Høringsinnspill til planprogram og hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken

Transkript

1 Arkiv: FA-J80, TI-&13 JournalpostID: 19/47950 Saksbehandler: Johanne Bratfoss Sørensen Dato: Saksframlegg Saksnummer. Utvalg Møtedato 019/19 Miljø- og teknikkomiteen /19 Formannskapet Høringsinnspill til planprogram og hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter fylkeskommunenes forslag til hovedutfordringer og planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken, samt forslag til hovedutfordringer for vannområdene Numedalslågen, Horten-Larvik, Siljan-Farris og Skien-Grenlandsfjordene. Vi har imidlertid noen innspill: Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdene. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannområdekoordinatorer. Det bør etableres et vannområdeforum som et møtepunkt for vannområdekoordinatorene for å utveksle kompetanse og skape et fagmiljø, som foreslått i planprogrammet. Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre. Det må innføres nye regler som gir f.eks. Fylkesmannen eller NVE myndighet til å pålegge konsesjonær eller kraftverksinteressenter å gjennomføre tiltak. Saksbehandler: Rådgiver Johanne Bratfoss Sørensen Miljø- og teknikkomiteen Møtebehandling: Votering: Det ble votert over rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig anbefalt vedtatt.

2 MTK- 019/19 Vedtak: Larvik kommune støtter fylkeskommunenes forslag til hovedutfordringer og planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken, samt forslag til hovedutfordringer for vannområdene Numedalslågen, Horten-Larvik, Siljan-Farris og Skien-Grenlandsfjordene. Vi har imidlertid noen innspill: Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdene. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannområdekoordinatorer. Det bør etableres et vannområdeforum som et møtepunkt for vannområdekoordinatorene for å utveksle kompetanse og skape et fagmiljø, som foreslått i planprogrammet. Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre. Det må innføres nye regler som gir f.eks. Fylkesmannen eller NVE myndighet til å pålegge konsesjonær eller kraftverksinteressenter å gjennomføre tiltak Formannskapet Møtebehandling: Votering: Innstillingen fra Miljø- og teknikkl komiteen ble enstemmig vedtatt. FSK- 074/19 Vedtak: Larvik kommune støtter fylkeskommunenes forslag til hovedutfordringer og planprogram for justering av vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken, samt forslag til hovedutfordringer for vannområdene Numedalslågen, Horten-Larvik, Siljan-Farris og Skien-Grenlandsfjordene. Vi har imidlertid noen innspill: Plandokumentene bør framover få en utforming som appellerer til allment engasjement for vannmiljøet. Det må være en langsiktig forutsigbarhet i den fylkeskommunale og statlige støtten til vannarbeidet i vannområdene. Dette for å kunne gjøre faste ansettelser av vannområdekoordinatorer. Det bør etableres et vannområdeforum som et møtepunkt for vannområdekoordinatorene for å utveksle kompetanse og skape et fagmiljø, som foreslått i planprogrammet. Tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering er i stor grad knyttet til revisjonsinstituttet. Dette innebærer at kravet i vannforskriften om tiltaksanalyse og tiltaksgjennomføring hvert 6. år for berørte vannforekomster, i praksis sjelden lar seg gjennomføre. Det må innføres nye regler som gir f.eks. Fylkesmannen eller NVE myndighet til å pålegge konsesjonær eller kraftverksinteressenter å gjennomføre tiltak.

