Høringsinnspill til regionalt planprogram for vannforvaltning Vest Viken

Transkript

1 Rollag kommune Vår referanse: 2019/381-3 Deres referanse: Løpenummer: 2822/2019 Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postboks DRAMMEN Høringsinnspill til regionalt planprogram for vannforvaltning Vest Viken Vedtak i Rollag kommunestyre Rollag kommune støtter fylkeskommunenes forslag til planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken samt forslag til hovedutfordringer for Numedalslågen vannområde. Vi har imidlertid noen innspill: Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdet. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannkoordinator. Innspill til planprogram og hovedutfordringer. Vassdragsregulering Vi mener det er en svakhet ved organiseringen av vannplanarbeidet at tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering, i stor grad er knyttet opp til revisjonsinstituttet. Saksbehandlingen her har vist seg å ta svært lang tid. Det er eksempler på at revisjonsbehandling kan ta fra 10 til 15 år. Både dette, og at lovverket setter begrensinger på hvor ofte en revisjon i det hele tatt kan tas opp til vurdering (30-50 år), samsvarer ikke med vanndirektivets krav om tiltaksanalyse og evt tiltaksgjennomføring hvert 6. år. Videre innebærer denne ordningen at kommunene må ha kapasitet til å utarbeide et godt og gjennomarbeidet revisjonskrav for i det hele tatt å få saken opp til behandling. Kommunene har ikke alltid nødvendig kunnskap og kapasitet til å håndtere dette. Til sist viser det seg i enkelte tilfeller at regulanten aktivt motarbeider revisjonsprosessene. Vi får da en omkamp på de allerede vedtatte tiltakene i planen. Org nr Dokumentet er godkjent elektronisk

2 Tilrettelegging for deltakelse og engasjement i planarbeidet Vår vurdering er at malene til Miljødirektoratet for utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, gir et høringsdokument med et veldig teknisk uttrykk og mye stammespråk og som således kanskje ikke er optimalt utformet til å vekke engasjement blant folk flest. Videre mener vi at den digitale kunnskapsbasen «Vann-nett» har tilsvarende utfordringer. Plandokumentene som appellerer til visjoner og verdier i tillegg til lett tilgjengelig fagkunnskap, vil ofte engasjere mer. Vi håper at de videre plandokumentene i prosessen i større grad tar hensyn til dette. Forutsigbar økonomi Vannkoordinatorene i vannområdene er som regel ansatt i midlertidige prosjektstillinger. For forutsigbarhetens skyld for alle parter, hadde det vært en fordel med faste ansettelser. Kommunene er innforstått med å måtte dekke sin andel av kostandene ved drift av vannområdet iht. vedtatt spleiselagsmodell: Fylkeskommunen: 24%, Kommunene: 40%, Stat-lokalt (Fylkesmannen): 12%, Stat-nasjonalt: 24%. For å kunne inngå avtaler om faste ansettelser, hadde det vært en stor fordel om kommunene kunne få en bekreftelse på størrelsen og varigheten av de statlige og fylkeskommunale tilskuddene så langt fram i tid som mulig. Med vennlig hilsen Per Thorstein Raunholm Rådgiver, Fellestjenesten 2/12

3 Rollag kommune Arkivsaksnr: 2019/381-1 Saksbehandler: Gunn-Hege R Laugen SÆRUTSKRIFT Høringsinnspill - regionalt planprogram for vannforvaltning Vest Viken Saksnr Utvalg Møtedato 36/2019 Utvalget for næring, miljø og ressurs /2019 Kommunestyret Vedtak i Kommunestyret Rollag kommune støtter fylkeskommunenes forslag til planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken samt forslag til hovedutfordringer for Numedalslågen vannområde. Vi har imidlertid noen innspill: Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdet. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannkoordinator. Innspill til planprogram og hovedutfordringer. Vassdragsregulering Vi mener det er en svakhet ved organiseringen av vannplanarbeidet at tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering, i stor grad er knyttet opp til revisjonsinstituttet. Saksbehandlingen her har vist seg å ta svært lang tid. Det er eksempler på at revisjonsbehandling kan ta fra 10 til 15 år. Både dette, og at lovverket setter begrensinger på hvor ofte en revisjon i det hele tatt kan tas opp til vurdering (30-50 år), samsvarer ikke med vanndirektivets krav om tiltaksanalyse og evt tiltaksgjennomføring hvert 6. år. Videre innebærer denne ordningen at kommunene må ha kapasitet til å utarbeide et godt og gjennomarbeidet revisjonskrav for i det hele tatt å få

