SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/190 Dok.nr: 25 Arkiv: FA-J80 Saksbehandler: Gjermund Pettersen Dato: HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING FOR VANNREGION NORDLAND, VANNOMRÅDE VESTERÅLEN, FOR PERIODEN Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet INNSTILLING 1. Sortland kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Sortland kommune vil påpeke at det faglige grunnlaget for vurdering av miljøtilstanden er svakt. Det er behov for midler til prøvetaking både før tiltak settes i verk og for å overvåke effekten av tiltak. 3. Sortland kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig og fylkeskommunalt hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføring av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 4. I planperioden vil Sortland kommune ha hovedfokus på avløp og landbruksforurensning som er områder der kommunen er myndighet. 5. Sortland kommune vil samordne det videre arbeidet med vannforekomster som er i risiko med utarbeidingen av ny Hovedplan avløp og vannmiljø FORMANNSKAPET FS-018/15 BEHANDLING I MØTE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Sortland kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Sortland kommune vil påpeke at det faglige grunnlaget for vurdering av miljøtilstanden er svakt. Det er behov for midler til prøvetaking både før tiltak settes i verk og for å overvåke effekten av tiltak.

2 3. Sortland kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig og fylkeskommunalt hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføring av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 4. I planperioden vil Sortland kommune ha hovedfokus på avløp og landbruksforurensning som er områder der kommunen er myndighet. 5. Sortland kommune vil samordne det videre arbeidet med vannforekomster som er i risiko med utarbeidingen av ny Hovedplan avløp og vannmiljø.

3 Journalposter i arkivsaken 23 I Nordland Fylkeskommune Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - Høring og offentlig ettersyn 24 I Nordland Fylkeskommune Trykt eksemplar av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Fylkesrådet i Nordland vedtok 24. juni 2014 å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland ut til offentlig ettersyn. Forvaltningsplanen er en regional plan etter plan- og bygningsloven og omhandler de 10 vannområdene i Nordland der Vesterålen er et eget vannområde. Den regionale forvaltningsplanen skal endelig vedtas i Fylkestinget i Nordland og av Kongen i statsråd i Hovedmålsettingen med det regionale planarbeidet er å legge rammene for en helhetlig og sektorovergripende vannforvaltning i fylket. Den regionale planen gir en sammenstilling av kunnskap om vannkvaliteten i vannregionen og er en oppfølging av EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Den regionale planen er ikke juridisk bindende for kommunene, men vil være retningsgivende for kommunene og regionale og statlige organer med hensyn til planlegging og videre forvaltning av vannressursene. Planen omfatter alt ferskvann samt saltvann inntil en nautisk mil utenfor grunnlinja. Det generelle målet er å oppnå eller opprettholde god miljøtilstand for vannforekomstene innen I alt skal det gjennomføres tre planperioder med 6 års varighet hver. Planen består av tre deler: Planbeskrivelse, Forvaltningsplan og Handlingsprogram. I tillegger er det utarbeidet et regionalt tiltaksprogram som følger planen som et vedlegg. Tiltaksprogrammet inneholder tiltak som skal bidra til at miljømålene som er foreslått blir oppnådd. Planen og tilhørende dokumenter kan leses på Vannportalen Nordland. Arbeidet med å definere tiltak har i stor grad blitt utført i de 10 vannområdene og er koordinert av lokale prosjektledere. Begrensede resssurser, manglende kunnskap om miljøtilstanden, manglende veiledning fra sentrale myndigheter og stramme tidsfrister har medført at det er en del forhold som det må arbeides videre med i høringsperioden og som det ønskes innspill på. Fristen for å komme med innspill er satt til 31. desember I etterkant av Nordland fylkeskommune sitt høringsmøte 19. november 2014 med kommunene i Vesterålen om Forvaltningsplan og Tiltaksprogram har Sortland kommune fått utsettelse til februar 2015 til å komme med innspill. FAKTA I SAKEN Vannforekomstene i den enkelte kommune er inndelt i elver og bekker, innsjøer og kystvann. Under kystvann inngår fjorder, sund og havner. Videre er de enkelte vannforekomstene plassert i grupper ut fra det man vet om miljøtilstanden. Utgangspunktet er økologisk tilstand i 2012 som varierer fra svært dårlig, dårlig, moderat, god til svært god. Alle

