Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Transkript

1 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Foreløpige resultater tyder på at symptomer på tørrflekksjuke i Norge normalt ikke skyldes sopp. Det er derfor sannsynlig at problemet hovedsaklig er et utslag av stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene. Innledning I potetriset observeres det tidvis mange brune, tørre flekker, ofte med konsentriske ringer. Dette blir vanligvis kalt tørrflekksjuke. Symptomene sees normalt mot slutten av sesongen, og særlig på planter som er stresset av for eksempel tørke, næringsmangel, sykdomsangrep eller skadedyrangrep. I sortsforsøk ser man mer av disse symptomene på enkelte sorter og i gjødslingsforsøk ser man noen ganger mer symptomer på leddene med lavest nitrogentilgang. Hva kommer denne tørrflekksjuken av? Tørrflekksjuke Ekte tørrflekksjuke ( early blight ) fremkalles primært av soppen Alternaria solani, men Alternaria alternata kan også gi lignende symptomer. Soppen kan angripe alle plantedeler, men de første symptomene kommer normalt på de eldste bladene. Små mørke flekker utvikles, ofte med konsentriske ringer (se figur 1, 2 og 3). Bladvevet kan bli klorotisk rundt flekkene. Flekkene vokser og blir etter hvert kantete og begrenset av de største bladnervene, men de kan vokse sammen slik at store deler av bladene skades. Soppen angriper også knollene og skadene arter seg som gråbrune, grunne, klart avgrensede flekker, oftest utviklet etter en tids lagring.

2 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) 327 Figur 1. Typisk tørrflekksjuke på potetblad. Foto fra image.cfm?recordid=628 Figur 2. Tørrflekksjuke med konsentriske ringer. Foto fra gudmesta/image/eb/eb1.jpg Figur 3. Knoller med tørrflekksjuke. Foto fra blight1/eb8.jpg Vertplantene for A. solani er potet, tomat, aubergin, paprika og andre Solanum arter som ugraset svartsøtvier. Korsblomstrede vekster regnes av enkelte også som vertplante for A. solani. Soppen kan overvintre i planterester, jord, overliggere, settepoteter og i andre vertplanter. A. solani kan sporulere på dødt plantevev og sporene spres med vind og vannsprut. Tilgang på fritt vann fremmer sporesipringen, men sporene kan også

3 328 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) spire ved høy luftfuktighet. Temperaturoptimum for vekst av soppen er o C, men soppen kan vokse i temperaturområdet o C. Perioder med vekslende tørre og fuktige forhold er gunstige for utvikling av sjukdommen. A. solani er et patogen av betydning først og fremst under varme og tørre somre med mye nattedogg. Unge stengler og blad er lite mottakelige, og store angrep forekommer vanligvis seint i sesongen. Under fuktige forhold kan sporene infisere knoller, hovedsaklig gjennom sår ved opptak. Umodne knoller er spesielt mottakelige. A. solani rapporteres å være et stort problem i potetdyrkingen i varme og tørre områder i USA, Israel, Sør-Afrika og India hvor sterke angrep har gitt avlingstap på %. Tørrflekksjuke rapporteres å være alminnelig utbredt seint i sesongen i Danmark og Sør-Sverige (Wiik, 2003 og Møller, 2003). Tradisjonelt har tørrflekksjuke blitt ansett som et ubetydelig problem i Sverige, men erfaringer fra de varme somrene i de siste årene tyder på at tørrflekksjuke kan være av betydning. I Danmark rapporteres tørrflekksjuke å være av mindre økonomisk betydning og opptrer primært på planter som er svekket av for eksempel næringsmangel, vannmangel og skadedyrangrep eller etter naturlig avmodning. Tørrflekksjuke i Norge Symptomer på bladverket som ligner ekte tørrflekksjuke har vært funnet sporadisk i mange år i Norge. Det har vært forskjeller å se mellom sorter, og blant annet i Kerrs Pink har det vært enkelt å finne symptomer. Flekkene er blitt undersøkt ved mikroskopering og ved isolering på agar flere ganger, men A. solani har ikke blitt påvist (Thorsrud 1968, Tore Bjor, personlig meddelelse, og egne observasjoner). I de siste årene har det vært problemer med lignende skader i enkelte tidlige sorter. Spesielt har tidligpotetsorten Juni vært utsatt (figur 4). Planteforsk Plantevernet har mottatt prøver fra slike skadde planter, og inkubert blader i fuktig miljø og isolert på agar for å lete etter eventuelle parasittære organismer. Det har så langt ikke vært mulig å påvise noen parasittær årsak til skadene. I 2003 har det i samarbeid med Aust-Agder og Vestfold forsøksringer vært lagt ut forsøk i tidligpotet under plast/fiberduk med sprøyting med fungicider som har effekt mot Alternaria spp. Det ble sprøytet en gang etter at plasten/duken ble tatt av, og det var da svake symptomer jevnt utover i feltet. Symptomene ble sterkere mot høsting, men det ble ingen forskjeller mellom behandlingene. Det har så langt ikke vært mulig å påvise noen parasittær årsak til skadene, og det er heller ikke funnet signifikant effekt av fungicider. Den påviste skaden ser ut til å utvikles mest dersom plantene er utsatt for stress forårsaket for eksempel av næringsmangel eller svartskurv.

4 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) 329 Figur 4. Tørrflekksjuke i sorten Juni. Foto: Sigbjørn Leidal Det ble sendt knoller med mørke tørre flekker til Plantevernet fra feltet i Aust-Agder, men ved isolering fra disse ble det ikke påvist A. solani eller A. alternata. I feltet i Vestfold var det små tørre innsunkne flekker (som ligner symptom beskrevet forårsaket av A. alternata ) på knollene i alle behandlinger, men det var en tendens til mindre skade i ubehandlet kontroll. Det ble isolert fra flekkene på knollene, men ikke funnet Alternaria spp. I 2003 har det blitt påvist A. alternata en gang ved isolering fra potetblader med symptomer på tørrflekksjuke (May Bente Brurberg, personlig meddelelse). A. alternata regnes som et svakt patogen, og er en vanlig saprofytt. Om soppen i dette tilfellet var primær årsak til symptomene, ble ikke nærmere undersøkt. Konklusjon Tørrflekksjuke i Norge er normalt ikke forårsaket av A. solani eller andre Alternaria arter. Foreløpige resultater tyder på at problemet hovedsaklig er et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene. Problemet vil bli fulgt opp med videre undersøkelser sammen med forsøksringene også i 2004.

5 330 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Litteratur Møller, L Kartoffelbladplet. Dansk beskrivelse av Alternaria solani som finnes på Internet Files\Content.IE5\IVI3MLEZ\PM D05 txt.doc Thorsrud, S Tørrflekksjuke på potet. Hovedoppgave ved Norges Landbrukshøgskole. 65s. Wiik, L Kartoffelbladplet erfaringer fra Sverige. Dansk Planteværnkonferanse DJF rapport, Markbrug nr. 89: