Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Transkript

1 Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

2 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan kan vi tilpasse oss endringen?

3

4

5 Store mengder C lagret i matjord og skog Tiltak som øker moldinnholdet Unngå aktivitet som reduserer moldinnholdet Nydyrking av myr?? Karbonbanken

6 Klimaet er i endring NOU 2010:10 «Klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss endringene» NOU 2010:10

7 og vi sliter med å tilpasse oss

8 Endring i temperatur dette århundre Østlandet, dette århundre, o C Årsmiddel 2.3 til 4.8 (3.4) Vinter 2.8 til 6.5 (4.5) Vår 1.9 til 4.6 (3.2) Sommer 1.5 til 3.8 (2.5) Høst 2.5 til 5.1 (3.6)

9 Antall dager med middeltemperatur over 20 C Østlandet: døgn med middeltemperatur over 20 o C

10 Eksempelprojeksjon, vekstsesongendring Østlandet: 1-2 mnd. lengre i lavlandet

11 Nedbør er framskrevet for 13 regioner for år og årstider Østlandet (Reg 2), 100, % Årsmiddel +5 til +20 (+12) Vinter +15 til +50 (+29) Vår +5 til +30 (+14) Sommer -20 til +10 (-4) Høst 0 til +25 (+15)

12 Kontroll på overflate- og grøftevann Jorda kan ikke å ta opp alt vannet

13 Kornet lider under for mye vann i rotsonen

14 Mer nedbør med større hyppighet øker faren for erosjon

15 Fokus på kontroll av overflatevann Stubb i dråg og Vegetasjonssoner

16 Klimasmart landbruk Kontroll på overflatevann Vedlikehold av grøftesystem Opprettholde jordas dreneringsevne

17 Buffersoner langs vassdrag

18 Grøfting et godt klimatiltak Øker avlinga Mindre avrenning av P i grøftevann enn i overflatevann Redusert jorderosjon Redusert fare for lystgass

19 Vedlikehold av hydrotekniske anlegg Grøftespyling

20 Poresystemet i cm dybde på upakket og pakket jord i Skåne 14 år etter pakking Digitized pictures created from Computer Aided Tomography (CT-scans) by Dorthe Wildenschild. Trond Børresen

21 Resultat av jordpakking 2013 Jordpakking på Kjuus Traktor 5500 kg Dekktrykk 1,0 bar, Kjørt hjul i hjul Jordarbeidet etter pakking

22 Lett pakking reduserer avling Jordarbeiding Pakket Upakket Snitt Avlingsforskjell på 132 kg/daa for alle ledd!! Jordarbeiding Pakket Upakket Direktesådd Vårharvet Høstharvet Vårpløyd

23 Faktorer som har betydning for jordløsning ***** TØRKING - FUKTING *** FRYSING - TINING ** BIOLOGISK LØSNING * MEKANISK LØSNING

24 Insekter og skadedyr Tidligere etablering og sverming Kortere og flere generasjoner Bedre/dårligere overvintring Overvintring som voksen Endret utbredning/konkurranse Angrep av frittflue Rapsglansbille Nepejordloppe Bladlus

25 Sopp og sykdommer Konsekvenser av et endra klima Grønt - varmt - vått Hveteaks- og hvetebladprikk Mjøldogg Tørråte Fusarium

26 Ugras Våtere vår og høst gir større utfordringer med riktig tiltak til rett tid Vanskelige forhold for mekanisk ugrasbekjemping Økt bruk av plantevernmidler Større fare for resistensutvikling

27 Utfordringer på høsten Aksgroing Tap av falltall Sen opptørking

28 Det åpner seg også nye muligheter Økt dyrkingssikkerhet Åkerbønner Høstoljevekster Fôrmais Raigras

29 Klimasmart landbruk krever god Kunnskap er avgjørende Forholdene i dag Forholdene i fremtiden Gjøre ting til riktig tid Risikohåndtering driftsledelse Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse

30 Hvilke usikkerheter må vi ta høyde for? Erosjon Utvasking av næring Tørkeperioder Usikker våronnstart Større problem med sykdommer og skadedyr Våt innhøstingsperiode Vanskelig overvintring

31 Hva kan du gjøre for å redusere risikoen Kartlegge - sannsynlighet og konsekvens Beregne konsekvensen Øke kunnskapen Erfaring Risikospredning Forsikre seg God agronomi

32

33 Vekstskifte er avgjørende for gode hveteavlinger. Med og uten soppbehandling +; 11 % +; 20 % +; 22 % +; 11 % Hvete Havre Rybs Erter Ubehandla Behandla + Forsøk Hvam,

34 Klimasmart landbruk Ta kontroll over overflatevannet Jordpakking er roten til ALT ondt Spre risiko mht valg av: Jordarbeidingsstrategier Arter og sorter Gjødsling Utnytt mulighetene endret klima kan gi

35 Biogass Vanskelig å få god økonomi i Biogassanlegg Store fellesanlegg m/matavfall mer aktuelt enn gårdsanlegg