsing. Områder langs kysten har sett en økning av anadrom fisk i bekker og elver, og det finnes ål i deler av vassdraget. Haldenvassdraget ellers er svært artsrik, og er derfor sårbart for store endringer i vannmiljøet. Arter inkluderer flere arter ferskvannsmusling, vadefugler, istidskreps og 19 ulike arter ferskvannsfisk. 15

16 6. Tiltak i vannområdet Figur 13: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Haldenvassdraget vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett27. november % prosent av alle tiltakene er lagt under kommunens ansvar. Dette skyldes det store antallet tiltak innen landbruk og avløp, hvor kommunen er ansvarlig. Fylkesmannen eier 17% av tiltakene de er myndighet for og 4,5% hos Miljødirektoratet. Mattilsynets 6,5% omhandler i stor grad tiltak mot krepsepest og utfisking av Signalkreps i området. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 14: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i Haldenvassdraget vannområde, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 27. november

17 Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 2: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i Haldenvassdraget vannområde. Kilde. Vann-nett 27. november Figur 15: Tiltaksgjennomføring pr sektor i Haldenvassdraget vannområde. Kilde: Vann-nett 27. november Hovedvekten av type tiltak er innen Landbruk og Avløp. Mesteparten av tiltakene er startet, og et mindretall er ferdig gjennomført. Dette skyldes at mange av tiltakene innen Landbruk er vedvarende tiltak, som må gjentas eller videreføres fra år til år. Innen avløp er det gjort store investeringer, der små deler av det planlagte arbeidet mangler, som gjør at en stor del av tiltakene vil kunne stå som «ferdig» om ikke alt for lenge. 17