«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Transkript

1 «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

2 Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim Norsk Landbruksrådgiving Oppland v/rådgivar Erik Aaberg Landbruk Nordvest v/rådgivar Sverre Heggset Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Møre og Romsdal

3 Aktiviteter i prosjektet Fagmøter Fagartikler Demonstrasjon/markdag Ulike spreieteknikker Utarbeiding av fagmateriell

4 Forsøksresultater Husdyrgjødsel Spreieteknikk Jordpakking 2011 Føremålet med opplegget på Åna Kretsfengsel var å demonstrere verknad av stripespreiing med tankvogn i to storleiker og slangetilføring i storskalafelt på avling og plantesetnad. Følgjande metodar var med:

5

6 Skade på plantedekke

7

8 Gylle eller blautgjødsel tankvogn eller slangespreder

9

10

11 Måling av jordpakking med Penetrometer

12 Meir miljømessige spreiemåtar for husdyrgjødsel kg TS/daa Time Time Gjesdal Gjesdal Gjennomsnitt Alle år alle felt 0

13 Slepesko nedfeller (Joskin)

14 Slepesko nedfeller (Bomech)

15 DGI-Nedfeller (Moi AS)

16 Stripespreder

17 Tilsetning av vann Innblanding av vann i husdyrgjødsel reduserer risikoen for N-tap og bedrer utnyttelsen. kan øke virkningsgraden av mineralsk nitrogen med opptil 50 prosent. (Forhold 1/1) Effekten av vanntilsetning er størst ved spredning om sommeren og minst om våren Vanntilsetning reduserer også faren for å få med gjødselrester i fôret.

18 Tiltak for å redusere N-tap. Spre gjødsla på størst mulig areal. Sørg for rask og god nedmolding. (2t i stedet for 12t halverer tapet.) Bruk slangetilførsel i stedet for tankvogn. Større lager. Gjødsling til rett tid (Mars-August).

19 Mindre tap og bedre utnyttelse av Nitrogen i husdyrgjødsel Nitrogen tapes fra husdyrgjødsel i form av: Ammoniakkgass (NH3) til lufta. nitrat (NO3-) i avrenning. Begge forbindelser kan omdannes til klimagassen lystgass (N2O) ved en naturlig prosess kalt denitrifikasjon. Ved våte forhold er det størst mulighet til at det skjer.

20 Dyrkingsforhold År sikre avlinger God landbruksjord med omsyn til ph 5,8-6,2 Jevnt over særs god fosfortilstand - P-AL større enn 12 Mye tettpakka og dårlig drenert jord Etter kvart mye eldre eng Mer innslag av kveke, tunrapp og anna ugras

21 Jordpakking, Jordstruktur og drenering - ei stor utfordring «Moderne» landbruk har resultert i mye stort og tungt utstyr I engdyrkinga kan en i verste fall få sporedekning av arealet 5 ganger som følge av husdyrgjødselspreiing og grashøsting

22 Blaut jord Årsakene til jordpakking Mye kjøring eventuelt sluring Tungt utstyr og stor hastighet All blautgjødsel har tiltettingsevne spesielt på myr

23 Viktige praktiske tiltak Prøv å tenk så lett utstyr som mulig ved nyinvestering Dekktrykk på maks 0,8 bar (anbefalt 0,5 bar) Dekktrykket er avgjørende for trykkskader i de øvre jordlag Dekktrykket har liten betydning for trykkbelastning nedover i jordsjiktet Ikke større akseltrykk enn 6 tonn 9 tonn for boggi Jordpakking ned på over 50 cm dybde regnes som varig avlingsreduksjon på 3-5% kvart år. Grøfting av arealet kan gi mindre fare for jordpakking.

24 Vi slit i praksis med å innhenta full avling i mengde og kvalitet på grunn av 3 viktige faktorer: 1. For mye gammel eng med for stort innslag av kveke, tunrapp osv. 2. For mye jordpakking og mye dårlig drenert jord 3. Uheldig spreiing av husdyrgjødsel

25 I praksis betyr dette at ein som oftest oppnår en årlig tørrstoffavling på kg/daa. Avlingsregistrering har i noen tilfeller gitt mindre avling enn dette. En dyktig gårdbruker med god eng og god agronomi kan oppnå kg tørrstoffavling/daa. Kva betyr dette i praksis?? En årlig avlingssvikt på 200 kg tørrstoff/daa vil i praksis bety ei redusert avling på om lag 150 fem/daa. Eks. 500 daa x 150 fem/daa = fem. Eller grovfôr til kyr.

26 Takk for oppmerksomheten!