Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Midtre Telemark Foto: Vegard Anita C. Næss Kirkevold 1 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet, naturlige vannforekomster Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 4) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional vannforvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og innspill fra både styringsog arbeidsgruppe pr e-post. Ole Henning Skogen Leder av styringsgruppa Midtre Telemark vannområde Anita C. Kirkevold Vannområdekoordinator Midtre Telemark vannområde 3

4 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av Regional plan for vannforvaltning fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4

5 2.1. Vannområdet vårt Figur 1. Kart over vannområde Midtre Telemark. Kilde: gamle vann-nett.no/saksbehandler Vannområde Midtre Telemark utgjør de sentrale delene av Skiensvassdraget og nedbørfeltet dekker et areal på km2, se figur 1. Vannområdet dekker et vidt spekter av landskap; fra høyfjellsområder, vidstrakte skogsområder, både spredte og store sammenhengende jordbruksområder, til byer og en rekke tettsteder. Høyeste punkt er Gaustatoppen 1883m o.h. Laveste punkt er Skotfoss/Løveid 15m o.h. Vassdraget er gjennomregulert av kraftutbygging, med mange overføringstunneler, store vannmagasin og i alt 15 kraftstasjoner. Samtidig ligger tre områder med varig verna vassdrag innenfor vannområdet. Telemarkskanalen med sine mange brygger og historiske sluseanlegg er både et kulturminne og en turistattraksjon av nasjonalt betydning. Vassdraget har stor betydning og brukes aktivt innenfor et vidt spekter av friluftsliv, og det er også store næringsinteresser innenfor turisme/reiseliv i direkte tilknytning til vassdraget. Det drives aktivt fritidsfiske i store deler av vassdraget. Flere vann har bestander av storørret, og deler av vassdraget er lakseførende. Følgende kommuner har arealer i vannområde Midtre Telemark: Tokke Sauherad Vinje Bø Seljord Nome Hjartdal Kviteseid Notodden Skien I tillegg har deler av Tinn, Drangedal og Kongsberg mindre areal innenfor vannområdet. 5

6 abell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 13 desember *Sterkt modifiserte vannforekomster. Tabell 1 viser oversikt over antall vannforekomster i vannområdet. Det er i alt 322 elver og bekkefelt, av disse er 41 utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Det er registrert 10 grunnvannsforekomster men det kan mangle noen. I tillegg er det registrert 73 innsjøer, av disse er 16 innsjøer utpekt som SMVF. Antallet vannforekomster kan endres underveis etter hvert som kunnskapsnivået heves. Drikkevann Drikkevann er en svært viktig brukerinteresse også i vannområde Midtre Telemark. Figur 3 viser en oversikt over overflatekilder og grunnvannsbrønner, markert i blått. Drikkevann er en viktig resurs hvor det er fastsatt strengere krav enn hva vannforskriften krever. Vannforekomster som er drikkevannskilder skal beskyttes mot forringelse av kvaliteten, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres (jfr 17 i vannforskriften). Drikkevann skal også inngå i register over beskyttede områder etter 16 i vannforskriften. Norsjø er den største drikkevannskilden i Midtre Telemark vannområde, se fig 2. Figur 2: Valebø brygge med Norsjø i bakgrunnen. Norsjø er drikkevann for både Skien og Ulefoss. Det er svært viktig at kvaliteten på Norsjø som drikkevannskilde ikke forringes. Foto: Anita C. Kirkevold 6

7 Oversikt over drikkevann i Midtre Telemark vannområde: Figur 3: Drikkevann i vannområde Midtre Telemark. Både grunnvannsbrønner og overflatevann er vist med blå markering. Kilde:www. vann-nett.no/saksbehandler. 7

