Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Transkript

1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1

2 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas 28. Dokumentet er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark. Før innsending til vannregionmyndigheten er dokumentet blitt gjennomgått og redigert i arbeidsutvalget for vannområdet. Innspillet er kun basert på data fra vannforekomster som ligger på norsk side av grensa. De områdene som ligger på svensk side forventes ikke å ha vesentlige utfordringer utover de som nevnes her. Dette vil bli klarert i løpet av høringsperioden og blir levert som et høringsinnspill. 2. Oppsummering hovedutfordringer Kartleggingen viser flere moderate påvirkninger i vannområdet, som til sammen fører til at flere vannforekomster er satt under risiko for ikke å nå miljømålene innen Av totalt 473 vannforekomster er 32 prosent satt i denne kategorien (se tabell 3). Hovedutfordringene som er avdekket så langt synes å være knyttet til disse påvirkningene: Flomverk og forbygninger, vannkraft-regulering, tømmerfløtningsanlegg, avrenning fra landbruk, fremmede arter, langtransporterte forurensinger sur nedbør, forurensing fra punktutslipp, deriblant renseanlegg og avrenning fra husholdninger 3. Om vannområdet Vannområdet omfatter et areal på km 2, og innebefatter 30 kommuner i fylkene Sør- Trøndelag, Oppland og Hedmark. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av vannområdet. Vannområdet omfatter i alt 134 innsjøforekomster, 307 elver og bekkefeltforekomster og 32 grunnvannsforekomster. 29 elveog innsjøvannforekomster er satt som SMVF-kandidater. Vannområdet er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Dette fører til ulike utfordringer i ulike deler av vannområdet. Berggrunnen i området er variert, med kambrosilurbergarter som er en Figur 1. Kart over vannområde Glomma. (Kilde: Vann-nett) del av det såkalte Trondheimsfeltet nord for Alvdal. Videre sørover mot Rena er det i hovedsak næringsfattige og tungt nedbrytbare sandsteiner fra det østnorske sparagmittområdet. Den søndre delen av Hedmark består i stor grad av grunnfjellsbergarter, som 2

3 er tungt nedbrytbare og gir opphav til et surt og næringsfattig jordsmonn. Vannforekomstene varierer da også i alle sjangere, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til kalkfattige humøse forekomster i lavlandet i sør. 4. Påvirkninger Tabell 1 oppsummerer de seks viktigste påvirkningene i vannområdet så langt i registreringen. Flere vannforekomster er enda ikke klassifisert og påvirkning ikke identifisert. Det tas derfor forbehold om at tabellen kan endres noe. Påvirkningene er sortert etter antall vannforekomster hvor påvirkningen har stor påvirkningsgrad. Det betyr at påvirkning lenger ned på tabellen kan berøre flere vannforekomster, men da i liten eller middels grad. Tabell 1. Viktige påvirkninger i vannområde Glomma Påvirkningstype Hydromorfologiske endringer (flomverk og forbygninger, vannkraft-regulering, tømmerfløtningsanlegg etc.) Påvirkningsgrad Antall Liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Vassdragsreguleringer pga. kraftproduksjon forårsaker problemer pga, minstevannføring, barriereeffekt, og tørrlegging. Tømmerfløtingsanlegg kan utgjøre et problem for vandrende fisk. Avrenning fra landbruk Samme effekt som avrenning fra husholdninger Fremmede arter Fremmede arter kan være en trussel for naturlig forekomne arter. Disse kan fortrenges og dø ut. Kan gi uante konsekvenser for økosystemet i lokaliteten, og spredning av fremmede arter er i strid med nasjonalt lovverk (NML) Forurensing fra punktutslipp, deriblant renseanlegg og tidligere gruvedrift. Langtransporterte forurensinger sur nedbør Avrenning fra husholdninger Samme effekt som avrenning fra husholdninger. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. Giftpåvirkning fra gruvedrift Kan medføre fiskedød og tap av andre lite tolerante insekter, krepsdyr og planter. Årlig kalkingsprogram i Hedmark innebefatter kalking av mange vassdrag i vannområdet Utslipp fra spredte avløp medfører forhøyede tilførsler av næringssalter med påfølgende eutrofieringsproblemer. I tillegg kan dette føre til høye bakteriekonsentrasjoner i forhold til brukermål. 3

4 5. Brukerinteresser og særlige interesser Følgende brukerinteresser i vannområdet må tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevannsforsyning- både kommunalt og privat drikkevann hentes fra vannområdet Friluftsliv- bading, fotturer, kanoturer, båtliv, jakt Fiske- attraktivt fiske i svært mange av vannforekomstene i vannområdet Vannbruk- vannuttak til næringsvirksomhet Turisme Vannkraft Landbruk Andre interesser av særlig viktighet Flom og erosjonssikring Kulturminner Vern, verna vassdrag Biologisk mangfold Interessemotsetninger Drikkevann - forurensing fra landbruk, diffuse utslipp, kloakk, miljøgifter Turisme, friluftsliv og fiske - vannkraft, andre utbygginger som flomvoller Biologisk mangfold - vannkraft, eutrofiering som følge av avrenning, Erosjonsområder - flomverk, forbygninger Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Det er en målsetning om en vekst i antall innbyggere på 10 % frem mot 2021 i Hedmark. Det aller vesentligste av denne veksten vil skje i byene eller tettstedsnært. Dette vil kunne få konsekvenser, spesielt med tanke på utslipp. Flere innbyggere kan medføre behov for mer infrastruktur, som vil gi flere tette flater og utvidelse av både industri og samferdsel. Det er et mål om å øke landbruksaktiviteten i fylket, i form av både husdyr- og planteproduksjon, noe som kan føre til økt avrenning av ulike næringssalter. Med en utvikling i klimaet slik vi har sett de siste årene, kan vi vente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning og fare for skade på industri/landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. En annen utvikling som vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskap som resipient. 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Dagens miljøtilstand er i liten grad fastsatt på nåværende tidspunkt. Tabell 2 viser en oversikt over status på de vannforekomster som er klassifisert og registrert i vann-nett per Fortsatt mangler å sette miljøtilstand for 52 vannforekomster og fordelingen kan bli endret. Tabellen viser at godt over halvparten av vannforekomstene havner i klassen god tilstand. En 4

