Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv

Transkript

1 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 451 Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Vinh Hong Le 1), Jafar Razzaghian 1), Andrew Dobson 1), Eldrid Molteberg 2). / ragnhild.naerstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk forskingssenter Sammendrag I 23 startet et femårig prosjekt som omfatter vekstavslutning i potet. Foreløpige resultater fra forsøkene med vekstavslutning i sorten Folva viser at risdreping 14 dager før høsting reduserer mengden infektive risrester og jord ved høsting og dermed antall knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten behandling med Shirlan (fluazinam) 7 dager før høsting. Likevel reduserte behandlingen med Shirlan (fluazinam) mengden infektive sporer i jord ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Vekstavslutningsbehandlingene hadde ingen innvirkning på mengden svartskurv og sølvskurv på knollene, men det ble klart mer skade i ledd som var lysgrodd trolig fordi knollene i disse var mer fysiologisk modne. Innledning Dyrkingssesongen er relativt kort i Norge. Det er derfor ønskelig å holde riset i vekst så lenge som mulig for å få stor avling. Samtidig er det et problem at knollene ofte ikke er godt nok avmodnet ved høsting, skallet er svakt og kvaliteten forringes lett. Noen forsøk viser at høsting på grønt ris kan gi bedre knollkvalitet (skallfasthet) sammenlignet med risdreping med Reglone (Bevis 1985) og kjemisk risdreping bør bare brukes på fysiologisk modne poteter (Barten 1986). Tørråte, forårsaket av Phytophthora infestans, er et viktig problem i potetproduksjonen, og det anses som risikabelt å høste på grønt ris når det er tørråte i riset. Potensialet for knollinfeksjon er høy i sorter med lav resistens mot tørråte på knollene. Iblant mange faktorer, har modenheten betydning for resistensen mot knollinfeksjoner (Bain & Möller 1999). Et vik-

2 452 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) tig spørsmål er om det er mulig å høste knollene på grønt ris uten å øke risikoen for tørråte i knollene. Dette spørsmålet er mest relevant i situasjoner når det er lite tørråte i riset og fungicider blir brukt nær opptil høsting. I 23 startet et femårig vekstavslutningsprosjekt i potet som ledes av Planteforsk og gjennomføres i samarbeid med Planteforsk Plantevernet, Matforsk, -Odal forsøksring og Forsøksringen SørØst. En annen problemstilling som også belyses i dette prosjektet er hvordan ulike vekstavslutningstrategier påvirker mengden skurv på knollene. Kjemisk risdreping kan føre til mer sklerotier av svartskurv (Rhizoctonia solani) på knollene og tidlig vekstavslutning kan gi sterkere angrep enn sein vekstavslutning (Spencer & Fox 1979). Tidlig avblading kan også øke angrepet av sølvskurv (Helmintosporium solani) på knollene (Firman & Allan 1993). Her presenteres resultatene for tørråte og skurv fra vekstavslutningsprosjektet i 23 i småruteforsøk med sorten Folva. Materiale og Metoder Det ble anlagt forsøksfelt i og Odal Forsøksring, i Forsøksringen SørØst og på Planteforsk med sorten Folva (gradert som 3 for tørråteresistens i riset og 5 for resistens i knollene). Feltene ble anlagt som split-plot med ulike vekstavslutningsstrategier på storruter og ulik forgroing på småruter. Vekstavslutningsstrategier: 1. Høstet på grønt ris. 2. Sprøytet med 3 ml/daa Shirlan (fluazinam 5g/l) 7 dager før høsting på grønt ris 3. Kjemisk risdreping med 3 ml/daa Reglone (diquat 2g/l) 14 dager før høsting 4. Halvknusing og 15 ml/daa Reglone (diquat 2 g/l) 14 dager før høsting. Forgroing: 1. rett fra kaldt lager 2. (ca 225 døgngrader) Feltene ble sprøytet med fungicid fram til 6 uker før høsting. Fire uker før høsting ble alle rutene inokulert med en sporesuspensjon av P. infestans (15. sporangier/ml og ca 4 ml pr plante). Tørråte i riset ble registrert flere ganger i sesongen. Tørråte i knollene ble registrert i to prøver fra hver rute. En prøve på 3 kg poteter ble undersøkt rett etter høsting og en annen prøve på 5 kg etter at den hadde vært plassert i plastposer i 3-4 uker ved 15 o C. Det var sterk korrelasjon mellom mengde

