NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2. Valg av leder for vannområdeutvalget Nordkyn og Laksefjorden ( ) 3. Gjennomgang av karakteriseringsdata 4. Drøfting av og innspill til vesentlige vannforvaltingsspørsmål 5. Valg av arbeidsutvalg for ferdigstilling av dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet. 6. Eventuelt SAK 2: VALG AV LEDER FOR VANNOMRÅDEUTVALGET NORDKYN OG LAKSEFJORDEN ( ) Bakgrunnsopplysninger: Det er behov for at det velges en leder for vannområdeutvalget. Oppgaver vil være ledelse av møtene, samt å sette opp saksliste sammen med prosjektlederen. Det foreslås en periode på 2 år, slik at lederen da velges for årene For å sikre lokal forankring, foreslås det at lederen av vannområdeutvalget velges blant en av representantene fra kommunen. Forslag til vedtak: velges som leder av vannområdeutvalget Nordkyn og Laksefjorden for årene

2 SAK 3: GJENNOMGANG AV KARAKTERISERINGSDATA. Orientering vil bli gitt ved Fylkesmannen i Finnmark (Miljøvernavdelingen). Bakgrunnsopplysninger Informasjonen nedenfor er en oppsummering av data som er kommet fram gjennom påvirkningsanalysen i vannområdet. Detaljerte data finnes på og på For bakgrunnsinformasjon om vannforskriften, karakterisering og klassfiseringssystemet henvises det til 1. Om vannområdet og vannforekomstene Vannområdet har arealer på Nordkyn samt de delene av Laksefjorden som ligger i Lesesby kommune. Tabell 1: Registrerte vannforekomster i Nordkyn og Laksefjorden vannområde. Antall Km2/km Elver og bekkefelt ,55 Innsjøer 72 97,97 Kystvann ,51 Grunnvann 4 29,02 Antall vannforekomster totalt , Om påvirkningene: omfang og effekt Vannområdets hyppigste forekommende påvirkningstype er fysiske inngrep, forurensning fra diffuse kilder og biologisk påvirkning (fremmede arter) (se figur 1). I tillegg kommer påvirkninger fra fiskeoppdrett, som pt. ikke er lagt inn i vann-nett. Når det gjelder fysiske inngrep, så omfatter dette også vandringshindre for fisk. Disse er registrert av Statens vegvesen, men data er pt. ikke lagt inn i vann-nett. Fordeling av påvirkninger på vannkategorier er beskrevet nedenfor.

3 Fig. 1: Oversikt over de hyppigst forekommende typer av påvirkning Innsjøer: Hydromorfologiske endringer er den påvirkningen som er hyppigst registrert for innsjøer i vannområdet. Det bør tas en gjennomgang av rette myndighet på dette området (NVE) for å avklare at alle påvirkede innsjøer er tatt med og vurdert i denne sammenheng. Figur 2. Fordeling av påvirkningstyper for innsjøer i vannområde. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent).

4 Elver: Hydromorfologiske endringer (fysiske inngrep) er den påvirkningen som er hyppigst registrert for elver i vannområdet. Det bør tas en gjennomgang av rette myndighet på dette området (NVE) for å avklare at alle påvirkede innsjøer er tatt med og vurdert i denne sammenheng. I tillegg kommer vandringshindre for fisk, som pt. ikke er lagt inn i vann-nett. Det er registrert vandringshindre på følgende lokaliteter: Svartholldalen, Geitelva, Jernsteinvatnet, Bajiit Luoppal, Adamsfjord, Fierbmeluohjohka, Tårnvik, Hestevatnet nord, Karlmyra, Skillevatnet, Storelva øst og Storelva vest. Det er registrert 2 søppelfyllinger som påvirker elver. En i Lebesby ( R) og Stuorrajoka vest for Kunes ( R). Hvilken påvirkning disse har på elvene med hensyn på avrenning av sigevann bør undersøkes. Det er registrert under annen påvirkning rømt laks i Stuorrajohka. Fylkesmannen er av den oppfattning av at dette bør undersøkes da datagrunnlaget er av eldre dato. Figur 3. Fordeling av påvirkningstyper for elver i vannområde. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent).