4 saken opp til behandling. Kommunene har ikke alltid nødvendig kunnskap og kapasitet til å håndtere dette. Til sist viser det seg i enkelte tilfeller at regulanten aktivt motarbeider revisjonsprosessene. Vi får da en omkamp på de allerede vedtatte tiltakene i planen. Tilrettelegging for deltakelse og engasjement i planarbeidet Vår vurdering er at malene til Miljødirektoratet for utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, gir et høringsdokument med et veldig teknisk uttrykk og mye stammespråk og som således kanskje ikke er optimalt utformet til å vekke engasjement blant folk flest. Videre mener vi at den digitale kunnskapsbasen «Vann-nett» har tilsvarende utfordringer. Plandokumentene som appellerer til visjoner og verdier i tillegg til lett tilgjengelig fagkunnskap, vil ofte engasjere mer. Vi håper at de videre plandokumentene i prosessen i større grad tar hensyn til dette. Forutsigbar økonomi Vannkoordinatorene i vannområdene er som regel ansatt i midlertidige prosjektstillinger. For forutsigbarhetens skyld for alle parter, hadde det vært en fordel med faste ansettelser. Kommunene er innforstått med å måtte dekke sin andel av kostandene ved drift av vannområdet iht. vedtatt spleiselagsmodell: Fylkeskommunen: 24%, Kommunene: 40%, Stat-lokalt (Fylkesmannen): 12%, Stat-nasjonalt: 24%. For å kunne inngå avtaler om faste ansettelser, hadde det vært en stor fordel om kommunene kunne få en bekreftelse på størrelsen og varigheten av de statlige og fylkeskommunale tilskuddene så langt fram i tid som mulig. Behandling i Kommunestyret : Følgende deltok i debatten: Steinar Berthelsen Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalget for næring, miljø og ressurs Rollag kommune støtter fylkeskommunenes forslag til planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken samt forslag til hovedutfordringer for Numedalslågen vannområde. Vi har imidlertid noen innspill: Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om

5 tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdet. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannkoordinator. Innspill til planprogram og hovedutfordringer. Vassdragsregulering Vi mener det er en svakhet ved organiseringen av vannplanarbeidet at tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering, i stor grad er knyttet opp til revisjonsinstituttet. Saksbehandlingen her har vist seg å ta svært lang tid. Det er eksempler på at revisjonsbehandling kan ta fra 10 til 15 år. Både dette, og at lovverket setter begrensinger på hvor ofte en revisjon i det hele tatt kan tas opp til vurdering (30-50 år), samsvarer ikke med vanndirektivets krav om tiltaksanalyse og evt tiltaksgjennomføring hvert 6. år. Videre innebærer denne ordningen at kommunene må ha kapasitet til å utarbeide et godt og gjennomarbeidet revisjonskrav for i det hele tatt å få saken opp til behandling. Kommunene har ikke alltid nødvendig kunnskap og kapasitet til å håndtere dette. Til sist viser det seg i enkelte tilfeller at regulanten aktivt motarbeider revisjonsprosessene. Vi får da en omkamp på de allerede vedtatte tiltakene i planen. Tilrettelegging for deltakelse og engasjement i planarbeidet Vår vurdering er at malene til Miljødirektoratet for utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, gir et høringsdokument med et veldig teknisk uttrykk og mye stammespråk og som således kanskje ikke er optimalt utformet til å vekke engasjement blant folk flest. Videre mener vi at den digitale kunnskapsbasen «Vann-nett» har tilsvarende utfordringer. Plandokumentene som appellerer til visjoner og verdier i tillegg til lett tilgjengelig fagkunnskap, vil ofte engasjere mer. Vi håper at de videre plandokumentene i prosessen i større grad tar hensyn til dette. Forutsigbar økonomi Vannkoordinatorene i vannområdene er som regel ansatt i midlertidige prosjektstillinger. For forutsigbarhetens skyld for alle parter, hadde det vært en fordel med faste ansettelser. Kommunene er innforstått med å måtte dekke sin andel av kostandene ved drift av vannområdet iht. vedtatt spleiselagsmodell: Fylkeskommunen: 24%, Kommunene: 40%, Stat-lokalt (Fylkesmannen): 12%, Stat-nasjonalt: 24%. For å kunne inngå avtaler om faste ansettelser, hadde det vært en stor fordel om kommunene kunne få en bekreftelse på størrelsen og varigheten av de statlige og fylkeskommunale tilskuddene så langt fram i tid som mulig.