3 SAMMENDRAG: Vannforvaltningsplanene i vannregionene og vannområdene skal rulleres hvert 6. år, i tråd med formålsparagrafen i vannforskriften. Vi er nå midt inne i første planperiode ( ) og det er utarbeidet høringsutkast til planprogram for rullering av planene, samt utkast til hovedutfordringer i vannregionen og i vannområdene. Rådmannen har noen innspill til utformingen og lesbarheten på høringsdokumentene, samt til finansiering (statlig støtte), organisering og rullering av planer. Det er ingen drastiske endringer som er presentert i planprogrammet, men vi har fått noe mer erfaring med vannplanarbeidet gjennom første planperiode, som nå innarbeides i planene. For øvrig har det ikke kommet opp noen endringer i høringsdokumentene som vil få vesentlige konsekvenser for Larvik kommune. HANDLINGSROM: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften). Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene datert Tidligere kommunestyrevedtak om å støtte vannforvaltningsarbeidet i de ulike vannområdene. FAKTISKE OPPLYSNINGER: I Larvik kommune har vi mange verdifulle vannelementer i landskapet. Vi har en kystlinje på ca. 15,7 mil, samt en masse øyer, som hver sommer trekker tusenvis av turister til kommunen og ut til havgapet mot Skagerrak. Vi har Vestfolds nest største innsjø, Farris, som forsyner ca mennesker med vann. Farris er også et populært rekreasjonsområde, både selve vannet, og den frodige skogen som omkranser det. Numedalslågen renner gjennom kommunen og danner en grønn dal med masse fruktbar jord i elveavsetningene langs breddene. Det er en av landets beste lakseelver. Numedalslågen springer ut fra Hardangervidda og munner ut i Larviksfjorden, og er med det Norges tredje lengste elv. En god forvaltning av vannressursene er nødvendig for å ivareta landskapselementene og naturverdiene de nevnte «vannlandskapene» utgjør. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å oppfylle EUs vanndirektiv, som innebærer å overvåke vannforekomster, identifisere påvirkninger og utarbeide tiltaksplaner for å bedre vannkvaliteten. Vannforskriften trådte i kraft og implementerer EUs vanndirektiv i Norge. I henhold til formålsparagrafen i vannforskriften ( 1) skal vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram rulleres hvert 6. år. Det er laget en framdriftsplan for arbeidet på nasjonalt nivå (figur under). Arbeidet frem mot 2022 kan deles inn i to parallelle faser. Fram mot 2022 vil vi fortsette arbeidet med å følge opp godkjent vannforvaltningsplan for perioden (øverste del av figur). Parallelt med oppfølging av gjeldende plan starter vi nå opp arbeidet med å oppdatere forvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gjelde for perioden (nederste del av figur).

4 Larvik kommune inngår i vannregion Vest-Viken, som omfatter 10 % av Norges areal og huser samtidig 1/4 av landets befolkning. Vannregionen er inndelt i 18 vannområder, og omfatter helt eller delvis 75 kommuner i 8 fylker. Gjeldende regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken ble godkjent i 2016 og gjelder ut Vannregionmyndigheten for Vest-Viken vannregion er Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune har sendt ut to dokumenter på høring: Planprogram og hovedutfordringer. Dokumentene danner grunnlaget for oppdatering av vannforvaltningsplanene som skal skje mot utgangen av Etter oppsummering av høringen, vil plandokumentene vedtas av fylkeskommunene høsten Som følge av regionreformen, vil det være behov for justeringer av vannregioner og vannregionmyndigheter i vannforskriften. Endringene vil tre i kraft samtidig med regionreformen, fra 1. januar Vannområdene Larvik kommune inngår i vil fra 1. januar 2020 inngå i en ny vannregion, med Vestfold og Telemark fylkeskommune som vannregionmyndighet. Forberedelsen og høringen av planprogram og hovedutfordringer skal skje etter dagens vannregioninndeling, mens utarbeidelsen av oppdaterte vannforvaltningsplaner skal gjøres for de nye vannregionene. Den nye regionale vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram kommer på høring mot slutten av 2020 (høring 2 i figuren over). I planprogrammet er det foreslått følgende endring av organiseringen av vannregionen: Vannregionutvalget får færre og navngitte deltakere. Som alternativ til slik det er i dag, at alle kommuner deltar, foreslås det at det er styreleder i vannområdenes styringsgrupper/vannområdeutvalg som representerer alle kommunene i de respektive vannområdene i vannregionutvalget. Det etableres et formelt vannområdeforum hvor vannkoordinatorene i hvert vannområde møter vannregionmyndigheten (fra 1. januar 2020 blir det for oss Vestfold og Telemark fylkeskommune). Leder av vannregionutvalget og en politisk representant fra hvert fylke foreslås som observatører i arbeidsgruppen. Som vedlegg til høringsdokumentene ligger hovedutfordringer i de enkelte vannområdene. Disse dokumentene er også gjenstand for høringen. Totalt fire vannområder berører Larvik kommune, alle ligger innenfor Vest-Viken vannregion. Disse fire er Numedalslågen, Horten-Larvik, Siljan-Farris og