5 Kystvann: Den største påvirkningen i kystvann er fremmede arter/ kongekrabbe. Videre er effekten av de fleste påvikningene ukjent. Det er særlig forurenset sjøbunn i havner og virkninger av fysiske inngrep som moloer og mudring som bør avklares. Figur 4. Fordeling av påvirkningstyper for kystvann i vannområde. Fargekodene viser grad av påvirkninger (liten, middels, stor eller ukjent) Risikovurdering- når vi miljømålene i 2021? Basert på påvirkningsdata er det foretatt en risikovurdering med hensyn til om alle vannforekomstene vil oppnå god miljøstatus innen år 2021 (se på Risikovurderingen viser at: Samtlige kystvannsforekomster er i risiko for og ikke nå milljømålene. Hovedårsak til risiko er påvirkning fra kongekrabbe, som ventes å øke i årene som kommer.

6 For elver er det 7 vannforekomster som er i risiko og 10 i mulig risiko for å ikke oppnå miljømålene. Mange av disse har riktignok påvirkninger med gradering ukjent, noe som gir behov for en grundigere vurdering. Det er særlig hydromorfologiske påvirkning som utgjør risikoen. Når det gjelder innsjøene, er det 5 vannforekomster som er i risiko for å ikke oppnå miljømålene. Det er hydromorfologiske påvirkning som utgjør risikoen i disse vannforekomstene. SAK 4: DRØFTING AV OG INNSPILL TIL VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL. Innledning ved prosjektleder Anne F. Smeland. Bakgrunnsopplysninger: I dokumentet som i løpet av våren 2012 skal sendes videre fra vannområdeutvalget til vannregionutvalget (VRU), skal det foreligge en oppsummering av hovedutfordringer for vannmiljøet i vannområdet. For mer informasjon om dette, se på i veileder 2:2011 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål og i vedlagte mal for vesentlige vannforvaltningsspørsmål per vannområde. Det foreslås å sette opp en punktvis liste over hovedutfordringer i vannområdet Tana for perioden Dette kan gjøres med utgangspunkt i risikovurderingen (se sak 3). I tillegg vil det være viktig å vurdere brukerinteresser i vannområdet, og innarbeide forhold som er viktige utifra lokale brukergruppers ståsted. SAK 5: VALG AV ARBEIDSUTVALG FOR FERDIGSTILLING AV DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE. Forslag til vedtak: Følgende representanter velges til arbeidsutvalg (AU) i forbindelse med dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Nordkyn og Laksefjorden vannområde :

7 Bakgrunn: Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål per vannområde skal leveres til vannregionutvalget (VRU) innen utgangen av april 2012 (se vedlagte mal). Prosjektleder har ansvaret for å utarbeide dokumentet, men det skal settes ned et arbeidsutvalg (AU) for å vurdere utkastet og godkjenne dette. Arbeidet vil bli utført i forbindelse med et arbeidsmøte i april. Det foreslås at det velges en administrativ representant fra hver av kommunene til arbeidsutvalget. I tilegg har representanter fra de frivillige organisasjonene anledning til å være med i AU, men disse bør eventuelt oppnevnes i møtet Vedlegg: 1. Mal Vesentlige vannforvaltningsspørsmål per vannområde

8 Figur 5. Oversikt over risiko for og ikke oppnå miljømålene innen 2012, fordelt på ulike vannkategorier. Risiko, innsjø Tilstand Antal Prosent Areal km 2 Risiko 6 8,3 29,98 Mulig risiko Ingen risiko 63 87,5 67,06 Risiko udefinert 3 4,2 0,93 Tilstand Antal Prosent Lengde km Risiko ,18 Mulig risiko 10 8,5 82,25 Ingen risiko 99 84,6 4994,04 Risiko udefinert 1 0,9 0,08 Risiko, kystvann Tilstand Antal Prosent Areal km 2 Risiko ,51 Mulig risiko Ingen risiko Risiko udefinert 0 0 0