Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

Transkript

1 Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no Som en del av prosjektet Organic protein feed and edible oil from organic oilseed crops ble det i perioden undersøkt effekten av ulike mengder nitrogengjødsling til vårrybs (Brassica rapa L. var. Oleifera Sinsk.) og dodre (Camelina sativa L. Crantz.) Målet med prosjektet var å få mer kunnskap og erfaring om oljevekster i økologisk produksjon, og om det er mulig å utnytte både pressrest og oljen til henholdsvis fôr og matolje. I Jord- og Plantekultur 2009 ble prosjektet og enkelte resultater presentert nærmere (Lundon et al. 2009). Prosjektet finansieres av NFR, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Jordbruksavtalen, og er et samarbeid mellom Bioforsk, Institutt for planteog miljøvitenskap ved UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Nofima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgivning og Norsk Matraps BA. Forsøksplan og metoder Forsøksfelter med våroljevekstene vårrybs og dodre ble anlagt på tre skifter der det ble dyrket bygg, erter eller grønngjødsling året før. Forsøkene ble gjennomført på Toten i Norge (60 N, 10 Ø) i 2007, 2008 og 2009 og på Lanna i Skara i Sverige (58 N, 13 Ø) i 2008 og Skiftet med grønngjødsling ga ujamn spiring på Toten i 2006, og ble derfor brakket fra midtsommer. Jordarten der forsøkene ble anlagt på Toten er en moldrik morene, mens det på Lanna er moldholdig stiv leirjord. Forsøkene hadde følgende N-gjødslingsledd: 0, 4, 8 eller 12 kg total N pr. dekar gitt rett før såing om våren Det ble benyttet pelletert hønsegjødsel som nitrogengjødsel. Vårrybs og dodre ble dyrket i fullstendig randomiserte forsøk. Sorten Petita ble benyttet på alle vårrybsfeltene. På Toten ble sorten Borowska sådd på dodrefeltene, mens sorten Calena ble benyttet på Lanna. I 2008 var det kraftig forsommertørke på Lanna. I 2009 førte også værforholdene til at det ble et svært lavt avlingsnivå både for vårrybs og dodre. Feltene på Lanna er derfor ikke nærmere omtalt her. I prosjektet inngår også forsøk med høstoljevekster. Resultatene fra disse forsøkene og ytterligere kvalitetsanalyser vil bli omtalt i senere publikasjoner. Resultater og diskusjon Her presenteres tre års resultater fra forsøk med vårrybs og dodre med ulike nitrogengjødslingsstrategier. Alle forsøkene har vært plassert på Bioforsk Øst sine økologiske forsøksarealer på Hoff Prestegård. Ved sammenligning av middeltallene for feltene i (figur 1) ser vi at begge vekstene har gitt en avlingsøkning ved økende N-gjødsling. For vårrybs er 9 felt med i gjennomsnittet, mens det for dodre er 8 felt. Dodrefeltet som ble anlagt med bygg som forgrøde i 2009, er utelatt fra sammendraget på grunn av ujamn fuktighet på feltet i vekstsesongen. For både vårrybs og dodre ser en at økende nitrogenmengde gir en signifikant proporsjonal økning av avlingen. Det prosentvise innholdet av olje er lite påvirket av gjødslingsmenden for vårrybsen. Når det gjelder dodren, så har en observert en reduksjon i oljeinnholdet ved høye gjødslingsnivåer i forhold til moderat gjødsling med 4 kg N/daa. Om en sammenligner de to kulturene ser dodren ut til å gi akseptable avlinger med mindre nitrogen tilført, og avlingsnivået er i gjennomsnitt litt høyere. Avlingsnivået for leddet uten gjødsling er i overkant av 30 % høyere for dodre enn for vårrybs. På grunn av høyere oljeinnhold er imidlertid oljeavlingene for vårrybsen høyere enn for dodren (ikke vist). Årsvariasjoner I 2009 hadde vi det laveste gjennomsnittlige avlingsnivået av dodre (tabell 1). Det er trolig at sykdomsangrepene som var synlig dette året svekket plantene tilstrekkelig til å gi en klar avlingsreduksjon (se seinere). For vårrybsen var avlingene lavest i 2007 etter sterke angrep av glansbille, men som for dodren var nivået Olje- og proteinvekster

2 178 Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Figur 1. Effekten av ulike mengder vårgjødsling på avling, kg frø/daa og olje, % i tørrstoff for vårrybs og dodre, N-mengde oppgitt i total-n/daa. lavere i 2009 enn i Avlingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at en i perioden 1999 til 2002 hadde en gjennomsnittlig avling av oljevekster på 164 kg/daa i konvensjonell produksjon. I denne perioden ble det i hovedsak dyrket vårrybs. Selv i de årene med lavest avlingsnivå oppnår en akseptable avlinger i forsøkene sammenlignet med middeltallene for oljevekstene. I 2008 oppnådde en avlinger over 220 kg/daa ved høyeste gjødslingsmengde. Disse avlingene er på høyde med avlingen av vårrapssorten Wildcat dyrket i sortsforsøk i 2008 (Abrahamsen et al. 2009) Tabell 1. Avlingsnivå kg/daa de enkelte årene ved ulike gjødslingsmengder for vårrybs og dodre i 2007, 2008 og 2009 Avling, kg frø/daa Ingen N 4 kg N 8 kg N 12 kg N Vårrybs Dodre

