Høringsuttalelser til RMP i O/A

Transkript

1 Høringsuttalelser til RMP i O/A Dokumentet gir en oversikt over innspillene som ble sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i forbindelse med høringen av Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus (RMP ). Høringen av RMP førte til et stort engasjement, og vi fikk inn 36 høringsinnspill på opptil 15 sider hver. Oversikten viser innspillene gruppert etter tema. Ved hjelp av innholdsfortegnelsen skal det være enkelt å finne det tema man er interessert i, og lese hva de ulike innspillerne har ment om dette. Under hvert tema finnes Fylkesmannens kommentarer, der vi har forsøkt å gi en oppsummering av prosessen som har ledet frem til organisering, mål, miljøkrav og de ulike tilskuddsordningene. Fylkesmannen vil med dette takke for innspill og engasjement for å få på plass et RMP som på best mulig måte ivaretar et bærekraftig landbruk i Oslo og Akershus. God lesing! Innholdsfortegnelse Tema: Om dagens landbruk... 3 Tema: Økt norsk kornproduksjon... 3 Tema: Mål og prioriteringer... 4 Hovedmål Forurensning... 5 Hovedmål Kulturlandskap... 6 Tema: Organisering av høringen... 7 Tidspunkt for høringen... 7 Formen på dokumentet... 7 Omfanget av rulleringen... 7 Tema: Vannforurensning og tiltak... 8 Haldenvassdraget... 9 Vannsjø-Hobøl... 9 Øyeren... 9 Andre områder... 9 Tema: Miljøkrav Haldenvassdraget Siste sådato for høstkorn

2 Vannsjø-Hobølvassdraget PURA Leira Tema: Andre miljøproblemer Mykotoksiner/Ugrasbekjempelse Pakkeskader Husdyrgjødsel Gjødsel Andre tiltak Tiltak i skog Tema: Miljøtiltak på gårdsnivå Tema: Satser/Økonomi Tema: Kulturlandskap Tema: Erosjonsrisikokart Tema: Kantsoner Tema: Diverse Tilskuddsordningene Forurensing Arealer som ikke jordarbeides om høsten Direktesådd høstkorn Lett høstharving Fangvekster Gras på erosjonsutsatt og flomutsatt areal Grasdekte vannveier og vannstriper Grasdekte buffersoner Ugrasharving Skjøtsel av arealer med miljøtiltak Organisert beitebruk Kulturlandskap Ugjødslet innmarksbeite Verdifull beitemark Dyr på holmebeite Bevaringsverdige husdyrraser Verdifull slåttemark

3 Særegne elementer i kulturlandskapet Automatisk fredede kulturminner Skjøtsel av nyere tids kulturminner Vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket Forvaltning av åkerrikse (Forslag til ny tilskuddsordning) Tema: Om dagens landbruk Akershus bondelag: Strukturrasjonaliseringen har vært enorm, med en effektivisering på i gjennomsnitt 6 % i året. Færre folk skal drive samme areal større maskiner mer pakke og kjøreskader. Sterkt presset økonomi dårlig vedlikehold av grøfter, arealer med vanskelig arrondering utgår av produksjonen. Tema: Økt norsk kornproduksjon Akershus bondelag: Akershus fylke er et av landets største kornfylker, og produserer ca 20 % av landets matkorn. Kanaliseringspolitikken som er ført siden 1950-tallet, med innretting mot at korn og planteproduksjon skal foregå i de områdene som er klimatisk best egnet for dette, har ført til at det er svært lite husdyr i Akershus. Ensrettet dyrking av korn og andre ettårige vekster, er i all hovedsak grunnen til at man i Akershus har vesentlig større utfordringer sammenlignet med andre fylker, når det gjelder problematikk knyttet til erosjon og avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag. Det er kryssende interesser mellom vannkvalitet og økt matproduksjon. Viktig med forutsigbare rammer og langsiktig planlegging i jordbruket. Aurskog-Høland kommune: Vi mener målet om miljøvennlig drift og økt matproduksjon er forenlig. Ser man utelukkende på enkelttiltak, kan det være problematiske forhold. Løfter man derimot forvaltningen ned på gårdsnivå og bonde, forskning og offentlig forvaltning, og en erkjenner og bruker hverandres kompetanse, vil man kunne oppnå resultater. Vannområdet PURA/Follo Landbrukskontor: Mål om økt matproduksjon skal balanseres med mål om bedre vannkvalitet, derfor viktig at bonden har mulighet til styring over egen produksjon og drift, og at regelverket gir rom for dette. Lørenskog kommune /Kråkstad og Ski Bondelag/ Romerike landbruksrådgivning + Sør Øst: Innskjerpingen av miljøkravene er i konflikt med nasjonale mål om økt matproduksjon med 1 % pr år. Bransjeprosjektet Økt norsk kornproduksjon : Vi står ( ) ved inngangen til en situasjon der behovet for produksjonsøkning vil bli sentral, samtidig vil det fortsatt være behov for et tydelig miljø- og kvalitetsfokus. En helhetlig tilnærming til problemstillingene må ha som hovedstrategi at det settes inn tiltak som både fremmer produksjon (inkludert kvalitet) og miljø. For at det skal settes inn effektive tiltak som bidrar til økte kornavlinger, trengs et tydeligere avlingsfokus i forvaltning, forskning og rådgivning. 3

4 Dette kommer til uttrykk i utkastet til RMP på s. 22, der det uttrykkes en målsetning om å øke kornproduksjonen med 1 % årlig, men samtidig ta hensyn til balansen mellom produksjon og miljø. Vår oppfatning er at det er svært vanskelig å se at produksjonsmålene kommer til uttrykk i utkastet til RMP for Østfold og Akershus. Vi mener at FMLA bør gjennomføre en konsekvensutredning for hvordan foreslåtte tiltak innenfor buffersoner, redusert jordarbeiding, redusert bruk av plantevernmidler etc. påvirker avlingspotensialet og kvaliteten i norsk kornproduksjon. Bonde Tor Laache i Gjerdrum: God agronomi og gode resultater gir motivasjon til nye og gamle bønder. Romerike landbruksrådgivning: Det er viktig for bonden og samfunnet med gode avlinger og god kvalitet på varen som produseres. Fylkesmannens kommentar: Mange av innspillene er rettet mot de strenge miljøkravene som ble foreslått for vannområdene i planperiode 1 (Leira vassdraget, Haldenvassdraget, PURA og Vannsjø- Hobøl-vassdraget). Først gjennom prosesser internt hos Fylkesmannen, deretter i det regionale partnerskapet, og tilslutt som en følge av føringer i Nasjonalt miljøprogram, er de regionale miljøkravene lempet betydelig. Dette er gjort for på en bedre måte å veie miljøhensyn mot produksjonshensyn, slik at produksjonen blir bærekraftig. Følgende faktorer er tatt hensyn til: Driftsøkonomi (RMP-midlene til Oslo/Akershus har ikke økt de siste årene og klarer ikke i tilstrekkelig grad å kompensere for ulempene ved å gjøre miljøtiltak) Økt glyfosatbruk i kornproduksjonen, delvis som følge av redusert jordarbeiding Økt forekomst av fussarium og mykotoksiner jordarbeiding kan være viktig i bekjempelsen Mulighet for å dyrke høstkorn der forholdene ligger til rette for det Erosjonsrisikokart ikke presise nok til å gi grunnlag for strenge arealbegrensninger Målretting pengene må brukes der de har størst effekt det vil si i de høyeste erosjonsrisikoklassene (3 + 4) Kvalitet lite miljøvennlig å produsere lave avlinger av dårlig kvalitet med de samme innsatsfaktorene Pakkeskader sen opptørking om våren og sen våronn, med tilsvarende sen høstonn, kan gi økt risiko for jordpakking, kjøreskader og påfølgende overflateerosjon Klima uberegnelige klimaforhold med mer nedbør, gjør det enda viktigere at bonden kan ta gode agronomiske valg ut fra de rådende forholdene Leirjord på Romerike egner seg ofte dårlig til vårbearbeiding, da den kan gi skorpedannelse og klumpete såbedd Tema: Mål og prioriteringer Eidsvoll kommune: Omfordeling av midler fra kulturlandskapstilskudd i RMP til tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak, er en riktigere bruk av tilskuddsmidler. 4