4 vannforekomstene som er med i tiltaksprogrammet har tilstand moderat, dårlig eller svært dårlig. Med utgangspunkt i hva som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene omhandler planen og tiltaksprogrammet følgende hovedtema: Avløp, landbruksforurensning, industri, regulering av vassdrag, oppdrett, veifyllinger og fiskevandringshinder. For Sortland kommune er det laget en sammenstilling av 180 tiltak inndelt i risiko, påvirkningstype, påvirkningsgrad, myndighet, tiltakshaver, planlagte tiltak, status gjennomføring av tiltak mm. 112 tiltak gjelder elver og bekker, 42 innsjøer og 26 kystvann. Fordelt etter forurensnings-/påvirkningstyper gjelder 46 av tiltakene avrenning fra landbruket og 36 tiltak gjelder spredte avløp og avløp fra tettsteder. Tilsammen utgjør avløp og landbrukspåvirkning omtrent halvparten av de registrerte tiltakene i Sortland kommune. Den andre halvparten av tiltakene fordeler seg på vannkraft, fiskeoppdrett, avrenning fra industri og fiskevandringshinder. I disse sakene er det statlige organer som NVE, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet som er myndighet. Avløp For avløp er kommunen ansvarlig myndighet. I tettbebygde strøk vil det også være kommunen som er tiltaksansvarlig for utbygging av anlegg, mens utbygging av spredte anlegg er huseiers ansvar. En oversikt utarbeidet av Sortland kommune i juni 2013 omtaler utslippsforhold, utslippsdybde, separering/rensing og kvaliteten på ledningsnett og pumpestasjoner for 18 kommunale avløpslokaliteter i kommunen. Hovedplan for avløp i Sortland kommune ble vedtatt i 2003 med gyldighet til Planen er ikke oppdatert da den ikke er rullert siden den var vedtatt. Formannskapet i Sortland vedtok i 2012 at det skal utarbeides ny Hovedplan avløp. Etter framdriftsplan utarbeidet i 2012 skulle arbeidet med et planprogram startes 2. halvår 2013, administrativt planarbeid inkludert midtveishøring i 2014 og høring og sluttbehandling, inkludert handlingsplan, første halvår Oppstart er utsatt til 2. halvår 2015, og planen skal antatt være ferdigbehandlet innen sommeren Til Hovedplan avløp vil det i bli utarbeidet et handlingsprogram med konkrete tiltak og kostnader. Gjennomføring av tiltakene etter ny avløpsplan vil løse de fleste utfordringer knyttet til kommunale avløp for Sortland by, boligfelter og tettbebyggelser i Sortland og bidra til forbedringer når det gjelder avløp fra spredt bebyggelse. I denne forbindelse vil det også bli laget en lokal Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. Mange bekker og elver i Sortland er satt i risiko som følge av kombinasjonen avløp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruk. Denne vurderingen er basert på bebyggelse i nedslagsfeltet til bekkene og landbruksareal i drift. Aktuelle tiltak for disse bekkene er prøvetaking for å fastslå tilstand, kartlegging av avløpsløsninger, vurdering av tiltak for lagring og spredning av husdyrgjødsel og oppfølging med avløpsløsninger.

5 Landbruksforurensning Sortland kommune er myndighet for forurensning av vannforekomster der landbruket er påvirkningskilde. Landbruk påvirker vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer gjennom husdyr- eller handelsgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. I tillegg kan beitende dyr gi forurensing i vassdrag. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til sterkere påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. Dersom en vannforekomst står i risiko for ikke å nå miljømålene som følge av påvirkning fra landbrukssektoren, må man gjennomføre en problemkartlegging. En slik kartlegging må også omfatte påvirkninger i nedslagsfeltet til vannforekomsten fra andre kilder enn landbruk, f.eks. avløp fra spredt bebyggelse. Det er viktig å få landbruksnæringen med i disse prosessene. Langsiktig planlegging og helhetlige løsninger kan gi tilgang til ulike tilskuddsordninger til å finansiere investeringer, vedlikehold og drift av miljøtiltak. Det er viktig at kommuner med like utfordringer samarbeider slik at man kan påvirke ordninger som skal finansiere konkrete tiltak og driftsopplegg som ivaretar miljøhensyn. Kommunene må også utnytte handlingsrommet som ligger i utforming av lokal landbrukspolitikk. Lokal forskrift for spredning av husdyrgjødsel er et eksempel på dette. Generelt bør tiltak mot landbrukspåvirkning settes inn mot overflødig tilførsel av husdyrgjødsel på ugunstig tidspunkt og bruk av handelsgjødsel med for mye fosfor i forhold til behov og punktutslipp. Noe av dette kan ivaretas gjennom gjødselplan og oppfølging av husdyrgjødselforskriften. Øvrige tiltak, som for eksempel utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel og redusert gjødsling langs vassdrag, krever prosesser der gårdbrukerne er involvert i planleggingen. Tiltak sortert etter effekt. Tiltakstype Fjerne punktutslipp. Rett spredningstidspunkt for husdyrgjødsel Eksempler Kontrollere avløp fra driftsbygninger og fôrlager Lagringskapasitet Oppfølging av husdyrgjødselforskrift Lokal gjødselforskrift