3 Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 179 Forgrødeeffekter Effekten av tre ulike forgrøder ble undersøk for både vårrybs og dodre (tabell 2). For vårrybs viser resultatene ved sammenligning av middeltallene for alle tre år noe overraskende at bygg som forgrøde ser ut til å gi høyeste avling (ikke signifikante resultater). I alle tre år har feltene med bygg som forgrøde gitt høyere avling enn feltene med grønngjødsling (brakk i 2007). Erter ga høyest avling i 2007, men lavest avling i Erter er mer mottakelig for storknollet råtesopp enn de øvrige forgrødene benyttet i forsøkene, og er dermed ingen ideell forgrøde for oljevekster dersom værforholdene er gunstige for soppen, som i Når det gjelder dodre så ser det ut til at grønngjødsling er den beste forgrøden, og bygg er den forgrøden som gir lavest avlingsnivå. Dette gjelder med unntak av i 2008 der erter var beste forgrøde, mens grønngjødsling dette året ga lavest avling. For vårrybsen var det ikke signifikante utslag i oljeinnholdet, men for dodre var det et lavere oljeinnhold ved økende avlingsnivå. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodre påvirkes mer av variasjon i tilgjengelig nitrogen enn det innholdet i vårrybs gjør. Tabell 2. Avling kg/daa for de ulike forgrødene i Avling, kg frø/daa Olje, % innhold i tørrstoff Forgrøde Vårrybs Dodre Vårybs Dodre Bygg ,2 41,2 Erter ,9 40,9 Grønngjødsling* ,9 40,5 *Grønngjødsling i 2008 og 2009, brakk i Sykdomsangrep og skadedyr I 2009 ble det registrert et større soppangrep på dodren. Også i vårrybsen ble det registrert sjukdom. Tørken i slutten av juni og den påfølgende perioden med fuktige forhold førte til et større angrep av svertesopper og storknollet råtesopp som vist i bilde 1. Planter fra både vårrybs og dodre ble analysert ved Bioforsk Plantehelse. På vårrybsen ble det påvist stor skulpesopp (Alternaria brassicae) (bilde 2), Cladosporium sp. og gråskimmel (Botrytis sp). På plantene av dodre ble det påvist Fusarium avenaceum, Cladosporium sp. og gråskimmel (Botrytis sp). Storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) ble visuelt observert i større omfang i feltene. I et felt med sortsprøving i dodre i Vestfold ble det registrert angrep av storknollet råtesopp på opptil 30 % (Øverland, J.I., pers. medd.). Olje- og proteinvekster

4 180 Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bilde 1. Dodre med synlig angrep av svertesopp (til venstre) og storknollet råtesopp (til høyre). Foto: U. Abrahamsen. I 2007 ble avlingene av vårrybs redusert av glansbilleangrep, noe som kan forklare det lave avlingsnivået dette året. I 2008 ble det observert gnag av jordloppe på frøplantene av vårrybs, men dette ser ikke ut til å ha redusert avlingen. Det ble ikke registrert større angrep av hverken glansbille eller jordloppe i Dodreplantene så ikke ut til å bli utsatt for angrep av disse skadegjørerne. Etter observasjonene av skadedyr i 2007 og 2008 og soppangrep i 2009 er det klart at skadegjørere en utfordring innen økologisk produksjon også innen oljevekstdyrking. Bilde 2. Vårrybs med angrep av skulpesopp. Foto: U. Abrahamsen.

5 Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 181 Sammendrag Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste årets forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Referanser Abrahamsen, U., Åssveen, M., Lundon, A.R Sortsforsøk i vårraps. I: Strand, E & Alm, H. (red.) Jord- og Plantekultur 2009: Lundon, A.R., Henriksen, B.I.F., Abrahamsen, U., Eltun, R. & Bjerke, O Næringsforsyning til økologiske oljevekster. I: Strand. E. & Alm, H. (red.) Jordog Plantekultur 2009: Olje- og proteinvekster

6 Aina Røste Lundon, Britt I. F. Henriksen, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke & al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vi bidrar til å holde Norge levende og grønt...fordi vi bryr oss og fordi vi kan. I mer enn 100 år har vi vært en av landbrukets viktigste samarbeidspartner. Det skal vi fortsatt være, samtidig som vår fagkompetanse skal komme alle til gode. Vi har mål om fortsatt vekst, både innen landbruksvirksomheten og gjennom våre mange datterselskaper.