5 Vannområde PURA/Follo Landbrukskontor: En større andel av kulturlandskapsmidlene i RMP bør overføres til miljøvennlig drift. Kulturlandskap kan dekkes av SMIL. Friluftslivsorganisasjonene i Nittedal (FRINI): Under resultatmålet "Begrense erosjon og avrenning", ber vi om at minimumsmål for kantsoner økes. På den måten blir det økt mulighet til å benytte kantsonene for friluftsliv. Akershus Bondelag: Målformuleringene i høringsdokumentet er svake, og resultatene måles på feil grunnlag. Akershus Bondelag vet at det er flere ulike faktorer, herunder stor variasjon i nedbørsmengde og naturlig avrenning, som kamuflerer en eventuell forbedring av vannkvaliteten. Vi mener at man må fokusere på målet om bedre vannkvalitet, i større grad enn antall meter buffersone og dekar åkerjord som får ligge i stubb om høsten. Høringsforslaget legger opp til en målsetning om at areal i erosjonsklasse 3 og 4 innenfor de fire vannområdene i første planperiode ikke skal jordarbeides om høsten. Pr gjelder dette 34 % av arealet i klasse 3, og 36 % av arealet i klasse 4 som jordbearbeides om høsten. En slik målsetning er svært generell og for lite målrettet for å nå de ambisiøse målene om god vannkvalitet. Akershus Bondelag mener man må sette inn rett tiltak på rett sted, og at tiltakene må spisses i større grad. Akershus Bondelag mener at et generelt jordarbeidingsforbud i erosjonsklasse 3 og 4 ikke er målrettet nok for å oppnå både miljøvennlig drift og økt produksjon. Fylkesmannens kommentar: Nærmere 90 % av RMP-potten i Oslo/Akershus går til forurensingstiltak, hovedsakelig tiltak som hindrer avrenning av næringsstoffer. Vi har betydelige kulturlandskapsverdier i Oslo/Akershus, og det er ikke aktuelt å ta ut tilskudd til kulturlandskapstiltak fra RMP. Til sammenligning bruker enkelte andre fylker med mindre forurensningsproblemer hele sin RMP-pott til kulturlandskapstiltak. Hovedmål Forurensning Vannområde PURA/Follo Landbrukskontor: Vedr. hovedmål klima side 46 og 47: Det er viktig å presisere at dette gjelder landbrukets påvirkning på klimaet, og ikke klimaets påvirkning på landbruket. Akershus Bondelag: Avrenning fra punktkilder og utvasking og avdrift av plantevernmidler bør ikke anses som hovedutfordringer for landbruket i Akershus og Oslo. Riktig håndtering av plantevernmidler blir sikret via krav til plantesertifikat. I tillegg blir det behandlet i henhold til gjeldende regler. Grunnet restriksjoner på jordarbeiding ser vi at bruk av plantevernmidler øker, og avrenning kan på sikt utgjøre et problem. Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt mangelfullt på området og bør per i dag ikke kalles en hovedutfordring for landbruket i Oslo og Akershus. Aurskog-Høland kommune: Vi ser positivt på forslagene til målsetninger for redusert jordarbeiding. Mål i seg selv er bra, forutsatt at de er hensiktsmessige og målbare. Det å etablere effektfulle tiltak er minst like viktig, og det er effektene av gjennomføringen av tiltakene som vil dokumentere resultater. Fet/Sørum kommuner: Betraktinger rundt følgende mål: Minst 1 meter kantsone fra skulderen langs små bekker Minst 2 meter kantsone fra skulderen langs større bekker, elver og åpent vann 5

6 Slik kommunen tolker dette er det en innstramming i forhold til gjeldende krav i PT-forskriften 8. Dersom det i Regionalt miljøprogram settes krav til kantsone ut over gjeldende krav i forskrift om produksjonstilskudd, og en slik kantsone etableres på dyrka eller dyrkbar jord, ber kommunen om at dette avklares i forhold til jordlovens 9. Nes kommune: «Åpning av grøfter» og reetablering av bekker er så ulikt fra intensjonen med det opprinnelige tiltaket, at det bare vil være av interesse i få tilfeller. Etablering eller stabilisering av våtmarksområder, for eksempel ved fangdammer, er aktuelle tiltak også for biologisk mangfold. Bransjeprosjektet Økt norsk kornproduksjon : I RMP er det uttrykt et mål om redusert og riktig bruk av plantevernmidler på s. 33 i dokumentet. Vi er undrende til denne formuleringen. Det ligger implisitt at det er riktig for miljøet å redusere bruken av plantevernmidler, noe vi mener faglig sett er unyansert av FMLA. Når man ønsker å stimulere til redusert jordarbeiding, og vekstsesongen er preget av mye nedbør, vil dette øke risikoen for bladflekksykdommer og fusariumangrep. Når man vet at 50 % av byggarealet i Norge ikke soppsprøytes og kun 65 % av vårhveten soppbehandles, er det grunn til å forvente at ytterligere redusert bruk av fungicider vil innebære både redusert avling og økte problemer med fusariumsmitte. Fusariumsmitte er et særlig problem i havredyrkingen, der mye legde forsterker problemene. Når kun 10 % av havrearealet i Norge stråforkortes, mener vi en bør fokusere på tiltak som får flere korndyrkere til å benytte stråforkortning i havre. Legde i kornåkeren kan medføre avlingstap, kvalitetstap, større tørkekostnader, høyere treskekostnader og større risiko for at en ikke får tresket åkeren i tide. Spesielt tidlig legde vil redusere kornstørrelsen og avling, mens sen legde kan gi store høstetap. I tillegg gir legde økt risiko for utvikling av mykotoksiner. Når det gjelder fungicider, viser landbruksforsøk de siste årene fra % avlingsreduksjon avhengig av omfanget av soppangrepene. Ut fra vår vurdering, når vi tenker på alle innsatsfaktorene vi bruker i korndyrking i form av maskiner, såfrø, drivstoff, gjødsel etc., er det ikke uten videre ressursvennlig å la % av avlingen ødelegges av skadegjørere ved å la være å behandle åkeren med plantevernmidler. Vi mener FMLA bør uttrykke sine målsetninger mer presist i RMP vedrørende bruk av plantevernmidler. Gjødsling: I utkastet til RMP står det på s. 34 Økt kvalitet og oppfølging i gjødselplanleggingen. Denne formuleringen er uklar, og vi ser gjerne at FMLA uttrykker mer presist hva som er grunnlaget for denne formuleringen. Fylkesmannens kommentar: Innspill til målformuleringer er tatt hensyn til i det vedtatte RMP Fylkesmannen vil jobbe for å kartlegge behovet for grasdekte buffersoner i fylket, slik at det kan stimuleres til at de legges der det er størst behov, og at områdene med mindre behov for grasdekke kan benyttes til kornproduksjon, slik at hensynet til økt kornproduksjon ivaretas på en bedre måte. Hovedmål Kulturlandskap Romerike historielag: Vi er enig i de hovedutfordringer som beskrives og de hovedmål og resultatmål som listes opp. Dersom mål skal ha best effekt, er det viktig at det i de enkelte kommuner som omfattes av planen, blir utarbeidet kommunedelplaner for bevaring av kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer. Det mangler slike planer i flere kommuner, og der de finnes er det flere år siden de sist ble revidert. Kommunedelplanene er ofte heller ikke innarbeidet i arealplanen for kommunene. Da blir det vanskelig å nå resultatmål som: Bevare og synliggjøre prioriterte kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukslandskapet Gjøre kulturminner tilgjengelige som opplevelsesmuligheter for allmennheten 6

