4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Transkript

1 KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft gjennom sesongen som gir best mulig økonomi for produsent. Dette forsøket er et av i alt 19 felt på landsbasis, fordelt på ulike potetsorter. Det er imidlertid tre felt som har mandel: Hedmark Landbruksrådgiving, NLR Salten og her på Oppdal. Forsøksledd 1. 3 kg N (2,2 kg vår + 0,8 kg v/hypping) 2. 8 kg N (6 kg vår + 2 kg v/hypping) kg N (9,8 kg vår + 3,2 kg v/hypping) kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping Feltstørrelse: 12 rader a 33 m Gjødselrute: 2 rader a 9,6 meter Setterute: 2 rader a 9,6 meter Radavstand: 80 cm Høsterute: 2 rader a 3 meter Settepoteter: ca 60 knoller per rute, ca 1120 knoller Gjødsling Nitrogengjødsla ble fordelt med 75 % gitt radgjødslet før setting, og resterende 25 % strødd opp raden 25 dg etter spiring. Det ble radgjødslet med 5 kg P/ daa i vårgjødslinga. Det ble gitt kaliumgjødsel, 22,5 kg/ daa, med unntak av i ledd 1. Her ble det gjødslet med 18 kg/ daa (ble fordelt med 70 % om våren (radgjødsling) og resterende 30% 25 dager etter spiring). Potetene ble satt for hånd ca 2 cm under flatt land. Setteavstand: 30 cm Forsøksarbeid: Det ble tatt ut jordprøve fra feltet, som ble sendt inn til kjemisk analyse før gjødsling og setting. Dette for å finne ut mineralsammensettingen i jorda. radgjødslet ved setting potetene ble satt for hånd 28.mai, ved ca 2cm dybde i 9,6 m rutelengde. delgjødslet 25 dager etter spiring; 16.juli Avlingsregistrering: Det ble tatt ut en prøve på 10 kg (5 kg fra hver av radene i høsteruta)som ble sendt til kvalitetskontroll hos varemottager, etter å ha ligget en måned hos feltvert. Resten av avlinga i høsteruta ble veid og størrelsessorteres kort tid etter høsting. Råte ble veid separat. 36

2 Uttak av bladstilkprøver til plantesaftmåling: 25 dager etter spiring, dvs ved delgjødslinga, startet vi uttaket av bladstilker til plantesaftmålinger. Vi plukket 20 bladstilker per rute (det siste fullt utvikla bladet), og vha en spesiell tang klemte ut plantesaften fra bladstilken, og målte innholdet av kalium og nitrat i bladsaften. Dette ble gjort ukentlig i tre uker, før det ble gjort annenhver uke fram til setting. Uttak bladstilkprøver til plantesaftmåling: 16.juli- 23.juli- 30.juli- 3.august- 20.august Uttak av bladprøver: I tillegg til å måle plantesafta fra bladstilkene, ble det tatt ut bladprøver som ble sendt inn til analyse hos MegaLab i England. Vi plukket 30 bladstilker per rute (det siste fullt utvikla bladet). Det ble sendt inn to prøver til Megalab: en uke og tre uker etter delgjødsling, hhv 23.juli og 6.august. RESULTATER Tabell: Avlingsresultater, antall knoller og fordeling i knollstørrelse, prøve 1 Fordeling knollvekt, i % Rutenr Avling Ant kg/daa Prøve 1: Ant knoller Prøve, kg <30 gr gr >150gr 101 7, ,88 2,4 97, , ,195 1,1 98, , ,355 2,6 97, , ,285 1,4 98, , ,445 5,3 94, , ,65 2,5 97, , ,345 2,7 97, , , , ,535 2,2 97, , ,03 1,5 98, , ,405 0,7 99, , ,01 1,4 96,9 1, , ,23 0,4 99, , ,705 0,15 99, , ,475 1,95 98, , ,93 1,7 98, , ,905 1,2 98, , ,52 0,6 99,4 0 Avling og gjødslingsnivå Avlingene er svært lave i dette forsøket, fra 362 kg/dekar til 1353 kg/dekar. Dette er langt under avlingspotensialet for mandelpotet her i Oppdal, som ligger på ca kg/dekar. Det ble gjødslet med svært store mengder i dette forsøket, langt over det som er normalt i mandelpotet i vårt område. Årsaken til dette, var å få frem forskjeller i eventuelt kvalitet, avling og knollstørrelse. Vi fikk lite eller ingen utslag for de ulike gjødslingsnivåene. 37

