Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Transkript

1 Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

2 Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i gjennomført prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel». Fokuset har vært hvorvidt normene (fra 1993 eller eldre) for innhold av ulike næringsstoffer i husdyrgjødsla stemmer med dagens situasjon. Totalt er det tatt ut 348 analyser av ulike typer gjødsel spredt i landet, hvorav 10 prøver fra svin og 8 fra fjørfe kommer fra Vestfold. Tabellen viser resultatet av de nye målingene sammenlignet med den tidligere normen (fra Skifteplan) for ulike gjødselslag. For «melkeku bløtgjødsel» er vist verdier av gjødsel fra Sør-Norge. I tabellen kan en enkelt se hvordan de ulike næringsstoffene fordeler seg i de ulike gjødselslagene. Når vi seinere i veilederen ser på egenskaper, bruk og behov i de ulike kulturene kan dette være et nyttig «oppslagsverk». Rapporten tabellen er hentet fra kan leses i sin helhet på nlrviken.no Ant TS Kg næringsstoff/ tonn husdyrgjødsel prøver % Tot-N Am-N P K Ca Mg S Storfe Tidl norm «Melkeku» 7 3,6 2,1 0,7 3,7 Melkeku bløtgjødsel ,4 2,1 0,5 4,2 0,9 0,5 0,3 Ammeku bløtgjødsel ,6 1,6 0,4 3,3 0,8 0,4 0,2 Ammeku talle ,3 1,3 1,7 9,6 3,9 2,2 1,4 Svin Tidl norm «Svin bløtgjødsel» 8,5 6,0 3,8 1,7 2,7 Svin bløtgjødsel 40 5,2 3,3 2,4 0,9 1,9 1,3 0,4 0,4 Fjørfe Høns ,8 7,2 8,1 10,3 49,3 3,3 2,9 Kylling ,9 8,3 6,7 13,5 11,6 3,4 3,2 Kalkun ,2 13,8 11,5 12,0 15,2 3,2 3,1 And ,0 5,6 4,1 3,9 6,3 1,3 Sau Bløtgjødsel ,5 3,2 1,1 6,3 1,9 0,8 0,6 Talle ,0 1,9 2,2 13,5 3,2 1,3 1,4 TS % prosent tørrstoff Tot-N totalt nitrogeninnhold inkludert organisk bundet nitrogen Am-N ammonium nitrogen, dvs lett-tilgjengelig mineralsk nitrogen

3 Tabellen bør brukes til støtte i gjødslingsplanlegginga, men variasjonen i de ulike prøver er stor og det er viktig å gjøre målinger i eget lager. Den største forandringen i verdiene er at bløtgjødsla er blitt bløtere, - mer vasking gir mer vanninnblanding. Vi har også fått mer bakgrunn for å sette normer for gjødsel fra ulike fjørfe. Husdyrgjødsel og utnytting av de ulike næringsstoffene Dette avsnittet omtaler de viktigste næringsstoffene i husdyrgjødsla, for å vise mekanismer og forhold som påvirker resultatet. Vi prøver å vise hvorfor riktig bruk av husdyrgjødsla er så avgjørende. Nitrogen N Nitrogen er det næringsstoffet vi først tar hensyn til i gjødslingsplanleggingen, fordi det normalt gir mest avlingsutslag. Nitrogenet i husdyrgjødsel kan grovt deles i organisk bundet nitrogen og mineralsk nitrogen tilgjengelig som ammonium. Det er ammoniumet som gjør at rask nedmolding og vanninnblanding er så viktig for å redusere fordampingen av ammoniakk. Virkningen av den organisk bundne delen er tregere og vil frigjøres i løpet av sesongen og til dels påfølgende år. En praktisk konsekvens av dette er at vi reduserer behovet for delgjødsling til korn der vi kjører husdyrgjødsel om våren.

