Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
|
|
- Didrik Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden med gjødsel er liten sett i forhold til tapt avling på grunn av for lite næring. Det kan føre til overgjødsling og tap av næringsstoffer til omgivelsene. Aktiviteten er forholdsvis lav når det gjelder gjødslingsforsøk, og vi har ikke nok kunnskap om optimal gjødsling i forhold til nye sorter og endra klimaforhold. Tradisjonelt har en stor del av gjødsla blitt spredd som grunngjødsling om våren, i tillegg til delgjødsling i vekstsesongen. Vi ønsker å prøve ut tiltak som kan redusere næringsstoffer på avveie, og da spesielt nitrogen. Dette ønsket vi å oppnå Målet er å finne ut hvordan man kan gjødsle optimalt; ved å tilføre mindre gjødsel til rett tid, og uten at det går ut over avlingsnivået. Dette vil redusere næringsstoffer på avveie og gi miljøgevinst. På denne måten tar vi miljøhensyn uten av det går ut over matproduksjonen. Gjennomføring Vi har testet ulike metoder for å overvåke nitrogeninnholdet i grønnsaksjorda. Vi har målt innholdet av lett tilgjengelig nitrogen i jorda på 1 ulike skifter gjennom hele vekstsesongen, med å ta ut prøver hver uke. Vi har fryst ned prøver og analysert de ved laboratorium nå i vinter. Vi har i tillegg målt plantetilgjengelig nitrogen vha. 1
2 strips. Slik at vi kan følge med fortløpene, slik at vi ikke gjødsler mer enn det plantene trenger. Vi har sette på klima og notert gjødsling gjennom sesongen. Formidling av kunnskap Kunnskapen som kommer fram i dette prosjektet har blitt formidlet til produsentene i et grønnsakmøte i januar, og vil bli brukt til enkeltprodusenter i forbindelse med utarbeiding av gjødselplan. Det er også sendt presentert i forsøksmeldinga og lagt ut på våre nettsider. Vi har samarbeider med Bioforsk Landvik ved at de har betalt for analysene på de prøvene som sendes inn. Regnskap Resultater Vi har tatt utprøver for å se på nitrogen ukentlig i 1 ulike skifter. Jordprøvene ble tatt på - cm dybde. Prøvene ble analysert etter vekstsesongen. Dette gav veldig interessante resultater som har gitt oss økt kunnskap om hvor stor betydning og ved hvilket klima vi får frigjøring av nitrogen, og hvordan vi har gjødsle bedre ved å være med samkjørte med det klimaet vi har til en hver tid. Generelt blir mye plantetilgjengelig nitrogen frigjort når det blir høye temperaturer, etterfulgt av lavere nitrogen verdier. Store nedbørsmengder vasker ut mindre nedbør en tidligere antatt. Det kan se ut til at det ikke er nødvendig med så mye grunngjødsling som vi tidligere har brukt. I tillegg ble det prøvd ut strips. Vi fulgte en prosedyre der vi skulle tørke prøvene før vi vannet de opp igjen med destillert vann. Prøvene gav bare delvis like resultater som prøvene analysert på laboratorium. Da prøvene gir økte verdiger dess lengre tid det går fra uttak til analyse (mineralisering av ). Det kan se ut til at det er bedre å ta bruke stripsene umiddelbart etter jordprøve uttak. Stripsene var lovende, men vi må undersøke mer før vi kan ta de i bruk i praksis. Det er stor interesse bland dyrkerne på dette. 2
3 Klima edbør Max temperatur C max temperatur mm nedbør Mai juni juli august september Våret i vekstsesongen 13: Det var en sein vår, men nedbør og kaldt ut juni. Så kom varmen med tørreforhold. Fram til nedbør i september. Resultater fra det enkelte skiftet 1 22 kg Frilandsagurk - handelsgjødsel Frilandsagurken har hatt bra tilgang på nitrogen i hele sesongen. Varme temperaturer under svar plast har tydelig fått mineralisert nitrogenet. Feltvert ils Heldal 3