8 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1. Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet, naturlige vannforekomster Figur 4: Oversikt over økologisk tilstand i naturlige vannforekomster i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-nett 30. november I Midtre Telemark vannområde er 338 vannforekomster vurdert til å være naturlige, se fig 4. Den økologiske tilstanden for vannforekomstene foredeler seg mellom 77 vannforekomster i svært god tilstand (22,8 %), 202 vannforekomster i god tilstand (59,8 %), 47 vannforekomster i moderat tilstand (13,9 %) og 12 vannforekomster i dårlig tilstand (3,6 %). Den nåværende fordelingen kan endres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori, naturlige vannforekomster Figur 5: Fordeling i antall og prosent tilstand per vannkategori (naturlige vannforekomster) vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-Nett 30. november 2018 Dersom man ser på hvordan den økologiske vurderingen fordeler seg på de forskjellige vannkategoriene (fig 5) ser man at for elvevannforekomster er 65 vannforekomster i svært god tilstand (23 %), 161 vannforekomster er i god tilstand (57 %), 44 vannforekomster er i moderat tilstand (16 %) og 11 vannforekomster er i dårlig tilstand (4 %). For innsjøer er 12 innsjøer i svært god tilstand (21 %), 41 vannforekomster er i god tilstand (72 %), 3 vannforekomster er i moderat tilstand (5 %) og 1 vannforekomst er i dårlig tilstand (2 %). Tilstanden i innsjøene er altså bedre enn i elvene i Midtre Telemark vannområde, men endringer kan fortsatt tilkomme etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes. 8

9 Fordeling areal og lengde vannkategori, naturlige vannforekomster: Figur 6: Fordeling areal og lengde vannkategori (naturlige vannforekomster) i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann- Nett 30. november Totalt utgjør elvene i Midtre Telemark vannområde for naturlige vannforekomster (se fig 6) 5610 km. Fordelt på de ulike tilstandskategorier er 1422 km av elvene i svært god tilstand (25 %), 2993 km er i god tilstand (53 %), 1080 km er i moderat tilstand (19 %) og 115 km er i dårlig tilstand (2 %). Det totale areal for naturlige innsjøer i vannområdet er 196 km 2. Dette fordeler seg med 21 km 2 i svært god tilstand (11 %), 173 km 2 i godt tilstand (88 %), 1 km 2 i moderat tilstand (1 %) og 1 km 2 i dårlig tilstand (1 %). Lengde på berørte elver og areal på berørte innsjøer gir et bedre innblikk i hvor stor påvirkningen er i forhold til å telle vannforekomster pr kategori. Imidlertid er ikke lengde og areal helt presise tall da vannforekomstene ofte ikke er delt opp i berørt del og uberørt del Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 7: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vannnett 30. november Figur 7 viser oversikt over antall sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområde Midtre Telemark. Grunnlaget for at en vannforekomst er vurdert til å være SMVF er i hovedsak tidligere kraftutbygginger. Totalt 57 vannforekomster er sterkt modifiserte og av disse er det vurdert at 7 vannforekomster alt har godt økologisk potensial (12,3 %), 39 vannforekomster har moderat økologisk potensial (68,4 %), 8 vannforekomster har dårlig økologisk potensial (14,0 %) mens 3 vannforekomster har svært dårlig økologisk potensial (5,3 %). 9

10 Fordeling i antall og prosent per vannkategori, sterkt modifiserte vannforekomster Figur 8: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-Nett 30. november Dersom man ser på hvordan økologisk potensial for SMVF fordeler seg per vannkategori, se fig 8, ser man at 16 innsjøer er vurdert til å være SMVF, 2 av disse har godt økologisk potensial (13 %) og 14 har moderat økologisk potensial (88 %). For elvene er imidlertid tilstanden annerledes. I alt 41 elver er vurdert til å være SMVF, av disse har 5 vannforekomster godt økologisk potensial (12 %), 25 vannforekomster har moderat økologisk potensial (61 %), 8 vannforekomster har dårlig økologisk potensial 20 %) og 3 vannforekomster har svært dårlig økologisk potensial (7 %). Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster Figur 9: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-Nett 30. november Som figur 9 viser, er det totale arealet for innsjøer blant sterkt modifiserte vannforekomster 35 km 2. Dette fordeler seg på 1 km 2 med godt økologisk potensial (5 %) mens de resterende 34 km 2 har moderat økologisk potensial (95 %). Det er 263 km med sterkt modifiserte elver. Disse fordeler seg på 53 km elv med godt økologisk potensial (20 %), 169 km med moderat økologisk potensial (64 %), 33 km med dårlig økologisk potensial (13 %) og 8 km med svært dårlig økologisk potensial (3 %). 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Kjemisk tilstand i vannforekomster Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Av 395 overflatevannforekomster er det kun 13 som er blitt klassifisert. Tre av disse vannforekomstene oppnår god kjemisk tilstand mens 10 vannforekomster er i dårlig tilstand. Dette betyr at for 382 vannforekomster mangler vi data. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 10

