Hva skjer i vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår

Transkript

1 Hva skjer i vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Svar: Litt av hvert Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, Vannområdekoordinator/rådgiver

2 Hovedfokus i 2018 Tiltak Tiltak Tiltak Problemkartleggingsprosjekt i eutrofierte vannforekomster tiltak Kvalitetssikring og prioritering av tiltaksgjennomføring Oppdatering og registering av tiltak Vann-Nett tiltaksmodul - tekniske komplikasjoner og kruseduller Gitt opplæring og veiledning til kontaktpersoner i kommunene i å håndtere Vann-Nett slik at de selv kan oppdatere og registrere tiltak de som sektormyndighet skal følge opp i denne planperioden.

3 Pågående prosjekter etablert og/eller gjennomføres i Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal Problemkartleggingsprosjekt av eutrofierte vannforekomster Sjøørretprosjektet Sulfidprosjektet

4 Problemkartleggingsprosjektet i eutrofipåvirkede vannforekomster Samarbeid mellom alle kommuner i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal, Fylkesmannen og fylkeskommunene

5 Problemkartleggingsprosjektet i eutrofipåvirkede vannforekomster Problemstilling Mange vannforekomster i Vann-Nett var registrert med påvirkningene «avløp fra spredt bebyggelse», «avløp fra hytter» og «avrenning fra landbrukskilde». Usikkert/svakt kunnskapsgrunnlag og lite informasjon i Vann-Nett ga behov for mer kunnskap før konkrete tiltak kunne foreslås. Lik effekt - eutrofiering/gjengroing

6 Behov: Få en oversikt over eksisterende relevant kunnskap Få nytt og styrket grunnlag for å vurdere miljøtilstanden Få resultater inn i vannmiljø slik at Vann-Nett kan oppdateres med ny kunnskap

7 Planleggingsfasen Planlegging av arbeidet startet i 2017 Oppdrag sendt på anbud i Mars 2018 Tilbud ble fra NIVA, Ecofact og Faun/Nibio ble vurdert NIVA fikk oppdraget og kontrakt signert i juni 2018 Gjennomføring Oppdrag gjennomføres i to faser 1. kunnskapsinnhenting og utarbeiding av overvåkingsprogram 2 kartlegging screening og grundige undersøkelser Oppstart juni 2018 Delrapport i oktober 2018 Prøvetaking skal være ferdig høst 2019 Sluttrapport 1. februar 2020

8 Formål Finansiering Forbedret kunnskapsgrunnlag for de vfk med eutrofipåvirkning, slik at grunnlaget for å vurdere tiltak i tråd med vannforskriften styrkes Kostnad totalt: ,- Vannområdene bidrar med ,- FM bidrar med ,-

9 Sjøørretprosjektet Samarbeid mellom kommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand, Aust- Agder jeger- og fiskeforening, lokale jeger- og fiskeforeninger, vannområder, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Kartlegging av potensielle sjøørretbekker i Aust-Agder i områder hvor kommunen har arealplaner.

10 Hvorfor Sjøørreten er en viktig art i forhold til både rekreasjon og turisme. Der hvor sjøørreten bor, der vil vi også bo! Altsådisse bekken er svært utsatt og presset i forhold til utbygging av boligområder, næringsområder og infrastruktur. Å bevare bekkene i boområder kan gi positive effekter i bomiljø og nærområder Det fantes ikke en total oversikt over de sjøørretførende bekkene.

11 Hvor er vi nå Kartlagt bekker i alle kommunene Risør mangler fremdeles.. Men er ikke glemt! Utvidet kartlegging i enkelte kommuner Bidratt til engasjement og fokus rundt forvaltning av sjøørretbekker og til frivillig arbeid. Sjøørretkart utarbeidet åpent for alle /index.html?id=072dc20d35064cd8a236a1ff618b 3edf

12 Sjøørretkartet!

13 Gjenstår Etableres sjøørretkart i kommunenes saksbehandlingssystemer Registrere data fra kartleggingen i Vann-Nett Vurdere behov for ytterligere undersøkelser/kartlegging. Vurdere behov for miljøforbedrende tiltak i bekker med registrerte utfordringer.

14 Har bidratt til å motivere frivillig arbeid

15 Prosjekt Lilleelv Arendal Jeger og Fiskeforening

16

17 Utbedring av vandringshinder i Sandåbekken Tromøy Arendal jeger- og fiskeforening

18 Sulfidprosjektet Samarbeid mellom kommunene Lillesand, Birkenes, Kristiansand og Grimstad, Aust-Agder FK, Vannregion Agder, SVV og Tovdal VO.

19

20 Utfordring Avrenning fra sprengte sulfidholdige steinmasser gir svært negativ effekt på vannmiljøet. Sulfidområdene berører sentrale utbyggingsområder og gir store utfordringer med håndtering av sulfidholdige bergarter Gjennomførte og avbøtende tiltak har til nå hatt varierende effekt Mål Utarbeide felles retningslinjer som sikrer at alle sektormyndigheter har en felles forståelse og lik strategi for håndtering av sulfidholdige bergarter. Det skal også sikre at vannforekomster ikke forringes og er i tråd med oppfølging av vannforskriften og vannforvaltningsplanen

21 Organisering og finansiering Lillesand kommune er prosjekteier Organisert med Prosjektleder, Styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Finansiering: M-dir, Fylkeskommunene, SVV og de involverte kommunene Status: Fast ansatt i kommunen følger dette opp og fungerer som prosjektleder. Er i gang med å utarbeide retningslinjene Har signalisert møte med styringsgruppen

22 Det videre arbeidet i vannområdene Gj-V, N og T Fortsatt jobbe med forbedring av kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett! Tiltaksanalyser: Ha mer fokus på helhetlig vannforvaltning i vannforekomster med flere utfordringer Oppfølging av pågående prosjekter Nye prosjekter Jobbe mer tematisk og i temagrupper Jobbe for bedre forankring i kommunene

23 Utfordringer Generelt er det utfordrende å forankre vannforskriftsarbeidet politisk dette gir igjen en utfordring i forhold til å sikre bred administrativ deltakelse Forankring i forhold til oppfølging av vannforskriften er fremdeles svak i kommunene Lav politisk representasjon fra vannområdene i VRU - kun gjennom regionrådene. Kun en person i hver kommune oppnevnt som kontaktperson. - behov for tverrfaglig deltakelse - ved bytte av kontaktperson i kommune er dette sårbart

24 Takker og bukker for oppmerksomheten!