7 Redusere tap av automatisk fredede kulturminner i jordbrukslandskapet Redusere tap av nyere tids kulturminner i jordbrukslandskapet Vi ønsker at dette blir tatt vare på og sikres gjennom planverket særegne elementer i kulturlandskapet, vedlikehold av ferdselsårer, automatisk fredede kulturminner og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. Tema: Organisering av høringen Tidspunkt for høringen En gruppe bønder i Aurskog-Høland: Uheldig med høringsfrist i september - oktober. Dette er en travel tid for bønder, og det kan tolkes som om FMLA ikke ønsker svar fra bøndene. Akershus bondelag: Uheldig tidspunkt for høringen. Vanskelig for lokallagene å prioritere dette midt i innhøstingen. Formen på dokumentet En gruppe bønder i Aurskog-Høland: Vanskelig å forholde seg til regelverket når det ikke er presentert. Omfanget av rulleringen En gruppe bønder i Aurskog-Høland: Det er defensivt å innlede med å si at endringene ikke skal være for omfattende. Endringsforslaget (fra % stubb) er meget omfattende, dog innenfor samme system som før. Ønsker like ordninger/regler/vilkår i OA og Ø Haldenvassdraget Enebakk Vannområdet Øyeren Romerike landbruksrådgivning Landbruksrådgivningen SørØst Vannområdet Øyeren: Ønsker få forandringer i RMP. Haldenvassdraget: Må prioritere områdene i planperiode 1 i denne rulleringsperioden. Landbruksrådgivningen SørØst: Spisse ordningene og sette dem inn der det er størst behov. Forutsigbarhet for bonden viktig. Fylkesmannens kommentar: I prosessen med å rullere RMP har det vært et tett samarbeid mellom Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Fylkesmannen i Østfold. Det er likevel blitt noen mindre forskjeller i RMP-programmene for de to fylkene, grunnet ulike forutsetninger og behov i fylkene. Fylkesmannen beklager at høringsfristen i september har vært problematisk for høringspartene, og spesielt at det har blitt oppfattet som at Fylkesmannen ikke ønsker innspill fra bøndene. RMP er utformet i nær dialog med næringsorganisasjonen, og nettopp på grunn av den brede medvirkningen i prosessen var det nødvendig med en så tidlig høringsfrist for å få programmet på plass før Det burde også fremgått tydeligere av høringsdokumentet at alle forskrifter 7

8 (RMP-forskriften, og forskrift om miljøkrav i Haldenvassdraget, Vannsjø-Hobøl, PURA og Leira) ville bli lagt ut på høring i etterkant av RMP-høringen. De har alle høringsfrist 25. april. Tema: Vannforurensning og tiltak Akershus fylkeskommune: Tilfreds med fokuset på redusert jordbearbeiding, men påpeker betydningen av å målrette tiltak ut fra lokale forhold. Mener RMP bør stimulere til utvikling av målrettede og effektive løsninger for å redusere uønsket avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, som grasdekte buffersoner og direktesådd høstkorn. Haldenvassdraget: Det viktigste tiltaket er å redusere fosfortilførselen til vassdraget. Kråkstad og Ski Bondelag: Det må prioriteres å øke husdyrproduksjonen i områder med store miljømessige utfordringer. Dette for å sikre avsetting av gras på miljøutfordrende områder, og å sikre vekstskifte, og dermed økt matproduksjon. Vannområdet Pura/Follo Landbrukskontor: Bruk av fosforindexkalkulator bør inngå som en viktig del av planleggingen av drift på skiftenivå. Ordningen med miljøplaner på gårdsbruk bør revideres og tilpasses ytterligere. Haldenvassdraget: Redusert fosforgjødsling og bedre kontroll av at gjødselplan er fulgt. Utfordringer: Det kjøres med tunge maskiner helt ut på bekkekanten (uten at det innebærer lovbrudd) Kantvegetasjon mangler, som kan binde bekkekanten på de mest sårbare strekningene Der det er kantvegetasjon skjøtter ofte ikke grunneierne vegetasjonen, og det kan føre til at store trær faller ut i elva og gir mer erosjon Mer nedbør/ større intensitet medfører økt vannhastighet og mer graving, noe som i større grad burde kompenseres med sikringstiltak i elveløpet (kokosmatter, steinsetting, etc.) Tidligere var det ofte åpne bekker i jordbrukslandskapet som fungerte som en brems på vannhastigheten, mens det i dagens situasjoner finnes mange lukkede bekker som sender vannet ut i hovedstrengen raskest mulig. Åpne bekker bidrar til bedre rensing av vannet Ensidig fokus på redusert jordarbeiding om høsten, spesielt øverst i Haldenvassdraget, er problematisk. Økt oppmerksomhet mot andre områder vil sannsynligvis også gjøre samarbeidet med landbruket enklere. Romerike Landbruksrådgiving: Forslag til nye virkemidler: Vi synes det er riktig å sette inn tiltak der det er størst effekt. For å klare det, kan innføring av fosforindeks være en mulighet. Dette målretter tiltakene til de områdene som er mest utsatt for fosfortap til vassdragene. I mange områder er erosjon i bekkeløpet den største kilden til jord ut i elvene. Det bør stimuleres til tiltak som kan begrense jorderosjon i bekkeløp og elveløp. Riktig lagring og bruk av husdyrgjødsel er viktig. Virkemidler i form av restriksjoner på spredning (tidspunkt, mengde og areal), og økonomisk bistand til utvidelse av lagerkapasitet, bør vurderes. Landbruksrådgivningen SørØst: Viktig med tiltak der det har størst effekt. Bruk av fosforindex er en mulighet. Kan sette inn tiltakene i de områdene som er mest utsatt for fosfortap til vassdragene. Fylkesmannens kommentar: Bruk av fosforindexkalkulator vil ikke bli en del av RMP-ordningen, men Fylkesmannen er positiv til at dette virkemiddelet blir tatt i bruk. Fylkesmannen i Oslo/Akershus er 8