11 Grunnvann Grunnvann er foreløpig ikke behandlet i vannområde Midtre Telemark. Det finnes inntegnet i alt 10 grunnvannsforekomster i vann-nett.no, men her er det mulige mangler. Se ellers dokumentet «Hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken» for flere opplysninger. 3.4 Endringer i miljøtilstand I tiltaksanalysen fra 2014 er det opplyst at 15 innsjøer og 32 elver er utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster, dette tallet er mindre jfr. tabell 2c hvor 16 innsjøer og 41 elver er utpekt som sterkt modifisert vannforekomster pr 30 november Det er altså en økning i antall sterkt modifiserte vannforekomster fra tiltaksanalysen i 2014 og fram til Figur 10: Oversikt over økologisk tilstand i vannområde Midtre Telemark Figuren er hentet fra «Tiltaksanalyse i Midtre Telemark vannområde 2014». Grunnvann er ikke med i denne oversikten. Miljøtilstanden i tiltaksanalysen fra 2014 opererer med en litt annen oppsummering enn inneværende hovedutfordringer, se fig 10. Her er både naturlige og SMVF vist i samme figur. I tillegg har man også antatt tilstand for vannforekomstene på grunn av manglende måledata. For å kunne sammenligne tilstanden i 2014 med dagens tilstand er antallet vannforekomster i figur 4 og figur 7 slått sammen. Det gir en viss grad av sammenligningsgrunnlag. I tabell 2 er den økologiske tilstanden i 2014 (hentet fra fig 10) sammenlignet med dagens tilstand (hentet fra figur 4 og 7). Tabell 2: Sammenligning av miljøtilstand i vannområdet i 2014 og Data hentet fra lokal tiltaksanalyse for vannområde Midtre Telemark 2014 og figur 4 og 7 i dette dokumentet. Miljøtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

12 Tabell 2 viser at det har vært en nedgang i antall vannforekomster i svært god tilstand fra 2014 til 2018 (fra 90 til 77 vannforekomster). Samtidig har det vært en betraktelig økning i antall vannforekomster i god tilstand (fra 151 til 209). Økningen i antall vannforekomster i god tilstand skyldes til dels nedgang i antall vannforekomster i svært god tilstand men også at antallet vannforekomster i moderat tilstand har hatt en positiv endring fra 122 til 86 vannforekomster. For kategorien dårlig er det en liten positiv endring fra 24 i 2014 til 20 i Det har også vært en positiv utvikling i for svært dårlig tilstand fra 8 i 2014 til 3 i Grunnlaget for endringen er i hovedsak at kunnskapsgrunnlaget har blitt betydelig styrket. 12

13 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Midtre Telemark: Figur 11: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-nett 30. november De ti største påvirknigsgruppene i Midtre Telemark vannområde er vist i figur 11. Det er renseanlegg (hovedsakelig spredte avløp), jordbruk og vegtransport som er registrert på flest vannforekomster, men en stor del av registreringene er av liten grad av påvirkning. Imidlertid er det vannkraft som har flest vannforekomster som er registrert med stor grad av påvirkning, fulgt av jordbruk og renseanlegg. For andre påvirkninger som gruvedrift, industri, introduserte arter og sykdommer, er det kun får registreringer med middels grad av påvirkning, de fleste er av liten grad. Lang transportert forurensning er avtagende i vannområdet. Gruppen urban utvikling består av påvirkninger som: punktutslipp fra søppelfyllinger, diffus avrenning fra byer/tettsteder, fysisk endring grunnet annen ingeniørvirksomhet. Ukjent kilde består av påvirkninger som: punktutslipp fra annen kilde, diffus avrenning fra annen kilde, vannuttak eller overføring for annet formål, dammer,barrierer og sluser for annen aktivitet og mennesklig påvirkning av annen årsak. 13

