Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet
|
|
- Ranveig Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 228 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet Arne Hermansen 1) / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad 1) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Leslie Wanner 2) / leslie.wanner@usda.gov Camilla Sekse 3) / camilla.sekse@veths.no Sonja Klemsdal 1) / sonja.klemsdal@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet 2) USDA, ARS, PSI, Vegetable Laboratory, Beltsville, MD, USA 3) Norges veterinærhøgskole Sammendrag Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCRteknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS. Innledning Gulrot er den viktigste grønnsakveksten i Norge, og blir dyrket på ca dekar. Produksjonsverdien av gulrot var i 2002 ca. 135 mill. kr. Soppsjukdommer er årsak til store tap både under produksjon og i omsetning. I veksttida er gropflekk hovedproblemet, og under lagring dominerer klosopp og gulrothvitflekksopp. Ved langtidslagring av gulrot er svinnet ofte %.
2 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 229 Arbeidet med å redusere svinnet mest mulig er en kontinuerlig prosess hos gulrotprodusentene. Vekstskifte, sortsvalg, bruk av soppmidler i veksttida, skånsom høsting og optimale lagringsforhold er eksempler på tiltak som dyrkerne gjennomfører. Bruk av riktig areal til gulrotdyrking med hensyn til smittepress og optimal utnyttelse av hvert gulrotparti ut fra lagringsevne vil kunne redusere svinnet ytterligere. Sjukdomsorganismene i gulrot smitter i hovedsak via jord. Ved høsting av gulrota vil smittestoff ligge utenpå røttene, eller som latent smitte i rota. Derfor er det særlig nyttig å utvikle metoder som kan brukes for å påvise forekomst av sjukdomsorganismer i jord. Arbeid med å utvikle DNA metoder (PCR) i gulrot ble startet opp ved Planteforsk Plantevernet i i et prosjekt finansiert av Landbruksdepartementet. Gulrotdyrkerne i Norge, med Lunstad Grønt på Toten v/magne K. Dyste som prosjekteier og 5 andre gulrotbedrifter ønsket å videreutvikle PCR-metoden for kartlegging av smittepress av de mest aktuelle soppsjukdommene i gulrot. I perioden ble det derfor gjennomført et brukerstyrt prosjekt som har arbeidet med å utvikle enkle og praktiske bioteknologiske metoder for påvisning av viktige sjukdomsorganismer hos gulrot. Toten forsøksring, Hedmark forsøksring, Jæren forsøksring, GA-FA Vestfold, Jeløy og omland forsøksring og Innherred forsøksring har deltatt i prosjektarbeidet hos de 6 gulrotbedriftene i prosjektet. Norsk Gartnerforbund har bidratt med sekretariats- og økonomifunksjoner i prosjektet. Hovedmålet med prosjektet var å finne en ny fremgangsmåte for vurdering av smittepress i jord og plantevev ved bruk av PCR for å forutsi forekomst av sjukdommer under dyrking, lagring og omsetning av gulrot. I denne artikkelen vil vi orientere om forsøksopplegget og resultater fra prosjektet. Forsøksopplegg To hovedtyper av arbeid har inngått i prosjektet. 1. Det er utviklet PCR-metoder for påvisning av sopporganismer som forårsaker de tre viktigste sjukdommene i gulrot i Norge; gropflekk, klosopp og gulrothvitflekk. Dette arbeidet har foregått i laboratorier ved Planteforsk Plantevernet. Utvikling av primere for klosopp og gulrothvitflekk var begynt ved Planteforsk før prosjektet startet, men utviklingen er sluttført i prosjektet. Primere for 5 ulike Pythium arter som kan føre til gropflekk er utviklet i det strategiske instituttprogrammet Molekylær diagnostikk av planteskadegjørere ved Planteforsk. Disse primerne er testet i prosjektet på ulike renisolat av Pythium.
