Landbruket og vannforskriften

Transkript

1 Miljøsamling Hedmark Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa

2

3

4

5 Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Mjøsa Versjonsdato:

6 Vann-nett: Digital database

7

8 Vannet har fått en helsesjekk

9 Vannområde Glomma Ingen risiko Risiko Vannområde Mjøsa Ingen risiko Risiko Grensevassdragene Ingen risiko Risiko

10 Vannområde Mjøsa - Arealfordeling 61 % snaufjell og uproduktiv mark 31 % skogsmark 2 % dyrka mark og 2 % innmarksbeite

11 Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa Vassdragsreguleringer Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Jordbruket i det sentrale Mjøsområdet (+) Spredt avløp i hele nedbørfeltet og kommunalt ledningsnett + RA Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, ved Mjøsa og i Gudbrandsdalen

12 Vannområde Glomma og Grensevassdragene Dekker ca km2 Areal i totalt 35 kommuner Langstrakt (høgfjell og urørte skogområder, store skogbruksarealer, intensive jordbruksarealer og tett befolkede områder) Hedmark fylkeskommune som er ansvarlig for prosess ift gjennomføring

13 Hovedutfordringer i vannområde Glomma og Grensevassdragene Tilførsel av næringsstoffer fra avløp og landbruk Vannkraftsreguleringer Gruveforurensning Spredt avløp

14 Tiltaksfasen Gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer. Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige. Innenfor planperioden frem til 2021 skal hver sektor prioritere de mest effektive tiltakene først. Innenfor landbruket vil trolig tilgjengelige virkemidler (juridiske + økonomiske) være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak. Dessuten er det politiske føringer om økt produksjon/selvforsyning.

15 Landbrukspåvirkning på elver, bekker og sjøer

16 Utfordringer Avrenning fra fulldyrket mark Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel Avrenning fra beite og eng Avrenning fra gjødsellager Vannuttak til landbruk Avrenning fra skogbruk Tiltak Etablere og skjøtte kantskog/vegetasjonssoner Etablere grasdekte vannveier Åker i stubb/utsatt jordarbeiding Etablere og vedlikeholde fangdammer Hydrotekniske anlegg «Sporløs kjøring» God drifts- og veiplanlegging

17

18 Gjødsling Husdyrgjødsel brukes mest mulig i vekstsesongen stort nok lager og spredeareal forskriftsfestet maks mengde nitrogen Gjødslingsnivå følge nye fosfornormer fosforgjødsel redusert % de siste år tilpasse nitrogen til faktisk avling

19 Arealbruk Åkerarealet bør ligge som stubbåker over vinteren Vegetasjonssoner flere og bredere soner mellom dyrka mark og vassdrag grasdekte soner i dråg på jordet

20 Punktkilder og annet Kontroll punktkilder gjødselkummer og fôrlager avrenning fra dyr som går mye ute Hydrotekniske anlegg vedlikeholde lukka avløp og inntakskummer etablere avskjæringsgrøfter gjenåpne gamle lukka avløp - etablere bekker Fangdammer

21 HVA GJØR JORDBRUKET for Vanntilstanden? Krav: Forskrift om produksjonstilskudd 2 m kantsone Gjødslingsplan Gjødselvareforskrifta, 17 kg tot-n Plantevernmiddelforskrift integrert plantevern Nydyrkingsforskrifta, 6 meter Forurensningslova Vannforskrifta Frivillige tiltak med tilskudd: Generelle miljøtiltak i regionalt miljøprogram, RMP Spesielle miljøtiltak, SMIL Drenering av jordbruksjord Endrede reduserte normer for fosforgjødsling.

22 Regionale miljøtiltak utsatt jordarbeiding Utsatt jordarbeiding, (fra høst til vårpløying). Effekt: % redusert tap av fosfor Tilskudd avhenger av erosjonsrisiko og beliggenhet (prioritering av nedbørsfelt) Omfang: He daa, 25 % Op daa, 35 % Avtagende oppslutning.

23 Regionale miljøtiltak - vegetasjonssoner Vegetasjonssoner på dyrka mark. Bremser avrenning. 8/10 meter bredde på dyrka mark Ikke gjødsles eller jordarbeides Omfang: meter He meter Op

24

25

26 Miljøprosjekt på toppen av Toten Grunneierinitiert prosjekt i Vestre Toten kommune Kalksjøer, omfattende næringssalt- og bakterieforurensning Fra 2008 har Vestre Toten kommune bidratt som nav i prosjektet Bygd 5 fangdammer og 1 plansilo 2 besetninger er gjerdet unna vassdrag Kommunal kloakkering 2 fagdager og 2-3 grunneiermøter årlig Holdningsendring, men trolig må hardere lut til 7 overvåkningsrapporter i tilskuddsmidler Arbeidskrevende Vanskelig å dokumentere effekt

27 Prosjekt for bedring av vannkvaliteten i Gjesåssjøen Miljøtilstanden er i dag: moderat økologisk tilstand Jobbe for å nå miljømålet for sjøen: god økologisk tilstand Registrerte påvirkninger: - Mindre renseanlegg på østsiden av sjøen - Avrenning fra fulldyrket mark - Andre mulige påvirkere Næringstilførsel er hovedutfordringen Landbruk ble hovedfokusområde Miljørådgiver - gjennomgang av hvert enkelt gårdsbruk - rapport med fokus på forbedringspunkter Søkte Fylkesmannen i Hedmark om støtte til prosjektet gjennom klima- og miljøprogrammet i 2015

28 Miljørådgiver - gjennomgang av hvert enkelt gårdsbruk - rapport med fokus på forbedringspunkter Søkte Fylkesmannen i Hedmark om støtte til prosjektet gjennom klima- og miljøprogrammet i 2015 Overvåkningsresultater

29 Våtere Varmere Villere

30

31 Målretting av tiltak Områder for tilskudd til utsatt jordbearbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 måtte prioriteres (jordbruksoppgjøret 2015) Oppland: kommunene på Hadeland og Toten Hedmark: Prioritering ut fra landbrukspåvirkede vassdrag 8f483a0d36f3f8cdaba

32 Hva er nødvendig for å nå miljømålene Gjøre mere av de tiltakene som allerede gjøres Strengere kontroll Målretting Behov for nye virkemidler og ny bruk av eksisterende virkemidler Revidert gjødselvareforskrift Samarbeidsgrupper Miljørådgivning Informasjon Ikke komplett