14 Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 12: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-Nett 30. november. En vannforekomst kan ha flere enn en påvirkning. Som figur 10 viser er det 150 vannforekomster med 4 eller flere påvirkninger (38 %), 75 vannforekomster har registrert 3 påvirkninger (19 %), 87 vannforekomster har registrert 2 påvirkninger (22 %), 46 vannforekomster har registrert 1 påvirkning (11,6 %) og 37 vannforekomster har ingen påvirkninger registrert (9,4 %). At det er registrert påvirkninger på vannforekomsten betyr ikke at vannforekomsten er i risiko for å ikke nå miljømålene eller at det utløser behov for å gjøre tiltak i vannforekomsten for å bedre tilstanden. Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør: Figur 13: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-Nett 30. november Dersom man ser på antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 eller 4 eller flere påvirkninger uten sur nedbør (se fig 11) fordeler vannforekomstene seg slik: 137 vannforekomster har 4 eller fler påvirkninger registrert (34,7%), 74 vannforekomster har 3 påvirkninger registrert (18,7 %), 93 vannforekomster har 2 påvirkninger registrert (23,5 %), 47 vannforekomster har 1 påvirkning registrert (11,9 %) og 44 vannforekomster har ingen påvirkninger registrert (11,1 %) Når man fjerner sur nedbør fra registrerte påvirkninger skjer det ikke store endringer. Det er i kategorien 4 eller fler registrerte påvirkninger endringen blir størst, fra 150 vannforekomster med sur nedbør til 137 vannforekomster uten sur nedbør. For vannforekomster med 0, 1, 2 eller 3 påvirkninger er det kun små endringer. Påvirkninger vannområdet I hovedtrekk er det spredte avløp (både fra boliger og hytter) og jordbruk som er hovedutfordringene i Midtre Telemark vannområde i tillegg til kraftproduksjon. I tillegg er det byer og tettsteder med harde flater som kan bidra til forurensningssituasjoner pga overvann. Man finner mye veier, både 14

15 kommunale, fylkeskommunale og statlige hvor man har varierende grad av kunnskap om vandringshindre og avrenning. Det er ikke mye industri igjen i vannområdet, men man finner litt. Gammel industri bør også løftes fram pga gamle industrifyllinger på Notodden. Det er mange utfordringer knyttet til fisk og fiskesamfunn, blant annet vandringsveier opp og ned for anadrom og katadrom fisk (sjøørret, laks, ål, havniøye). I tillegg er det flere vann med storørret bestand hvor det til stadighet kommer inn bekymringsmeldinger både fra grunneiere og fiskere. Eksempler på dette er Bandak og Seljordsvatnet, men bekymringen bør rettes mot alle innsjøer med storørret som Kvitseidvatn, Flåvatn, Norsjø og Heddalsvatnet for nå nevne noen. Fremmede arter som gjedde, ørekyt og suter er registrert flere steder, mulig også andre karpefisker. Langtransportert forurensing som sur nedbør er avtagende i Telemark, men til tross for avtagende tendenser utpeker det seg fem områder som stadig må følges opp med tiltak som kalking for å bedre tilstanden. Tre av disse områdene ligger i Midtre Telemark vannområde og knyttes til Lifjellområdet, Blefjellområdet og Sauheradfjella. Av påvirkninger som per i dag ikke kommer fram av figuren, er forsøpling (herreløst avfall i vannveiene) en stor utfordring. Med noen få ryddeaksjoner i blant annet Seljord og Sauherad er det tatt opp flere tonn avfall. Dette vil bli løftet inn i arbeidet med utforming av den nye regionale planen for vannforvaltning for årene Miljøverdier som elvemusling, edelkreps, storørret og anadrom fisk er særlige verdier i vannområdet som bør ivaretas. Disse kommer per i dag nødvendigvis ikke frem av men er allikevel viktige arter som hensynstas. Elvemusling og edelkreps kan nyttes som indikatorarter på god tilstand for vannforekomstene dersom bestandene er i balanse. Opplysninger om ukjente bestander av elvemusling og edelkreps er ønskelig for forvaltningen. Påvirkningsbildet kan og/eller vil endres etter hvert som nye opplysninger tilkommer og kunnskapsgrunnlaget forbedres. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor og når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk I Telemark er det forventet at årsnedbøren vil øke med ca 15 %, med størst økning vinter og vår. Episoder med mye nedbør vil kommer mer hyppig og være av høyere intensitet. Dette kan gi større utfordringer med bla overvann enn i dag. Den gjennomsnittlige årlige vannføringen vil øke både på grunn av økt nedbørsmengde og på grunn av mer snøsmelting. Mer flommer er også forventet. Mer overvann kan føre til økt belastning på avløpsanlegga og medføre at mer avløpsvann går i overløp og direkte til resipienten. I tillegg vil jordbruksarealer være mer utsatt for erosjon og avrenning. Internerosjon i elver og bekker vil også kunne øke og for innsjøer kan mer fluktuasjon i vannstanden føre til økt utvasking av strandsona. Befolkningsutviklingen i kommunene i vannområdet viser noe forskjellig tendenser i vekst. Sauherad, Nome og Seljord viser ganske stabile tall for antall innbyggere mellom årene 2005 til Situasjonen i Kviteseid, Tokke og Hjartdal viser en nedgang i samme periode mens Bø, Skien, Notodden og Vinje viser vekst. Særlig Bø viser god vekst men også Skien. Imidlertid er det ikke sikkert at det økende innbygger tallet i Skien faller innenfor de arealene av kommunen som ligger i Midtre 15

