Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Transkript

1 Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn

2 Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke med dekar jordbruksareal Landets største skogbruksfylke med dekar produktivt skogareal Stor variasjon i naturgrunnlag, jordbruksproduksjoner og klima innen fylket Kilde: Produksjonstilskudd og skogfond Foto: Kristin Ø. Bryhn

3 Endret værtype på Østlandet Høyere temperaturer, mildere vintre og flere varme sommerdager Flere døgn med sterk vind Mer nedbør om høsten og vinteren, mindre om sommeren? Mer intense/kraftigere nedbørsbyger Kortere og mildere vintre med flere fryse/tine sykluser

4 Endret klima og jordbruk hva skjer? Kan dyrke arter og sorter med lengre veksttid større avlinger og bedre kvalitet ved optimale forhold Lengre beitesesong Mer skader på jordbruksvekster og dårligere kvalitet Vanskelige innhøstingsforhold Mer kjøreskader/jordpakking (tunge maskiner og utstyr) Mer erosjon, tap av jord og utvasking av næringsstoffer Mer overvintringsskader på gras og høstsådde vekster (høstkorn) Flere planteskadegjørere (insekter, bakterier, sopp) Mer ugras Økt risiko for dyresykdommer Mer skader på bygningsmasse (råte, flom, kollaps pga store snømengder) Foto: Kristin Ø. Bryhn

5

6

7 Tiltak for tilpasning til klimaendringer dyrka jord Behovet for grøfting vil øke siden det er ventet mer og kraftigere regn (Kilde: Lillian Øygarden, Bioforsk). Grøfteaktiviteten i jordbruket er halvert fra aktiviteten på 70- og 80-tallet i sammenligning med årene etter 2006 (Kilde: SSB landbrukstellingene) Stort behov for oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg Foto: Kristin Ø. Bryhn

8 Tiltak for tilpasning til klimaendringer dyrka jord Holdningsskapende arbeid i kommunen: God og riktig drenering av jorda (grøfting) Redusert jordpakking Redusert jordarbeiding (åker i stubb, fangvekster - generelle miljøtilskudd) Holdningsskapende arbeid og prioritering av SMIL-midler i kommunen: Vedlikehold og generell oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg Åpning av bekkeløp/grøfter, etablering av fangdammer (også flomdempende effekt) Bredere kantsoner langs bekker, vassdrag og mellom jordstykker Kommunens planbehandling og behandling av søknader om nydyrking Sette større krav til kantsoner (bredder) God agronomi gir bedre avlinger, et klimavennlig jordbruk og er god økonomi for bonden!

9 Tiltak for tilpasning til klimaendringer ugras, skadedyr og plantesykdommer Endret klima kan gi bedre forhold for enkelte skadedyr, plantesykdommer og ugras Sopp som danner giftstoffer (mykotoksiner) i korn er en økende utfordring Sykdommer overført med vektorer (eks. knott, flått eller mygg) Holdningsskapende arbeid og beredskap i kommunene: Gode strategier for ugrasbekjempelse og redusert jordpakking Påvirke til god dyrehelse Kommunen er sentral aktør i forhold til bekjempelse av fremmede arter (nye arter) Styrke overvåking og beredskap i forhold til plantesykdommer Mattilsynet Styrke overvåking og beredskap i forhold til dyresykdommer og zoonoser Mattilsynet Planteforedlingsforetakene utvikle mer resistent arts- og sortsmateriale

10 Tiltak for tilpasning til klimaendringer landbruksbygg Fuktproblem (hyppigere og kraftigere nedbør) Freda- og verneverdige bygninger er spesielt sårbare (sopp og råte) Store og tunge snømasser kan føre til kollaps både på gamle og nye bygg (store takspenn, slake takvinkler) Flomskader/vindskader Behovet for vedlikehold vil øke både for nye og gamle bygg Behovet for riktig planlegging og dimensjonering av konstruksjoner øker Kommunen er planmyndighet og behandler byggesøknader Påvirke til god planlegging, riktig dimensjonering av bygg, riktig plassering i terrenget m.v. Utfordring: Oppføring av nye landbruksbygg er kun meldepliktig Foto: Kristin Ø. Bryhn

11 Tiltak for tilpasning til klimaendringer jordvern St.meld. Nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen: Regjeringen vil legge opp til en mer restriktiv jordvernpolitikk og stimulere kommunene til aktiv planlegging for å redusere avgangen av dyrket mark JORDVERN et vesentlig tiltak pga. større risiko for avlingsskader Befolkningsveksten vil medføre vesentlig økning i behovet for mat, fôr og energi (har passert 7 milliarder i 2011, vil trolig passere 9 milliarder i 2050). Norge 2,2 dekar jordbruksareal pr. innbygger mot 2,7 dekar pr. verdensborger Gjennomsnittlig jordbruksareal i verden er 10% av landarealet Norges jordbruksareal: 3% av landarealet Kommunen som planmyndighet har et stort ansvar for jordvernet

12 Tiltak for tilpasning til klimaendringer økt behov for beredskap Uforutsette hendelser vil kreve økt behov for beredskap i kommunene - flere henvendelser og søknader om avlingsskade innen planteproduksjon - håndtering av sykdomsutbrudd/zoonoser - håndtering av flom, erosjon og ras Foto: Kristin Ø. Bryhn

13 Kommunen som førstelinjetjeneste Kommunen har førstelinjetjenesten mot det enkelte foretak i jord- og skogbruk Ressurser og kompetanse i kommunal landbruksforvaltning reduseres St.prp.nr.1 ( ): Selv om variasjonen mellom de ulike kommunene og fylkene er stor, har tallet på tilsatte nådd et kritisk nivå i enkelte kommuner Kan svekke landbruksmyndighetene sin mulighet til å følge opp klimatilpasning i jordbruket på lokalt nivå

14 Klima og energiplaner status Hedmark Status for kommunale energi- og klimaplaner Kun 2 kommuner har tilpasning til klimaendringer som tema i sin klima- og energiplan Begge disse omhandler tilpasning til klimaendringer i forhold til landbruk/jordbruk Kilde:

15 Takk for meg!