Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 18 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Randsfjorden

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet Oppsummering fra vannområde Randsfjorden

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 18) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: - Møte «Vannforvaltning i Vest-Viken, status og videre arbeid», Styringsgruppemøte i vannområde Randsfjorden, Løpende dialog i arbeidsutvalget for vannområde Randsfjorden, nov. des Arne Skogsbakken (s) Rådmann Søndre Land, leder av styringsgruppa for vannområde Randsfjorden 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Figur 1. Oversikt over grensene til vannområdet Randsfjorden. Vannområde Randsfjorden er et langstrakt nedbørfelt på 3665 km 2. Området strekker seg fra de upåvirkede fjellviddene i Langsua nasjonalpark i nord og sørover mot og langs Randsfjorden til landbruksregionen Hadeland med tettsteder og tilhørende infrastruktur. Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Randsfjordens område og deltar i vannområdets styringsgruppe: Etnedal Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Jevnaker I tillegg har Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Gausdal mindre areal innenfor vannområdet. Vannområdet har 252 registrerte vannforekomster av svært forskjellig størrelse, hvor av Randsfjorden med sine 136 km 2 er det klart største innsjøen. Elvene Dokka og Etna er hovedtilførselselver til Randsfjorden i nord, mens det er flere mindre elver og bekker som renner ut i Randsfjorden lenger sør. Tabell 1. Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 12. november. *Sterkt modifiserte vannforekomster 5

6 Drikkevann Felles for hele vannområdet er at mange husstander har privat drikkevannsforsyning. Mange av disse drikkevannskildene er mindre vann som forsyner et fåtall hus i nærområdet. I tillegg til dette er det et stort antall private borebrønner. Randsfjorden er drikkevannskilde med flere forskjellige inntak, både kommunale og private. I tillegg er Trevatna og Landåsvatnet samt grunnvannsbrønner i tilknytning til Etna, Dokka og Synnfjorden viktige drikkevannskilder. Våja, som ligger i vannområde Leira-Nitelva, er kommunal drikkevannskilde for deler av Hadeland. 6

7 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet 68 % av vannforekomstene i vannområdet har god eller svært god tilstand. Som ventet finner man de fleste av vannforekomstene med ikke tilfredstillende tilstand i områder med størst befolkningstetthet og aktivt landbruk. Figur 2 viser fordeling av vannforekomster på de forskjellige tilstandsklassene. Figur 2. Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i Randsforden. Kilde: Vann-nett 3. desember Det er en større andel av innsjø- enn elvevannforekomster som har ikke tilfredsstillende tilstand (figur 3). Dette skyldes til en viss grad hvordan vannforekomstene er inndelt, men også det faktum at det ligger mange små kalksjøer i de produktive landbruksområdene på Hadeland. Dessverre har en stor andel av disse dårligere enn god tilstand. Figur 3. Fordeling i prosent tilstand per vannkategori i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-Nett 3. desember Figur 4 viser fordeling av areal og lengde innenfor de forskjellige tilstandsklassene. Som man ser av figuren har mange av de store vannforekomstene god eller svært god tilstand, noe som gjør at arealet eller lengden med ikke tilfredsstillende tilstand blir forholdsmessig mindre enn det som fremkommer i figur 3. Hovedårsaken til dette er at mange av de store vannforekomster, som Randsfjorden og Etna m.fl, har god tilstand. 7

8 Figur 4. Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-Nett 3. desember Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Det er flere sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet. Flertallet av disse er knyttet til vannkraftproduksjon nord eller vest i vannområdet. Det er også en del SMVFer i forbindelse med fysiske inngrep i elveløp, eksempelvis flomsikring og kanalisering. Figur 5 viser økologisk potensiale i SMVFene i vannområdet. Figur 5. Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-nett 3. desember Som man ser av figur 6 er det elvene som er sterkest påvirket av regulering og fysiske inngrep. Dette er naturlig, da det er elvestrekningene som blir påvirket av manglende vannføring, kanalisering, flomvoller osv. 8