6 Behandling i Utvalget for næring, miljø og ressurs : Følgende deltok i debatten: Ivar Strand Slette Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune støtter fylkeskommunenes forslag til planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken samt forslag til hovedutfordringer for Numedalslågen vannområde. Vi har imidlertid noen innspill: Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdet. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannkoordinator. Innspill til planprogram og hovedutfordringer. Vassdragsregulering Vi mener det er en svakhet ved organiseringen av vannplanarbeidet at tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering, i stor grad er knyttet opp til revisjonsinstituttet. Saksbehandlingen her har vist seg å ta svært lang tid. Det er eksempler på at revisjonsbehandling kan ta fra 10 til 15 år. Både dette, og at lovverket setter begrensinger på hvor ofte en revisjon i det hele tatt kan tas opp til vurdering (30-50 år), samsvarer ikke med vanndirektivets krav om tiltaksanalyse og evt tiltaksgjennomføring hvert 6. år. Videre innebærer denne ordningen at kommunene må ha kapasitet til å utarbeide et godt og gjennomarbeidet revisjonskrav for i det hele tatt å få saken opp til behandling. Kommunene har ikke alltid nødvendig kunnskap og kapasitet til å håndtere dette. Til sist viser det seg i enkelte tilfeller at regulanten aktivt motarbeider revisjonsprosessene. Vi får da en omkamp på de allerede vedtatte tiltakene i planen. Tilrettelegging for deltakelse og engasjement i planarbeidet Vår vurdering er at malene til Miljødirektoratet for utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, gir et høringsdokument med et veldig teknisk uttrykk og mye stammespråk og som således kanskje ikke er optimalt utformet til å vekke engasjement blant folk flest. Videre mener vi at den digitale kunnskapsbasen «Vann-nett» har tilsvarende utfordringer. Plandokumentene som appellerer til visjoner og verdier i tillegg til lett tilgjengelig fagkunnskap, vil ofte engasjere mer. Vi håper at de videre plandokumentene i

7 prosessen i større grad tar hensyn til dette. Forutsigbar økonomi Vannkoordinatorene i vannområdene er som regel ansatt i midlertidige prosjektstillinger. For forutsigbarhetens skyld for alle parter, hadde det vært en fordel med faste ansettelser. Kommunene er innforstått med å måtte dekke sin andel av kostandene ved drift av vannområdet iht. vedtatt spleiselagsmodell: Fylkeskommunen: 24%, Kommunene: 40%, Stat-lokalt (Fylkesmannen): 12%, Stat-nasjonalt: 24%. For å kunne inngå avtaler om faste ansettelser, hadde det vært en stor fordel om kommunene kunne få en bekreftelse på størrelsen og varigheten av de statlige og fylkeskommunale tilskuddene så langt fram i tid som mulig. Sammendrag: Hvordan står det til med vannet der du bor, og hvordan kan vi ta bedre vare på det? Nå kan kommunen og alle som vil, for øvrig, komme med innspill om hvordan vannet bør forvaltes. Høring av planprogram for regional plan for vannforvaltning Vest- Viken (andre planfase) Saksopplysninger: Gjeldende regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken ble godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Det innledes nå et arbeid med oppdatering og justering av plan og tiltaksprogram for perioden Vannregionmyndigheten for Vest-Viken vannregion er Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune har sendt ut to dokumenter på høring: Planprogram og hovedutfordringer. Sammen danner de grunnlaget for den oppdateringen av vannforvaltningsplanene som skal skje fram mot utgangen av Etter oppsummering av høringen vil plandokumentene vedtas av fylkeskommunene høsten 2019, og være grunnlag for det videre arbeidet med rulleringen av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for planperioden Plandokumentene som er på høring er lagt ved dette saksframlegget, men kan også leses på nett her: Planprogram for regional plan for vannregion Vest-Viken Hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken Hovedutfordringer for vannområde Numedalslågen De nasjonale føringene for vannforvaltningsarbeidet fra Regjeringen kom først 19. mars Vannregionmyndigheten har følgelig ikke hatt mulighet til å vurdere og implementere elementer fra disse føringene ved utarbeidelsen av høringsdokumentene. De nasjonale føringene må sees på som et supplerende grunnlag for høringsinnspill. Disse kan leses her: Nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet De viktigste nasjonale føringene av betydning for kommunene: Alle spredte kloakkavløp skal tilfredsstille kravet i forurensningsforskriften innen 2027 og senest 2033 Regjeringen vil innføre mer forpliktende krav til forurensning fra landbruket Drikkevannskilder med sikringssoner skal ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel Regjeringen skal lage en tiltaksplan mot fremmede arter i løpet av 2019