3 230 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 2. PCR-teknikken er utprøvd på dyrkningsjord og gulrotpartier, og PCR-resultatene er sammenlignet med forekomst av sjukdom etter langtidslagring. I denne sammenheng er det gjennomført feltforsøk ved 6 lokaliteter i tre vekst/ lagringssesonger; 2000/2001, 2001/2002 og 2002/2003. Disse 6 lokalitetene var hos Magne K. Dyste på Ø. Toten, Sven P. Sinnerud i Stange, Asbjørn Stokkeland på Brusand, Håkon Øyen i Kvelde, Jens E. Kase i Rygge og Knut Rostad i Verdal. Jordprøver fra disse feltene ble tatt ut vår og høst, og gulrot fra feltene ble også samlet inn. I 2002 ble det i tillegg tatt ut prøver av gulrot med jord til to ulike tider om høsten. Feltene har vært plassert hos de 6 gulrotprodusentene i prosjektet, lokalisert i ulike deler av landet. De lokale forsøksringene har bistått produsentene ved anlegg av forsøksfeltene, uttak av ulike prøver og oppgjør av gulrotprøver om våren etter lagring. Om våren har det ved hver lokalitet blitt avmerket et felt som har vært stort nok for høsting av 3 storkasser gulrøtter. Dette feltet har vært ubehandlet med fungicider og har blitt delt i 10 ruter. Det har også vært tatt prøver fra et like stort areal av gulrotfeltet som har fått vanlig behandling med hensyn til fungicider. Jordprøver har bare vært tatt fra ubehandlet areal. Ubehandlet gulrotareal har blitt høstet for seg, og fra dette arealet er det tatt ut 3 storkasser med gulrøtter (400 kg kasser) til lagring. Fra hver kasse har det blitt valgt ut tilfeldig 20 gulrøtter (uvasket og uskadet). Hvis det var lite jord på gulrøttene så er det ristet jord fra flere røtter oppi posen slik at det har blitt minimum 4 gram jord for innsending til analyse. Gulrot og jord har blitt testet ved Planteforsk Plantevernet for smitte av klosopp, gulrothvitflekksopp og gropflekksopper ( 5 ulike Pythium arter) ved bruk av PCR med de spesifikke primerne for disse patogenene. Gulrot fra de 6 feltene er lagret hos de ulike produsentene i prosjektet og vurdert for sjukdomsangrep etter langtidslagring på våren. Prøver av ulike sjukdomskategorier er sendt inn til Planteforsk Plantevernet for verifisering etter oppgjør av forsøksfeltene. Resultater og diskusjon Alle tre sjukdommer; klosopp, gulrothvitflekksopp og gropflekk (5 ulike arter) kan påvises i jord og gulrot ved hjelp av PCR og de valgte primerne. Sammenhengen mellom PCR-resultatene og funn av patogener etter lagring er beregnet med regresjonsanalyse, og hovedresultater fremkommer nedenfor.
