Bruk av kompost til hagebruksvekster

Transkript

1 Bruk av kompost til hagebruksvekster I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre feltetablering, sunnere planter og større utbytte av god kvalitet. Prosjektet er støttet av FMLA Buskerud med BUmidler. Det har vært lite fokus på denne ressursen til jordbruket i Norge i nyere tid, men en del avfallsselskap er i gang med å kompostere matavfall og hageavfall. Jordbruket blir en viktig støttespiller for å kunne resirkulere organisk avfall. Bruk av kompost sammen med agronomiske tiltak som drenering, jordløsning, jordarbeiding ved rett jordfuktighet m.m. bidrar til gunstig jordstruktur og gode forhold for jordorganismene. Lindum AS har deltatt i Forsknings- og utviklingsprosjektet Levende Matjord sammen med FMLA i Buskerud, Vital Analyse, Norsk Landbruksrådgiving Viken m. fl.. Levende Matjord ser på hvordan man kan forbedre mikroliv og dermed produktiviteten i jorda. Første året i prosjektperioden ble ulike mengder og typer kompost fra Lindum prøvd ut i frukt, bær og grønnsaksvekster. Det ble utprøvd maskiner for utlegging av kompost i eple og grønnsaker. Bildet viser kompostranker på Lindum AS. Rankene blir vendt med kompostvender i intensivfasen.

2 Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Bruk av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i dette forsøket gitt positiv effekt på avlingsmengden av knollselleri. Feltvert: Ihla Samdrift, Lier Sprededato 6/6 Jordart: Mellomleire Gjødsling: 100 kg , kg Nitrabor, 15 kg Patentkali + mikro bladgjødsling Plantedato: Høstedato: 10/6 17/10 Forgrøde: Plantetall: Sort: Brokkoli Drøyt 5000 Prinz Feltplan Ledd 1 Kontroll/ikke kompost 2 Hage-/Matavfallskompost 50/50 3 Hageavfallskompost 30 m 7 senger 6 senger N--> Feltet var høstpløyd og ble rotorfrest etter spredning av kompost med Samson 15 m3 tørrgjødselspreder i ca 2 cm tjukkelse over hele ruta. Dette er ca 20 m3 ferskvare per daa, som tilsvarte ca 16 tonn. Med 40 % tørrstoff blir det ca 6,5 tonn tørrstoff per daa. Det var planlagt bruk av spademaskin men det var for fuktig jord. Forsøket ble stelt som resten av feltet. Registreringer Før jordarbeiding ble det tatt en jordstrukturtest, se bildet under. Det er tatt ut jordprøver i sesongen; 22.august og 25.oktober, hovedsakelig for å overvåke nitrogennivået etter de ulike behandlingene, men Vital Analyse gjør også en vurdering av de levende organismene vha. mikroskopering. Resultatene for plantetilgjengelig N fordelt mellom ammonium og nitrat vises i diagrammer under. Avlingsregistrering ble gjort på 3 småruter (4m x 3 rader) i hver storrute, altså 6 ruter per ledd. Avlingsresultatet vises i diagram under.

3 Etter avlingsregistreringen høstet feltvert resten av storrutene. 1 storkasse fra hvert ledd ble merket og satt inn på nytt kjølelager. Kvaliteten på lagervare ble registrert 27.mars Jordstrukturen sjekkes 1 storkasse av hvert ledd på lager Resultater og diskusjon Det påvises ingen vesentlige forskjeller i nitrogenmengder mellom komposttypene, verken for nitrat- eller ammonium. Ved sammenligning med kontrollbehandling ser det ut som over halvparten av nitratet (22.aug) blir brukt til omdanning av komposttypene. På tross av dette registreres det likevel høyere avling med større andel salgbare knoller i kompostbehandlingene kontra kontrollbehandling. Det var lavest nitratinnhold 25.okt, da røttene var høsta og jorda var kaldere. Diagrammene t.h. viser innhold av mineralsk N pr. daa 22.aug. (øverst) og 25.okt. (midten).

4 Diagrammet viser kg gjennomsnittlig avling i høsterutene, sortert etter salgbart og utsortert. Salgbar avling: > 300 g per knoll og frisk Utsortert kg Salgbart kg 0 Kontroll Hage + mat Hage Etter gjennomgangen av storkassene på lager (ca 300kg/kasse 1 kasse fra hver behandling) ble det observert mindre sykdomsutvikling i kompostkassene i fht. kontrollkassen. Resultatet etter gjennomgangen av kassene vises i tabellen nedenfor: Behandling Utsortert Årsak Kontroll 47,5 kg Mye gråskimmel og mer storknolla råtesopp enn i kompostbeh. Hage-/matkompost (miks) 28,8 kg Mest gråskimmel Hagekompost 34,7 kg Mest gråskimmel Konklusjon Avlingsresultatene viser høyest avling for hageavfallskompost og lavest for kontrollen. Dette med p-verdi 0,10. Det kunne også virke som kompostbehandlingene hadde redusert angrepet av storknolla råtesopp.

5 Gårdskompostering Det var ikke mulig å komme i gang med gårdskompostering for første gang hos tiltenkt feltvert i 2013 grunnet utsatt våronn og stor aktivitet på andre fronter. Vi fulgte imidlertid noe med på kompostering av hestegjødsel med flis og grønnsaksavfall et annet sted i Lier. Komposten var lagt opp i store ranker og vendt med gravemaskin i starten, men ble kjørt med rankevender etter hvert. Hensikten er å forbedre en for dårlig jordstruktur på mellomleire med lavt moldinnhold, kun 0,4% i følge jordprøven. Komposten var noe uferdig da den ble spredd 6. mai. En del store partikler (flis) var ikke brutt ned. Det ble sendt en analyse til Eurofins for en sjekk av C/N-forhold (26%), tørrstoff (46%), ph (7,9), nærings- og tungmetallinnhold. En liten del av jordene ble satt igjen som kontroll. Se bildene under fra jordstrukturtesten som ble tatt ut 7.mai. Tett jord med gamle halmrester. Jordstrukturen er ikke bra på feltet. Det ble tatt ut en test på høsten også, men det var ingen vesentlige endringer etter behandlingen med kompost. Det ble ikke tatt ut høsteprøver av kornet. Gårdbruker fortsetter å kompostere og bruke det systematisk som et ledd i arbeidet med å gjøre jorda bedre egnet til jordbruksdrift.