4 Fosfor P Fosfor bindes i jorda og oppfører seg helt annerledes enn nitrogen. Fokus på fosforforurensning til bekker og vassdrag, er derfor rettet mot avrenning av jordpartikler som det er viktig å begrense. Plantenes fosforbehov dekkes med forholdsvis små mengder husdyrgjødsel. I gjødslingsplanlegginga prøver vi å dekke både fosfor- og kaliumbehovet til veksten med husdyrgjødsel, noe som kan føre til fosfortildeling over plantenes behov det enkelte år. Av og til er det den mulige spredbare mengden husdyrgjødsel som styrer gjødslinga. Tildeling av fosfor per skifte bør sees over flere år, og mengde husdyrgjødsel bør justeres slik at en ikke overdoserer gjennom et vekstskifte. Om vi bruker for mye fosfor ett år, -gjerne til en vekst med stort behov/ lite rotsystem, lar vi planter med mindre behov/ større rotsystem gå med underskudd påfølgende sesong. Dette er en strategi som er umulig med næringsstoffer som er løst i jordvæska (eks N og K), men fungerer godt med fosfor når vi sørger for å holde «jorda på jordet». En god måte å utnytte fosforet i husdyrgjødsla på er å fordele den etter jordverdier (P-Al) og dermed ulikt plantebehov. Rundt tunet er det alltid høye fosforverdier der det er gammel jord og kort vei til husdyrgjødsellageret. I dag kan gjødsla lett transporteres over lengre avstander og spres med større nøyaktighet slik at vi kan utligne forskjellene på «gammel og ny jord». Fosforet finner vi først og fremst i tørrstoffet, dvs halverer du tørrstoffinnholdet ved å tilsette vann halverer du også fosforinnholdet i gjødsla. Enkle flytevekter finnes for å måle TS-innholdet i gjødsla. Kalium K Kalium er i motsetning til fosfor løst i jordvæska og derfor utsatt for utvasking. Vi må derfor tilføre kalium når plantene trenger det. Kalium er et svært viktig næringsstoff og husdyrgjødsel er en god kalium kilde. I områder med leirjord har vi store mengder kaliumreserver i jorda som årlig frigjøres med forvitring. Fordi vi har så store naturlige forekomster av kalium på tyngre jord får vi små avlingsutslag for ekstra kaliumtildeling. I områder med sand eller silt er det mye lavere kaliumressurser og avlingsutslaget for kaliumgjødsling er større. Om husdyrgjødsla kommer fra dyr som spiser hjemmeavla fôr vil mengde kalium i jorda påvirke innholdet i husdyrgjødsla. Kaliumbehovet til ulike vekster vil normalt dekkes ved bruk av husdyrgjødsel i «normale mengder». Svovel S Svovel i husdyrgjødsla er i hovedsak organisk bundet, og derfor lite tilgjengelig tidlig i vekstsesongen. Om en bruker husdyrgjødsel på et skifte bør en alltid tilføre svovel fra andre næringskilder for å dekke plantenes behov.

5 Spredetidspunkt Husdyrgjødsla bør spres tidlig i vekstsesongen (vår) slik at plantene har næringsstoffene tilgjengelig når veksten er størst. For å få best mulig gjødseleffekt er det viktig med rask nedmolding og gjerne yr i lufta. Lettflytende (vanninnblandet) gjødsel trenger raskere ned i jorda og reduserer nitrogentapet. Høstspredning vil føre til avrenning av stor andel av de vannløselige næringsstoffene, og fra å være en ressurs blir gjødsla et problem i vann og vassdrag. Ved høstspredning vil nitrogenet være særlig utsatt for utvasking, K i litt mindre grad mens P og S stort sett vil beholdes. Fast - eller bløtgjødsel? De ulike næringsstoffene finnes i varierende grad i den faste delen eller i vannfasen. Mens K og omlag halvparten av N finnes i vannfasen er P og S bundet til det faste materialet. Generelt tar man bedre vare på næringsstoffer i bløtgjødsel, men om formålet er å øke fosfor- eller moldinnholdet i jorda, vil tørrgjødsel være mer hensiktsmessig. Husdyrgjødsel til de enkelte vekster Korn Husdyrgjødsla er godt egnet til korn og P og K i husdyrgjødsla er like tilgjengelig her som i handelsgjødsel. Til en avling på 400 kg korn dekker vi P behovet med å tilføre 2,5-3 tonn/ daa med bløtgjødsel av storfe eller svin. Kaliumbehovet vil

6 være rikelig dekket med denne mengden storfegjødsel, og også med svinegjødsel om den ikke er sterkt fortynnet med vann. For å dekke nitrogenbehovet vil en kunne bruke Opti NS. Svovel er viktig ettersom innhold i husdyrgjødsla krever omsetning og er utilgjengelig tidlig i vekstsesongen. Fullgjødsel vil falle litt dyrere, men gir et balansert supplement av næringsstoffer. NK vil også være aktuell i kombinasjon med husdyrgjødsel, men er i dag lite prisgunstig. Oljevekster Vårryps og særlig vårraps har høyere nitrogenbehov enn korn. Oljevekstene takler også bedre enn kornet en eventuelt ekstra nitrogenfrigjøring som vi kan få fra husdyrgjødsla under gode forhold. Oljevekster er relativt P- og K- krevende, og fosfor kan gjerne tilføres litt i overkant av hva vi gjør til vårkorn. Oljevekster er svovelkrevende, og det er viktig å tilføre svovel i tilleggsgjødslinga. Dette oppnår vi med Opti NS eller Fullgjødsel Potet Husdyrgjødsel til potet anbefales i dag generelt ikke på grunn av usikkerhet rundt N effekten. For sterk gjødsling med N gir lavere tørrstoff som er svært utslagsgivende for potetkvaliteten. I økologisk drift bruker man husdyrgjødsel, men da i mindre mengder (maks 2-3 tonn/ daa), eller gjerne i form av pellets eller annen gjødsel som kan brukes med høyere grad av presisjon. Normalt finnes det andre vekster på driftsenheten der en tar mindre risiko og får mer igjen for husdyrgjødselressursene. Åkerbønne og erter Erter til konserves skal ikke gjødsles med husdyrgjødsel fordi en da mister kontrollen med utviklingen av plantene og dermed planlagt høstetid. Erter og åkerbønner for øvrig bør helst ikke få husdyrgjødsel om våren da det kan føre til unødvendig kraftig vegetativ vekst. På næringsfattig jord kan en likevel benytte mindre mengder. Grasfrøeng Alle husdyrgjødseltyper som kan spres jevnt kan benyttes til grasfrøeng. Legde i grasfrøeng er som regel den viktigste årsaken til avlingstap og forutsetningen for bruk av husdyrgjødsel er at en kjenner innholdet av N og kan beregne hvor mye som blir tilgjengelig for plantene. På jord hvor det jevnlig benyttes husdyrgjødsel kan en til timotei benytte 2,0 t/daa med bløtgjødsel av gris og 2,5-3,0 tonn med bløtgjødsel av storfe. På jord hvor det ikke er benyttet husdyrgjødsel tidligere kan en benytte ca 1 tonn/daa mer.