4 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 231 Gropflekk Gulrot med gropflekk ble påvist ved alle 6 lokaliteter. Prosent røtter med gropflekk varierte imidlertid mye både mellom dyrkere og år. Hos to av dyrkerne var det mindre enn 1 % røtter med gropflekk i alle tre år. En dyrker hadde fra 7 til 73 % røtter med gropflekk de ulike årene. For gropflekksoppene samlet var det god sammenheng mellom PCR-resultatene fra jordprøvene tatt om våren og angrep gradert på røttene etter langtidslagring (Gropflekk utvikles vanligvis i veksttida og er synlig ved høsting, men røttene i prosjektet ble først undersøkt etter lagring). Det var imidlertid dårligere sammenheng mellom resultatene fra PCR fra jordprøver tatt ut på høsten og angrepet. Smitten kunne også påvises i jordprøver tatt ut påfølgende vår. Best sammenheng ble imidlertid oppnådd mellom PCR-prøver fra gulrotjord tatt ut seint på høsten, tidlig høst eller jord fra gulrøtter i lagringskasser etter høsting og det som ble påvist av gropflekk på gulrøttene. Det var også en viss sammenheng mellom PCR-resultatene fra symptomfrie gulrotprøver tidlig på høsten og angrep påvist på røttene etter lagring. Gropflekk utvikles normalt lite under lagring. Det er derfor ikke overraskende at sammenhengen mellom PCR- prøvene fra symptomfrie gulrøtter og det som ble påvist av gropflekk på gulrøtter i partiet etter lagring er dårlig i forhold til sammenhengen mellom PCR fra de ulike jordprøvene og lagringsresultatene. Gulrothvitflekksopp Gulrot med gulrothvitflekk ble funnet hos alle produsenter, men det var generelt svake angrep. Hos tre av dyrkerne var det maksimalt 0,1 % av røtter med slik skade de ulike år. Sterkeste angrep som ble påvist var 13 % røtter med gulrothvitflekk. Det var dårlig sammenheng mellom PCR-resultater fra ulike prøver og påvist angrep av gulrothvitflekksopp etter langtidslagring. Det var imidlertid statistisk sikker sammenheng mellom PCR-resultatene fra jordprøver tatt ut på våren, høsten, gulrotjord tidlig høst og lagringsresultatene. Ingen sammenheng ble funnet mellom PCR-resultater fra gulrotprøver og lagringsresultatene. Det generelt svake angrepet av gulrothvitflekksopp i de undersøkte feltene gjør resultatene noe usikre. I flere av feltene var det også stor variasjon mellom de ulike parallelle prøvene i forekomst av dette patogenet. Dette bekrefter tidligere erfaringer med at gulrothvitflekksoppen ofte opptrer flekkvis i åkeren.
5 232 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Klosopp Klosopp ble påvist hos alle dyrkere. I tre av de 18 feltene (6 dyrkere i 3 år) ble det ikke funnet klosopp etter langtidslagring. I de andre feltene varierte angrepet fra 0,1 % til 64 % røtter med angrep av denne soppen. Det ble påvist god sammenheng mellom PCR-resultater og angrep etter langtidslagring for denne sjukdommen. Best sammenheng ble det for PCR-resultatene fra prøver av jord som hang på gulrotprøver tatt ut tidlig høst. For prøver av gulrotjord sein høst var det også bra sammenheng. Det var også statistisk sikker sammenheng mellom prøver av jord tatt fra gulrotprøver i lagringskassene og angrepet etter langtidslagring. PCR-analyser av prøver fra gulrotvev viste også signifikant sammenheng med langtidslagringsresultatene. Best sammenheng ble oppnådd ved prøver tatt tidlig på høsten, men det var også brukbar sammenheng dersom prøvene ble tatt ut i lagringskassene. Det ble ikke påvist sikker sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut på våren og angrep av klosopp etter langtidslagring. Signifikant sammenheng ble imidlertid påvist for jordprøver tatt ut om høsten, men sammenhengen var relativt dårlig. En forklaring på dårlig sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver om våren og angrepet på gulrot på lageret er at mange andre faktorer enn det opprinnelige smittenivået påvirker sjukdomsutviklingen. Viktige faktorer i denne sammenheng er klimaet i vekstsesongen, utviklingen av konkurrerende mikroorganismer i jorda rundt gulrota og sår og skader på gulrota i forbindelse med høsting.