9 tildelt 1 mill kroner fra LMD til rådgivning på foretaksnivå, noe som kan bidra til økt oppmerksomhet rundt fordelene ved bruk av fosforindexkalkulator. Haldenvassdraget Aurskog-Høland kommune: Alle rapporter peker i samme retning - at det mest riktige en kan gjøre er å sette inn mest mulig tiltak øverst i vassdraget. Dette vil bedre vannkvaliteten i hele vassdraget. Som et tillegg til tilførselsberegningen er det laget ulike scenarier for landbruket ift hvordan en kan oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. Denne viser at redusert jordarbeiding om høsten er det tiltaket som gir størst effekt og er det mest kostnadseffektive tiltaket i erosjonsklasse 3 og 4 (bratte arealer). Dette har også god kostnadseffektivitet i erosjonsklasse 2 (noe helning og hele 65 % av jordbruksarealet). En gruppe bønder i Aurskog-Høland: Leirjord egner seg dårlig til jordarbeiding om våren siden det tørker sent opp, sen våronn, sen høsting, jordpakking, økt glyfosatbruk, mer mykotoksiner, hardt såbedd, klumpete jord, økt dieselbruk på pløying av stiv leire om våren, ingen høstkorndyrking, dårligere økonomi og mindre matkorn. Vil ikke nå målet om produksjonsøkning. Bøndene begynner å miste troen på effekten av overdreven redusert jordarbeiding. Mer av denne typen restriksjoner anses som forenklet saksbehandling og virkelighetsfjern administrasjon av landbruket. Det er liten aksept for at det blir erosjon fra lave erosjonsklasser langt fra vassdraget, noen ganger mot fallet. Fylkesmannens kommentar: Se under mål og prioriteringer. Vannsjø-Hobøl Vannområde Morsa: En bør ikke stimulere til generelle ordninger der en i kornfylkene reserverer store grasarealer på flate områder langs vannforekomster, mens en fremdeles har store erosjonsproblemer på andre arealer (planerte med mer). En vurdering der det tas mer hensyn til vannkvalitet, erosjonsrisiko og P-innhold i jorda kan her bli mer aktuelt, enn generelle ordninger for hele fylker. Kombinasjon av tiltak er særlig viktig der det er vanskelig å oppnå ønsket vannkvalitet. Målretting av tiltak mot spesielt utsatte områder er viktig. Miljøkontrakter bør vurderes rundt og oppstrøms særlig sårbare vannforekomster. Øyeren Vannområdet Øyeren: Før eventuelle krav til jordarbeiding innføres i Vannområdet Øyeren, bør det settes mer søkelys på hvilke konsekvenser slike krav kan få. Det er viktig å få kunnskap om konsekvenser av økt bruk av plantevernmiddel, økte problemer med smittepress, konflikt med målsetting om økt produksjon mm. Økt nedbørsmengde/intensitet i vekstsesongen kan bli en stor utfordring for jordbruket fremover. Det bør settes inn mer ressurser på å vurdere konsekvenser av nedbør i selve vekstsesongen. Andre områder Enebakk har noen arealer som drenerer til Øyeren sør for Glomma, men kommunen er ikke med i dette vannområdet. Hvilke regler vil gjelde? Fylkesmannens kommentar: I de delene av Enebakk som drenerer til Øyeren sør for Glomma, er det ikke regionale miljøkrav. 9

10 Tema: Miljøkrav Vannområde Morsa: Det er behov for å målrette, forenkle og tydeliggjøre regelverket og sanksjonsmulighetene knyttet til dem som ikke følger forskriften. Manglende sanksjoner ved brudd på forskrift, undergraver respekten for regelverket. Det bør innføres minimumskrav til jordarbeiding som gjelder alle vassdrag. I tillegg til minimumskrav som gjelder alle, bør det i vassdrag hvor det er stor tiltaksgjennomføring og fortsatt avstand mellom dagens tilstand og miljømålene, innføres eller opprettholdes strengere forskrifter. Det bør være et så likt regelverk (juridisk og økonomisk) som mulig i vassdraget. Forenkling av ordningene må være en viktig forutsetning. Dette er viktig for at bøndene skal forstå ordningene, men ikke minst for å spare administrative ressurser på søknadsbehandlingen. Akershus bondelag: 40/60-regel kan gjelde for Morsa, Haldenvassdraget og PURA, hvis klasse 1 tas ut. Grasdekte områder - buffersoner med mer bør inngå i de 60 % dersom grasdekke er varig. Støtter ikke 20/80, som vil bety betydelig båndlegging av areal og større konflikter. Mindre areal til høstkorndyrking. Mindre jordarbeiding vil gi økt glyfosatbruk, og kunnskapsgrunnlaget om effekten av dette er mangelfull. Kråkstad og Ski Bondelag: Dagens regelverk er for generelt. Vi er redde for at forslaget til RMP bare forsterker dette, for eksempel ved å erstatte dagens 60/40- regel med 80/20. Vi mener at dagens regelverk, som premierer lite jordarbeiding om høsten, fører til et mindre miljøvennlig landbruk totalt sett. Dette fordi vi opplever avlingsreduksjon per arealenhet, og en økning i bruk av plantevernmidler, særlig glyfosat og fungicider. Avlingsreduksjon kommer blant annet av både økt smittepress av plantesjukdommer som for eksempel fusarium, økt mengde av ugras og spillkorn, og at jorda får en dårligere jordstruktur. Dette blir stadig viktigere med de forventede klimaendringene i form av større nedbørmengder og mer intens nedbør. Romerike landbruksrådgivning : Uheldige effekter av miljøkrav: Dyrkningsteknikken tilpasses behov på de enkelte skifter blir umulig med et for strengt jordarbeidingsregime. Endra klimavilkår krever større fleksibilitet for å håndtere utfordringer med jordpakking og dårlige så- og høsteforhold. Det er viktig å kunne spre risiko for produksjonen ved blant annet å velge vekster med ulik veksttid og ulike jordarbeidingsstrategier. Behov for mer bruk av plantevernmidler til ugraskamp og soppbekjempelse. Eidsvoll kommune: Det foreslås innført forbud mot høstpløying i erosjonsklasse 3 og 4 i nye områder av fylket, dog ikke i Eidsvoll. En mener prinsipielt at dette ikke bør innføres av følgende grunner: Dagens tilgjengelige erosjonsklassifisering er ikke god nok. Et forbud pålegger brukerne for store restriksjoner der kun mindre deler av et skifte ligger i nevnte erosjonsklasser. Jordarbeidingsmessig deling av skifter, eller kun vårarbeiding av ellers lite erosjonsutsatte skifter, er for urasjonelt i forhold til nytten. Oslo kommune: Ved innføring av forskrift om miljøkrav må det gjøres lokale vurderinger av erosjonsfaren i et område. Det vil være store forskjeller mellom ulike areal ut fra tilstand på 10

