RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

Transkript

1 RegionaltMiljøProgram for landbruket i Trond Løfsgaard

2 Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap, biomangfold Optimal tilpasning Sosial bærekraft: Landbrukets samfunnsbidrag Mat, trevirke, bioenergi, grønne tjenester, klima Økonomisk bærekraft: Driftsøkonomi Priser, tilskudd, velferdsordninger 2

3 Korn og gras i fylkene Korn Grovfór 0

4 Arealbruk Akershus Dekar Korn Dekar Grovfór

5 Akershus Antall foretak Korn Antall foretak Grovfór

6 Embetsoppdrag 2012 Gå gjennom miljøprioriteringer og tilskuddsordninger i regionalt miljøprogram (RMP) og fremme forslag til program for perioden , i samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oppdatere regelverk for RMP, formidle informasjon til brukere, allmennheten og andre

7 Fullmaktsbrev 2012 Nytt fagsystem RMP tas i bruk 2013 Nasjonalt miljøprogram vil bli oppdatert i etterkant av jordbruksoppgjøret 2012 Virkemidlene i RMP skal velges fra en meny Sentral godkjenning av RMP innen utgangen av 2012 Behov for ytterligere samordning av like ordninger på tvers av fylker Nye føringer for resultatrapportering

8 Nasjonalt miljøprogram Rammer for de regionale miljøprogram Foretaket skal ha Miljøplan trinn 1 En uspesifik regel om prosentvis avgrensing av arealet innenfor et vannområde/foretak som ikke skal jordarbeides om høsten anses ikke å være tilstrekkelig målrettet Vil bli utdypet/presisert i eget brev fra LMD og MD

9 Miljøprioriteringer Landbrukets oppgave er å øke matproduksjonen 1 % årlig Produksjonen skal være bærekraftig 1. Videreutvikle åkerbruket slik at erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer og punktkilder reduseres 2. Utnytte beiteressursene og bevare det biologiske mangfoldet

10 Prinsipper for rulleringen Ikke for omfattende Videreføre det som fungerer godt Stabilt og forutsigbart Forbedre Forenkle Harmonisere

11 Virkemidler i RMP RMP-tilskudd Betaling for miljøgoder landbruket produserer. Innsats for å møte de prioriterte miljøutfordringene i regionen. Produksjonstilskudd PT-forskrift 8 Miljøkrav Fylkesmannen kan bestemme at foretak som har arealer som ligger i områder med erosjonsfare og spesielt sårbare.. må følge bestemte jordarbeidingsrutiner eller gjennomføre lignende tiltak. Tiltakene kan fastsettes i forskrift Informasjon

12 RMP-tilskudd Fylkesmannen i

13 RMP-pott - fordeling Fylkesmannen i

14 Forurensing/vannmiljø = ordningene er vurdert tatt ut eller endret vesentlig Gras på erosjonsutsatt/ flomutsatt areal & buffersoner & i dråg Ugrasharving Kakestykker som er trukket ut fra sirkelen = mindre endringer Fangvekster Arealer som ikke jordarbeides om høsten Lett høstharving Direktesådd høstkorn Skjøtsel av arealer med miljøtiltak 14

15

16 Oppslutning ikke jordarbeiding om høsten Totalt kornareal i da

17 Regionale miljøkrav Forskrift om PT 8

18 Prioriterte vassdrag RMP

19 Prioriterte vannområder i 120 Akershus Morsa i A HV i A Leira PURA 19

20 Morsa - Ingen Jordarbeiding Høstkornarealer er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet Antall daa Potesielt Erosjonsklasser

21 Haldenvassdraget - Ingen jordarbeiding Høstkornarealer i AH ca 7150 daa, er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet Antall daa potensielt Erosjonsklasser

22 PURA - Ingen Jordarbeiding Høstkornarealer er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet Antall daa potensielt Erosjonsklasser 80

23 Leiravassdraget - Ingen Jordarbeiding Høstkornareal er er ikke inkl. i arealene som ikke er jordarbeidet Antall daa potensielt Erosjonsklasser

24 Ingen jordarbeiding om høsten Forslag til mål for de ulike vannområdene i planperiode 1 innen 2016 Erosjons-klasse Erosjonsutsatte dråg Haldenvassdraget Morsa (V/H) Leira PURA 1 69 = 88 = 53 = 64 = = For statistikk over status og utvikling i RMP se: ww.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4981&amid= Gras Gras Stubb/gras Stubb/gras Flomutsatt areal Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Vassdragsnært Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras Stubb/gras areal Sorte tall: Andel areal som ikke jordarbeides om høsten i Oslo/Akershus, 2011 Røde tall: Mål for andel areal som ikke skal jordarbeides om høsten innen 2016 = Minst opprettholde innsatsen 24

25 Morsa, Haldenvassdraget og PURA 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal. 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3 5a. Minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal som ligger innenfor vassdragets nedbørfelt skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras eller direktesådd høstkorn 5b. Minst 80 % av foretakets arealet i erosjonsridikoklasse skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i pkt 1,2,3 og 5

26 Leira Særnorsk vannområde som er spesielt krevende mhp optimale jordbruketiltak Høringsuttalelser og argumentasjon fra kommuner og næringsorganisasjoner Trenger mer tid på å komme fram til hvordan målrettingen av tiltakene kan økes Pilotprosjekt gjennomføre Vannområdet forskyves til 2. planperiode

27 Leira 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.

28 Noen utfordringer Mer kunnskap om effekt på vannkvalitet av ulike tiltak på jordbruksarealer Motiverte og kunnskapsrike næringsutøvere Bedre kvalitet på karakterisering og tiltaksanalyser Kompetanse og ressurser i forvaltningen

29 Takk for oppmerksomheten!