Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Transkript

1 Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro!

2 Vannregionene

3 Planprosess

4 Miljømålene skal nås innen

5 Vanndirektivet: Nedbørfeltbasert Helhetlig alle sektorer Miljømål Forvaltningsplan Tiltaksprogram Planperiode 6 år

6

7 Vannreg Glomma

8 Vannreg Vest-Viken

9 Vannreg Vest-Viken

10 Antatt miljøtilstand Jæren

11

12 Hva høres det om???? 1. Er de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannregionen og vannområdene riktig beskrevet? 2. Er det utfordringer eller forhold som er utelatt, eller som er feil beskrevet? 3. Finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere eller styrke kunnskapsgrunnlaget som dokumentet bygger på? 4. Er det tydelig hvordan dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal brukes? 5. Er målkonflikter og interessekonflikter godt nok beskrevet? 6. Hvilke temaer bør prioriteres og jobbes med i tiden fremover?

13 Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000 år siden Vann og vassdrag: Km 2 = 4,9 % av Norge Jordbruksareal: Km 2 = 3,3 % av Norge 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom på dagsorden 1980-tallet: Avrenning fra punktutslipp kom under kontroll silopressaft, gjødselkjellere, halmlutingsanlegg tallet: Fokus på erosjon - mål om redusert høstpløying 2000-tallet: Fokus på avrenning av næringsstoffer gjødselnormer fangdammer, grasdekte soner Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder

14 Landbruket gjør allerede mye Gjennom forskrifter og vilkår knyttet til utbetaling av produksjons- tilskudd er miljøkravene for jordbruksdrift ytterligere innskjerpet de senere årene: Krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel Krav om gjødselplanlegging Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i erosjonsutsatte områder Krav om å settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag og kanaler Krav om miljøplan for alle gårdsbruk som mottar produksjonstilskudd Kvalitetssystem i landbruket (KSL) RMP og SMIL

15 Meld. St. 9 Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Matproduksjonen skal øke 20 % på 20 år! Oppfølgingen av vannforskriften stiller store krav til faglig kunnskap og kompetanse i landbruket, og utløser et betydelig behov for lokal kunnskap om naturgitte forhold og deres betydning for vannkvaliteten Det blir krevende for landbruket å oppnå målet innen de gitte frister i områder med erosjon og i områder med omfattende husdyrhold. Forvaltningsplanene viser at det er behov for å videreutvikle virkemidlene innen jordbruket, og å bedre resultatrapporteringen

16 Målkonflikt? Eller flere mål vi skal nå samtidig

17 Hva blir viktig framover Gjødselplanlegging balansert gjødsling Gjennomgang av regelverket for organisk gjødsel (husdyrgjødsel og kloakkslam) Behov for å øke fokuset på hydrotekniske tiltak og grøfting Kantsoner og åpne bekker Spissing av virkemidlene i RMP og SMIL Juridiske virkemidler må kun brukes når tiltak står i forhold til forventet gevinst. Tiltak som gir minst mulig grad av restriksjoner og driftsmessige ulemper må prioriteres. Helhetlige vurderinger som omfatter risiko for MYKOTOKSINER, bruk av PLANTEVERNMIDLER og innvirkning på MATPRODUKSJON

18 Norges Bondelags Prinsipprogram Vannforvaltning Rent vann er et globalt knapphetsgode, både som drikkevann og formatproduksjon. EUs rammedirek-tiv for vann er nå en del av norsk lovgivning, målet er god miljøtilstand i alle europeiske vassdrag. Det er opp til de enkelte land hvordan og hvor raskt målene skal oppnås. Gjennom involvering i prosessen, skal Norges Bondelag sørge for at prinsipielle spørsmål og utfordringer av betydning for landbruket blir ivaretatt. Norges Bondelag mener: Vannressursene skal forvaltes med hensyn til matproduksjon, lokal verdiskaping og ressursens tålegrense Gode forvaltningsplaner oppnås gjennom involvering av viktige interessenter, som landbruket. Det er nødvendig med friske midler for å finansiere økningen i kostnader som følge av nye tiltak knyttet til innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Staten må yte full erstatning for tap, sannsynlige tap og for følgeskader

19