11 dreneringssystem og omfang av nedløpskummer, eller hvorvidt det er naturlige vegetasjonssoner eller anlagte grasdekte buffersoner mot vassdrag. Erosjonsfaren må avgjøres på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering, hvor momenter som jordsmonn, terrengforhold (topografi), driftsformer i jordbruket, andel åpen åker/gras, værforhold, nærheten til vassdrag, eventuelle vegetasjonssoner mot vassdrag, omfanget av drenering og hydrotekniske anlegg, samt omfanget av planerte arealer og kvaliteten på disse spiller inn. Tyr: Tiltak som har høyest kost / nytteverdi må prioriteres. For eksempel at det ikke er tillatt med jordarbeiding om høsten i erosjonsklasse 3 og 4, men at en kan stå fritt i klasse 1 og 2. Bransjeprosjektet Økt norsk kornproduksjon : Kantsoner: Omdisponering av dyrket mark er et arbeidsfelt som forvaltes av FMLA. Økt fokus på jordvern de siste årene har gjort at tallene for omdisponering av dyrka jord er vesentlig lavere enn tidligere. De foreløpige tallene for 2011 ligger på omtrent 6000 dekar. Halvparten av dette arealet ligger i kornfylkene. I tillegg er miljøtiltakene med buffersoner, kantvegetasjoner etc. også en faktor som begrenser det norske kornarealet. I 2010 ble det gitt tilskudd til om lag 392 km grasdekte vannveier, 856 km med vegetasjonssoner og daa andre grasdekte miljøareal (Bye et al. 2011). Anslår man en kantsone til ca. 10 meter, innebærer dette et landbruksareal på ca dekar. Vannrammedirektivet har vært en viktig pådriver her, og satsningen i vannforvaltningen har særlig fokusert på miljøutfordringer innen korndyrkingen. Det er vel derfor grunn til å tro at buffersoner beslaglegger opp mot dekar prima kornjord. Vi vil derfor be FMLA i Østfold og Akershus tallfeste hvor mye kornjord som vil beslaglegges gjennom tiltakene som er foreslått i RMP vedrørende buffersoner, kantvegetasjon og grasdekte vannveier etc. før tiltakene implementeres. I utgangspunktet ser vi stor nytteverdi av kantsoner som miljøtiltak, men vi håper at FMLA kan gi en oversikt over hvordan tapt kornareal skal kompenseres med økt kornproduksjon i andre områder av Østfold og Akershus, for å opprettholde målet om produksjonsøkning på 1 %. Redusert jordarbeiding: I RMP er det en målsetning å redusere jordarbeiding om høsten, særlig på de mest erosjonsutsatte områdene. Samtidig er det uttrykt et ønske om tiltak for å redusere graden av jordpakning. Dette er gode målsetninger, men vår oppfatning er at redusert jordarbeiding er vanskelig å kombinere med ønsket om økt kornproduksjon og redusert jordpakning. Arealer som overvintrer i stubb tørker senere opp om våren, og når vi har vanskelige værforhold er dette utfordrende å håndtere for korndyrkerne. Svankene tørker langt senere enn kulene, og den praktiske utfordringen dette medfører er vanskelig å forene med å jordarbeide når jorda er laglig. Dessuten blir klimaet stadig mer uforutsigbart, og periodene hvor jorda er laglig er ofte av kort varighet. På arealer som overvintrer i stubb kan man derfor oppleve vesentlig senere sådato, sammenlignet med arealer som er jordarbeidet om høsten. Sesongen 2012 kunne dette medføre opptil to måneder senere såing, med de konsekvenser dette måtte ha for avlingspotensialet, innhøstingsforhold etc. Krav om redusert jordarbeiding ved såing av høstkorn er også et miljøtiltak som innebærer betydelig økt dyrkingsrisiko, og påfølgende redusert avlingspotensial. Vi håper derfor FMLA vektlegger de mest erosjonsutsatte områdene når det gjelder å la arealer overvintre i stubb. Kantvegetasjon og buffersoner burde være tilstrekkelig for å redusere avrenningsfaren på arealer i erosjonsklasse 1 og 2. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen vil jobbe for å kartlegge behovet for grasdekte buffersoner i fylket, slik at det kan stimuleres til at de legges der det er størst behov, og at områdene med mindre behov for grasdekke kan benyttes til kornproduksjon. På denne måten vil hensynet til økt kornproduksjon ivaretas på en bedre måte. Se for øvrig kommentar under mål og prioriteringer 11

12 Haldenvassdraget Aurskog- Høland kommune: En ser positivt på at det innføres ordninger som er tilpasset de ulike utfordringene med vannkvaliteten i Haldenvassdraget. Det hele dreier seg om mer enn avrenning av fosfor. Det er viktig at miljøkrav knytta til fosforavrenning sees i sammenheng med miljøkrav (og tiltak) knytta til avrenning for øvrige næringsstoffer. Redusert jordbearbeiding er ett av flere effektfulle tiltak. Psykologi og respekt er også viktig i denne sammenhengen. Eksempelvis kan det være viktig og riktig å innføre krav om eksempelvis vegetasjonssoner og/eller opprusting av grøftingssystem, i tillegg til krav om redusert jordbearbeiding om høsten. Aurskog- Høland kommune vil ikke anbefale å stramme inn dette miljøkravet til 20/80 %, men heller forslå at det tas inn samvirkende miljøkrav, eksempelvis knytta til etablering av vegetasjonssoner og/eller opprusting av grøftesystem. Sekundært anbefaler Aurskog-Høland kommune at dersom denne regelen skal strammes inn, så må den ikke strammes inn mer enn til 30/70 %. Det er generelt sett svært viktig at det følger med økte bevilgninger til matprodusentene knytta til strengere miljøkrav. En gruppe bønder i Aurskog-Høland: At klasse 1 tas ut av krav kan synes som en lettelse. To forhold gjør at det neppe er det: 1. Flomutsatt areal ligger ofte i kl 1 og er dermed underlagt krav uansett. 2. Det totale arealet som kan jordarbeides blir nå mindre. Forslag til endring i RMP: I henhold til intensjonen mest mulig miljø for pengene og rett miljøtiltak på rett sted kommer følgende forslag: % (80 %)-regelen bortfaller helt. 2. Erosjonsklasse 1 og 2 kan fritt jordarbeides om høsten. Ingen regler, heller ingen tilskudd. Unntak er dråg, flomutsatt areal, buffersoner og kantsoner. 3. Erosjonsklasse 3 og 4 samt dråg, flomutsatt areal, buffersoner og kantsoner skal ikke jordarbeides om høsten, og gis tilskudd i henhold til reelle tap per daa. Dette ligger langt over dagens tilskuddssatser. Andre tiltak som bør prioriteres: steinsetting av elve/bekkekanter, retting av elver, sikring av dråg, fangdammer og stell av elvekanter. Romerike landbruksrådgivning og SørØst: En slik endring vil gi sterke restriksjoner på korndyrkingen. Det vil bli betydelig mindre høstkorndyrking, og for mindre bruk vil det bli helt uaktuelt med høstkorn. Totalt blir det mindre matproduksjon. Vi er enig i at det ikke er hensiktsmessig med miljøkrav i erosjonsklasse 1. Kravet som står i dag om 60 % bør ikke økes, og det bør gjelde kun i erosjonsklasse 2, 3 og 4. Haldenvassdraget: Støtter forslaget om 80/20-regel (unntatt i kl 1), så sant dette følges opp i form av økt kompensasjon til bonden. Haldenvassdraget: Bør utrede muligheter og konsekvenser av å innføre krav om grasdekte buffersoner mot aktuelle vassdrag. Fellesstyret for Bondelagene i A-H: Mål om hvor mange prosent stubb som overvintrer, mener vi IKKE er spissing av tiltak! 12

