Sortsprøving i jordbær 2004

Transkript

1 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og bestod av sortene, og den norske nummersorten, som er utviklet av Jahn Davik ved Planteforsk Kvithamar. Forsøksrutene ble lagt inne i et større sammenhengende jordbærfelt bestående av, i hovedsak,. Materiale og metoder Feltet ligger snaut 3 m.o.h. på godt drenert moreneholdig jord. Sortene var plantet på opphøyd dobbeltrad i mattekultur. Senteravstand mellom dobbeltradene er hele 1,8 meter og det er 6 cm avstand mellom de to radene i dobbeltraden. Det var lite ugras i feltet i 24. Det ble registrert salgbar avling, råtne bær og bærstørrelse i feltet. All bær ble sortert etter størrelse under høstingen. Det ble lagt ut tre ruter (3 gjentak) av fem meter i hver sort. Resultater Plukkingen startet 7. juli og pågikk til den 1. august (kun, se fig. 1). I starten av høstingen var det relativt kjølig og modningen gikk fint fremover, mens det mot slutten av juli ble en svært rask modningsutvikling da temperaturene steg til mellom 25 og 3 grader. Dette ser en av figur 2. Akkumulert avling 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Figur 1 viser den akkumulerte avling ved de ulike høstetidspunktene. Av figuren ser vi at er relativt mye senere enn de to andre sortene og at er ca. 3 dager tidligere enn ved 5% av høstet avling., derimot, er hele 7 dager senere enn i dette forsøket.

2 Høstet av total avling Bærmodning og høsting 4 % 3 % 2 % 1 % % Figur 2 viser hvor stor andel av avlingen som ble høstet ved hver plukking. Figur 2 gir et godt bilde på modningsutviklingen, som akselererte ettersom temperaturen steg i slutten av juli, særlig har reagert voldsomt på temperaturøkningen. Dessverre gikk det hele 5 dager mellom to av høstingene da varmen kom rundt den 25. juli. Dette er en viktig årsak til at det ble høstet svært mye bær den 27. juli. Av denne kurven kan vi også lese at PK hadde en svært jevn modningsutvikling og modnet bra selv om temperaturene ikke var høye i midten av juli. Da varmen kom i slutten av juli har den ikke respondert i samme grad som, men har hatt et pent modningsforløp gjennom høsteperioden. Avling Totalavling Salgbar avling Figur 3 viser totalavling og salgbar avling av de tre sortene. Differansen mellom totalavling og salgbar avling er altså råtten bær og har den største andel råtne bær (8,1%), som vi ser av figuren. og hadde omtrent samme andel råtne bær (ca. 5 %). Av figuren ser vi at har hatt en lav totalavling (832 kg/daa) sammenlignet med de to andre sortene. Avlingen er under halvparten av for eksempel som hadde en salgbar avling på 1951 kg/daa. hadde en salgbar avling på ca. 19 kg/daa. Rutene med ble uheldigvis lagt delvis på skrinne partier av feltet,

3 noe som medførte at plantene her led av sterk mangel på vann i slutten av juli. Dette har nok gått en del ut over avlingen i denne sorten. I tillegg ble hele feltet børstet tidlig om våren. Dyrkeren mente da at kronene på så ut til å ha tatt noe skade av denne behandlingen, men dette kan ikke dokumenteres. Inntil dette blir undersøkt nærmere vil vi anbefale å ikke børste om våren. Det ser ut til at kronefestet på sitter noe høyt og at det derved er noe mer utsatt ved børsting av feltet. Fordeling Bærstørrelse 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Under 25 mm + 25 mm + 35 mm Råtne Figur 4 viser bærstørrelse i de tre sortene. har størst andel store bær over 35 mm, mens har størst andel bær mellom 25 og 35 mm. har svært få småbær.

