Rødråte et problem i 2009

Transkript

1 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010

2 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan forårsake rødråte? Prøver av rødråte fra 2009 Litt generelt om rødråte Konklusjon

3 Symptomer - knoller Overflata blir mørkfarga Grensen mellom angrepet og friskt vev kan være markert med ekstra mørk sone Knollen blir ofte fuktig ved at væskedråper skilles ut fra øyer og lenticeller

4 Rødråte symptomer forts. Symptomer: Viskelæraktig råte Gjennomskjæring av knoller => rosa etter min, deretter rød og svart (bildene er tatt med 18 min. mellomrom)

5 Kommer ofte seint i sesongen og er synlig ved høsting, men kan også gi vasne flekker på underjordiske stengler Symptomutvikling kan også forekomme først etter at knollene er kommet inn på lageret Lukt: eddik eller ammoniakklignende

6 Er rødråte noe nytt? Rapportert første gang i 1913 fra Irland. Sjukdommen er utbredt overalt hvor det dyrkes potet i verden Påvist sikkert i Norge i 1969 (Bjor 1970), soppen Phytophthora erythroseptica ble da funnet i knoller fra Tune i Østfold, Ås i Akershus, Ø. Toten i Oppland og Bø i Vesterålen i Nordland Problem år om annet, og i 2009 ble rødråte funnet i potetpartier i flere ulike deler av landet

7 Rødråte skyldes ulike Phytophtora arter (Stevenson et al. 2001) P. erythroseptica P. cryptogea P. drechsleri P. megasperma P. nicotiana var. parasitica Skyldes rødråte fortsatt P. erythroseptica hos oss? Prøver undersøkt fra 9 lokaliteter finansiert av Gartnerhallen. Prøver tatt ut av NLR

8 Phytophthora erythroseptica ble isolert fra alle 7 prøver hvor eggsporesopp ble påvist i 2009 P. erythroseptica voksende på to agartyper: PDA til venstre og V8 til høyre

9 Kulturopplysninger fra 7 partier hvor rødråte ble påvist i 2009 Prøvested Østfold Akershus Vestfold 1 Vestfold 2 Vestfold 3 Vestfold 4 Oppland Sort Asterix Aksel Rutt Berber Innovator Oleva Troll Jordtype Mh. Silt Sand Lh. Morene Sand Silt. Lettleire Mellom leire Skade % 1-2 < 1 < 1 < Påvist angrep tidligere Nei Nei Nei Nei Nei Ja (2008) Nei Ridomil Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Lettleire Egne settere Antall år siden potet Ja Nei Nei Nei Ja/nei Ja Nei

10 Litt generelt om rødråte organisme og vertplanter Organisme: Phytophthora erythroseptica Jordboende eggsporesopp ( algesopp ), Vekst temperatur: 2,5 34 ⁰C, optimumstemp: 27,5 ºC Soppen danner sporangier,svermesporer (zoosporer) og hvilesporer (oosporer) Hvilesporene kan leve opptil 7 år? i jord

11 Vertplanter for P. erythroseptica Funnet som patogen på: potet, tomat, spinat, tulipan, vill ris, mfl. Kunstig smittet i potteforsøk bla: korsblomstra vekster, spinat, bygg, hvete, rug, raigras, timotei, sukkerrør, hestehov

12 Rødråte epidemiologi (1) Smittekilder (primæresmitte): Hvilesporer i jord og settepoteter (latent smitte) Setting av infiserte settepoteter (latent smitte) kan gi opphav til symptomløse datterknoller. Disse kan igjen gi opphav til primærsmitte Høy jordfuktighet viktig for sjukdomsutvikling Soppen spres lett med svermesporer Infeksjon: ºC (optimum 25 ºC)

13 Rødråte epidemiologi (2) Infeksjoner kan oppstå raskt etter spiring, men mest vanlig seint i sesongen Infeksjon starter ofte fra utløperne, også via groøyne, lenticeller og sår Alle underjordiske deler kan angripes, såring fører til kraftig angrep Soppen kan vokse opp i overjordiske plantedeler (stengler og blad) uten å vise symptomer Soppen vokser raskt i knollen Kan smitte fra knoll til knoll ved høsting og innlagring Spres bare på lager dersom temperaturen er > 8-10 ⁰C

14 Hvorfor var rødråte et problem i 2009? eks. nedbør Roverud År Mai Juni Juli August September Normalen* *

15 Konklusjon Rødråte er en sjukdom vi må leve med og den er ofte uforutsigbar Phytophtora erythroseptica er fortsatt hovedårsak til rødråte i Norge Vekstskifte og god drenering er de viktigste forebyggende tiltaka mot rødråte