5 Skien-Grenlandsfjordene vannområder. De fem største påvirkningsgruppene i hvert vannområde er listet opp i tabellen under i rekkefølge ut ifra hvor stor andel av vannforekomstene i vannområdet som påvirkes av dem (fra størst andel og synkende): Utfordringer knyttet til avrenning fra jordbruksvirksomhet og avløp er påvirkninger som går igjen i alle de fire vannområdene, og hvor kommunen har sektoransvar. Dette er også de to påvirkningsgruppene som påvirker størst andel av vannforekomstene i vannregionen sett under ett. Kommunen har mottatt kopi av høringsinnspill fra vannområdekoordinatorene i disse fire vannområdene, og hovedutfordringene som er listet opp i tabellen over bekreftes i deres innspill. For øvrig kommer det frem fra flere av vannområdene at fokuset på forsøpling (særlig med hensyn på mikroplast) og fremmede arter bør økes. Siden oppstarten av forrige planperiode er det hentet inn mye mer overvåkningsdata, og vi har i dag et mye bredere kunnskapsgrunnlag for å kunne si noe om økologisk og kjemisk tilstand for vannforekomstene i alle de fire vannområdene Larvik kommune inngår i. For mange av vannforekomstene har tilstanden blitt bedre siden kategoriseringen før oppstart av inneværende planperiode. Dette kan skyldes at mange vannforekomster fikk satt en tilstand basert på antakelser i 2014/2015, mens ny overvåkning har vist at tilstanden for en del vannforekomster i de aktuelle vannområdene er bedre enn antatt. For vannområde Horten-Larvik derimot, har flere vannforekomster dårligere tilstand nå enn ved oppstart. Det er iverksatt en del tiltak i tråd med tiltaksprogrammene i vannområdene og forbedringer av tilstanden kan også indikere at iverksatte tiltak har fungert, som for eksempel bedring i forsuringssituasjonen i Siljan-Farris. De nasjonale føringene for vannforvaltningsarbeidet fra Regjeringen kom først 19. mars Vannregionmyndigheten har følgelig ikke hatt mulighet til å vurdere og implementere elementer fra disse føringene ved utarbeidelsen av høringsdokumentene. De nasjonale føringene må sees på som et supplerende grunnlag for høringsinnspill. De viktigste nasjonale føringene av betydning for kommunen er: Alle spredte kloakkavløp skal tilfredsstille kravet i forurensningsforskriften innen 2027 og senest Regjeringen vil innføre mer forpliktende krav for å redusere forurensning fra landbruket. Vestfold er et «hot-spot»-fylke for introduksjon av fremmede arter. Handlingsplan mot skadelige fremmede arter i Vestfold 2018 gir føringer for Fylkesmannen, kommunene i Vestfold og andre aktuelle etater, om hvor man bør rette innsatsen de neste årene. En av spredningsveiene er langs sjøer og vassdrag. ØKONOMISKE KONSEKVENSER: For de aktive vannområdene i vannregion Vest-Viken fordeles budsjettmidlene etter følgende fordelingsnøkkel: Fylkeskommunen 24 %, Fylkesmannen 12 %, Vannregionmyndigheten (staten) 24 % og kommunene 40 %. I noen vannområder dekkes også noen kostnader av lokale vannverk eller