16 Telemark vannområde. Uansett vil økt vekst i befolkning kunne føre til økt press på vannforekomstene. I 2014 ble det laget en oversikt på hvor stor del av jordbruksarealet i Telemark som ligger innenfor Midtre Telemark vannområde. Det totale jordbruksarealet i Telemark i 2010 var daa, mens det i Midtre Telemark vannområde var daa, altså 56 % av jordbruket i Telemark. Hvis man ser på perioden viser landbruket i Telemark samme tendenser som landet for øvrig. Det blir stadig litt mindre areal som det søkes om produksjonstilskudd til. For flere av kommunene i vannområdet er turisme og reiseliv store næringer. Vinje er blant de største hyttekommunene i landet, men også andre kommuner i vannområdet har mye fritidshytter, ikke alle med gode avløpsløsninger. For de fleste nyere hyttefeltene er imidlertid renseløsningene bra. En økning i antall fritidsboliger i noen av kommunene er forventet. Både Hjartdølakonsesjonenen og Sundsbarmkonsesjonen er åpnet for revisjon av konsesjonsvilkårene. Utfallet i begge disse sakene vil være avgjørende for hva man kan få til i forhold til forbedring av den økologiske tilstanden eller potensialet i de vannforekomstene som er berørt av disse reguleringene. Hjartdølakonsesjonenen ble åpnet for revisjon i 2003, mens Sundsbarm ble åpnet i Skotfoss kraftstasjon er sammen med Eidet-kraftverkene i Skien kallet inn til konsesjonsbehandling etter 66 i Vannressursloven. Utfallet av konsesjonsbehandlingen vil være avgjørende for om man får til både oppvandring og nedvandring for anadrome og katadrome fiskearter i vannområdet. Det er få søknader om ny kraftutbygging i vannområdet, de fleste er ferdigbehandlet. Imidlertid venter man fortsatt på resultat fra OED vedrørende Nye Oterholtfossen kraftverk. NVE ga negativ innstilling til OED da de behandlet saken. Ved synfaring var det demonstrasjoner ved Oterholtfossen hvor det ble uttrykt motstand og misnøye med en eventuell utbygging. Avgjørelse fra OED kommer sannsynligvis i løpet av Figur 14 : Bilde fra en øy i Norsjø hvor en brygge har blitt ødelagt. Dette er et av mange eksempler på herreløst avfall i innlandet. Foto: Øystein Saga. 16