8 Vurdering: Organisering av vannplanarbeidet i Numedalslågen - Grønn dal Forelagt planprogram og hovedutfordringer, er starten på andre nasjonale planfase for regionale vannforvaltningsplaner. Numedalslågen var i tillegg, som en av fem vannområder, med i pilotfasen for vannplaner. Vannområde Numedalslågen består av hele nedslagsfeltet til Numedalslågen med Goksjøvassdraget. Nedslagsfeltet er om lag 365 km langt og strekker seg fra Hardangervidda og Eidfjord kommune i Hordaland i nordvest til havet ved Larvik by i Vestfold i syd. Vannområdet omfatter 6 kjernekommuner med hele eller betydelige deler av sitt areal innenfor nedslagsfeltet. Disse er Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Larvik og Sandefjord. I tillegg er det en rekke randkommuner som har mindre arealer i ytterkanten av nedslagsfeltet. Allerede i 1998 ble det etablert et interkommunalt samarbeid disse kommunene imellom med formål bl.a. vannforvaltningen i Numedalslågen, kalt «Grønn dal». I 2018 var det altså 20 år siden Grønn-dal-samarbeidet ble formalisert. Numedalslågen var da blant de første som fikk til et interkommunalt samarbeid om vannforvaltning. I dag fungerer Kongsberg kommune som vertskommune for engasjert vannkoordinator, for tiden i 80% stilling. Engasjementet løper ut 2019 som da følger tidsmessig kommunenes gjeldende vedtak om samarbeid. I 2018 fikk Grønn dal-samarbeidet inn 1,1 mill kr til lønn og undersøkelser, hvorav kommunene bidro med til sammen kr Resten var statlige og fylkeskommunale tilskudd. Årsrapporten for Grønn dal for 2018 er til orientering lagt ved dette saksframlegget. Planprogram Her gjengis noen hovedmomenter. Se for øvrig høringsdokumentet. Vannregion Vest-Viken dekker en stor del av Østlandet, og består av nedbørsfeltene fra fjell til fjord for Drammensvassdraget, Numedalslågen, Skiensvassdraget og Kragerøvassdraget, samt mindre, kystnære vassdrag og kystområdene fra Kragerø i vest til Hurumlandet i øst. Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken er Buskerud fylkeskommune. Det er laget en framdriftsplan for arbeidet på nasjonalt nivå (figur under). Fremdriftsplanen er basert på vannforskriften. Arbeidet frem mot 2022 kan deles inn i to parallelle faser. Fram mot 2022 vil vi fortsette arbeidet med å følge opp godkjent vannforvaltningsplan for perioden (øverste del av figur). Parallelt med oppfølging av gjeldende plan starter vi nå opp arbeidet med å oppdatere forvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gjelde for perioden (nederste del av figur).

9 Som følge av regionreformen, vil det være behov for justeringer av vannregioner og vannregionmyndigheter i vannforskriften. Endringene vil tre i kraft samtidig med regionreformen fra 1. januar Forberedelsen og høringen av planprogram og hovedutfordringer skal skje etter dagens vannregioninndeling, mens utarbeidelsen av oppdaterte vannforvaltningsplaner skal gjøres for de nye vannregionene. Vannområde Numedalslågen vil sammen med ni vannområder i Vestfold og Telemark, fra 1. januar 2020 danne en ny vannregion (navn ikke fastsatt), med Vestfold-Telemark fylke som vannregionmyndighet. I planprogrammet er det videre foreslått følgende endring av organiseringen av vannregionen: Vannregionutvalget får færre og navngitte deltakere. Som alternativ til som i dag at alle kommuner deltar, foreslås det at det er styreleder i vannområdenes styringsgrupper/vannområdeutvalg som representerer alle kommunene i de respektive vannområdene i vannregionutvalget. Pr i dag er det ordfører i Larvik kommune, som leder styringsgruppen i vårt vannområde. Det etableres et formelt vannområdeforum hvor vannkoordinatorene i hvert vannområde møter vannregionmyndigheten (fra 1/ blir det for oss Vestfold og Telemark fylkeskommune) Leder av vannregionutvalget og en politisk representant fra hvert fylke foreslås som observatører i arbeidsgruppen Hovedutfordringer i Numedalslågen I høringsdokumentet er følgende hovedutfordringer listet opp for Numedalslågen: Avrenning fra jordbruksdrift o Avrenning av næringssalter, nitrogen og fosfor o Avrenning av partikler o Avrenning av tarmbakterier Avrenning av kloakk fra spredte avløp og kommunale kloakkanlegg og renseanlegg o Avrenning av næringssalter, nitrogen og fosfor o Avrenning av tarmbakterier Vassdragsregulering

