Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Transkript

1 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune.

2 2 Innhold 1 Bakgrunn Nasjonale mål Lokale mål lokalt samarbeid om målene Prioritering skog (NMSK) Skjøtselstiltak Driftstilskudd Veibygging Prioriteringer jord (SMIL) Søknad - søknadsbehandling NMSK SMIL Litteratur Bakgrunn Forvaltningen av økonomiske virkemidler til miljøtiltak i jord- og skogbruket er en av oppgavene som er overført til kommunene. Tilskuddene etter disse forksriftene skal gis til tiltak som går ut over det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruks og skogbruksdriften. 2 Nasjonale mål NMSK Ut fra regionale og lokale prioriteringer skal det stimuleres til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt og videreutviklet. SMIL Bruk av midlene skal fremme natur- og kulturminneverdien i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 3 Lokale mål lokalt samarbeid om målene SMIL midlene skal brukes slik at kulturlandskapet i Halsa i størst mulig grad blir tatt vare på og skjøttet i takt med tiden. Ordningen forvaltes av kommunen, og en har en stor frihet i å forvalte ordningen. Tilskudd til organisert beitebruk og grøfting av innmark blir styrt av fylkesmannen, søknaden sendes kommunen da det skal gis uttale i disse sakene. NMSK midlene skal stimulere til størst mulig aktivitet i skogen. Midlene er i prinsippet delt i to. Ordningen rundt skogkultur forvaltes av kommunen og en også her stor frihet i bruken. Når det gjelder driftstilskudd og tilskudd til veier, er det fylkesmannen som styrer tilskuddsbruken. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom drifts- og næringsetaten og faglagene i kommunen.

3 3 4 Prioritering skog (NMSK) De tiltakene det er anledning til å gi støtte til er: særlige miljøhensyn, skogkultur, skogsveibygging, nærings- og miljøtiltak og skogbruksplanlegging. Følgende prioritering anbefales for strategiperioden mellom de ulike tiltak: 4.1 Skjøtselstiltak Tiltak Forhåndsrydding Maks tilskuddsats Inntil 250 kr pr dekar, maks 70 % av godkjent kostnad Tilplanting etter foryngelses hogst av furu og lauv Tilplanting etter foryngelses hogst av gran Inntil 30 % Suppleringsplanting Inntil 70 % Ungskogpleie/avstandsregulering Inntil 300 kr/daa maks 70 % av godkjent kostnad Stammekvisting 250 kroner pr maks 70 % av godkjent kostnad Markberedning Inntil 300 kr/daa maks 70 % av godkjent kostnad Grøfting av godkjent kostnad Andre næringstiltak og miljøtiltak. av godkjent kostnad Aksjonsrettede tiltak Inntil 100 % av godkjent kostnad 4.2 Driftstilskudd Tiltak Tilskuddsats Taubanedrift av furu og lauv Taubanedrift av gran Drift med helikopter (forsøk) Vinsjedrift i terreng over 50 % stigning Driftsveglengde over 1,5 km Tilskuddssats bestemmes årlig. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen. Kommunen skal godkjenne kostnader m.m. Bruk av hest Drift av glissen furuskog (under 8 m3/daa) på god mark (Bonitet 17 og høyere)

4 4 4.3 Veibygging (minimumskostnad kroner) Tiltak Skogsbilvei inkludert snu- og lunneplasser Veier etter overordna veiplan kan få inntil 60 % tilskudd Traktorvei Høyeste sats kan brukes der veien blir ombygd til bilvei Tilskuddsats av godkjent kostnad. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen. Kommunen skal godkjenne kostnader m.m % av godkjent kostnad. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen. Kommunen skal godkjenne kostnader m.m 5 Prioriteringer jord (SMIL) De tiltakene det er anledning til å gi støtte til er: særlige miljøhensyn, freda og verneverdige bygninger. Følgende prioritering anbefales for strategiperioden mellom de ulike tiltak: Type tiltak Eksempel på tiltak med forklaring Tilskuddssats Gjerder Tilrettelegging for tilgjengelighet og opplevelser Gammel kulturmark Inngjerding av enkeltbeiter Opprydding av gamle gjerder Det er behov for tiltak for å bedre adkomst, opplevelser og ferdsel til fots i kulturlandskapet. Et sammenhengende sti og turveinett kan kytte sammen gårds og driftsveier og linjedrag i landskapet. er utviklet ved beiting, slått og gamle høstingsmetoder Området må ha vært gammel kulturmark Det må settes inn beitetrykk for å hindre gjengroing Det kan settes vilkår om at området ikke skal gjødsles Setervoller som har vært driftet uten noen stor grad av gjødsling. Områder som kan dokumenteres som gammel kulturmark prioriteres. Inntil 60 %

