Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Transkript

1 Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann Næring Kjemisk innhold Jord Mikrobiologi Påvirkes av: Naturgitte forhold (jordfysiske/kjemiske forhold, klima) Påvirkbare forhold med langsiktige effekter (eks vekstskifte, drenering og jordpakking) Tiltak i dyrkingsåret (eks sort, næringsforsyning, vanning, jordløsning) Fysiske- /mekaniske egenskaper 1

2 A. Økt konkurransekraft for norske poteter Prosjektpartnere: Bioforsk (Apelsvoll, Holt, Plantehelse), Norsk Landbruksrådgivning, Nofima Samarbeid på ytre kvalitet med Sutton Bridge Crop Storage Research (UK) Finansiering: 85% - FFL/JA (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen) 15% - fra bransjen: BamaGruppen, Gartnerhallen, Totenpoteter Produsentpakkeriet Trøndelag, Tromspotet, HOFF, KiMs Norge, Fjordland/Fjordkjøkken, Strand Unikorn, NORGRO, Yara Norge, Bayer Crop Science, Syngenta, Tomra Sorting, Nordgrønt Økt konkurransekraft og verdiskapning for norskproduserte poteter; - tiltak for å imøtegå redusert forbruk, økt import og svekket produsentøkonomi Delmål 1 (av totalt 5): Økt kunnskap om betydning av jord og klima for skallkvalitet Ulike elementer av skallkvalitet - betydning av ulike faktorer Skurv (mange ulike!) Modenhet/ flassing Blankhet/ glans* Sort X X X Settepotet Jordforhold (naturgitt/struktur) Forbehandling Kjemisk men også fysiologisk Fysiologisk alder/forbehandlilng X X X Vanntilgang X X X Gjødsling X X X Vekstavslutn.- høsting-lagring X X X * inkludert fravær av krakelering («mikrosprekker») og synlige lenticeller?

3 Metodikk 1. Skurv:. Skallfasthet/flassing: 3. Blankhet/glans («shine/bloom»): Standard vasking, tørke over natt Gruppere 5 knoller etter blanket, fra 1-5 Delmål 1. Økt kunnskap om betydningen av jordkvalitet og klima for skallkvalitet Skallkvalitet = skurv, skallfasthet og farge/blankhet Noe erfaringsbasert kunnskap om blankhet liten eksakt viten Førsøk 13 (1. år) 9 ulike lokaliteter på Østlandet 3 jordtyper. Økt antall fra år. Asterix og Mandel, 15 planter* gjentak Settepoteter med samme opphav satt og høstet tilnærmet samme dato (5.juni 11. sept, høsting på grønt ris) Analyser med fokus på skallkvalitet; modning, skallfinish, skurv Sammenstille resultater med data om jord, klima og dyrking. Verifisere jordeffekter gjennom potteforsøk (presenteres ikke her) Asterix i potter med tre ulike typer jord under ellers like forhold Silt Sand Lettleire 3

4 Klassifisering av dyrkingssteder, mekanisk analyse av jord og temperatur Jordart % grus > mm % sand,6- mm % silt,-,6mm % leir Middeltemperatur, <. mm C Døgnvariasjon, index* Lettleire1 Lettleire Lettleire Lettleire Sand1 Siltig sand Sand Siltig sand Sand3 Siltig sand Sand Siltig sand Silt1 Sandig silt Silt Sandig silt Silt3 Silt *Lav verdi er stabil døgntemperatur Klassifisering av dyrkingssteder, Kjemisk jordanalyse Volumvekt, kg/l ph Fosfor Kalium Mg Ca glødetap K-HNO3 Lettleire Lettleire Sand Sand Sand Sand Silt Silt Silt

5 Skurv på ulike jordarter, Asterix bedømt som % av overflata Blæreskurv Sølvskurv Vorteskurv Flatskurv 3 Skurv på ulike jordarter, Mandel bedømt som % av overflata Flatskurv Svartskurvsklerotier Svartskurvarr 5

6 Flassing på ulike jordarter flassing i % av overflata etter standard vaskeprosedyre 5 Mandel flasser mest på sandjord (p=5,5) Asterix Mandel Tørrstoff (%) på ulike jordarter, Asterix Sikker forskjell 6

7 Farge og krakelering i Astertix Skala 1-5, 1 er lysest farge og minst krakelering Sikker forskjell i krakelering Krakelering Farge (1-5) Gradering av utseende 1-5, eksempel: 1 3 7

8 Utseende, minst blanke øverst Silt 1-3 Lettleire Sand1 Sand Sand3 Sand Utseende i Asterix - ulike jordarter Best utseende ved høyeste tall R=,96*** Blankhet (index) Helhetsinntrykk (1-5) 8

9 Altså: Vi ser forskjeller mellom felt, men foreløpig ikke systematisk mellom jordarter Oppsummering og videre arbeid A. Jordtype Silt hadde mest flatskurv, men ingen blære-, vorteeller svartskurv Mest flassing i sandjord for Mandel (ikke Asterix) Høyest tørrstoff ved liten døgnvariasjon i temperatur (lettleire + sand) Blankhet varierer mye innen en jordart, - heller ikke systematisk koblet mot temperatur/jorddata 9 prøver første år, - utvides betydelig fra 1 9