9 Figur 6. Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-Nett 3. desember Figur 7 viser at fordeling på areal og lengde ikke skiller seg i særlig grad fra en fordeling på antall (figur 6). Figur 7. Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann- Nett 3. desember Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand Det har ikke skjedd større endringer i miljøtilstanden i vannområdet som følge av gjennomførte tiltak i årene siden For enkelte vannforekomster som ligger på grensen mellom to tilstandsklasser vil man kunne se forandringer basert på siste års overvåking, men det er ikke oppnådd stabil forbedring i noen vannforekomster. Det har derimot vært enkelttilfeller hvor stor og ny påvirkning, og mer kunnskap i form av overvåking, har ført til at vannforekomster nå er klassifisert til dårligere tilstand enn i I tilfeller med eutrofieringsproblematikk kan man i mange tilfeller ikke forvente at tiltaksarbeidet gir omfattende og umiddelbare resultater i form av bedring av tilstandsklasse før det har gått flere år. I andre tilfeller hvor påvirkningen er knyttet til vannføring, gytemuligheter for fisk eller lignende vil man noen ganger kunne oppnå forbedret tilstand raskt etter gjennomført tiltak. 9

10 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Figur 8 viser de 10 største registrerte påvirkningsgruppene for vannområde Randsfjorden. Fremmede arter, jordbruk og utslipp fra private og kommunale renseanlegg dominerer med tanke på antall registrerte påvirkninger. Figur 8. Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-nett 3. desember Mange vannforekomster har flere registrerte påvirkninger (figur 9 og 10). Eksempelvis kan en elvestrekning eller en innsjø være påvirket av utslipp fra kommunalt renseanlegg, diffus avrenning fra fulldyrket mark og en bestand av innført mort. Figur 9. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-Nett 3. desember. 10

11 Figur 10. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-Nett 3. desember. Påvirkninger vannområdet Renseanlegg, jordbruk og fremmede arter er de påvirkningsfaktorene som påvirker flest vannforekomster i vannområde Randsfjorden. I all hovedsak innebærer dette påvirkning fra spredte private avløpsanlegg, enkelte kommunale anlegg, avrenning fra dyrket mark og beitemark, gjødselhåndtering og spredning av vasspest, mort, gjedde og ørekyt. Det er verdt og merke seg at det for sistnevnte påvirkningsfaktor fremmede arter i få tilfeller finnes aktuelle og gjennomførbare tiltak. Informasjonsarbeid for å unngå videre spredning, samt eventuelt uttak for å forhindre for store bestander er derfor eneste realistiske tiltak i mange tilfeller. Eutrofiproblematikk som følge av tilførte næringssalter er størst i Hadelandsområdene med aktivt jordbruk og mest bebyggelse, men det er verdt å merke seg at utslipp fra spredt avløp er en reell og mulig underestimert påvirkningsfaktor i enkelte vannforekomster i Land og Etnedal. Vannkraft er registrert som påvirkningsfaktor i langt færre vannforekomster, men påvirkningen er vesentlig der den eksisterer, samtidig som mange av de påvirkede vannforekomstene er store og viktige. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Sentrale spørsmål er hvilken aktivitet og virksomhet som kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover, og hvilke utfordringer klimaendringer vil kunne få i vannområdet vårt. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Det har ikke vært større endringer i påvirkninger i perioden siden Det er imidlertid mulig å se utviklingstrekk som over tid vil kunne forsterkes og få stor betydning for vannforekomstene på kort eller lang sikt. Søndre del av vannområdet (Hadeland) er et pressområde der samfunnsutvikling i form av utbygging av boområder og infrastruktur er en stadig mer aktuell påvirkningsfaktor. I tillegg til de negative konsekvensene av nedbygging gjør områdets geologi at anleggsarbeid flere steder medfører økt 11

12 risiko for negativ påvirkning av vannmiljøet. Eksempelvis ble det under rv4-utbyggingen, etter tillatelse fra Miljødirektoratet, deponert og brukt store mengder lokal alunskifer i veifylling og lignende. Dette er en syredannende bergart, og risikoen for oksidering, syrepåvirkning og frigjøring av tungmetaller er stor dersom ikke omfattende sikringstiltak gjennomføres. Foreløpige rapporter gir ikke noe klart svar på i hvor stor grad anlegget har påvirket vannmiljøet, og langvarig overvåking av avrenning fra deponi og veianlegg er nødvendig for å ha kontroll på situasjonen. Med videre veiutbygging og øvrig økende utbyggingsaktivitet er det grunn til å tro at denne utviklingen vil bli en mer markant påvirkningsfaktor i fremtiden. Det er da avgjørende at påvirkning på vannmiljøet hensyntas gjennom hele prosessen fra vurdering av områder og metoder til gjennomføring og drift. Innenfor landbrukssektoren er det tydelig at en vridning mot større driftsenheter, og kanskje hovedsakelig større besetninger, har stor betydning for vannmiljøet lokalt. Dette er en endring i landbruket, foreløpig mest konkret på Hadeland, som må håndteres på en tilfredsstillende måte dersom målene for vannforekomstene skal nås. I nordre del av vannområdet foregår det flere store hytteutbyggingsprosjekter. Det er usikkerhet knyttet til hvordan dette vil påvirke vannforekomstene, men det er ingen tvil om at drenering av store myrområder og etablering av noen hundretalls høystandardhytter kan medføre nye og/eller forsterkede påvirkningsfaktorer i flere områder. 12