13 Vi mener at bonden bør få friere tøyler på å forvalte sin egen eiendom, så fremt buffersoner og grasdekte dråg er på plass! Tilskuddet for å drifte buffersoner og dråg bør også økes, da dette legger beslag på produktivt areal, og det ofte kan være vanskelig å få avsetning på graset. Dette gjelder spesielt på flomutsatt areal der graset gjerne ikke kan brukes som dyrefor. TREKK UT KLASSE 1 både av forskrift og penger, OG BEHOLD 40 /60 regelen for klasse 2, 3 og 4! Helst: ingen restriksjon på jordarbeiding i klasse 1 og 2. Siste sådato for høstkorn Aurskog-Høland kommune: Ber om at det tas inn en et nytt krav om siste sådato for høstkorn tilpasset vekstsesongen: 10. september i Aurskog-Høland, 15. september i Marker og Aremark, og 20. september i Halden kommune. Haldenvassdraget: Ber om at det tas inn et nytt krav om at siste sådato for høstkorn er 10.septemberi Aurskog-Høland, samt for arealer i Marker som drenerer til Rødenessjøen. Fellesstyret for Bondelagene i A-H: Vi mener at 10. september som siste sådato ikke bør innføres for vårt område! Hvis det MÅ være en siste dato, så bør ikke denne være før den 20. september. Romerike Landbruksrådgivning: I Haldenvassdraget er det krav om at 60 % av arealene i erosjonsklasse 1, 2, 3 og 4 ikke jordarbeides om høsten. Forslaget er at erosjonsklasse 1 ikke får miljøkrav, og kravene økes til 80 % i erosjonsklasse 2, 3 og 4. En slik endring vil gi sterke restriksjoner på korndyrkingen. Det vil bli betydelig mindre høstkorndyrking, og for mindre bruk vil det bli helt uaktuelt med høstkorn. Totalt medfører dette mindre matproduksjon. Vi er enige i at det ikke er hensiktsmessig med miljøkrav i erosjonsklasse 1. Kravet som står i dag om 60 % bør ikke økes, og det bør gjelde kun i erosjonsklasse 2, 3 og 4. Fylkesmannens kommentar: Siste sådato for høstkorn vil ikke bli innført, da denne vil variere med økende variasjoner i klimaet. Vannsjø-Hobølvassdraget Vannområde Morsa: Det bør innføres minimumskrav til jordarbeiding som gjelder alle vassdrag. I tillegg til minimumskrav som gjelder alle, bør det i vassdrag hvor det er stor tiltaksgjennomføring og fortsatt avstand mellom dagens tilstand og miljømålene, innføres eller opprettholdes strengere forskrifter. For Vansjø/Hobølvassdraget betyr det at nåværende forskrift videreføres uendret eller skjerpes, mens resten av vannområde Morsa (Hølen og kystbekkene) får minimumsforskrift. På bakgrunn av diskusjon i innspillsmøte 23. mars, vil vi understreke at det ikke er aktuelt å ta ut erosjonsklasse 1 områder fra forskriften i Morsa. Økt stubbareal er nødvendig for å nå miljømålene. Viktig å stimulere til mer stubb, mindre pløying og mindre høstharving. Det er ikke aktuelt å ta ut arealer i erosjonsklasse 1 fra forskriften i Morsa. Det er god nok dokumentasjon på at det særlig i kraftige nedbørsepisoder, er stor forskjell på avrenning fra pløyd og upløyd åker i erosjonsklasse 1. Når vi i tillegg vet at det noen ganger er opptil 80 % av den årlige avrenningen som tilføres vassdragene i løpet av en flomepisode, og at vassdraget er særlig sårbart og heller trenger strengere virkemidler, understreker det alvoret. Vi opplever også at bøndene synes 60 % regelen er mer rettferdig og enklere å praktisere, enn f. eks en 80 eller 100 % regel i tre av erosjonsklassene, som ville vært alternativet. 13

14 Mer buffersoner, gras i vannførende dråg, samt i flom- og erosjonsutsatte områder Bør stimulere til mer buffersoner og gras på flom- og erosjonsutsatte områder i Vansjø/ Hobølvassdraget. Det bør imidlertid vurderes å forenkle tilskuddordningen. Vi vil også vise til den forrige nasjonale evalueringen av RMP, og anbefale at det vurderes om tiltak som buffersoner og gras langs vassdragene bør forbeholdes vassdrag som er drikkevannskilder, eller har særlig store utfordringer. Og at dette ikke bør være en generell ordning for hele fylker. En utvidelse av grasordningen i Vansjø/Hobølvassdraget til andre deler av fylkene, vil undergrave det arbeid som er nedlagt av lokale bønder langs vassdraget. En bør jobbe for å øke etableringen av gras i dråg og rundt utløpskummer. Dette er et meget kostnadseffektivt tiltak som vil gi stor effekt på små arealer. Landbruksrådgivningen SørØst: Kravene bør ikke økes utover 60 % i stubb som gjelder for kl 2, 3 og 4. PURA Landbruksrådgivningen SørØst: Kravene bør ikke økes utover 60 % i stubb som gjelder for kl 2, 3 og 4. Vannområde PURA/Follo Landbrukskontor: Krav om 80 % stubb er uheldig med tanke på høstkorndyrking, tillitt til forvaltningen fra bøndene, fleksibilitet i driften og brå overgang. 60 % stubb kan være akseptabelt. Ved rullering av miljøkravforskriftene må disse tilpasses mellom ulike vassdrag. Følgende paragraf bør tas inn i forskriften: 4. Administrasjon Kommunen fatter vedtak om brudd, og kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet i 3 punkt 3 og 4 etter retningslinjer utarbeidet av Fylkesmannen. 5. Reaksjoner ved brudd på regionale miljøkrav Foretak som ikke følger de regionale miljøkravene kan få reduksjon i produksjonstilskuddet tilsvarende manglende miljøplan. Leira Akershus Bondelag: Den største husdyrtettheten i Akershus er i de mest bakkeplanerte områdene (Gjerdrum og Nannestad). For sterke restriksjoner på jordarbeiding her, kan føre til at mer jord etterhevet legges om til ettårige plantevekster som vil gi mer erosjon. Landbruksgruppa i vannområdet Leira: Kanskje man kan oppnå minst like god effekt i forhold til redusert avrenning til vassdragene, ved å sikre bredere vegetasjonssoner og/eller riktigere gjødsling, samt utbedringer av hydrotekniske anlegg og etablering av fangdammer og ulike kombinasjoner av dette, i stedet for strengere miljøkrav. Konsekvensene ved å innføre et krav om 100 % endret jordarbeiding i deler av vannområdet er ikke utredet godt nok, blant annet i forhold til målsetningen 14