3 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 453 bløtråte og tørråte (bløtråten ser ut til å være et sekundært problem etter tørråteinfeksjon i de inkuberte prøvene). Summen av tørråte og bløtråte er derfor brukt som et mål på tørråteinfeksjon. Mengde sporangier i ris og jord ble målt i hver rute 14 dager før høsting og ved høsting. Fem potetstengler ble klipt av ved bakken og ristet i en plastpose med,5 l vann i et halvt minutt. Antall sporer som ble vasket av potetriset ble bestemt ved telling i et haemocytometer. Mengden infektive sporangier i jord ble undersøkt med en knollskive metode beskrevet av Lacey (1965). Mengde skurv på knollene ble gradert visuelt og ved hjelp av en pluggtest. Til pluggtesten ble det tatt ut 2 knoller fra hver rute. Fra hver knoll ble det tatt ut tre plugger fra øyne eller navlen etter metoden som er beskrevet av Hide et al. (1968). Pluggene ble inkubert fuktig ved 15 o C i 8 dager og avlest under lupe for sporulering av sølvskurv (Helmintosporium solani) og blæreskurv (Polyscytalum pustulans), og mycel av svartskurv (Rhizoctonia solani). Resultat og diskusjon Tørråte Fjorten dager før høsting var det lite tørråte i riset på (,2-,4 %) og middels angrep i (4,-8,3 %) og Rygge (3,7-11,7 %). Ved undersøkelser av sporemengde i riset ved høsting var det store forskjeller mellom felt og sikre forskjeller mellom vekstavslutningsbehandlinger. I Rygge var det mest sporer i riset i leddet sprøytet med Shirlan (Figur 1). Dette er trolig på grunn av ujevnt smittenivå i rutene. Knollskivetesten viste at det var betydelige forskjeller mellom vekstavslutningsbehandlingene i mengde infektive sporer i jorda ved høsting. Det var minst smitte i jorda etter behandling med Reglone. Shirlan behandlingen førte til lavere nivå av infektive sporer i jorda enn usprøytet grønt ris (Figur 2).

4 454 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Sporangier (1 /ml) i riset ved høsting Grønt ris Shirlan 7 Figur 1. Sporangier i riset ved høsting i tre felter etter fire forskjellige vekstavslutningsbehandlinger og to ulike forgroingsstrategier Levedyktige sporer i jord (-1) ved høsting Grønt ris Shirlan 7 Figur 2. Infektive sporer i jorda ved høsting i tre felter etter fire forskjellige vekstavslutningsbehandlinger og to ulike forgroingsstrategier

5 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 455 Risdreping med dager før høsting ga betydelig mindre tørråte i knollene enn høsting på usprøytet grønt ris. Behandling med Shirlan 7 dager før høsting hadde ubetydelig effekt på tørråteangrepet på knollene, selv om det reduserte antall infektive sporer i jorda ved høsting. Ulik forgroing hadde ingen sikker innvirkning på tørråteangrepet på knollene (Figur 3). Selv om de lysgrodde knollene spirte omtrent en uke før de ugrodde knollene, var det ubetydelig forskjell i graden av avmodning i riset ved høsting (data ikke vist). % tørråteangrepne knoller (inkl. bløtråte) Grønt ris Shirlan 7 Figur 3. Tørråte i knollene i tre felter etter fire forskjellige vekstavslutningsbehandlinger og to ulike forgroingsstrategier Det var positiv korrelasjon mellom infeksjon av tørråte i riset og antall sporer i riset både 14 dager før høsting og ved høsting. Det var derimot ingen sikker korrelasjon mellom sporer i riset og infektive sporer i jord på den samme dagen. Dette er heller ikke uventet siden sporene i jorda kan ha blitt vasket ned fra riset over en lang periode. Andelen knoller med tørråte var positivt korrelert med mengden infektive sporer i jorda og mengden sporer i riset ved høsting. Skurv Skurvangrepet ble gradert visuelt på en skala fra 1 9 på høsten. Det ble ikke foretatt et skille på de ulike skurvtypene, men det var hovedsakelig flat-