7 Gras Alle husdyrgjødseltyper kan brukes på enga og storfegjødsel er særlig godt egnet i eng som har et stort kaliumbehov. Gras har lang vekstsesong og utnytter den gradvise frigjøringen av næringsstoffer fra husdyrgjødsla svært godt. Spredning tidlig i vekstsesongen gir plantene god tid til å ta opp næringsstoffene. Forurensning av fôret er en risikofaktor siden vi høster hele planta. Husdyrgjødsel på eng bør derfor helst brukes vanninnblandet og i moderate mengder, maks 2,5 3 tonn gylle. Husdyrgjødsla bør spres på små planter/stubb og gjerne i forkant av nedbør slik at den ikke tørker inn på bladverket. God høsteteknikk reduserer faren for forurensning betraktelig. Mais til fôr Mais krever lang vekstsesong og tar opp næring helt fram til frosten. Den er dermed spesielt godt egnet for gjødsling med husdyrgjødsel. Husdyrgjødsla bør moldes ned før såing og 4-5 tonn/ daa bløtgjødsel fra storfe er passende. Under kalde norske forhold får vi god respons på fosforgjødsling, og husdyrgjødsla kan gjerne suppleres med plassert fosfor (startgjødsel) for å sikre god rotutvikling og hindre tidlig vekststagnasjon. Helsæd og grønnfôr I helsæd er behovet for næring som for korn. Unntaket er når det sås med gjenlegg da dette er i stand til å utnytte næringa som frigjøres etter at kornet har avsluttet sitt næringsopptak. Grønnfôr som skal høstes flere ganger har et større næringsbehov enn helsæd og flere tildelinger igjennom sesongen kan også være aktuelt. En bør imidlertid være nøye med å unngå forurensning av fôret på lik linje som i eng.

8 Husdyrgjødsellager Tidligere var det vanlig å bygge gjødsellager/kjeller under husdyrrommet. Nå er det langt mer vanlig å bygge et mellomlager i tilknytning til husdyrrommet og et eksternt gjødsellager. Dette både for å redusere gjødselgassene i husdyrrommet og fordi prefabrikkerte eksterne lagre er prisgunstige. Alternativene er mange, men de mest vanlige eksterne lagre er kummer i betong eller stål med innvendig duk, eller gjødsellagune der en duk er lagt ned i et utgravd basseng i terrenget. Dimensjonering av lager er kanskje vel så viktig som type lager. Hvor mange måneders lagringskapasitet skal en bygge for? Bør det bygges ett lager ved fjøset eller bør en tenke flere mindre lagre der husdyrgjødsla skal brukes for å redusere transport i sesongen? Husdyrgjødselspredere Her finnes det svært mange ulike varianter med litt ulike egenskaper. Det største skillet går mellom utstyr for tørrgjødsel eller bløtgjødsel. Tørrgjødselvognene er stort sett bygd rundt samme prinsippet med et bunnbelte evt. skrue som bringer husdyrgjødsla til spredeskiver bak på vogna. Disse vognene gir, med noenlunde homogen masse, et brukbart spredebilde. Utfordringen kommer ved konsentrert tørrgjødsel, f.eks fra fjørfe. Det er rett og slett vanskelig å spre gjødsla i små nok mengder. Nyere vogner og ekstrautstyr gjør det derimot mulig å få dosert også disse gjødslingsmidlene godt. Utvalget av utstyr for å spre bløtgjødsel er større. Tradisjonelt var det gjødselvogn med en spredefane som var mest brukt. Etter hvert har det kommet nye spredeorgan til gjødselvognene for å hindre nitrogentap gjennom å begrense kontakten med luft, men også utstyr som gjør vognene selvlessende osv. Alternativet til gjødselvogner er å kjøre med slepeslange noe som kombinerer bedre utnytting av nitrogenet, men også sparer mye marktrykk i forhold til de tunge vognene. Norsk Landbruksrådgiving Viken Gjennestadtunet 83, 3160 Stokke November 2012