10 o Minstevannføring o Reguleringsmagasin Urban utvikling o Avrenning fra tette flater kapasitet i rørsystem og overvannshåndtering ved styrtnedbør bekkeåpninger o Vei og bane o Forsøpling plastavfall (mikro og makroplast) o Dumping og fylling av masser Langtransportert luftforurensning Industriforurensning Introduserte arter og sykdommer o For eksempel sandkryper, ørekyte, kjempespringfrø Skogsdrift o Partikkel og næringsavrenning under ugunstige driftsforhold o Raskere avrenning i nedbørsperioder - flomproblemer Tilfeldige uønskede hendelser med miljøskadelige utslipp Klimatilpasning Kantvegetasjonen langs vann og vassdrag Følgende hovedutfordringer kan tones noe ned i forhold til i gjeldende planperiode: Effekter av fremmede arter som ørekyte og gjedde Effekter av sur nedbør Følgende hovedutfordringer bør ha økt fokus: Forsøpling/plast i og langs vassdrag Nye, fremmede arter (uønskede), eks. kjempespringfrø Problemområder/avfallsfyllinger/dumpeområder m.m. Klimaforhold (Flomrisiko, temperatur, tørke) Tilfeldige uønskede hendelser med miljøskadelige utslipp Betydningen av kantvegetasjon langs vann og vassdrag for vannøkologien Nærmere om hovedutfordringene Gjennom Grønn dal-samarbeidet er det gjort mange undersøkelser av tilstanden i Lågens nedbørsfelt for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Mye av vurderingene av type vannforekomst og karakterisering av miljøtilstand var i utgangspunktet basert på antakelser i mangel av prøver. Nye vannprøver har gitt grunnlag for revidering av status. Generelt kan vi si at prøvene viser at tilstanden var bedre enn antatt mange steder, spesielt oppe i vassdraget. Ser vi isolert på hva som i stor grad påvirker vannmiljøet i vårt område, er det særlig vannkraft, men også jordbruk som negativt påvirker flest vannforekomster. Sur nedbør ser ikke ut til å lenger ha den store negative effekten. Vi har så langt heller ikke registrert noen særlig lokal negativ påvirkning av hytteutbyggingen i fjellet. Heller ikke landbruket eller spredte avløp ser ut til å ha den store negative påvirkningen opp for Kongsberg. Dette kan skyldes at stor andel av nedbørsfeltet i de øvre områdene ikke er utsatt for vesentlige forurensningspåvirkninger. Resipientkapasiteten (uttynningseffekten) er dermed relativt sett, stor. Likevel er det viktig med tiltak mot næringsavrenning i de øvre områdene, da tilførsel av næringssalter herfra uansett vil komme i tillegg til utslippene nedover i vassdraget og ikke minst i sjøen. Ned for Kongsberg registrerer vi tilfeller av for høye verdier av næringssalter i noen sideelver. Ikke minst i Goksjøvassdraget i Sandefjord er dette et stort og tiltakende