6 456 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) skurv i prøvene. Det var signifikante forskjeller mellom feltene og mellom forgroingsstrategiene. Det ble klart mest skurv etter lysgroing, men det var derimot ingen sikre forskjeller mellom vekstavslutningsbehandlingene (Figur 4). Fuktigheten i jorda i knollansettingsperioden har trolig variert litt slik at knollene som ble ansatt først har hatt det litt fuktigere enn de som ble ansatt seinere. Dette kan forklare at lysgroingen har ført til mer flatskurv. Skurvangrep (1-9), hovedsakelig flatskurv 9 8,5 8 7,5 7 6,5 Grønt ris Shirlan 7 Figur 4. Skurvangrep på knollene gradert på en skala fra 1-9 (9 er uten angrep) i tre felter etter fire forskjellige vekstavslutningsbehandlinger og to ulike forgroingsstrategier Forgroingen hadde innvirkning på sølvskurvangrepet. I pluggtesten ble det funnet signifikant mer sølvskurv i lysgrodde ledd, men det var ingen sikre utslag for vekstavslutningsmetode (Figur 5). Det var litt mindre sølvskurv i knollene fra enn de andre feltene. Årsaken til at lysgrodde ledd hadde mest sølvskurv på knollene var trolig fordi potetene var mer fysiologisk modne.

7 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) %sølvkurv i pluggtest 5 Grønt ris Shirlan 7 Figur 5. Prosent av pluggene i pluggtesten som hadde sølvskurv (Helmintosporium solani) i tre felter etter fire forskjellige vekstavslutningsbehandlinger og to ulike forgroingsstrategier Det var lite blæreskurv i alle tre felter og det var ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. I knoller fra feltene i og Rygge ble det funnet mye svartskurvmycel i pluggtesten, mens i knollene fra var det relativt lite svartskurv (Figur 6). Som for sølvskurv førte også forgroing til klart mer svartskurv på knollene. Vekstavslutningsbehandlingene påvirket ikke angrepet av verken sølvskurv eller svartskurv. Årsaken til at lysgrodde ledd hadde mest svartskurvmycel var trolig som for sølvskurv, at potetene da var mer fysiologisk modne og dermed mer mottakelige.

8 458 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) %svartskurv i pluggtest Grønt ris Shirlan 7 Figur 6. Prosent av pluggene i pluggtesten som hadde mycel av svartskurv (Rhizoctonia solani) i tre felter etter fire forskjellige vekstavslutningsbehandlinger og to ulike forgroingsstrategier Resultater fra sesongen 24 vil også presenteres på møtet. Forsøkene vil også fortsette i 25 og 26. Referanser Bain, R.A. & Möller, K Factors influencing potato tuber infection by Phytophthora infestans. In: Schepers, H.T.A.M. & Bouma, E. (eds.) Proceeding of the Workshop on the European network for development of an integrated control strategy of potato late blight. PAV-Special Report No. 5, Barten, R Ziele der Krautbeseitigung unter besonderer Berucksichtigung der Schalenfestigkeit. Kartoffelbau, 37: Bevis, J Dessication of potatoes which material? Annual review 1985, High Mowthorpe Experimental Husbandry Farm, Firman, D.M. & Allan, E.J Effects of windrowing, irrigation and defoliation of potatoes on silver scurf (Helmintosporium solani) disease. Journal of Agricultural Science, Cambridge 122: Hide, G. A., Hirst, J.M. & Salt, G.A Methods of measuring the prevalence of pathogenic fungi on potato tubers. Annals of Applied Biology 62: Lacey, J The infectivity of soils containing Phytophthora infestans. Annals of Applied Biology, 59: Spencer, D. & Fox, R.A The development of Rhizoctonia solani Kühn on the underground parts of the potato plant. Potato Research 22: