Sammen for vannet. Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Horten -Larvik

Transkript

1 29.desember 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Horten -Larvik Foto: Vegard Næss

2 Innhold 1. Innledning Om dokumentet Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster Kjemisk tilstand i overvannsflate for vannforekomster Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Endringer i miljømål og unntak Tiltak i vannområdet Oppsummering av tiltaksarbeidet 2018: Forslag til hovedutfordringer for vannområde Horten-Larvik

3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Fylkeskommunene har vedtatt Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4. Følgende dokumenter er vedtatt: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Alle dokumentene er datert 2. november Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. 3

4 Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: : FMVe- Kjemisk tilstand i kystvannsforekomster : Røyken Næringshage-Renere Oslofjord : VFK- Prosjekt Gyrofri : Avløpsgruppa vannområder : Tønsberg kommune- Vannforskriftsaker : Østfold Fk-Vannforskriftsarbeidet i Ytre Oslofjord : Miljødirektoratet Innspillsmøte- Fremmede arter : Prosjekt Gyrofri : Norsk Vann- Verdens vanndag : Vannregion Vest Viken-Arbeidsutvalg : Re kommune Statusmøte vannområder : Larvik kommune Statusmøte vannområder : Færder Nasjonalpark-Færderseminar : FMVe Vannovervåking i Vannområdene FMVe-Vannovervåking i kystvann : Pura Vannområde-Seminar :FMVe- Sjøørret/Biomangfold og Landbruksgrupper : Avløpsseminar Ås : Stortingets vanngruppa-vannmiljøseminar : FMVe-Tiltaksmodulen : Larvik kommune- Felles styringsgruppemøte for vannområder med Skien-Grenlandsfjorden : Avløpsgruppa Vannområder- tiltaksrapportering : FMVe-Tiltaksmodulen Vann-nett : FMVe Tiltaksmodulen i Vann- nett rapportering : Holmestrand kommune-registrering av tiltak i Vann-nett : Larvik kommune- Holtanbekken grunneiere : Larvik kommune- Vannforskriftssaker : Tønsberg og Re kommuner- Vannforskriftsarbeidet : Larvik kommune registrering av tiltak i Vann-nett : Færder kommune-registrering av tiltak i Vann-nett : FMVe-forberede statsrådsmøte : Klima-og miljødepartementet: Orientering av Plan for Oslofjorden og Vannforskriften : Tønsberg kommune-budsjettmøte : Tønsberg Vallø båtforening-miljøtiltak : Miljødirektoratet-Plastforurensing fra land til kyst og vassdrag : VFK- Miljøpakke båthavner i Vestfold og Telemark : Hankø- Ren Kystlinje : Vannregion Vest Viken- Vannforvaltning status og videre arbeid : FMVe-Frisk Oslofjord : Oslo- Innspillskonferanse Helhetlig plan for Oslofjorden : Miljødirektoratet-Vassdragsseminar : Lillestrøm-Klimatilpasningskonferanse : Tønsberg kommune- Førjulsmøte med vannområdene : VFk- Østersmøte i Sandefjord Sign: Vannområdekoordinator Agnes Hov Bjellvåg 4

5 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 5

6 2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Horten- Larviks område: Horten Færder Tønsberg/Re Sandefjord Larvik Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 10. desember Drikkevann 6

7 Det gjøres en jobb nå for at kart som viser vannforekomster med tilhørende varsomhetsområder skal kunne tas ut av Vann-Nett. Kartene skal inn i høringsdokumentet. 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Horten-Larvik. Kilde: Vannnett 10. desember Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Horten-Larvik Kilde: Vann-Nett 10.desember

8 Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Horten-Larvik. Kilde: Vann-Nett 10.desember Sterkt modifiserte vannforekomster Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Horten - Larvik. Kilde: Vann-nett 10.desember

9 Figur 2c. Kakediagram over økologisk potensiale i vannområdet Horten-Larvik. Kilde Vann-nett 10.desember.2018 Figur 2d Fordeling areal og lengde potensial per vannkategori i vannområdet Horten-Larvik. Kilde Vann-nett 10 desember

10 3.3 Kjemisk tilstand i overvannsflate for vannforekomster Foreløpig har vi noe mangelfull data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. Figur 1c. Oversikt over kjemisk tilstand i overflatevann i vannområde Horten-Larvik. Kilde: Vann-nett 10. desember Den kjemiske tilstanden i Vannområde Horten-Larvik er klassifisert i 28 vannforekomster. Av disse er det kun én innsjø (Tverrfjorden, Hallevannet nord; dårlig kjemisk tilstand) og én elv (Tokenesbekken; god kjemisk tilstand), mens de resterende er kystvannforekomster. Totalt for samtlige vannforekomster er det kun 11 som har høy kjemisk pålitelighet, resten har lav til middels kjemisk pålitelighet. 3.4 Endringer i miljøtilstand Figur Økologisk tilstand registrert i Vann-nett i 2015 (venstre) og høsten 2018 (høyre). -Kunnskapsgrunnlaget er styrket. Tilstanden i mange vannforekomster ble antatt uten overvåkingsdata inntil Det foreligger i dag et bedre kunnskapsgrunnlag (nye overvåkingsdata og lokal kunnskap). Betegnelsen antatt benyttes ikke lenger, men de fem tilstandsklassene med lav, middels eller høy pålitelighet. 10

11 Andelen vannforekomster som ikke oppnår miljømålet (god eller svært god økologisk tilstand) er større i dag enn det som ble vurdert (antatt) i planfasen inntil Hva gjelder sterk modifiserte vannforekomster - Indre Sandefjordsfjorden og Kanalen i Tønsberg - ble begge to klassifisert til moderat økologisk potensial fram til Kanalen har etter revidering av kunnskapsgrunnlaget blitt satt til dårlig økologisk potensial basert på bløtbunsfaunaundersøkelser. Antall vannforekomster med data for klassifisering av kjemisk tilstand har økt fra 22 til Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Horten-Larvik. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Horten-Larvik. Kilde: Vannnett 10. desember Jordbruket Det er stor til middels påvirkning fra avrenning fra landbruket i vannområdet Avrenning fra annen jordbrukskilde: Avrenning fra veksthus har siden siste påvirkningskartlegging fått et større fokus, da man har oppdaget at påvirkningene er større enn tidligere antatt. Eksempler på vannforekomster med stor påvirkning fra vekthus er Halestadbekken (innløpsbekk til Akersvannet), Skisakerbekken (som rener inn i Indre Viksfjord) og Storejordetbekken. Det har i et samarbeid mellom Vestfold og Rogaland blitt startet et pilotprosjekt for å kartlegge og redusere påvirkning fra veksthus. 11

12 Urban utvikling: Det er middels til stor påvirkning på kystarealene med urban utvikling med ca 60 %. Avrenning fra veg og tette flater i tettbygde områder, forurensing fra uhell, forsøpling, og utbygginger i strandsonen som gir endrede strøm og miljøforhold for sårbare habitatområder. Avløpsvann Påvirkning av avløpsvann i området utgjør middels grad for 50% av vannområdet. Kysttransport Økning av fritidsbåter gir utslipp av forurensinger som drivstoff, kjølevæske, miljøgiftig spylevann og båtseptikk. Oppvirvling av forurensede sedimenter både fra fritidsbåter og ved de større kommersielle havneområder. Introduserte arter og sykdommer Økning og spredning av svartelistet arten Stillehavsøsters er en stor utfordring og som truer økologisk måloppnåelse i Vannområdet. Kunnskapsinnhenting og tiltak er satt i gang for å holde arten under kontroll. Det er nødvendig med mer kunnskap om arten for å kunne si noe mer om hvor stor påvirkningen er. Det er kun stillehavsøsters som er registrert i vann-nett og synliggjøres i Figur 3. Andre fremmede og introduserte arter: -karpe, karuss andre fremmede fiskearter som settes ut privat er en utfordring. Trenger mer kunnskap om påvirkninger og tiltak. -kjempespringfrø, parkslirekne og Rosa Rugosa er her antydet som liten-middels påvirkning i vannområdet, men anses som en betydelig utfordring. Disse artene har spredd seg betydelig i vannområdet og utgjør en trussel mot stedegne naturlige plantearter. Eks Kjempespringfrø har et kort rotsysten som gjør jordsmonnet mer porøst og øker erosjon og dermed næringssalter og partikler ut i vassdragene. Mer karlegging og tiltak behøves for å redusere arten er nødvendig i vannområdet. OBS: fremmede plantearter kan ikke legges inn som påvirkning i vann-nett! 12

13 Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Horten- Larvik. Kilde: Vann-Nett 28.desember Påvirkninger av sur nedbør i vannområdet Vannområdet ligger under marin grense slik at det er liten/ingen påvirkning av sur nedbør i vannområdet Horten-Larvik. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet vil komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for når vi når miljømålene. Utbygging og infrastruktur kystaktiviteter med økning av fritidsbåter vil få konsekvenser for viktige gruntvanns- og habitatområder i kystvannsforekomstene. Klimaendringer med økt nedbørsintensitet og flere flomperioder vil sannsynligvis gi mer avrenning av forurenset overflatevann, avløpsvann og næringspartikler fra landbruksjord ut i elver/vassdrag og kystvann, og vil være en stor utfordring i regionen og vannområdet framover. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Stillehavsøsters er en ny art som truer økologisk miljømål i kystvann og bør ha økt fokus på tiltak for å forhindre forringelse av økologisk tilstand. 13

14 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for økologisk god miljøtilstand for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Horten-Larvik. 28.desember 2018 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Tabell nedenfor viser antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial. Kilde: rapporter i Vann-Nett Portal

15 VannforekomVannkategoriNaturlig eller SØkologisk tilstøkologisk pål Kjemisk tilstankjemisk påliterisikovurderinøkologisk tilstøkologisk potkjemisk miljøm Færder Kystvann Naturlig God Høy Dårlig Middels Risiko God Udefinert God Svenner - RaueKystvann Naturlig God Lav God Lav Ingen risiko God Udefinert God Tjøme Kystvann Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Ytre OslofjordKystvann Naturlig God Høy God Lav Risiko God Udefinert God Midtre OslofjoKystvann Naturlig God Middels Dårlig Middels Risiko God Udefinert God Hårfagrebåen Kystvann Naturlig God Middels God Lav Ingen risiko God Udefinert God Horten indre hkystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Høy Risiko God Udefinert God Træla Kystvann Naturlig Dårlig Lav Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Kanalen Kystvann Sterkt modifis Ikke relevant Middels Dårlig Høy Risiko God Godt God Byfjorden Kystvann Naturlig Dårlig Lav Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Vestfjorden-noKystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Middels Risiko God Udefinert God Vestfjorden-søKystvann Naturlig Moderat Høy Dårlig Lav Risiko God Udefinert God TønsbergfjordKystvann Naturlig Moderat Lav God Middels Risiko God Udefinert God TønsbergfjordKystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Husøyflaket Kystvann Naturlig God Middels Dårlig Høy Risiko God Udefinert God Huikjæla Kystvann Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Årøysund - Hv Kystvann Naturlig Moderat Middels Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Sandøsund Kystvann Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tjøme - HoltekKystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Vrengen Kystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Høy Risiko God Udefinert God Røssesundet Kystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Middels Risiko God Udefinert God Mefjorden Kystvann Naturlig Moderat Lav Dårlig Høy Risiko God Udefinert God SandefjordsfjoKystvann Sterkt modifis Ikke relevant Lav Dårlig Høy Risiko God Godt God SandefjordsfjoKystvann Naturlig God Høy Dårlig Høy Risiko God Udefinert God LarviksfjordenKystvann Naturlig God Høy Dårlig Lav Ingen risiko God Udefinert God Stavern Kystvann Naturlig Dårlig Lav Dårlig Høy Risiko God Udefinert God Viksfjorden Kystvann Naturlig God Middels Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Viksfjorden Kystvann Naturlig Moderat Middels Dårlig Middels Risiko God Udefinert God Viksfjorden indkystvann Naturlig Dårlig Middels God Middels Risiko God Udefinert God Naverfjorden Kystvann Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God LangesundsbuKystvann Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God HummerbakfjoKystvann Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Nevlunghavn -Kystvann Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God FalkenstenselvElv Naturlig God Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Borreskåla/goElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Sandeelva Elv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Borrevannet inelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Sandeelva bekelv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Borrevatnet Innsjø Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Adalstjern Innsjø Naturlig Dårlig Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God MarkebobekkeElv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tønsberg BekkElv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tufte Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God VårnesbekkenElv Naturlig Dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Rovebekken belv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God UnnebergsbekElv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Slagenbekken,Elv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Vellebekken Elv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Jarlsberg bekkelv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God SkravestadbekElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Akersvannet belv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Melsombekke Elv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Melsombekke Elv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Vear bekkefeltelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Brunstad bekkelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Kilen bekkefel Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God FlautangbekkeElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Vestgårdkilen Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Veierland bekkelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God KlåstadbekkileElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Grepan - TjømElv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Vassgardkilen Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Sand- og SolvaElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Øhrebekken - Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Bruabekken (BElv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God HjemsengbekkElv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Aråsbekken - EElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Ekenessundet Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God ToknesbekkenElv Naturlig Moderat Høy God Høy Risiko God Udefinert God StrengsdalsbekElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Sevikkilen bek Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Glennekilen - TElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Budalsbekken Elv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tjøme bekkefeelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Eidene - TangeElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Hulebakk - TjøElv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tjøme bekkefeelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Akersvannet Innsjø Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Torstein bekkeelv Naturlig God Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tveidalen bekkelv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Lundsbukta beelv Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Eikedalselva nelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Eikedalselva søelv Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Tildrebekken Elv Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Paulertjern Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tverrfjorden belv Naturlig God Lav Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Kjosebekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tverrfjorden belv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Viksfjorden beelv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Hølabekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Viksfjordbekker Elv - Larviksfjorden Naturlig bekkefelt Svært dårlig Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God KlåstadbekkenElv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Haslebekken Elv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Bergselva bekkefelt Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Omrebekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Ødegården - Svennerbassenget Elv Naturlig bekkefelt Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Gomserødbekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God GuslandbekkenElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Bergselva Elv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Holmejordetbekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Storejordetbekken Elv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Nalumbekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God FoldvikbekkenElv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God FuglevikbekkenElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Andviksstrandabekken Elv - Svennerbassenget Naturlig bekkefelt Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Agnesbekken Elv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Møllebekken Elv Naturlig Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God JordfallbekkenElv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Rødbergbekken Elv - Larviksfjorden Naturlig bekkefelt Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Tverrfjorden, Hallevannet Innsjø nord Naturlig God Middels Dårlig Lav Risiko God Udefinert God Hallevannet Innsjø Naturlig God Høy Ukjent Lav Ingen risiko God Udefinert God Bjønnesbekken Elv Naturlig Moderat Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Sandefjordsfjorden Elv bekkefelt Naturlig sør/vest Moderat Middels Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Haslebekken - Elv Sandefjordsfjorden Naturlig bekkefelt Dårlig sør/vest Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Istreelva Elv Naturlig Svært dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Virikbekken Elv Naturlig Dårlig Høy Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Marumbekken Elv (Førstadbekken) Naturlig - Sandefjordsfjorden Svært dårlig bekkefelt Høy sør/vest Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Ruklabekken Elv Naturlig Moderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God Engabekken - Sandefjordsfjorden Elv Naturlig bekkefeltmoderat Lav Ukjent Lav Risiko God Udefinert God 15