5 liten andel (ca. 5 %) får status svært god, mens ca. 25 % får status moderat til dårlig. Det er foreløpig ikke klarlagt hvor mange vannforekomster som er/har beskyttede områder av typen fredninger, drikkevann eller regulert til bading/friluftsaktiviteter. Tabell 2. Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/Miljøtilstan Moderat/dårlig God tilstand Svært god Udefinert d Innsjø-VF 22 % (30) 52 % (69) 2 % (3) 24% (32) Elve-VF 30 % (92) 62 % (190) 2 % (5) 7 % (20) Grunnvanns-VF % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) Alle (summere) % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) Risikovurdering Tabell 3 viser andel vannforekomster fordelt på risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021, dersom tiltak ikke sette i gang. Tabell 3. Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Risiko Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 28 % (37) 3 % (4) 69 % (93) Elve-VF 37 % (114) 2 % (5) 61 % (188) Grunnvanns-VF 0 % (0) 16 % (5) 84 % (27) Alle 32 % (151) 3 % (14) 65 % (308) 5

6 Figur 2: Kart fra Vann-nett pr , som viser risikotilstanden i vannområdet. Fargekodene er i henhold til tabell Hovedutfordringer I tabell 5 er det angitt hva som så langt ansees som de viktigste utfordringene i vannområdet. Det mangler fortsatt klassifisering av mange vannforekomster, og noen utfordringer kan derfor ikke være identifisert. Det samme gjelder problemeiere. Tabellen kan derfor bli utvidet, men de som er notert er av vesentlig karakter og vil nok representere de viktigste utfordringene fram mot En utfordring som ikke nevnes i tabellen er ulike fysiske inngrep, som for eksempel som følge av utbygging av infrastruktur. Særlig gjelder dette utbygging av veinettet. RV 3 skal utbedres langs hele strekningen langs Glomma i årene framover og det vil foretas en rekke inngrep i kryssende vassdrag i forbindelse med dette. 6

7 Tabell 5: Oversikt over utfordringer og mulige problemeiere i vannområde Glomma Utfordring Vannkraftutbygginger Problemeier/ansvarlig myndighet Regulanten, grunneier, kommuner, NVE. Beskrivelse/kommentarer Sammensatte påvirkninger som i hovedsak skyldes endringer i naturlig vannføring. Konflikter mellom miljøinteresser og utbyggers interesser. Elveforbygninger (flomverk) Grunneier, kommuner, NVE Habitatendring, kanalisering, unaturlige elveløp. Tømmerfløtingsanlegg Fylkeskommune, fylkesmenn Tømmerfløtningsanlegg kan representere en barriere for fisk på vandring. Mulige konflikter mellom kulturminnevern og naturmiljø. Avrenning fra landbruk Spredning/forekomster av fremmede arter/introduserte sykdommer Langtransporterte forurensinger Gårdbrukere, kommuner, fylkesmenn, Statens landbruksforvaltning Brukere av vassdraget, rettighetshavere, kommuner, fylkesmenn, DN Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, DN, KLIF. I hovedsak avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer og lagring av husdyrgjødsel. Spredning av fremmede arter er et problem og kan forårsake uante konsekvenser for det naturlige økosystemet og biologisk mangfold. Det samme gjelder introduserte sykdommer som for eksempel krepsepest. Fortsatt trengs kalking i mange vannforekomster i vannområdet for å opprettholde eller forbedre forholdene for fisk og andre vannlevende organismer. Utslipp fra renseanlegg Kommunen, private anleggseiere Overløp, lekkasjer. Forurensing fra spredt avløp Huseiere, hytteeiere, kommuner Gjelder stort sett hele vannområdet i større eller mindre grad. Ulik påvirkningsgrad ut fra tetthet og infiltrasjon. Forurensing fra tidligere gruvevirksomhet Grunneier, Kommuner, KLIF, DIRMIN Avrenning av metaller. 8. Uavklarte problemstillinger Nedenfor er det listet opp en punktvis oversikt over hvilke utfordringer det er for lite kunnskap om, og på hvilke områder det trengs flere undersøkelser: Ulike økonomiske problemstillinger: - Det trengs avklaringer av rammebetingelser, økonomi og lovverk på ulike sektorer. - Nasjonal tilskuddsordning for å gjennomføre miljøundersøkelser. 7

8 Uavklarte problemstillinger: - Behov for flere veileder til vannforskriften. o Økonomisk analyse o Trender - Retningslinjer for betydningen av fremmede arter, og om når en art skal regnes som fremmed, som f.eks. ørekyt. 8

9 9