17 Det er påvirkninger som ikke kommer til uttrykk i vann-nett.no pr dags dato som f.eks. herreløst avfall. Ryddeaksjoner langs Norsjø og Bråfjorden i 2017 og 2018 viser at det også er et stor behov for å rydde innlandets innsjøer og elver for blant annet plast, se fig 14. Herreløst avfall bør i aller høyeste grad være et viktig punkt på agendaen også i arbeidet med vannforskriften i årene framover. En annen sak som burde forsterkes inn i neste periode er muligheten til å registre miljøverdier som elevemusling, edelkreps, anadrom fisk, katadrom fisk på vannforekomstene. Dette vil være med på å synligjøre vannforekomster som er i god, kanskje svært god tilstand samtidig som man kanskje bør ta spesielt hensyn til slik at bestandene ikke forringes. Det gjøres oppmerksom på at registrerte påvirkninger i ikke avviker i stor grad fra det som ble registrert i Det vil derfor være behov for en ny gjennomgang av påvirkningsbildet for hver enkelt vannforekomst inn mot ny regional plan for vannforvaltning

18 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur 15: Miljømål for alle vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan. Figur hentet fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Midtre Telemark. 30. november Figur 15 viser miljømål for alle vannforekomster (både naturlige og SMVF) i gjeldende vannforvaltningsplan. Det forventets at 86 % av vannforekomstene oppnår miljømålet, 9 % har fått mindre strenge miljømål, 4 % har utsatt miljømål om minst god tilstand til perioden og 1 % har utsatt frist for miljømål utover

19 Økologisk potensial og miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster: Tabell 3: Tabell som viser antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial og miljømål. Det gjøres oppmerksom på at oppnåelse av miljømål kan være utsatt fra til enten eller Økologisk potensial Svært godt potensial 0 Antall vannforekomster i her kategori Godt potensial 7 16 Moderat potensial Dårlig potensial 8 5 Svært dårlig potensial 3 3 Sum Miljømål for vannforekomster i hver kategori Tabell 3 viser en oversikt over antall SMVF fordelt på klasser av økologisk potenisal og deres miljømål. Det gjøres oppmerksom på at oppnåelse av miljømål kan være utsatt fra til enten eller Det er ingen SMVF i kategorien svært godt potensiale og det er heller ingen SMVF som har fått miljømålet svært godt potensiale. For kategorien godt potensiale er det 7 vannforekomster som er definert til å alt ha godt økologisk potensial mens miljømålet i samme kategori er 16. Det betyr at for 9 vannforekomster er miljømålet satt høyere enn dagens tilstand som altså er enten moderat, dårlig eller svært dårlig potensial. I disse vannforekomstene må man sette inn tiltak for å bedre tilstanden. I kategorien moderat økologisk potensial er det 39 vannforekomster som er registrert mens miljømålet i samme klasse gjelder 33 vannforekomster. 6 vannforekomster i denne kategorien forventes forbedret. For kategorien dårlig økologisk potensial er 8 vannforekomster registrert mens miljømålet kun viser at 5 vannforekomster har dette som miljømål. Det er altså forventet tiltak som forbedrer tilstanden i 3 vannforekomster i denne kategorien. For kategorien svært dårlig økologisk potensial er det 3 vannforekomster med denne tilstanden og miljømålet for disse viser det samme. Det er altså ikke ventet tiltak som forbedrer det økologiske potensialet i denne klassen. 5.1 Endringer i miljømål og unntak I forbindelse med godkjenning av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ble det gjort noen unntak. Dette gjaldt tiltak som minstevannføring og restriksjoner på tapping i reguleringsmagasin. NVE opplyste at den regionale planen ikke var i samsvar med nasjonale føringer og derfor ble end del av de foreslåtte tiltakene avvist. Dette medførte igjen endring av miljømålet for de aktuelle vannforekomstene og de fleste fikk unntak med mindre strenge miljømål jfr. 10 i vannforskriften. 19