11 problem. Kildene til næringsavrenning er primært jordbruksdrift og utslipp av kloakk. Det er kommunene som er ansvarlig for å følge opp tiltakene mot dette. Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en tiltaksanalyse for Goksjøvassdraget. Det er et beregnet avlastningsbehov på 1900 kg P/år fordelt på 500 kg P/år på avløp og 1400 kg P/år på jordbruk. Det pågår et omfattende arbeid i regi av Sandefjord kommune med påkobling av spredte avløp til kommunalt nett. På landbrukssida er det lagt opp til tiltak gjennom tilskuddsordningene RMP og SMIL som innebærer utsatt jordbearbeiding, vegetasjonssoner, redusert fosforgjødsling, fangdammer og tiltak mot ekstraordinær avrenning fra husdyrhold. For selve Lågen gjennom Vestfold er det ikke utarbeidet noen tiltakspakke for jordbruk. Målet er å opprettholde god tilstand i Lågens hovedløp gjennom å videreføre tiltakene som pågår med SMIL og RMP-tilskudd. Vassdragsregulering er en vesentlig påvirkningsfaktor, spesielt i de øvre delen av Numedalslågen. Urban utvikling påvirker vannforekomstene, i tettstedene og da særlig i Kongsberg. Nye vannprøver tatt av Forsvaret og Statens vegvesen viser moderat tilstand i en del bekker som drenerer militære skytefelt og de gamle gruveområdene i Kongsberg. Dette på grunn av forhøyde verdier av metaller. Fra skytefeltene får vi bly og kobber. I avrenningen fra gruvene er det tungmetaller som arsen, kobolt, kobber, sink og jern. Flere av disse metallene er giftige for vannlevende organismer. Vi vil framover måtte sette oss bedre inn i dette problemkomplekset. Plast og mikroplast er en påvirkning som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. En stor andel av partiklene vaskes ut i vann og vassdrag. Viktige kilder er bl.a. slitasje fra bildekk, gummigranulat fra kunstgressbaner, maling, båter, klær i bruk og i vask, kosmetikk m.m. Det er plast i det meste av det vi omgir oss med. Slitasje, bruk og kast av plastprodukter gir mikroplast. Når dette tilføres vann og vassdrag og ikke minst etter hvert sjøen, gir det en vesentlig utfordring. Konklusjon: Rollag kommune støtter fylkeskommunenes forslag til planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken samt forslag til hovedutfordringer for Numedalslågen vannområde. Vi har imidlertid noen innspill: Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdet. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannkoordinator. Innspill til planprogram og hovedutfordringer. Vassdragsregulering Vi mener det er en svakhet ved organiseringen av vannplanarbeidet at tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering, i stor grad er knyttet opp til revisjonsinstituttet. Saksbehandlingen her har vist seg å ta svært lang tid. Det er eksempler på at revisjonsbehandling kan ta fra 10 til 15 år. Både dette, og at lovverket setter begrensinger på hvor ofte en revisjon i det hele tatt kan tas opp til

12 vurdering (30-50 år), samsvarer ikke med vanndirektivets krav om tiltaksanalyse og evt tiltaksgjennomføring hvert 6. år. Videre innebærer denne ordningen at kommunene må ha kapasitet til å utarbeide et godt og gjennomarbeidet revisjonskrav for i det hele tatt å få saken opp til behandling. Kommunene har ikke alltid nødvendig kunnskap og kapasitet til å håndtere dette. Til sist viser det seg i enkelte tilfeller at regulanten aktivt motarbeider revisjonsprosessene. Vi får da en omkamp på de allerede vedtatte tiltakene i planen. Tilrettelegging for deltakelse og engasjement i planarbeidet Vår vurdering er at malene til Miljødirektoratet for utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, gir et høringsdokument med et veldig teknisk uttrykk og mye stammespråk og som således kanskje ikke er optimalt utformet til å vekke engasjement blant folk flest. Videre mener vi at den digitale kunnskapsbasen «Vann-nett» har tilsvarende utfordringer. Plandokumentene som appellerer til visjoner og verdier i tillegg til lett tilgjengelig fagkunnskap, vil ofte engasjere mer. Vi håper at de videre plandokumentene i prosessen i større grad tar hensyn til dette. Forutsigbar økonomi Vannkoordinatorene i vannområdene er som regel ansatt i midlertidige prosjektstillinger. For forutsigbarhetens skyld for alle parter, hadde det vært en fordel med faste ansettelser. Kommunene er innforstått med å måtte dekke sin andel av kostandene ved drift av vannområdet iht. vedtatt spleiselagsmodell: Fylkeskommunen: 24%, Kommunene: 40%, Stat-lokalt (Fylkesmannen): 12%, Stat-nasjonalt: 24%. For å kunne inngå avtaler om faste ansettelser, hadde det vært en stor fordel om kommunene kunne få en bekreftelse på størrelsen og varigheten av de statlige og fylkeskommunale tilskuddene så langt fram i tid som mulig.