Årsrapport 2015 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken

Transkript

1 Side 1 av 6 Årsrapport 2015 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Vannområde: Midtre Telemark A. Litt om organiseringen og aktiviteten i 2015 Styringsgruppens arbeid: (beskriv hva har vært styringsgruppens primære oppgaver og fokus i 2015, viktige vedtak som er fattet, styringssignaler som er gitt osv., hvilke erfaringer er gjort) Prosjektgruppens arbeid: (beskriv hva som har vært prosjektgruppens primære oppgaver og fokus, hvilke erfaringer har prosjektgruppen gjort ila året, deltar alle kommunene like aktivt/ forskjeller, hvordan involveres randkommuner, hva gjøres av arbeid i kommunene) Styringsgruppa har hatt 2 møter i Styringsgruppa fattet vedtak om at kr skal benyttes til utarbeiding av forurensningsregnskap for vannområdet. Styringsgruppa ønsket også å komme med innspill til fylkesutvalgets sak 16. april om videreføring av arbeidet med vannforskriften. Styringsgruppa ønsket at prosjektet skulle forlenges nok et år i påvente av nasjonal evaluering av arbeidet med vannforskriften. De kom med forslag om at vannområdene bør komme i drift fra I tillegg til dette fremmet de forslag om at Telemarksvassdraget som nå er delt i 4 vannområder bør sees under ett. Styringsgruppa ønsket heller ikke å la seg høre i 2. gangs høring av «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken». Styringsgruppa har hatt fokus på at man bør søke å få mer mediedekning og ønsker at media inviteres med ut ved prøvetakinger og lignende. Styringsgruppa var på befaring på Bø renseanlegg. Det ble avholdt 3 møter i arbeidsgruppa, i tillegg til et seminar med fokus på spredte avløp. Hovedfokus for arbeidsgruppa har vært å følge opp påløpende arbeid i vannområdet. Det ble sendt administrativ uttalelse til «høring av søknad med konsesjonsutgreiing for Nye Oterholtfoss kraftverk i Bø kommune» med hovedfokus på vannforskriftens 12. Det har blitt avholdt et kurs i vann-nett for arbeidsgruppa slik at de har mulighet til å finne fram til vannforekomster og se hva som er registrert på hver enkelt. I tillegg ønsker de utarbeidelse av et faktaark, gjerne forankret på kommunenivå, som på en lettfattelig måte forklarer hva arbeidet med vannforskriften går ut på. Prosjektleders erfaring med arbeidsgruppa er positiv. Alle kommuner

2 Side 2 av 6 Regionale sektormyndigheter (hvem har vannområdet hatt dialog med ila året og om hvilke oppgaver, noen som ikke har deltatt, erfaringer med samarbeidet) Lokal referansegruppe/ medvirkning fra interessenter og allmenne interesser (beskriv aktiviteter, samarbeid, hvilke tema, erfaringer) som bidrar økonomisk i prosjektet er like aktive. Kontakten til randkommuner er svært liten (Drangedal, Tinn, Kongsberg, Vinje), men det er heller ikke et stort behov for nær oppfølging. Vannområdet har vært i kontakt med de fleste regionale sektormyndigheter gjennom året, hovedsakelig gjennom møter i arbeidsutvalget for vannregion Vest-Viken. Det vil på sikt være gunstig å få opprettet god kontakt med jernbaneverket med tanke på både Sørlands- og Brattsbergbanen. Det har blitt lite rom for medvirkningsmøter i 2015, mye tid har gått med til å bistå vannregionmyndigheten fram mot ferdigstilling av «regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ». Det er kun sporadisk kontakt med enkeltpersoner utenfor prosjektet. B. Kostnader, budsjett og finansiering: Regnskapet føres under Sauherad kommune og alle regnskapsforhold ivaretas der. Påløpte kostnader i 2015 (basert på regnskap): Lønn: (inkl. arb.giveravgift, klp m.m.) ,- Bevertning, kurs, skyss, ,- kostgodtgjørelse, kontorleie Konsulent, overvåking ,- MVA ,- Sum påløpte kostnader: ,- Finansiering 2015: Beløp Kommunene ,- Fylkeskommunen ,- Fylkesmannen ,- Buskerud FK ,- Sum: ,-

3 Side 3 av 6 Budsjett 2016 Budsjett Utgifter 2016 Lønn: ,- Administrative utgifter ,- (kontorleie, møter, reiser): Konsulent/overvåking ,- Sum ,- Inntekter 2016 Kommunene ,- Fylkeskommunen ,- Fylkesmannen ,- Sum *,- *Forventet inntekt fra kommuner, fylkeskommune og fylkesmann kr ,-. Dette vil gi et underskudd på kr ,- slik budsjett er satt opp nå. Imidlertid hentes kr ,- fra bundne fond til å dekke Midtre Telemarks andel av forurensningsregnskapet. Da gjenstår en rest pålydende ,- som foreslås enten hentet inn fra bundne fond eller at PL søker aktivt etter midler der det er mulig. Fondsmidler øremerket overvåking: Overført fra 2010: ca ,- Overført fra 2011: ca ,- Overført fra 2012: ca ,- Underskudd 2013 ca ,- Underskudd 2014 ca ,- Overskudd 2015 ca ,- Overført til bundne fond 2016 ca ,-