6 Balansert tilførsel av gjødselstoffer Redusert gjødsling langs vassdrag Tilgang på gjødsel uten fosfor til samme pris som fullgjødsel Gjødselplan basert på jordprøver Ugjødslet kantsone med gras som høstes Permanent kantvegetasjon med busker og trær Lavtliggende arealer med restriksjoner Vassdrag som forventes å nå miljømålene innen 2021 De fleste vassdragene i Sortland har god eller svært god miljøtilstand. Det er viktig at tilstanden i disse vassdragene opprettholdes. Det er viktig at kommunene som lokal sektormyndighet for forurensing fra landbruk følger opp gjeldende forskrifter i sin forvaltning av tilskuddsordningene og ved behandling av søknader om tiltak som påvirker vannkvaliteten. Vannforekomster som er i risiko som følge av landbrukspåvirkning På bakgrunn av tilgjengelige data er flere bekker og innsjøer i vannområdet satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 som følge av forurensing. I og med at omfanget av påvirkning varierer fra hele vassdrag med innsjøer og bekker til enkeltbekker er det foretatt en inndeling i vassdrag og enkeltsystemer. Det er satt opp tabeller som viser de enkelte vannforekomstene med identifikasjonsnummer i vann-nett, navn og påvirkingsgrad. Noen av vannforekomstene er også påvirket av avløp fra spredt bebyggelse eller andre kilder. Dette er anmerket i tabellene. Vannforekomstene er sortert etter alvorlighetsgrad og lokal prioritering. Holmstadvassdraget, Selnessvassdraget og Ånstadvassdraget er vassdrag i Sortland som er nærmere vurdert med hensyn til tiltak for bedring av miljøtilstanden. En rapport fra 2011 (Kanstad, Hansen og Bongard) indikerer at Holmstadelva, et stykke opp i vassdraget, hadde dårlig økologisk tilstand. Den samme rapporten indikerer at den økologiske tilstanden i Selnesvassdraget var dårlig til svært dårlig og i Ånstadelva moderat til dårlig. I samtlige av disse vassdragene er tilstanden for fisk vurdert som god. Kartleggingen av miljøtilstanden for disse vassdragene i Sortland må fortsette for å få sikrere informasjon før tiltak iverksettes. Det gjelder i enda større grad for flere småelver og bekker i Sortland hvor dataene er svært usikre og utelukkende er basert på skjønn med utgangspunkt i landbruksaktivitet i nedslagsfeltet. VURDERING Høringsdokumentene som nå foreligger og de dokumentene disse bygger på er den beste samlede oversikten man til nå har over miljøtilstanden i ferskvann og sjøvann i Sortland. Planen er basert på tilgjengelige data, men kvaliteten på disse varierer mye. Det er stort behov for ytterligere kartlegginger og vurdering av gamle rapporter som danner grunnlag for klassifisering av enkelte vannforekomster. Plasseringen av mange vannforekomster i gruppen «risiko for ikke å nå miljømålene» er basert på skjønn og ikke målinger eller annen dokumentasjon.

7 I planperioden vil Sortland kommune legge hovedvekten på områdene avløp og landbruk der kommunen er sektormyndighet på forurensning. For en stor del av vannforekomstene som er i risiko er både avløp og landbruk oppført som påvirkningskilde. En stor del av aktivitetene i første del av planperioden må bestå i å innhente mer informasjon om miljøltilstanden i vannforekomstene. For arbeidet med ny Hovedplan avløp, eventuelt Hovedplan avløp og vannmiljø, vil et bedre faktagrunnlag være avgjørende for hvilke tiltak som må iverksettes, og prioriteringer og kostnader knyttet til tiltakene. Så mye som kanskje bortimot 80 % av ledningsnettet for avløp har behov for utskifting. Tiltak av større omfang på kommunale avløp avventes til ny HP-plan avløp er ferdig. Dette da utslippsforhold må ses i et nytt lys på bakgrunn av blant annet endringer i bosetting og kommende større utslipp. Sektormyndighetene med ansvar for vannkraftutbygging, veier, havner og fiskeri/oppdrett har levert innspill på sine områder, men dette arbeidet er langt fra ferdig. Så langt har det også i liten grad vært dialog og samordning mellom kommunene og disse sektormyndighetene. Samordning har først og fremst skjedd mellom fylkesmannen og fylkeskommunen og de ulike sektorene. Konklusjon I inneværende planperiode vil Sortland kommune prioritere de områdene av vannforvaltningen der kommunen er myndighet, dvs. avløp og landbruk. Målinger og kartlegging av miljøtilstanden må fortsette i nærmere definerte vannforekomster hvor det er indikasjoner på at risikoen for ikke å nå miljømålene er stor. Sortland kommune går sammen med nabokommunene om et eget registreringsprosjekt med en felles prosjektleder for vannområde Vesterålen. Finansiering av dette arbeidet kan bl.a. skje med skjønnsmidler fra Fylkesmannen og fylkeskommunale midler avsatt til dette formål. Registreringsarbeidet med vannforekomstene bør komme i gang i 2015 slik at resultatene kan tas i bruk i arbeidet med Hovedplan avløp. Hovedplan avløp, eller en Hovedplan avløp og vannmiljø, vil tilfredsstille vanndirektivet på områdene avløp og landbruk, gi god samordning mellom tiltak og konkretisere kostnadene med tiltakene.