6 kraftverksinteressenter. Larvik kommune bidrar økonomisk i fire vannområder, med ulik sum i hvert av disse vannområde avhengig av areal innenfor vannområdet og budsjettet for vannområdet. Høringsforslaget vil ikke påvirke Larviks økonomiske bidrag i denne omgangen. I tillegg til midlene til vannområdekoordinering skal Larvik kommune sørge for gjennomføring av tiltak hvor kommunen er virkemiddeleier. Koordinatoroppgaven for oppfølging av arbeidet med vannforvaltningen i Larvik kommune ble overført fra sentraladministrasjonen til virksomhet landbruk under budsjettforhandlingene for nye Larvik kommune 2018, sak KSTNY-082/17. KONSEKVENSER FOR BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE Saken har ingen direkte konsekvenser for befolkningsvekst, verdiskapning eller økt kompetanse. MILJØFAKTORER: Saken følger opp kommunens miljøpolicy: «I Larvik kommune skal vi ha et bevisst miljøperspektiv på egen drift og tjenesteproduksjon, og ha fokus på kontinuerlig miljøforbedring også utover det å tilfredsstille gjeldende miljøkrav». Det legges her særlig vekt på punktet «Rent drikkevann og vannkvalitet i vassdrag og sjøområder i tråd med brukerinteressene», som gjenspeiler målet med vannforvaltningsarbeidet. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Rent vann i fremtiden er viktig for framtidige generasjoner av barn og unge. Planprogrammet og hovedutfordringene berører ikke barn og unge direkte. ALTERNATIVE LØSNINGER: Larvik kommune støtter ikke utkastet til planprogram for rullering av regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken, med tilhørende hovedutfordringsdokumenter. VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Rådmannens vurdering er at malene til Miljødirektoratet for utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, gir et høringsdokument med et veldig teknisk og faglig uttrykk, noe som ikke er optimalt for å skulle vekke engasjement blant folk flest. Videre mener vi at den digitale kunnskapsbasen «Vann-nett» har tilsvarende utfordringer. Plandokumentene som appellerer til visjoner og verdier, i tillegg til lett tilgjengelig fagkunnskap, vil ofte engasjere mer. Vi håper at de videre plandokumentene i prosessen i større grad tar hensyn til dette. Den nye organiseringsmodellen som presenteres i planprogrammet er tung å forstå, og bør forenkles. Det er usikkerhet rundt varigheten av de statlige økonomiske bevilgningene, noe som medfører at de fleste vannområdekoordinatorene er ansatt i midlertidige stillinger og ofte på deltid. Usikkerhet rundt stillingsprosent og -varighet har ført til noe utskiftinger av koordinatorer i den første planperioden, i tillegg til at noen vannområder ikke har en koordinator. For forutsigbarhetens skyld for alle parter, hadde det vært en fordel med faste ansettelser. Kommunene er innforstått med å måtte dekke sin andel av kostnadene ved drift av vannområdene i henhold til vedtatt spleiselagsmodell: Fylkeskommunen: 24 %, Kommunene: 40 %, Stat-lokalt (Fylkesmannen): 12 %, Stat-nasjonalt: 24 %. For å kunne inngå avtaler om faste ansettelser, hadde det vært en stor fordel om kommunene kunne få en bekreftelse på størrelsen og varigheten av de statlige og fylkeskommunale tilskuddene så langt fram i tid som mulig. Forslaget om å etablere et vannområdeforum for vannregionmyndigheten og vannområdekoordinatorene støttes. Det anses som positivt å ha et treff- og diskusjonspunkt for vannområdekoordinatorene da dette kanskje kan føre til noe mer samhandling mellom vannområdene og utveksling av verdifull kompetanse, samt skape et bedre fagmiljø vannområdene imellom. Det vurderes som positivt med hensyn på oppfølging av planer med et bedre samarbeid mellom de ulike vannområdene.

7 Rådmannen mener det er en svakhet ved organiseringen av vannplanarbeidet at tiltaksgjennomføringen knyttet til vassdragsregulering, i stor grad er knyttet opp til revisjonsinstituttet. Saksbehandlingen her har vist seg å ta svært lang tid. Det er eksempler på at revisjonsbehandling kan ta fra 10 til 15 år. Både dette, og at lovverket setter begrensinger på hvor ofte en revisjon i det hele tatt kan tas opp til vurdering (30-50 år), samsvarer ikke med vanndirektivets krav om tiltaksanalyse og eventuelt tiltaksgjennomføring hvert 6. år. Videre innebærer denne ordningen at kommunene må ha kapasitet til å utarbeide et godt og gjennomarbeidet revisjonskrav for i det hele tatt å få saken opp til behandling. Kommunene har ikke alltid nødvendig kunnskap og kapasitet til å håndtere dette. Det bør innføres regler som gjør det mulig å pålegge konsesjonær eller kraftverksinteressentene å gjennomføre tiltak, som for eksempel minstevannføring i tørrlagte elver for å bedre forhold for fisk og andre vannlevende organismer.