Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Transkript

1 Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april 2013, ÅS

2 Formål med tiltaksarbeidet Reduksjon av forurensing til et gitt nivå Å finne de mest kostnadseffektive tiltak og virkemidler for å nå miljømålene Tiltak Hva aktører (bønder eller kommuner) gjør for å redusere vannforurensingen og hva det koster Virkemiddelutforming for å oppnå endret adferd Økonomisk støtte eller avgifter, regulering og forskrifter, informasjon og rådgivning Innbyrdes avhengige påvirker hverandre F.eks. Hvor mange bønder som følger opp og dermed bidrar til forureningsreduksjon avhenger av virkemiddelutformingen Kostnadseffektivitet for samfunn og spesielt for vannområde

3 Kostnader for ulike tiltak og kost-effekt SLF-prosjekt Østfold Akershus NOK pr kg P redusert for ulike tiltak, under ulike forhold (ulike lokaliteter med ulike agronomiske og naturlige forhold) => survey, fokusgrupper og rådgivning Hovedsagelig redusert jordarbeiding Fra NOK/kg P redusert NILF-rapport 2010 Hovedkonklusjon Erosjonsfokus ved tiltak Regional tilnærming

4 Kost-nytte prosjektet NILF og Bioforsk Kost-effekt pr. kg P redusert (ulike forhold og ulike tiltak) Lokaliteter: Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Redusert jordarbeiding, hydroteknikk, P-gjødsling og kombinert Metode Basert på praksis variasjon i lokale betingelser, i agronomi og bondens kompetanse => survey, fokusgrupper, rådgivning for hvert område Virkemiddelutforming Ulike modeller Diskusjon med fylkesmenn og rådgivere Kost-nytte analyser med ulik virkemiddelutforming Spindelvevdiagrammer Vannområdenivå Ferdigstilling 30. juni 2013

5 Kostnader og nytte Marginale kostnader For at bonden endrer på sin drift eks. Slutter å pløye om høsten For bonden pga endret bruk av ugrasmidler og soppmidler over tid Variasjon: også relatert til drift sett I surveys og fokusgrupper Endret matvaresikkerhet Administrasjons- og kontrollkostnader Marginale nytter Bruksverdi: Reduserte kostnader til rensing av drikkevann Ikke-bruksverdi: Rekreasjon, biomangfold, økosystemtjenester, endret miljøbelastning Vanskelig å verdsette

6 Eks. på kost-nytte analyse for Morsa Ugrasutvikling og sopputvikling risikoindikatorer for helse og miljø Administrasjon og kontroll av RMP: Dagens situasjon i Morsa 400 RMP søknader og daa FMLA: 0.5 mill NOK Kommuner: Mye høyere enn FMLA Bønder Rådgivning I tillegg SMIL hos kommuner, rådgivning, bønder Tidligere studie (Vatn et al. 2002): 5,7 % av støttenivå og pr. dekar, dvs. => mill NOK

7 Antatt virkning av redusert jordarbeiding på utvikling av ugras og plantesykdommer (Tørresen et al 2011)

8 Eks. på virkemiddelutforming A: Individuell rådgivning m/fast støtte pr. bruk og obligatoriske krav AB subområde: Mix av A og B med små grupper av bønder B: Områdefokus - Tilskudd iht EK C: Forskrift (med komp) iht prosent av areal Def Samordnes med miljøplan, kurs, kontroll. Fast støtte pr. bruk. Utnytte eksisterende lag (bekke-, vannings-, senknings-) og interesser (fiske, kultur, jakt, friluft) Stubb eller lignende i min. arealandel Kompensasjon Obligatoriske krav. Mål- Delvis sikker Usikker Delvis sikker oppnåelse Sosial kapital Noe naboeffekt på sikt Kompetansebygg over tid Miljøtilpasning Lokal tilpasning Delvis lokal tilpasset Noe lokalt tilpasset Lite tilpasset Fleksibilitet for bonden Frihet og ansvar for bonden ift valg av type tiltak og areal og størrelse En del frihet og fleksibilitet og litt nabotvang Stor, da økonomisk frihet Middels da velge hvilke arealer men ikke totalt areal Kostnads- effektivitet Stor siden de mest effektive bønder velger de mest erosjonsutsatte områdene Middels/dårlig da bonden ikke er fleksibel og siden man ikke velger de mest erosjonsutsatte områdene

9 En samfunnsmessig vurdering av et vannområde to virkemiddelregimer Salgbar avling kg Haldensvassdraget (ingen virkemidler) Haldensvassdraget (forskrift med kompensasjon) Adm. - og tilskuddskostnader Matkorn kg P kg Korn kassert mykotok. kg Plantevernmiddel bruk liter DB jordbruket kr

10 Nytten Bruksverdi - Drikkevannskostnader Movar investering i rensing for innb. 1985: 280 mill. NOK, herav 53 mill. NOK for kullfilter pga dårlig vannkvalitet = 5 mill/år 2005: 75 mill. NOK pga dårlig vannkvalitet = 7 mill/år + driftskostnader Ikke-bruksverdi Rekreasjon, biomangfold, økosystemtjenester Variasjon i nytte mellom vannområder Er det forskjell på å dyrke korn i Haldenvassdraget og I Morsa => stille strengere krav til bønder i bynære strøk? Og gi større tilskudd

11 Fremover Hvordan skal landbruket dyrke på kort sikt? Korn hvilke typer og hvordan Regionale tilnærminger Og på lengre sikt Hva skal vi dyrke i Norge, hvor mye og hvor? Vekstskifte Grønsaker, poteter Grasbasert husdyrproduksjon Landbrukspolitikk Befolkningens nytte Status quo: Statisk analyse aksepterer at K-N forhold høyere I Morsa enn I Haldenvassdraget Fremtiden: Alternativ-kostnadene hvis forbedret vannkvalitet => økte brukerinteresser som endrer på K-N forholdene Er vi villige til å betale for rent vann?