Gropflekk - hvorfor i 2006?

Transkript

1 Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring

2 Gropflekk (Pythium spp.)

3 Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene (vertplanter og overlevelse) Ulike faktorer som påvirker angrepet(jordfuktighet, gjødsling, vekstskifte med mer) Bekjempelse Testing av jord/gulrot (Carrotech) - prosjekt

4 Pythium arter assosiert med gropflekk i Norge % Isolater 1) Symptomer 2) P. intermedium: 30 * P. violae 13 * P. sulcatum 23 ** P. sylvaticum 16 ** P. violae/paroecandrum(vipa) 19 *** 1) Totalt 129 isolater innsamlet fra 51 dyrkere in 8 fylker in Norge ( ) 2) Smitteforøk: * svake gropflekk symtomer, *** sterke symtomer

5 Andre arter av Pythium som er assosiert med gropflekk i utlandet P. ultimum P. irregulare P. apahanidermatum P. coloratum

6 Gropflekksopper - biologi Pythium spp. har ofte mange vertplanter

7 Pythium violae vertplanter Verter med symptomer på røttene: Gulrot, hvete, luserne Vertplanter uten symptomer: Brokkoli, blomkål, selleri, sukkerbete, agurk, vannmelon Ikke vertplanter: Tomat, kløver, bønne, løk, potet, mais, ert, bygg (Schrandt et al- 1994) P. violae også funnet på raigras

8 P. sulcatum -vertplanter Få sikre vertplanter er funnet: gulrot og andre skjermplanter, spinat Smitteforsøk i veksthus: skjermplanter, bønne, eggplante, salat, melon, løk og paprika Forsøk med en del av de samme vekstene i felt: bare isolert fra gulrot og bønne

9 Pythium - soppene Overlever i flere år som hvilesporer (oosporer), enkelte kan leve mer enn 12 år i jorda Spres med vann og jord (ikke med sporer i luft) Infeksjonen forgår i hovedsak i veksttida, men symptomer kan utvikles videre under lagring

10 Jordfuktighet gropflekk En av de viktigste faktorene; mest gropflekk i våte sesonger og i våte området på feltet Mer gropflekk på: flat, dårlig drenert jord, dårlig jordstruktur Mer gropflekk ved mer enn normal nedbør i juli og august Mer gropflekk ved hyppig vanning, ved perioder med vannmetta jord

11 Nedbør og jordfuktighet gropflekk (McDonald 1994) 6 års forsøk i Canada: Økt angrep innen 9.4 dager med regn > 20 mm når regnet kom før midt i oktober og jordfuktigheten på forhånd var lavere enn feltkapasitet Regn tidlig i vekstsesongen (opptil 8 uker etter såing) hadde ikke klart sammenheng med gropflekk Lite gropflekk under tørre sesonger ( mm) Mer gropflekk i sesonger ved moderat til høy nedbør (550 mm) Mindre gropflekk ved svært høye nedbørsmengder (720 mm)

12 Hvorfor mer gropflekk ved høy jordfuktighet? Mer utsondring av sukkerholdige stoffer fra røttene ved anaerobe forhold => vekker trolig til liv hvilestrukturene til Pythium spp. og får disse til å vokse (P. violae og P. sulcatum har ikke ukjønna reproduktiv fase med svermesporer)

13 Jordtemperatur - gropflekk Temperaturen har ikke en så viktig rolle som jordfuktighet Mange observasjoner at gropflekk blir fremmet av moderat lave temperaturer (mer ved 15 ºC enn 20 og 25 ºC)

14 Luft i jorda - gropflekk Redusert gropflekk angrep fra 27 til 17% ved dyrking på drill (Jacobson et al 1984)

15 Jordas næringstilstand - gropflekk Noen rapporter om økt gropflekkproblemer ved mye K og N Mange rapporter har ikke funnet sammenheng mellom næring og gropflekk

16 Jord ph og Ca - gropflekk Kalk (kalsiumkarbonat) har vist seg å redusere gropflekk i flere tilfeller, men mekanismene bak er ikke forstått Blir rutinemessig brukt i West-Australia: prøver å holde ph 7.2 eller høyere Bedre forhold for antagonister?

17 Plantealder - gropflekk Angrepsgrad ser ut til å øke med alderen på rota Gropflekk funnet på røtter < 5 mm i diameter Mer gropflekk på røtter høstet seint (november i forhold til oktober) Jordsmitten (hvilesporer) angriper røttene og lager infeksjoner videre infeksjoner på røtter seinere primærflekkene?

18 Plantetetthet - gropflekk Enkelte rapporter om at tette bestand gir mer gropflekk (spredning fra rot til rot) Andre rapporter har ikke kunne påvise dette

19 Vekstskifte - gropflekk Litt ulike rapporter, men problemer ofte størst ved dårlig vekstskifte. 1-3 år mellom gulrotåra reduserte ikke problemene (Lyshol et al. 1984) Flere rapporter som nevner at langt vekstskifte er nødvendig for å redusere risiko for gropflekk

20 Gropflekk - bekjempelse Vekstskifte (testing av jord for smittenivå/carrotech) Resistente sorter God jord- og plantekultur - god jordarbeiding - unngå jordpakking - riktig vanning Kjemisk bekjempelse ved behov (granulat innen 6 uker etter såing) Unngå sein høsting dersom gropflekk er observert på røttene

21 Dårlig effekt av metalaksyl kan skyldes: P. sulcatum har redusert sensitivitet overfor metalaksyl Rask mikrobiologisk nedbryting i jord der preparatet blir benyttet ofte Ikke nok kunnskap om effekten på alle de andre Pythium artene

22 Vekstskifte - gulrot Sjukdom Korn bygg/hv. Gras Kløver Potet Løk Purre Kålvekster Ert/bønne Skjerm pl. Gropflekk 0/ Flatskurv Ringråte 0 0?? 1? 2? 3 Storknolla råtesopp Klosopp 1/? ? 0 1/? 3 Gulrothvitflekk Alternaria/Cercospora SUM 3/ ? 7 4/3 19 0= vil ikke føre til oppformering (eller ikke vertplante), 1-3= vil kunne gi oppformering av patogenet (3 er mest oppformering). Tallene i tabellen er stipulert ut fra litteraturen og egne vurderinger og må ikke sees på som er fasit, men mer som et av flere hjelpeverktøy til å vurdere vekstskifte