13 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Figur 11 viser forventet måloppnåelse for naturlige vannforekomster i vannområde Randsfjorden, mens figur 12 viser forventet progresjon for oppnåelse av godt potensiale i vannområdets SMVFer. Tallene er hentet fra regional vannforvaltningsplan Figur 11. Oversikt over forventet oppnåelse av god tilstand for vannforekomster i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-nett 3. desember Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: 13

14 Figur 12. Forventet progresjon for oppnåelse av "godt potensial" for sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Randsfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 3. desember Endringer i miljømål og unntak Det har ikke vært endringer i miljømål og unntak etter godkjenning av gjeldende regional vannforvaltningsplan. Miljømålene er svært ambisiøse, og det er allerede nå tydelig at det for mange vannforekomster vil være problematisk å oppnå målene innen Til en viss grad skyldes dette manglende prioritering av de viktige tiltakene, men det er også et faktum at tiltakslisten er lang og effekten av tiltak ofte vil være forsinket. I tillegg til dette er det mulig at man erfarer at man i noen vannforekomster ikke oppnår god tilstand ved å gjennomføre foreslåtte tiltak. Det er derfor å anta at man på et tidspunkt må vurdere behovet for utsatt frist for enkelte vannforekomster. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Eksempler på dette er dersom enkelte vannforekomster brukes til drikkevann, at fisken i vannforekomstene våre bør være trygg å spise, om det er bade- og rekreasjonsmuligheter eller om vannet kan brukes til jordbruksvanning eller lignende. Brukerinteressene i vannområde Randsfjorden er historisk sett sterke. Fisking og bading har tradisjonelt sett forekommet i de fleste vannforekomster, og fisking har flere steder lange tradisjoner som viktig matauk. Det er fortsatt flere populære fiskevann og elver, men i flere tilfeller er dette nå knyttet til sportsfiske med fang-og-slipp fremfor fiske til egen husholdning. Sikfiske i Randsfjorden og Dokka var for noen tiår siden en omfattende aktivitet for befolkningen langs fjorden. Redusert fiske og derav følgende redusert kvalitet på siken har vært trenden siden 80-tallet, men det er det siste tiåret startet opp storrusefiske i Randsfjorden for å stoppe den negative utviklingen. Gjennomsnittsstørrelse og kvalitet på siken er markant forbedret og målet er at prosjektet skal medføre aktivt næringsfiske i fjorden. I eldre tider fantes det flere lokale badeplasser langs elver og ved sjøer. Mange av disse har gått ut av bruk blant annet på grunn av mer kunnskap om lite innbydende vannkvalitet, men det er også en generell samfunnsutvikling at folk i større grad kjører til større strender der mange samles. Uansett er det stort liv på strendene sommerstid, og badekvalitet er viktig for befolkningen. Det tas ut vann til jordbruksvanning fra mange vannforekomster, og det er viktig å beholde en vannkvalitet som muliggjør dette. 14

15 6. Tiltak i vannområdet Figur 13. Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Randsfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 3. desember De ulike registrerte miljøtiltakene må følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å følge det opp. Ut i fra figur 13 er det klart at kommunen er tiltaksansvarlig for en stor andel av de registrerte tiltakene. I hovedsak gjelder dette tiltak innen avløpsbehandling, landbrukstiltak og i noen grad øvrig forurensing. Ved å se bak tallene vil man også se at flere av de kommunale tiltakene er store og berører mange vannforekomster og belastningskilder. En markant andel av tiltakene er lagt til Fylkesmannen. I dette ligger kalking som følge av sur nedbør, oppfølging med tanke på fremmede arter og tiltak knyttet til storrørret og storrøye i Randsfjorden. I tillegg kommer fylkesmannens ansvar innen veiledning og tilsyn ovenfor kommunene, samt rollen som forurensningsmyndighet etter deler av forurensningsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat er virkemiddeleier for 12 registrerte tiltak. I all hovedsak er dette forskjellige oppfølgingstiltak i forbindelse med eksisterende vassdragsreguleringer, der hensikten er å redusere den negative påvirkningen på miljøet. I tillegg til prosessansvaret for gjennomføring av vannforskriften er fylkeskommunene sektormyndighet for fiskeforvaltning. Grunnleggende tiltak er tiltak som er hjemlet i lovverket. Eksempler på slike tiltak er å oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Hvis ikke disse tiltakene samlet sett er tilstrekkelige for å oppnå miljømålet skal supplerende tiltak settes inn. Dette kan eksempelvis være miljøavtaler eller frivillige tiltak innen landbruket. Figur 14 viser fordeling mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Randsfjorden. 15