5 5 Type tiltak Eksempel på tiltak med forklaring Tilskuddssats Biologisk mangfold Freda og verneverdige bygninger Organisert beitebruk Kulturminner og kulturmiljøer Planleggingstiltak Omfatter restarealer og udyrket mark i kulturlandskapet og utgjør viktige leveområder for dyre og planteliv. Leveområder og spredningsveier kan sikres ved anlegg, utbedring og skjøtsel av: Kanter og belter langs stier eller gjennom åker Åkerholmer, delelinjer, skogbryn og skogholt Grøfter, bekker og dammer med kantsoner Vannløp og våtmark med kantsoner Skal ikke gå til vanlig vedlikehold Våningshus omfattes ikke av ordningen Bygningene skal kunne benyttes i landbruksdrifta på en hensiktsmessig måte Naust og naustmiljø Seterbygninger og setermiljø Utmarksløer Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk skal medvirke til bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift i beitelagene og hindre tap av beitedyr. Tilskudd kan gis til flere typer tiltak som fremmer bruken i et område. Bevaring og bruk av fredede og nyere kulturminner og kulturmiljøer som bo, fangstplass, tufter, gravhaug, veifar/vei, seteranlegg m.m. Formålet med slike prosjekter ar å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder, for eksempel knyttet til et vassdrag eller grend. Brukes også i forhold til opplæring på Husasnotra. Det bør i slike prosjekt forutsettes medvirkning fra andre kilder, eks i form av andre interesser eller samarbeidspartnere. Kostnader med planlegging, organisering og prosjektgjennomføring kan inngå i grunnlaget for tilskudd. Inntil 35 % Ordningen forvaltes av fylkesmannen. Søknad sendes til kommunen. Inntil 100 %

6 6 Type tiltak Eksempel på tiltak med forklaring Tilskuddssats Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak, hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer, tiltak for å hindre gasstap, luktplager m.m. Dette bør imidlertid være knyttet til eksisterende driftsopplegg. Utbedring av hydrotekniske anlegg, graving av åpne kanaler til erstatning for lukkede anlegg. Miljøplantinger og økologiske rensetiltak. Klimaplanting/leplanting eks etablering av varigvegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for plenter og husdyr. 6 Søknad - søknadsbehandling 6.1 NMSK For skogkultur og driftstilskudd gjelder først til mølla prinsippet, siste frist 15. november. En kan søke om tilskudd på veier hele året, fylkesmannen bevilger 1 3 ganger årlig. Antallet er behandlinger bestemmes ut fra mengden søknader og tilgjengelig beløp. Frist for bygging 2 år etter bevilgning. Siste frist for å få utbetalt tilskudd er 15. november. 6.2 SMIL Søker fyller ut fullstendig søknad på skjema SLF 430(Finnes på SLF sine sider). Søker er foretak eller eier som driver og eller eier en landbrukseiendom eller enhver som er registrert i enhetsregistret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak. For de som er berettiget til produksjonstilskudd og som søker må det foreligge miljøplan trinn II. Ved beregning av kostnader i søknaden kan følgende satser for egeninnsats godkjennes 225 kr per time, 300 kr per time m/motorsag og 500 kr per time m/traktor. Ved rydding av beite maks kr per daa. Satsene indeksreguleres. Søknadene behandles som regel en gang i året og søknadene kan sendes inn fortløpende. Og søknaden behandles administrativt. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen.

7 7 Arbeidsfrist er normalt 3 år etter vedtaket er fattet. Det kan foretas utbetalinger etter hvert med bakgrunn i godkjente kostnader etter hvert som arbeider skrider fram. Minst 20 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført. 7 Litteratur Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). FOR nr 447 Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). FOR nr 448. Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer FOR nr449. Rundskriv 7/2005 Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Regionalt miljøprogram Møre og Romsdal Nasjonalt miljøprogram Nasjonale prioriteringer og virkemidler i jordbrukets miljøinnsats. Veileder - Plan- og bygningsloven og landbruk Pluss 2005