3 Figuren over viser et sammendrag av resultatene ifra målingene av nitratkonsentrasjonen i bladstilken, ved de ulike uttakstidspunktene. Resultatene i fra målingene er sterkt preget av lite nedbør i flere perioder gjennom vekstsesongen. Figuren over viser effekten av økt gjødsling på avlingsstørrelse og fordelingen av knollstørrelse. Og som figuren viser, så har økt gjødsling gitt lavest avling. De lave avlingene, og mangelen på utslag ved økt gjødsling, i dette forsøket kan forklares ut ifra de ulike feilkildene vi har (se under konklusjon). Knollstørrelse Vanlig sortering for salgbar mandelpotet er gram. Dette ser vi også igjen i forsøksresultatet, der 97,3-99,85 % av knollene ligger i størrelsesorden gram. 0,4-5,3 % av knollene veier mindre enn 30 gram, mens 1,7% veier over 150 gram. Kvalitet Den første kvalitetsprøven, prøve 1, ble sendt inn til kvalitetstesting i oktober, etter å ha vært lagret en måned på lager. Kvalitetstestingen for alle mandelpotetfelt, ble gjort på 38

4 Hvebergsmoen Potetpakkeri, på Elverum. Dessverre ble det ved en feil, ikke tatt tørrstoffprøver fra prøve 1. Kvalitetstesting av prøve 2, blir gjort i slutten av februar/mars 2015, så disse resultatene kan lese i neste års Fellesmelding. Tabell: Kvalitetstesting av prøve 1- innsendt i oktober. Indre Rute Tørråte Grønn Blått Hulrom defkt Misfarging Skurv Skallmisfarging % feil , , , , , , ,3 0 19, , , , , , , ,4 111, , , , , , , , , , , , , , ,9 231, , , , , , ,8 234, , , , , , , , , ,7 7, ,7 2, , , , , , ,4 333,2 Oppsummering resultater fra kvalitetstestingen: - Det var lite tørråte å finne i prøven, og det ble gjort funn i to ruter: 104 og Det er en del grønnfarge på mandelpotene i nesten alle rutene, med unntak av i rute Det er svært lite blåfarging på potetene, kun i rute Indre hulrom, var det svært lite av, kun i rute Indre defekter i potetene: var det en del av i alle rutene. - Misfarging var det svært lite av, kun litt i rute Skurv: ingen skurv i noen av rutene. - Skallmisfarging: var det lite av, men det forekom litt i rutene 105, 203, 204, 206 og

5 Konklusjon kvalitetstesting: Når det gjelder kvalitetstestingen av prøve 1, så er ingen av resultatene statistisk sikre dvs at grunnlaget for testingen er for lite til å si at disse resultatene er sikre. KONKLUSJON Ett års forsøk ikke gir gode og sikre nok resultater som kan brukes med tanke på anbefalinger av gjødselmengder og sort, men det er til god hjelp, og en start. Dette vil si, at det må det gjøres mer forsøksarbeid innen dette fagfeltet, og spesielt på mandel, som er en såpass sær og vanskelig potetsort var ikke et godt år for forsøksfelt i mandelpotet på Ørstadmoen. Dette er noe som gjenspeiler seg i stor grad i resultatene. Feilkilder Setting: Potetene ble satt altfor grunt, kun 2 cm under overflaten, noe som var etter retningslinjene for forsøket. Dette førte til at potetene i langt høyere grad ble utsatt for tørke, og grønnfarging på knollene. For grunn setting gir ett lavere knollantall, som igjen gir redusert avling. Skadedyr: Ved to anledninger i juni (fem dager etter setting og igjen ved spiring) hadde tranen vært på besøk i feltet, gravd opp og hakket i hull i en god del settepoteter. Dette førte til nedsatt spireevne, noe som reduserte avlingen. Frost: Natt til 21.juni var det meldt stor fare for frost, med snø i lufta og lav nattetemperatur. Dette førte til at vi valgt å hyppe ned de potetspirene som hadde begynt å bryte overflaten, for å unngå frostskade. Dette førte til utsatt spiring. Tørke:Det var til tider svært tørt i feltet, og det ble dessverre ikke vannet nok. Dette ser vi på et redusert antall knoller per plante og i redusert avlinger. Nyplukket Fjellmandel i felt. Foto: 40