6 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 233 Praktisk konklusjon og videre arbeid Den praktiske konklusjonen blir at vi med den utvikla metodikken brukt på jordprøver tatt ut om våren sikrest kan angi smittenivået for gropflekkpatogener. For lagringssjukdommer bør det tas ut prøver av jord som henger på gulrota i vekstsesongen. Analyser av denne jorda vil kunne brukes til å gi en prognose for gulrotpartiets lagringsevne. Allerede våren 2004 er det aktuelt å ta ut prøver av jord for analyser av eventuell gropflekksmitte. Ved påvist mye smitte bør en vurdere alternative areal, eller gjennomføre behandling med Ridomil Granulat. I løpet av vekstsesongen (juli-august) bør det tas ut prøver av gulrot med jord for analyser av lagringssjukdommer. Dersom prøvene tas ut tidlig i sesongen vil svaret trolig kunne angi behovet for sprøyting mot lagringssjukdommer. Ellers vil resultater fra prøvene være til hjelp ved lagerstyringen av ulike gulrotpartier, slik at en kan lagre de røttene lengst som har best lagringspotensial. Det bør arbeides videre med ytterligere optimalisering av riktig tidspunkt for prøvetakingen for å bedre forutsi angrep av klosopp og gulrothvitfklekksopp. Utvidelse av analysespekteret til å gjelde andre gulrotpatogen, som for eksempel Fusarium, er også svært aktuelt i framtida. Ellers har metodikken et stort potensial for mange andre kulturer hvor jordboende sjukdommer er problematiske. Finansiering av prosjektet og kommersialisering Det brukerstyrte prosjektet har vært finansiert med midler fra Norges forskningsråd, SND sentralt, SND i Vestfold, Nord-Trøndelag og Oppland. Jæren forsøksring har også bidratt med midler fra et prosjekt innen integrert grønnsakdyrking. Prosjektet har blitt så vellykket at metodene nå er kommersialisert gjennom selskapet Carrotech AS, med Planteforsk, Bioparken, Lunstad Grønt og noen av de andre gulrotprodusentene fra prosjektet som eiere. Mer infomasjon om Carrotech kan finnes på internett:
Gulrot og kålrot med riktig kvalitet
224 S. Dragland / Grønn kunnskap 8 (2) Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - informasjon om et samarbeidsprosjekt som er planlagt med start i 2004 Steinar Dragland / steinar.dragland@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
Detaljerv. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)
Redusert svinn, bedre kvalitet og utvidet lagringssesong for norsk kålrot og gulrot (Totenrot) v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerFAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot
FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot Pia Heltoft Blæstad 29.11.2018 Bakgrunn lagring rotgrønnsaker Kort vekstsesong og lang lagringssesong
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerSpragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak
96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerTørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse
427 Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse Arne Hermansen, Ragnhild Nærstad, Vinh Hong Le, May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen
Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft
DetaljerNy forvaltningspraksis for PCN
Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt
DetaljerSluttrapport. for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog (FriskGran) Prosjektnummer NFR
Sluttrapport for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog Prosjektnummer NFR 234217 1 Bakgrunnen for prosjektet Det plantes årlig ut om lag 30 millioner skogplanter i Norge, hvorav mer enn 90
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerNoen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm
Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerStrategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater
14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
DetaljerFagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell
Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell Deltagere: Kvitsøy edelskjell As, Norskjell As, Scalpro AS Finansiering:
DetaljerBringebærsesongen 2014
Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerForsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille
618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
DetaljerVekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 451 Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Vinh Hong Le 1), Jafar Razzaghian 1), Andrew Dobson 1), Eldrid Molteberg
DetaljerRetningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)
Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerKartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012
Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder
DetaljerJordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler
165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerBetydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver
36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerBedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerJordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerIntegrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon
Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerDuger norske råvarer til pommes frites?
Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac
DetaljerStorskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2009.
Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk
Detaljer«Kålbladskimmelprosjektet»
«Kålbladskimmelprosjektet» Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerSkurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet
258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg
DetaljerGulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerGenerelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerVekstnytt grønnsaker
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt grønnsaker 16.06.2009 Dette varselskrivet er kjøpt fra GAFA Vestfold for distribusjon til dere som er grønnsaksprodusenter i Vest-Agder. Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerGjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerSorter og soppbekjempelse
Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerForsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerGulrot og kålrot med riktig kvalitet
- et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen
Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen KMB-prosjekt: Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerØkologisk dyrking av grønnsaker
Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
Detaljer