Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Transkript

1 Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk

2

3 Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med mineralgjødsel Nitrogenet i husdyrgjødsla er i ulike former alt etter gjødselkonsistens.

4 Husdyrgjødsel og næringsinnhald (Tabellverdier) Kg pr. tonn 17 kg tot-n gir T.s. % Total -N Amm.-N P K Ca Mg S tonn/ daa kg P/daa Blaut storfe 6 3,4 2,1 0,5 4,2 0,9 0,5 0,3 5,0 2,5 Talle ammekyr 38 8,3 1,3 1,7 9,6 3,9 2,2 1,4 2,0 3,4 Talle sau ,9 2,2 13,5 3,2 1,3 1,4 2,4 5,3 Blaut sau 12 5,5 3,2 1,1 6,3 1,9 0,8 0,6 3,1 3,4 Fast sau 20 8,4 3,6 1,5 8,2 2,0 3,0 Kylling 50 27,9 8,3 6,7 13,5 11,6 3,4 3,2 0,6 4,0 Kjelde: Bioforskrapport, nr

5 Næringsstoffa i husdyrgjødsla Nitrogen N Viktigaste, avlingsutslag Organisk N = tungt bunde, tregare Mineralsk N = ammonium, fordampar Vatninnblanding, nedmolding Fosfor P Vert bunden i jorda til jordpartiklane Treng lite husdyrgjødsel til å dekke plantene si trong Mykje fosfor rundt tunet, lite i «ny jord» Kalium K Løyst i jordvæska, utsett for utvasking, viktig for plantevekst Må tilførast når planta treng det, husdyrgjødsel = god kjelde Svovel S Er organisk bunde og lite tilgjengeleg tidleg i vekstsesongen

6 Fjærland, 2. slått ,5 tonn gylle 4,5 tonn gylle + kløver

7 Normgjødsling, eng 22 kg N/dekar Gjødsel 100 dekar Kr pr FEm (600 FEm/da) (75+47) (65+35) 3+2t blautgj , , , (40+26) 3+2t blautgj. + OPTI- NS/OPTI-KAS (38+23) ,24

8 Faktorarsom avgjernytten Når i sesongen kan vi bruke husdyrgjødsel? Styrd av lover men gyllesesongen er lang Vertilhøve ved spreiing (N) Korleis husdyrgjødsla vert spreidd (N) Kor mykje vi brukar pr arealeining (N, P, K) Konsistens ved spreiing (N, P, K) Jordfysisk tilstand og ph Kalk

9 Næringsinnhald -Nitrogen Gjødselslag Ammonium-N Nitrat-N Organisk bunde N Fast gjødsel 0-50% spor Blautgjødsel Urin Mineralgjødsel ca 50% ca 50% 0% Plantenæring: Ammonium-N og Nitrat-N Organisk bunde N må omdannast før planteopptak

10 Vasstilsetting

11 Tidspunkt Spreitidlegi vekstsesongen! Størst mengde tidlegvår, Tiltak ved spreiing når planteveksten er stor Organisk nitrogen kjem til nytte i vekstsesongen Unngå haustspreiing! Husdyrgjødsel i september gir dårleg utnytting og bør unngåast Stor fare for avrenning næringsstoff i planter som ikkjevert hausta eller beita går tapt gjennom vinteren I mildt vêrkan organisk nitrogen bli tilgjengelegutover seinhausten/vinteren når plantene ikkje er i vekst ->N-tap Svekking av plantene og fare for overvintringsskade DGI, Stryn

12 Tiltak ved spreiing Vêr Optimale vêrtilhøve minskar ammoniakktapet -låg temperatur -låg vindstyrke -høg luftfuktigheit -lett regn vaskargjødsla ned i jorda -> aukarbindinga av ammonium (NH 4 ) til jordpartiklar Vassmetta jord/kraftig regn -fare for utvasking og avrenning av nitrat og ammonium

13 Betre agronomi God agronomi aukar N-utnyttinga av husdyrgjødsla, reduserer behovet for handelsgjødsel Minimere N-tap ved spreiing av husdyrgjødsel Drenering Jordpakking ph- kalktilstand (5,8 6,3)

14 Drenering Dårleg drenert jord fører til: Illustrasjon: Nono Dimby Redusert rotutvikling Lågare opptak av plantenæringsstoff Redusert avling Auka fare for avrenning Husdyrgjødsla infiltrerer dårlegare -> auka fare for ammoniakktap

15 Jordpakking Tettare jord og redusert porevolum Mangel på oksygen Dårleg jordstruktur Redusert rotutvikling Meirugras Redusert utnytting av tilført gjødsel Redusert jordliv Auka fare for tap til luft og vatn Avrenning/utvasking

16 Balansert gjødsling og fôring Gjødslingsplanlegging som tek omsyn til avlingsnivå og husdyrgjødselverknad Fôrplanleggingfor å unngå overfôring med protein -> Reduserer faren for høgt N-innhaldi gjødsla og dermed N-tap

17 Oppsummering God nok lagerkapasitet til å unngå haustspreiing Spreietidspunkt viktigare enn utstyr, metode Moderate mengder på størst mogeleg areal Moderate mengder dekkarp-og K-behovet, suppler med Nitrogen God agronomi, jordstruktur og kalktilstand Gjødslings- og fôrplanlegging

18 Takk for meg