Vannforvaltning i Lillesand

Transkript

1 Ole Martin Aanonsen Felles tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner Vannforvaltning i Lillesand Regional vannkonferanse, Strand Hotel, 17. oktober 2017

2 Kort om prosessen Kommunene har arbeidet med vanndirektivet siden 2011 Felles prosjektkoordinator for Gjerstad/Vegår, Tovdal og Nidelva vannområder Faggrupper har bidratt med kunnskap om vannforekomster Eksisterende kunnskap samlet og lagt inn av fylkesmannen Tiltaksanalyser behandlet i bystyret april 2014 Høring av regional plan for Vannregion Agder behandlet oktober 2014 Vedtak i Aust-Agder fylkesting juni Side 2 2

3 Gjeldende planperiode er Prioriterte tiltak skal være igangsatt i løpet av 2018 Tiltakene skal være gjennomført senest 2021 Hver myndighet er ansvarlig for sine tiltak Side 3 3

4 Enkelte rader i tiltakstabellene trenger litt oppdatering etter nærmere kontroll fra kommunene. Etter korreksjoner: 8 tiltak i 6 ulike elvevannsforekomster 1 tiltak i innsjøforekomst 5 tiltak i 3 ulike kystvannsforekomst Side 4 4

5 Påvirkningstypene: Fiskevandringshindre, punktutslipp, diffuse utslipp, avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra landbrukskilde, avrenning fra søppelfyllinger og avrenning fra byer og tettsteder. Tiltakene: Fjerne fiskesperre, tilsyn og kontroll (pålegg), problemkartlegging, kartlegging og overvåkning, håndtering av overflateavrenning, opprydding, kunnskapsinnhenting Side 5 5

6 En stor andel av tiltakene i inneværende planperiode er kunnskapsinnhenting, problemkartlegging, overvåkning eller lignende. Dette betyr at der er et behov for omfattende prøvetaking. Om å gjøre å sette opp et tilpasset prøvetakingsprogram, hvor frekvens, analyseparametere og antall prøvepunkter er tilpasset det enkelte tiltaket. Bare i kommunen er miljøavdeling, landbruksavdeling, VAR-avdeling og veidriftsavdeling involvert som ansvarlige for registrerte kilder til forurensning Side 6 6

7 I tillegg kommer nabokommuner, Statens Vegvesen, Fylkesmannen og anleggseiere som ansvarlige parter for andre prøvetakingsprogrammer. Behov for koordinering av innsats internt i kommunen for å redusere kostnader og få et hensiktsmessig omfang av prøvetakingen. Koordinering mot andre aktører må vurderes der det er hensiktsmessig. Bør fylkesmannen bidra til en koordinering mellom aktørene? Behov for nye stillingshjemler? Prosjektstillinger? Side 7 7

8 Hovedutfordring i Lillesand Avrenning fra tiltak i sure bergarter er hovedårsaken til flere alvorlige forurensningstilfeller i Lillesand Veldig kort oppsummert: Sulfidholdige mineraler eksponeres ved sprengning. Reagerer med vann og oksygen, og gir svært lav ph. Lav bufferkapasitet som følge av «fattig» berggrunn resulterer i at ulike metallioner trekkes ut av bergartene. Aluminium er særlig skadelig for vannlevende organismer. Svært lang tidshorisont for forurensningspotensialet fra massene Side 8 8

9 Berggrunnskart kan si noe om risiko. Disse viser seg å være treffsikre. Tilnærmet all utbygging i kommunen er planlagt i områder med sannsynlighet for funn av sure bergarter Side 9 9

10 Er vi virkelig alene om dette problemet..? Side 10 10

11 Erfaringer med sulfidstein Første kjente tilfelle: Langedalstjenna 1980-tallet. Dødt siden siste halvdel av 80-tallet. Sulfidproblematikken ble kjent i Med kun ett unntak er det ikke gjort forsøk på avbøtende tiltak før E18 Grimstad- Kristiansand ble bygd i Kommunen begynte å behandle tiltaksplaner for arbeider i forurenset grunn i Stadig strengere krav til sortering og prøvetaking, men det er fremdeles stor usikkerhet rundt metodikk, analysemetoder og lagring. En rekke vannforekomster er sterkt forurenset, med enkelte analyser over mikrogram aluminium per liter Side 11 11

12 Det aller beste tiltaket for å redusere risiko for skadelig avrenning: Unngå all sprengning! Tilkjøring av rene masser. Investeringer i avbøtende tiltak vil være lønnsomt fremfor å etterbehandle forurenset vann i flere tiår. Kommunen vil gi pålegg om utbedring der forurensning vedvarer. All forurensning er ulovlig, dvs alle byggeprosjekter i sulfidområder skal ha nullutslipp. Utfordrende med nye tiltak der hvor eldre tiltak oppstrøms i nedbørsfeltet bidrar med forurensning Side 12 12

13 Etablering av sulfidprosjekt Omsøkt vinteren Innvilget tilskudd fra Miljødirektoratet og fra fylkesmannen. Intensjonen er å etablere felles forståelse mellom kommuner og sektormyndigheter omkring håndtering av sulfidholdige bergarter, med fokus på planlegging, tiltaksgjennomføring og oppfølging etter anleggsavslutning. Må etableres felles krav til analysemetoder, sortering av masser, lagring av masser og oppfølging av ulovlige utslipp Prosjektet er delvis igangsatt, hvor fokuset høsten 2017 er kunnskapsinnhenting med tanke på eksisterende tiltak og vurdering av anvendt metodikk Side 13 13

14 Sentrale problemstillinger Lukkede spesialdeponier eller håndtering lokalt med omfattende forebyggende tiltak? Sortering etter %-vis innhold av svovel eller potensiell reaktivitet? Nedre grense for volum før tiltaksplan kreves? Krav om bankgarantier før utbygging tillates? Er alle områder egentlig egnet til utbygging? Hvordan styrke geotekniske/forurensningsfaglige vurderinger i planarbeidet i kommunene? Side 14 14