16 Figur 14. Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Randsfjorden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 3. desember Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor (tabell 2) vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 2. Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Randsfjorden. Kilde. Vann-nett 3. desember. Tabell 2 viser kun status på de tiltak som i henhold til regional vannforvaltningsplan er vurdert til å være nødvendige for å nå miljømålene i tide. Det er vikitg å påpeke at det også gjøres en rekke andre tiltak for å beskytte vannforekomstene. Avløpsvannbehandling, og da i særdeleshet oppfølging av spredt avløp, er viktig og tidkrevende arbeid som er på dagsorden i alle kommunene. Enkelte kommuner har god oversikt over anlegg og har allerede i flere år arbeidet med oppfølging av pålegg om utbedring, mens andre kommuner er i startfasen av kartleggings- og kontrollarbeidet. I tillegg til utbedring av private anlegg utbygges det kommunale avløpsnettet i flere områder og nye abonnenter tilkobles. Kommunalt avløpsnett saneres etter den enkelte kommunes plan for vann- og avløp. De fleste landbrukstiltak er registrert som supplerende tiltak eller diffuse forurensninger. Tiltakene gjelder blant annet endret jordarbeiding, gjødslingstiltak, hydrotekniske tiltak, forbedring av kantsone samt etablering av fangdam, grasdekte vannveier og vegetasjonssoner. Rådgivning om tiltakene er igangsatt fra landbruksavdelingen i kommunene, men all den tid dette er frivillige tiltak iverksatt av det enkelte gårdbruker selv vil gjennomføring variere i tid og rom mellom eiendommer. For flere vann og vassdrag må oppslutning og omfang av vannmiljøtiltak i landbrukstiltak økes markant i kommende år dersom miljømålene skal nås. 16

17 Hydromorfologiske tiltak gjelder demninger, fiskevandringshindre og andre vesentlige hydromorfologiske endringer. Tiltaksgjennomføring per sektor vises i figur 15. Figur 15. Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Randsfjorden. Kilde: Vann-nett 3. desember

18 7. Oppsummering og innspill fra vannområde Randsfjorden Arbeidet etter vannforskriften går fremover i vannområde Randsfjorden, selv om det hadde vært ønskelig med større fremdrift og bedre oppslutning, særlig om supplerende tiltak. Utvikling av kunnskapsgrunnlag og gjennomførte problemkartlegginger vil sannsynligvis avdekke nye problemstillinger og tiltaksforslag. Dette tas fortløpende inn i arbeidet eller tas opp ved rullering av forvaltningsplanen. Vannområde Randsfjorden har følgende forventninger til arbeidet med oppdatering og justering av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram: - Målet om å nå minst god økologisk tilstand i 234 av 236 vannforekomster innen 2021 virker vanskelig å oppnå. Særlig gjelder dette i områder med mange og kompliserte påvirkningsfaktorer, slik som deler av Hadeland. Først og fremst gjenstår svært mye tiltaks- og holdningsarbeid før man kan forvente at man i normalsituasjoner ivaretar vannmiljøet tilfredsstillende. I tillegg til dette er effekten av uheldige enkeltepisoder ofte både stor og langvarig, og risikoen for slike episoder er stor der det er svært mange påvirkningsaktører innenfor mange sektorer og næringer. Risikoen for at miljømålet i mange vannforekomster ikke nås innen 2021 er derfor overhengende dersom ikke arbeidet styrkes i form av ressurser og bedre virkemidler. o Regionen bør arbeide for å styrke det lokale vannforvaltningsarbeidet o Regionen bør arbeide for å klargjøre eller eventuelt få på plass nye og bedre virkemidler for å håndtere utviklingen med stadig større og mer industrialiserte husdyrbruk i landbrukssektoren o Regionen bør arbeide for stadig sterkere samarbeid innenfor vannforvaltningsarbeidet, eksempelvis hadde det vært fordelaktig om statlige sektormyndigheter hadde vært mer synlige o Regionen bør bidra til at påvirkning fra hytteutbygging i fjell- og skogområder settes på agendaen og at kunnskap om påvirkningsfaktorer fra slik aktivitet bedres 18