15 om økt matvareproduksjon og mer vekst av sopp og ugras med tilhørende økt bruk av plantevernmidler. Anbefaler derfor at det i stedet settes krav om at 60 % av alle foretaks arealer med avrenning til Leiras nedbørsfelt skal overvintre med plantedekke, tilsvarende bestemmelser i Haldenvassdraget og Vansjø-Hobølvassdraget. Dette vil sørge for at alle bønder blir pålagt å gjøre endringer. Vannområdet Leira-Nitelva: Senest ved neste rullering må Nitelva også omfattes av miljøkravene. 1. Basert på tiltaksanalysene for Leiravassdraget og i tråd med forvaltningsplanen/ tiltaksprogrammet for Vannregion Glomma, bør de foreslåtte miljøkrav for Leira med krav om at arealer i erosjonsklasse 3 og 4 ikke jordarbeides om høsten, fastsettes. 2. Vannområde Leira-Nitelva finner at det mangler kunnskap om hvordan ulike tiltak innen jordbruket, som bredere vegetasjonssoner mot vassdrag, endret gjødslingspraksis og utbedring av hydrotekniske anlegg, med mer vil samvirke. Det mangler også kunnskap om hvordan de kan optimaliseres med tanke på å redusere vannforurensing og å unngå negative effekter, samt å komme i konflikt med andre målsetninger for jordbruket. 3. Vannområde Leira Nitelva vil sterkt understreke behovet for hensiktsmessige virkemidler; juridiske, økonomiske og andre, som sikrer gjennomføringen av nødvendige tiltak i tide. 4. Vannområde Leira Nitelva har merket seg at nye miljøkrav ikke vil trå i kraft før i Dette synes å medføre at det ikke vil være mulig å oppnå god økologisk tilstand i Det må avklares med vannforvaltningsmyndigheten om Leiravassdraget dermed skal overføres til planfase 2. Rælingen/Lørenskog kommune: Krav om ingen jordarbeiding i klasse 3 og 4 i Leira vil redusere lønnsomheten for de gårdbrukerne det gjelder. Foreslår å beholde dagens miljøkrav. Det foreslåtte kravet er i konflikt med målet om økt matproduksjon. Skedsmo kommune: Har vedtatt forbud mot høstpløying i Skedsmo kommune. Ber om at vedtak legges til grunn i det videre forskriftsarbeidet. Fet kommune: Fet kommune foreslår følgende regionale miljøkrav i Leiravassdraget: 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På arealer som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal. 4. Minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal som ligger innenfor vassdragets nedbørfelt, skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras eller direktesådd høstkorn. Begrunnelsen for ikke å innføre det foreslåtte miljøkravet om forbud mot jordarbeiding i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 er: Dagens erosjonsrisikokart er for unøyaktige til å danne grunnlag for forvaltning. Forbud mot jordarbeiding i erosjonsklasse 3 og 4 vil legge store restriksjoner på jordbruksdrifta, og kan være i konflikt med nasjonalt mål om økt matproduksjon. 15

16 Sammenhengen mellom redusert jordarbeiding og bruk av plantevernmidler må utredes (Fet kommune). Tyr + Gjerdrum/Ullensaker/Nannestad kommuner: Et forbud mot jordarbeiding om høsten bør ikke innføres før det finnes gode finansieringsordninger for å bygge lager for husdyrgjødsel. Ellers kan et forbud mot nedmolding av husdyrgjødsel i verste fall bidra til å redusere husdyrtallet i Akershus ytterligere. Gjerdrum/Ullensaker/Nannestad kommuner: Basert på at ulempene for bøndene synes å være større enn den miljømessige gevinsten for Leira, anbefaler vi ikke å innføre forbud mot jordarbeiding i erosjonsklasse 3 og 4. Gjerdrum/Ullensaker/Nannestad kommuner: Pkt. 4 i miljøkravene synes vanskelig å forstå, men en oppfatter det slik at til høstkorn kan lett høstharving tillates i erosjonsklasse 3 og 4, med unntak av i erosjonsutsatte dråg. I praksis vil dette bli vanskelig å gjennomføre på en effektiv måte. Dette fordi mange jorder i Leiravassdraget har erosjonsutsatte dråg, og en ytterligere oppdeling av jordene gjør at jordarbeiding/såing tar lengre tid. Et annet moment er at såing av høstkorn i dråg som ikke er jordarbeidet krever direktesåmaskin, og det er ikke mange gårdbrukere i Ullensaker i dag som har slik redskap. Nannestad kommune: For Leira er det ikke vurdert om en skal innføre at en prosentandel av foretakets fulldyrkede areal som ligger innenfor vassdragets nedbørsfelt, skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras eller direktesådd. Dette ville gitt en litt mer fleksibel løsning i forhold til bruken. Sørum kommune: Fylkesmannen foreslår pløyeforbud i erosjonsklasse 3 og 4 fra Rådmannen støtter ikke dette forslaget. Et alternativ til totalt pløyeforbud kan være at det innføres krav om større buffersoner mot vassdrag. Dette vil tross alt ikke begrense bruken av arealer i samme grad som et pløyeforbud. Oslo Akershus Bonde og småbrukarlag: Forslaget i Leira går for langt. Forbud i klasse 3 og 4 vil blant annet føre med seg: Det vil være vanskelig å holde avlingene, og dermed økonomien oppe. Det er mye vanskeligere å få til et godt såbed på leirgrunn med bare vårbearbeiding. Opptørkingen om våren går saktere, og det blir kortere vekstsesong. Erfaring viser at det vil føre til en økning av sprøytemiddelbruk. Problemene med sopp, og soppgifter vil øke. Ugrasproblemene vil bli større. For husdyrbrukere vil et forbud i tillegg bety at det blir borte en viktig anledning til å molde ned gjødsel kan føre til at noen legger ned mindre gras igjen. Alternative forslag: Det er en mulighet å kreve bredere buffersoner i spesielt sårbare områder. Et alternativ kan være å tillate at sårbare områder kan jordarbeides om høsten, for eksempel bare hvert 4. år. Det kan også samtidig være med på å forebygge harvsåle, tett jord og soppsmitte. Fortsatt stimulering til utbedring av drenering og hydrotekniske anlegg vil virke positivt. Det er en del å hente om en kan få til mer skiftsamarbeid mellom flere gårder. Dvs. at husdyrbruk samarbeider med naboer som bare har korn, så en kan spre gjødsel og grasproduksjon over større arealer. Dette kan øke mulighetene til å plassere grasproduksjonen i mer erosjonsutsatte områder. 16