4 Kg/daa Sortsprøving i jordbær av sorten i 25 Av Jørn Haslestad Innledning Dette er en videreføring av sortsforsøk fra 24 av sorten, som er framforedlet av Jahn Davik ved Bioforsk Kvithamar, og er en krysning mellom Senga Sengana og Honeoye. har vært med i prøvedyrkingen i flere år og har vist positive egenskaper. Blant annet er sorten aktuell til industri og har et sort avlingspotensial. Feltet var i 25 et fjerdeårsfelt. Forsøksrutene ble lagt inne i et større sammenhengende jordbærfelt bestående av, i hovedsak,. I 24 ble det gjort registreringer i og i tillegg til (se forsøksmelding 24), i 25 ble det kun gjort registreringer i. ble ikke benyttet som målesort da skadeomfanget av jordbærsnutebille ble vurdert som for stort til å gi sammenlignbare resultater. Materiale og metoder Feltet ligger snaut 3 m.o.h. på godt drenert moreneholdig jord. Det er plantet på opphøyd dobbeltrad i mattekultur. Senteravstand mellom dobbeltradene er hele 1,8 meter og det er 6 cm avstand mellom de to radene i dobbeltraden. Det ble registrert salgbar avling, råtne bær og gjennomsnittsstørrelse av bær (5 gram vekt) i feltet. Det ble lagt ut tre ruter (3 gjentak) av fem meter. Feltvert har vært Hedemarksbær DA i Ringsaker. Resultater Plukkingen startet 14. juli (i juli) og pågikk til den 1. august (6. august i 24). Høstingen startet etter en periode på fjorten dager med mellom 25 og tretti varmegrader. Mye av karten var derfor utviklet ved plukkestart og plukkesesongen ble vesentlig kortere enn året før. De tre første høstingene ble det dertil høstet mye bær og ca. 5% av avlingen var høstet ved tredje høsting. Tabell 1 viser nøkkeltall for sortsforsøket Totalavling Andel råtne bær Salgbar avling Bærstørrelse Første høstedato Siste høstedato Dato mest høstet % råtne bær 2633 kg/daa 349 kg/daa 2284 kg/daa 13,5 g 14. juli 1. august 2. juli 13,3% Avling Totalavling Salgbar avling Figur 1 viser totalavling og salgbar avling for.

5 Høstet % Andel av høstet totalavling 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Høstedato Figur 2 viser hvor stor andel av totalavlingen som ble høstet ved hver høsting Høstedatoer Figur 3 viser akkumulert avling ved hvert høstetidspunkt. Diskusjon og konklusjon Som resultatene viser er dette en sort med stort avlingspotensial og som modner svært fort når varmen kommer. Også i 24 erfarte vi at sorten har en konsentrert modningsperiode og ikke trekker ut plukkesesongen. Med tanke på at sorten kanskje først og fremst er mest aktuell til industri vil ikke denne egenskapen være noen ulempe. Sorten blomstrer relativt tidlig og dette er en fordel i forhold til snutebilleangrep. At sorten har gitt så stor avling er overraskende da det i et tilstøtende fjerdeårsfelt med var svært store skader av jordbærsnutebille (ca. 65% avlingstap), selv om vi registrerte skader av jordbærsnutebille også i. At har gitt så god avling kan tyde på at blomsterknoppene i stor grad hadde åpnet seg i det snutebilleangrepene startet i månedsskiftet mai/juni. Dette stemmer også godt overens med erfaringer som feltvert har gjort siste fire år. Vi har også sett før at sorten har en tendens til å råtne noe mer enn og med en råteprosent på over 13% er det klart at sorten er noe svak for gråskimmel. Da høstesesongen startet den 14. juli startet også en periode med fuktig vær og relativt høye temperaturer, dette medførte at høsteforholdene var noe vanskelige og at en del bær raskt utviklet symptomer med gråskimmel. har et friskt bladverk og vi fant i 25 lite tegn til bladsykdommer (mjøldogg og jordbærøyeflekk). Ved registrering i feltet etter høsting ble det registrert svært få utløpere.