4 Side 4 av 6 C. Hva har vannområdet lykkes med i 2015 suksesshistorier Vannområdet hadde med styringsgruppa på befaring på Bø renseanlegg Det opplevdes som positivt fra hele gruppen. Slike befaringer er med på å vekke engasjement også internt i styringsgruppa, så vel som i arbeidsgruppa som alltid inviteres med på styringsgruppemøtene. Vannområdet ønsker å ha med både styrings- og arbeidsgruppe på flere befaringer i 2016 Figur 1 Biologisk rensing av avløpsvann. Bø renseanlegg Foto: Anita C. Kirkevold I tillegg til befaring med styringsgruppa samlet vannområdet flere kommuner i Telemark til seminar om spredt avløp. Dette ble godt mottatt av kommunene. Det foreligger mulige planer etter dette møtet om å få til likelydende forskrifter i kommunene som går på utslippstillatelser m.m Det har gjennom flere år vært fokus på elvemusling i Midtre Telemark vannområde. Det er gode forekomster i Bøelva, Hjartdøla/Heddøla og Telemarkskanalen. Flere lokaliteter ble undersøkt i 2015 blant annet for å fastslå om det også er rekruttering i elvemuslingsbestandene. Det er gjort positive funn i Bøelva helt opp til Herrefoss.

5 Side 5 av 6 Figur 2 Elvemusling fra kulpen nedenfor Herrefoss. Her er individer i flere størrelser. Foto: Anita C. Kirkevold I innspurten fram mot ferdigstilling av «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken, ble vannområdene utfordret på å gjøre en regional prioritering av vassdragskonsesjoner som kan revideres før I den sammenheng klarte vannområdet å løfte Hjartdølakonsesjonen som i nasjonal prioritering hadde fått laver prioritet til høyeste prioritet regionalt. Å ha en høy regional prioritering med fokus på rødlistearter som elvemusling og ål, men også nasjonalt viktige arter som laks og storørret er viktig. Å se sammenhengene mellom de gamle konsesjonene som nå er åpnet for revisjon og planene om bygging av Sauland kraftverk er svært viktig. D. Erfaringer fra prosjektleder Så langt har arbeidet med vannforskriften vært interessant og til dels utfordrende. Utfordringene består i hovedsak at det har vært forsinkelser i ferdigstilling av veiledningsmateriell fra Miljødirektoratet. Det at veiledere ikke er ferdige eller kommer i kort tid før viktige milepeler som for eksempel ferdigstilling av Regional plan, er uholdbart. Når man nå går inn mot en ny planfase i 2017 er det viktig at alt veiledningsmateriell er på plass slik at man slipper unødig arbeid. Arbeidet med vannforskriften er fortsatt preget av å være «nybrotts» arbeid. Økt fokus på mediedekning bør være viktig fremover sammen med en bred medvirkning. Når det gjelder arbeid i vann-nett er det stort behov for å avklare hvem som faktisk gjør hva, og nøye kursing av personer som får adgang til å legge data inn i basen. Det er ikke mulig å jobbe med en og en fane i vann-nett, man må jobbe helthetlig og gjerne sidelengs (altså med alle fanene samtidig).

6 Side 6 av 6 E. Rapporter/ undersøkelser Det foreligger foreløpig ikke rapporter på de undersøkelser som er utført i vannområdet i Det vil etter hvert komme rapporter både om elvemusling og overvåking 2015 (vannkjemiske og biologiske undersøkelser i 2015) Figur 3 Hovedløpet i Herrefoss i Bøelva. I kulpen nedenfor er det elvemusling og det er bekreftet rekrutering (bildet her er tatt ved høyere vannføring enn bildet i figur 2). Foto: Anita C. Kirkevold E. Behov/ forventninger fra vannområdet til VRM, FK, FM, andre sektormyndigheter: Vannområdets forventninger til VRM og fylkeskommunen er i stor gran innfridd. VRM og fylkeskommunen er stadig ute i forkant og forsøker å innhente informasjon og veiledning i forhold til de utfordringene vannområdene kommer opp i og er viktige støttespillere. Det er svært viktig at det er god flyt mellom fylkesmannen og prosjektleder i vannområdene. Fylkesmannen er sektormyndighet på flere felt som ligger inn under arbeidet med vannforskriften. Godt samarbeid med hensyn på anadrom fisk, fisk i regulerte vassdrag, fremmede arter, utslippstillatelser osv. er svært viktig for å få til helhetlig vannforvaltning. Enkelte sektormyndigheter er svært fraværende, mens andre er aktive. Dette vil også gjenspeile seg i arbeidet som utføres. Inn i neste planfase er det viktig å motivere så godt man kan på forhånd slik at alle sektorer blir representert godt nok Anita C. Kirkevold Prosjektleder