20 Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål, som for eksempel drikkevannskilder. I tillegg til at drikkevann er en vesentlig brukerinteresse i vannområdet er det også andre brukerinteresser til vannet. Eksempler på dette er fiskeinteresser og friluftsliv. Her kan ferdsel langs og på regulerte vannforekomster være en utfordring. Kulturminner kan også være en brukerinteresse, som f.eks. verdensarvområdet Rjukan Notodden. Ellers er en av de store brukerinteressene kraftproduksjon og til dels industri. For å ikke glemme turisme, rekreasjon og bading. Disse brukerinteressene kan fort komme i konflikt med hverandre. Nedenfor er det satt opp noen spørsmål knyttet til brukerinteresser: - Er resipientkapasiteten stor nok til å tåle mer utslipp fra industrien og renseanleggene? - Har vi sikret trygg opp- og nedvandring for anadrom fisk? - Er vannet trygt å drikke? - Er forurensning fra båttrafikk et problem for marine organismer? - Er vannet egnet for innhøsting og sportsfiske? - Gir vannet mulighet til bading og rekreasjon? - Kan matproduksjon på jordbruksarealer komme i konflikt med andre brukerinteresser? 20

21 6. Tiltak i vannområdet Figur 16: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Midtre Telemark, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 30. november Det er foreslått til sammen 270 tiltak i vannområde Midtre Telemark, se fig 16. Disse fordeler seg på 178 tiltak i hvor kommunene er myndighet. Tiltakene som er foreslått er hovedsakelig kunnskapsinnhenting i forhold til påvirkninger fra spredte avløp og landbruk. I tillegg er det 78 tiltak tilknyttet fylkesmannen, 13 tiltak er tilknyttet NVE og 1 tiltak er tilknyttet Miljødirektoratet. Det gjøres oppmerksom på at et tiltak kan omfatte flere vannforekomster. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 17: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Midtre Telemark, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 30. november Figur 17 viser tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Midtre Telemark. Grunnleggende tiltak er tiltak som følger av lovverket mens supplerende tiltak går lenger en kravene i lovverket. Supplerende tiltak er alikevel nødvendige for å oppfylle miljømålene. Av i alt 270 tiltak er 32 tiltak grunnleggende og 238 tiltak supplerende i Midtre Telemark vannområde. Igjen gjøres det oppmerksom på at et tiltak kan omfatte flere vannforekomster. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. 21

22 Tabell 4: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-nett 30. november Som det kommer fram av tabell 4 så er det totalt foreslått 272 tiltak i vannområde Midtre Telemark. Disse tiltakene fordeler seg på i alt 373 vannforekomster. Av disse er det 11 tiltak som har status foreslått, 40 har status planlagt, 26 tiltak er påbegynt, 80 tiltak er utsatt, 42 tiltak er avvist (disse er lagt inn feil) og 73 tiltak er gjennomført. I Midtre Telemark vannområde har mange av tiltakene vært knyttet til kunnskapsinnhenting og er derfor knyttet til kategorien supplerende tiltak. I alt 240 av tiltakene, knyttet til 304 vannforekomster er supplerende. Av disse er 10 tiltak fortsatt foreslått, 36 er planlagt, 26 er påbegynt, 67 er utsatt, 28 er avvist og 73 er gjennomført. For kontroll av vannunttak er det foreslått 12 tiltak som omhandler 46 vannforekomster. Av disse er det ingen som er foreslått, 2 er planlagt, ingen er påbegynt, ingen er utsatt og 10 er avvist ved sentral godkjenning For hydromorfologi er det foreslått 5 tiltak som omhandler 6 vannforekomster. Et tiltak står som foreslått, 2 er utsatt og 2 er avvist. For diffuse forurensinger er det 11 tiltak som omhandler 12 vannforekomster. Alle disse 11 tiltakene er utsatt. For avløpsvannbehandling er det foreslått 4 tiltak som omhandler 5 vannforekomster. To av disse tiltakene er planlagt og to er avvist. Tiltaksgjenomføring per sektor: Figur 18: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Midtre Telemark. Kilde: Vann-nett 30. november Figur 18 viser tiltaksgjennomføring per sektor. Det er renseanlegg og jordbruk som er de største sektorene hvor det også er gjennomført flest tiltak. De er også de sektorene hvor flest tiltak er planlagt, startet, utsatt og avvist. 22