16 5.1 Endringer i miljømål og unntak Samtlige kystvannsforekomster i vannområdet har fått utsatt frist til 2027 med måloppnåelse god miljøtilstand. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Er vannet egnet til gode habitatområder? Er det trygt å spise fisken som er fanget her? Er vannet egnet til jordbruksvanning Blir det fisk i elvene? Gir vannet oss mulighet til bading og rekreasjon? 6. Tiltak i vannområdet Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Horten-Larvik, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 28. desember

17 6.1 Oppsummering av tiltaksarbeidet 2018: ESA rapportering og alle tiltak med tiltaksstatus er nå registrert i Vann nett for begge vannområdene. Stavern havn-her jobbes det med både kommunen og båtforeningen/miljøforum- miljøpakke for å gjennomføre tiltaket med bedre vanngjennomstrømning. Holtanbekken-her jobbes det opp mot grunneiere og kommunene for å komme til enighet om tiltak-vi går for løsningen med å fjerne bekkerøret og steinsettekuvert for å få sjøørreten tilbake til sitt naturlige gyte- og oppvekstområder. Agricat2-modellen; Aventer på nye og bedre erosjonskart for å kunne beregne landbruksavrenningen på nytt. Avløp-alle kommuner har nå laget handlingsplaner for spredt avløp-der vil vi også gjøre nye beregninger for å se antall tiltak og teoretisk beregning av tilførsler for delt på gjenstående år 2021/2027. Møte med Klima-og miljødepartementet om Helhetlig plan for Oslofjorden. Overvåkningsrapporte2018 viser at næringstoffertilførslene er for store og måloppnåelse for kystvann kan bli vanskelig å oppnå om vi nå ikke setter opp giret flere hakk. En samordning og få løftet vannforskriftsarbeidet opp i denne plan er derfor viktig nasjonalt, regionalt og lokalt. Valløbåtforening- Miljøtiltak i båthavnen-samarbeid med kommune og virksomhet for å få stoppe videre forurensinger fra land og ut i kystvannet Stillehavsøsters-Vannområdet har tatt initiativ til samarbeid med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet om kunnskapsinnhenting for å sette lokalt tiltak som kan gi varsel om at det skal være trygt å plukke og spise arten Sedimentprosjekt- kunnskapsinnhenting av forurensinger i kystvann helt inn i Sandebukta (kan gi oss resultere som også kan være nytte i Forskningsprosjektet Gyrofri på spredning) Dumpefelt i ytre Sandefjordfjorden- Samarbeid med Vannområdet, Sandefjord og Fylkesmannen Vestfold bløtbunnsfauna undersøkelser for å sikre at tidligere dumpede mudringsmasser er rene og ikke reforurenser nå miljøtilak i Sandefjordfjorden Prosjekt Gyrofri-Risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Drammensregionen og/eller Svenskegrensa via Glomma. Arbeid med Ytre Oslofjord- samkjøre tiltakene mellom vannområder på overvåkning, og ulike tiltaksgjennomføring. Båtseptikk i Oslofjorden-Sørge for framdrift for at kommuner og båtforeninger tilrettelegger miljøtiltak som tømmestasjoner, spyleplasser med rensetiltak, samt drift og vedlikehold, og andre miljøtiltak.. Overvåkningsprogram for ferskvannsforekomster med Kontrakter med NIVA og Vestfoldlab. Følge opp budsjett på alle prosjekter og følge opp framdrift og status. 17

18 Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Horten-Larvik, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 28.desember Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Horten-Larvik. Kilde. Vann-nett 28. desember

19 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Horten-Larvik. Kilde: Vann-nett 28.desember Forslag til hovedutfordringer for vannområde Horten-Larvik Dette er innspillene til hovedutfordringer fra vannområde Horten-Larvik til arbeidet med oppdatering og justering av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram: Avrenning fra jordbruksdrift o Avrenning av næringssalter, nitrogen og fosfor o Avrenning av partikler o Avrenning av tarmbakterier Avrenning av kloakk fra spredte avløp og kommunale kloakkanlegg og renseanlegg o Avrenning av næringssalter, nitrogen og fosfor o Avrenning av tarmbakterier Urban utvikling o Avrenning fra tette flater kapasitet i rørsystem og overvannshåndtering ved styrtnedbør bekkeåpninger der elver er lagt i rør o Avrenning fra vei og bane (salt, mikroplast, drivstoff/olje) o Forsøpling plastavfall (mikro og makroplast) o Dumping og fylling av masser- forurensing fra sigevann 19

20 o Fysiske endringer av elver som kanalisering- Flomsituasjoner Industriforurensning Introduserte arter og sykdommer o For eksempel Stillehavsøsters og planteartene Kjempespringfrø og Parkslirekne Tilfeldige uønskede hendelser med miljøskadelige utslipp Klimatilpasning Beredskap og flomsikring Fokus på kantvegetasjonen langs vann og vassdrags betydning for vannøkologien Følgende hovedutfordringer bør ha økt fokus: Forsøpling/plast i og langs vassdrag Nye, fremmede arter (uønskede), eks. Stillehavsøsters, Kjempespringfrø Problemområder/avfallsfyllinger/dumpeområder m.m. Forurensede sedimenter og strømforholdt eks Stavern havn og Larvik havn Klimaforhold (Flomrisiko, temperatur, tørke) Tilfeldige uønskede hendelser med miljøskadelige utslipp spesielt mot naturvernområder og reservater Kantvegetasjonen langs vann og vassdrags, betydning for habitatet og næringssaltavrenning Miljøtiltak i småbåthavner og forbud mot å tømme båtseptikk i Oslofjorden Kunnskapsinnhenting om hvilken effekt/ kost-nytte ulike tiltak har. Økt overvåkning i kystvann- samordning med vannområder rundt Oslofjorden. Habitatområder i gruntvannssonen eks Ålegrasenger Habitatforbedring for potensielle elver/vassdrag for anadrom fisk 20