4 kg Frilandsagurk - husdyrgjødsel Fjære kg Frilandsagurk - uten husdyrgjødsel Fjære Frilandsagurken som har fått husdyrgjødsel og mer nitrogen til førsel, har hatt bedre tilgang på nitrogen i hele sesongen, enn agurken uten husdyrgjødsel. Den har hatt mindre tilgjengelig nitrogen, særlig den siste måneden. Feltvert Ole Didrik Steensohn Hodekål - lettleire kg 4,5 kg 4,5 kg 5,4 Kg n I Fabrikk hvitkålen fikk vi godrespons på overgjødselingen. Det var lite tilgjengelig nitrogen i de de øverste cm i siste halvdel av juli samt på slutten av sesongen. Feltvert: Jon Sandkjær 4
5 Rødkål til fabrikk hadde lite tilgjengeilg næring bortsatt fra i den varme perioden i juli. Til tross for det ble tilført 28,7 kg. Feltvert nils Heldal ,7 kg 8,2 kg 7 kg Rødkål - letteleire kg Gulrot Gulrota har hatt grei tilgang på nitrogen hele sesongen. Feltvert: Anne og Frode Studsrød. 5,4 kg 4,6 kg 5
6 1 8 6 kg 8,8 Kg Rødbete - husdyrgjødsel 34 kg 3,9 kg n 5,5 kg 5,5 kh 4 kg Rødbetete til fabrikkble tilført mye nitrogen og hadde god tilgang på nitrogen i hele sesongen, unntatt de siste ukene. Felt vert: Per Skarpeteig, Ved bringebær Rødbeter - husdyrgjødsel, kg kg 7,7 kg 4 kg Rødbeter til fabrikk hadde tilgang på normalt mye nitrogen og hadde god tilgang på hele sesongen bortsett fra i starten og slutten. Feltvert. Per Skarpeteig, ved målestasjon 6
7 1 8 8,8 kg Rødbeter uten husdyrgjødsel, 3 kg 3,8 Kg 7,7 kg 5,5 kg 4 kg Rødbeter til fabrikk: ble tilført mye nitrogen, men i form av mineralgjødsel, men hadde middels til lite tilgang på næring i store deler av sesongen. Feltvert: Per Skarpeteig, heime. Utprøving av strips. Mengde plantetilgjengelig nitrogen leses av med en farge skala. Av Astrid Gissinger 7
8 Vedlegg: Hvordan har de forskjellige gjødslet 1: Gulrot nord på Rise Frode Studsrød 75 kg som grunngjødsling,ca 1 mai. Overgjødsling 15. juli 45 kg : Agurk ved veien, Ole Didrik Steensohn Grunngjødsling: 14 kg kg kalksalpeter 3: Agurk Sortsfelt, Ole Didrik Steensohn Grunngjødsling: 14 kg kg kalksalpeter + 4 tonn bløtgjødsel storfe. 4: Hodekål, Jon Åge Sandkjær Grunngjødsling 18,. Mai 1 kg Plantet 23. mai kg kalaksalpeter med bor kg kalksalpeter med bor kg Jord: Mellomleire. Mold: 5-12 & 5: Rødbeter - Ved bringebæra, Per Skarpeteig Ca 1,5 tonn hønegjødsel 24/5. 11/6-4 kg /7-25 kg borsalpeter 6/7-35 kg /8-25 kg /8-15 kg kalkamonsalpeter 6. Agurk samfunnshuset, ils Heldal Grunngjødsling kg, 42 kg kalksalpeter Jord: Siltig finsand. Mold: 5-15% 7. Hodekål forsøk, Sveinung Einertrø Grunn gjødsling: 8 kg Dato?: 5 kg Jord: Siltig finsand. Mold 5-12% 8: Ved Vasshaglona, Per Skarpeteig 27/5 2 tonn hønegjødsel 6/7-35 kg /8-15 kg kalkamonsalpeter 9. Rødkål ils Heldal Grunngjødsling 65 kg
9 8. juli. 45 kg kalksalpeter 12. august: 35 kg kalksalpeter Ca. 1. september: 3 kg kalksalpeter Jord: Siltig finsand. Mold: 5-12 % 1. Heime rødbete, Per Skarpeteig Ikke husdyrgjødsel der hvor du hadde målepunkt. 11/6-4 kg /7-25 kg borsalpeter 6/7-35 kg /8-25 kg /8-15 kg kalkamonsalpeter Jord: Grovsand. Mold 5-12 % min-analyser Grimstad 13 Dyrker Vekst Uke Dato min %O3- kg/daa Dato gj. Gjødselslag/mengder FRILADSAGURK på sort plast, moldholdig lettleire,.heldal Agurk jun , kg kg KS.Heldal Agurk jun Heldal Agurk jun Heldal Agurk jun Heldal Agurk jul. 7 8.Heldal Agurk jul Heldal Agurk jul Heldal Agurk jul Heldal Agurk jul Heldal Agurk aug Heldal Agurk 33 aug Heldal Agurk 34 aug Heldal Agurk 35 aug FRILADSAGURK på sort plast, moldholdig lettleire, sortsforsøk O.D.Steensohn Agurk jun , kg O.D.Steensohn Agurk jun kg KS O.D.Steensohn Agurk jun tonn bløtgj storfe O.D.Steensohn Agurk jun O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul
10 O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk aug O.D.Steensohn Agurk 33 aug O.D.Steensohn Agurk 34 aug. 79 FRILADSAGURK på sort plast, moldholdig lettleire, ved veien O.D.Steensohn Agurk jun , 1.6. O.D.Steensohn Agurk jun kg O.D.Steensohn Agurk jun kg KS O.D.Steensohn Agurk jun O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk jul O.D.Steensohn Agurk aug O.D.Steensohn Agurk 33 aug O.D.Steensohn Agurk 35 aug GULROT, moldrik mellomsand, J.F.Studsrød Gulrot jun , kg J.F.Studsrød Gulrot jun J.F.Studsrød Gulrot jun J.F.Studsrød Gulrot jun J.F.Studsrød Gulrot jul J.F.Studsrød Gulrot jul J.F.Studsrød Gulrot jul , kg J.F.Studsrød Gulrot jul J.F.Studsrød Gulrot jul J.F.Studsrød Gulrot aug J.F.Studsrød Gulrot 33 aug J.F.Studsrød Gulrot 34 aug J.F.Studsrød Gulrot 35 aug J.F.Studsrød Gulrot sep J.F.Studsrød Gulrot sep
11 HODEKÅL, moldholdig mellomsand S. Einertrø Hodekål 22 S. Einertrø Hodekål jun S. Einertrø Hodekål jun S. Einertrø Hodekål jun S. Einertrø Hodekål jun S. Einertrø Hodekål jul mai , kg S. Einertrø Hodekål jul ,?? 5 kg S. Einertrø Hodekål jul S. Einertrø Hodekål jul S. Einertrø Hodekål jul S. Einertrø Hodekål aug S. Einertrø Hodekål 33 aug S. Einertrø Hodekål 34 aug S. Einertrø Hodekål 35 aug S. Einertrø Hodekål sep S. Einertrø Hodekål sep HODEKÅL, moldholdig lettleire T.Sandkjær Hodekål jun , kg T.Sandkjær Hodekål jun T.Sandkjær Hodekål jun T.Sandkjær Hodekål jun T.Sandkjær Hodekål jul , kg KS T.Sandkjær Hodekål jul T.Sandkjær Hodekål jul T.Sandkjær Hodekål jul T.Sandkjær Hodekål jul T.Sandkjær Hodekål aug , kg KS T.Sandkjær Hodekål 33 aug T.Sandkjær Hodekål 34 aug T.Sandkjær Hodekål 35 aug , kg T.Sandkjær Hodekål sep RØDKÅL, Reddal, moldholdig lettleire.heldal Rødkål jun ,7?? 65 kg Heldal Rødkål jun Heldal Rødkål jun Heldal Rødkål jul Heldal Rødkål jul , kg KS 11
12 .Heldal Rødkål jul Heldal Rødkål jul Heldal Rødkål jul Heldal Rødkål aug Heldal Rødkål 33 aug , kg KS.Heldal Rødkål 34 aug Heldal Rødkål 35 aug. 2 5.Heldal Rødkål sep , kg KS.Heldal Rødkål sep Heldal Rødkål sep Heldal Rødkål sep RØDBETER 1, Reddal, moldrik lettleire, ved bringebæra P.Skarpeteig Rødbeter jun , ,5t hønsegj. P.Skarpeteig Rødbeter jun , kg P.Skarpeteig Rødbeter jun P.Skarpeteig Rødbeter jun P.Skarpeteig Rødbeter jul , kg KS P.Skarpeteig Rødbeter jul , kg P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter aug P.Skarpeteig Rødbeter 1 33 aug , kg P.Skarpeteig Rødbeter 1 34 aug , kg KAS P.Skarpeteig Rødbeter 1 35 aug P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep RØDBETER 2, Reddal, moldrik lettleire, vassgaglona P.Skarpeteig Rødbeter jun , tonn hønsegj. P.Skarpeteig Rødbeter jun. 36 P.Skarpeteig Rødbeter jun P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul , kg P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul
13 P.Skarpeteig Rødbeter aug P.Skarpeteig Rødbeter 2 33 aug P.Skarpeteig Rødbeter 2 34 aug , kg KAS P.Skarpeteig Rødbeter 2 35 aug P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep RØDBETER 3, Reddal, moldholdig lettleire, heime P.Skarpeteig Rødbeter jun , kg P.Skarpeteig Rødbeter jun P.Skarpeteig Rødbeter jun P.Skarpeteig Rødbeter jul , kg KS P.Skarpeteig Rødbeter jul , kg P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter jul P.Skarpeteig Rødbeter aug P.Skarpeteig Rødbeter3 33 aug , kg P.Skarpeteig Rødbeter3 34 aug , kg KAS P.Skarpeteig Rødbeter3 35 aug P.Skarpeteig Rødbeter sep. 86 P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep P.Skarpeteig Rødbeter sep
Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen
Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen Forsker Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik erling.stubhaug@bioforsk.no Innledning Frigjøring av nitrogen fra jorda kan være betydelig i sommermånedene. Denne
Biogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved
To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.
Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.
Gjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
Gjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
Etablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
Fosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll
NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll Gjødsling til høsthvete Største utfordringen er å bestemme forventet avlingsnivå Stort
Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med
Gjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten
Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?
Optimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
Økologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet
Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
Gjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til høsthvete Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Strategier
VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag
VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag Hugh Riley NIBIO Apelsvoll NLR Innlandet Blæstad 28.11. 2018) Hvor mye vann bruker plantene? Potensiell og aktuell
Delt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel
Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator
Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og
Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008
Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...
Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst
Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk
YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe
YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016
N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest
Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)
Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316
P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 14 2015 P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat Nye anbefalinger Erling Stubhaug, Hugh Riley og Annbjørg Ø. Kristoffersen Norwegian Institute
Olje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
Gjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping
KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft
N, K og Ca i plantesaft
8, 9/1-2014 BESLUTNINGSVERKTØY Bladanalyser N, K og Ca i plantesaft Siri Abrahamsen Bladanalyser i potet Mitt mål: Innhold av ulike næringsstoffer i plantene på et «tidlig» tidspunkt for å avdekke eventuelle
Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
Lærdom fra «Nitratprosjektet»
Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset
Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk
Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete
150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å
Vanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
Fosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren
Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb
NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal
Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon
Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Inspirasjon- og fagdag for økt økologisk fruktproduksjon Sogndal 6.1.2018 Stine Huseby Tema Generelt om gjødsling Gjødsling til frukttrær komplisert?
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94
Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
Vanning til grønnsaker og potet
Vanning til grønnsaker og potet Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene
Faguka - potetprogram
Faguka - potetprogram Mandag 26.11.2018 Kl. 10.30-12.00 Hovedbygningen 09.15-09.20 Kaffe og kake 09.20-10.00 Nitratmåling i potet: sortstilpasset gjødsling etter nitratmåling v/camilla Bye 10.00-10.30
Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
Resultater fra «Nitratprosjektet»
Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i
N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete
N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert
Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano
Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom
Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for