17 Bonde Tor Laache i Gjerdrum: Da RMP kom, ble det sagt at hvis oppslutningen ble god, ville det ikke være nødvendig å komme med forbud/påbud. Forbud i klasse 3 og 4 vil gjøre det umulig å legge opp til den beste agronomiske driften. Dette vil også umuliggjøre høstkorndyrking. Bonden trenger av og til å pløye pga legde, spillkorn, kjørespor og tidlig opptørking. Å vårpløye planert stiv leirjord er et sjansespill. Redusert jordarbeiding gir økt glyfosatbruk, også på andre ugras enn kveke. Sopp er et økende problem. Romerike Landbruksrådgivning: Restriksjoner på jordarbeiding her vil gripe sterkt inn i handlefriheten på den enkelte driftsenhet, og det vil sterkt begrense muligheten til å dyrke høstkorn. Vi frykter at restriksjonene vil hemme aktiv jordbruksdrift, og kanskje i liten grad gi mindre avrenning til vassdraget. Både dårligere økonomi i jordbruksdrifta og mer bortleie av jord, vil erfaringsmessig gi dårligere oppfølging av blant annet hydrotekniske anlegg. Det er derfor tvilsomt om et forbud mot jordarbeiding vil føre til bedre miljø i Leira. Vi mener at dagens miljøkrav i Leira bør opprettholdes. Det bør ikke innføres forbud mot jordarbeiding om høsten i erosjonsklasse 3 og 4. Fylkesmannens kommentar: Mange av innspillene retter seg mot de strenge miljøkravene som ble foreslått i høringsdokumentet. Krav til jordarbeiding i erosjonsrisikoklasse (ER) 1 og 2 har nå falt bort. Når det gjelder vannområde Leira, ble det foreslått restriksjoner på jordarbeiding om høsten i ER 3 og 4. Dette kravet er fjernet, fordi en vesentlig del av den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen i Akershus foregår i kommuner som hører til Leira. Mange foretak har ikke 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel, og er avhengige av å få pløyd ned husdyrgjødsel om høsten. Gjødsla bør fortrinnsvis spres i vekstsesongen, men her er det snakk om store investeringer for å få tilstrekkelig lagerkapasitet overalt. Grasproduksjon er et viktig erosjonshindrende tiltak. Restriksjoner som ville gjøre det vanskeligere for grovfôrprodusentene, ville ikke være hensiktsmessig. Etter høringen gikk Fylkesmannen inn for forslaget om krav om at 60 % av foretakets areal skulle ligge i stubb om høsten (ingen spesifikke restriksjoner i ER 3 + 4). Dette alternativet utgår som følge av føringer i Nasjonalt miljøprogram. Se for øvrig kommentar under mål og prioriteringer. Tema: Andre miljøproblemer Mykotoksiner/Ugrasbekjempelse Vannområde PURA/Follo landbrukskontor: Redusert jordarbeiding kan gi økt behov for bruk av plantevernmidler til bekjempelse av ugras og sopp. Lett høstharving kan antagelig redusere utviklingen av fussariumtoksiner. Akershus Bondelag: Mykotoksiner er et økende problem. Mye korn blir nedgradert til fôrkorn eller energikorn. Fører til dårlig økonomi for bonden og mindre matproduksjon. Enebakk kommune: Må ta hensyn til fusariumproblematikk og mål om økt matproduksjon. Endret klima gir økt nedbør i vekstsesongen må tas hensyn til i rulleringen. 17

18 Pakkeskader Vannområde PURA/Follo landbrukskontor: Fordi klima, dårlig drenering og redusert jordarbeiding gir økte problemer med pakkeskader, må regelverket for å gi dispensasjon til høstpløying være fleksibelt, slik at jordarbeiding kan tillates der det er behov. Akershus Bondelag: Forringelse av jordstruktur skjer ved fortetting, pakking og kjøreskader på jorda. Dette skyldes presset økonomi, som gjør at vedlikehold av arealene nedprioriteres. Det blir et stadig større krav til effektivitet, derav større og tyngre maskiner. God jordstruktur er avhengig av riktig jordarbeiding. Husdyrgjødsel Vannområde Morsa: Det er behov for å vurdere endring i spredeareal for husdyrgjødsel, og stimulere til transport av husdyrgjødsel ut av Vansjø-vassdraget. Bruk av husdyrgjødsel kan være en utfordring, og kommunene bør vurdere å endre kravene til spredeareal slik at de som har høye fosfortall kan dele husdyrgjødselen med de som har lave P-tall og lite organisk jord. Det bør derfor vurderes å gi et tilskudd til transport av husdyrgjødsel ut av gården og/ eller vassdraget, samt transportstøtte og/eller investeringsstøtte til tilleggslager. Oslo kommune: I tillegg til fokus på redusert jordarbeidning for å hindre tap av partikler og næringsstoffer til vann og vassdrag, bør det bli økt fokus på bruken av husdyrgjødsel. Oslo/Lørenskog kommune + Ole Jakob Holt (Rælingen kommune): Det bør stimuleres til utvidelse av gjødsellager på husdyrbruk for å få en bedre utnyttelse av husdyrgjødsla. Spredning av husdyrgjødsel om høsten bør unngås. Landbruksrådgivningen SørØst/Akershus Bondelag: Det må ikke bli strengere restriksjoner på jordarbeiding, før det finnes gode finansieringsordninger for bygging av lager til husdyrgjødsel. Gjødsel Vannområde Morsa: Fylkesmennene bør vurdere å innføre krav om gjødselregnskap i særlig utsatte vassdrag, kombinert med at bonden krysser av i søknad om RMP- tilskudd at det gjødsles i henhold til anbefalinger. Redusert gjødsling lavere P-AL tall i jord renere vassdrag. Fylkesmennene bør vurdere: Å innføre krav om gjødselregnskap i særlig utsatte vassdrag, kombinert med at bonden krysser av i søknad om RMP- tilskudd at det gjødsles i henhold til anbefalinger. Å innføre krav om gjødselregnskap i særlig utsatte vassdrag, kombinert med at bonden krysser av i søknad om RMP- tilskudd at det gjødsles i henhold til anbefalinger. Hensiktsmessig kontroll av at gjødselnormene følges, og eventuelle tilskudd via RMP ved gjødselnormer under nasjonale normer. Om de anbefalinger som nå gjelder for vestre Vansjø, bør gjøres gjeldende for hele vassdraget. 18