Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Transkript

1 Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

2 Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen ei tid før symptomene kommer til syne Lagerråter forårsakes hovedsakelig av sopper

3 Lagerråter Synlig ved opptak Sølvskurv Tørråte Rødråte Pythiumråte Kommer etter lagring Fomaråte Fusariumråte Blæreskurv

4 Sølvskurv - symptomer Sopp: Helminthosporium solani Svakt brune, etter hvert sølvgrå, glinsende flekker av varierende størrelse på knolloverflata Sølvfargen skyldes luftlummer som dannes etter infeksjoner Kanten av unge flekker kan ha et sotaktig utseende (soppsporer)

5 Sølvskurv økende problem? Kvalitetsproblem: skurvflekker er skjemmende Økt vanntap: skurvflekkene øker transpirasjonen Vaska matpoteter: sølvskurv mer synlig (høy fuktighet gir mer sporulering) Sein høsting øker infeksjonsfaren (mer modne knoller) Svake sorter: Asterix, men også Troll, Pimpernel m.fl.

6 Sølvskurv - sjukdomssyklus Settepotet viktigste smittekilde Vertplante: potet. Kan leve på dødt, organisk materiale Soppen kan overvintre i jord Smitting av knollene skjer i åkeren (spalteåpninger/skall) Soppen vokser bare i og mellom cellene i skallet Både umodne og modne knoller kan smittes Mekanismene bak overføring av smitte fra settepotet til datterknollene er ukjent Danner sporer på knoller ved høy fuktighet, ved 2-27 C

7 Sølvskurv - sjukdomssyklus Knoller smittes normalt før høsting og sjukdommen forsetter å utvikle seg på lager Soppen kan også smitte til friske knoller under lagring, spesielt under fuktige forhold

8 Ugrodd Lysgrodd Ugrodd Lysgrodd Ugrodd Lysgrodd Ugrodd Lysgrodd Resultater fra Vekstavslutningsforsøk (Arne Hermansen) % sølvkurv i pluggtest Apelsvoll Solør Rygge 0 Grønt ris Shirlan 14 og 7 d.f.h. Reglone 14 d.f.h. Halvknust + Reglone 14 d.f.h.

9 Tiltak mot sølvskurv Friske settepoteter.. Vekstskifte (3 år uten potet) Tidlig høsting Fungazil 100 SL (imazalil) kan brukes ved innlagring av settepotetene Rask opptørking etter opptak Unngå kondens under lagring Rengjøring av lager og kasser (såpe og vann)

10 Settepoteters krav til kvalitet (i vektprosent)

11 Tørråte

12

13

14 Tørråte En soppsjukdom (Phytophthora infestans) Primærangrep oftest fra settepotet Under fuktige forhold ses sporulering, hvitt belegg Sporer fra ris til knoll Brunaktige flekker i knoll Bløtråte store problemer på lager Første angrep juli-august?

15

16

17 Tiltak mot tørråte Sort som er sterk mot tørråte, særlig på knollene Friske settepoteter Lysgroing Sprøyte/knuse og helst fjerne riset ved smitte Smitte på riset smitter knoller, særlig umodne God hypping reduserer smittepresset Opptak i varmt, tørt vær Opptørking og god sårheling etter høsting God lagertemperatur (4-5 grader) Svake sorter: Tidligsorter, Folva, Mandel (r+k), Asterix (r)

18 Resistens mot sjukdom

19 Fomaråte En sopp: Phoma foveata / P. exigua Vertplante: potet Smittekilde: Settepotet (også latent) Kan også leve på planterester i ca 2 år Spredning til nye knoller via jord eller nedvasking av sporer fra stengler Sår i knollen viktigste inngangsport for smitte Svake sorter: Beate og Rutt

20 Fomaråtens biologi

21 Tiltak mot fomaråte Sertifiserte settepoteter, tenk resistente sorter Unngå fall over cm i alle ledd Minimer mekaniske skader Sett poteter i laglig jord Forgro potetene muliggjør tidlig høsting Godt drenert jord med minst mulig stein Vekstskifte, ikke potet oftere enn hvert 3. år Tidlig høsting av modne poteter Høst senest 14 dager etter risdreping Sørg for god sårheling Godt renhold av maskiner, kasser og sorterer

22 Resistens mot sjukdom

23 Fusariumråte

24 Fusariumråte, symptomer Knollsmitte synlig 1-2 mnd på lager Mørke, litt innsunkne flekker / konsentriske ringer Sopputer på knolloverflata Inni knoll: Hulrom med hvitt/rosa eller gult mycel. Råten ulike brunfarger (lys til mørkere brun) Ofte ikke skarpt avgrenset kant til friskt vev

25 Fusariumråte Vertplanter: Potet, bønne, luserne, gras m.fl. Smittekilde: Settepotet viktigst Sporer kan overleve i jorda 6-7 år Tørr jord fremmer oppformering Kan gi sprang i åkeren Smitte følger jord med inn på lageret Knoller mottakelige på slutten av vekstperioden Svake sorter: Rutt, Mandel, Gulløye, Ostara

26

27 Blæreskurv

28 Blæreskurv (Polyscutalum pustulans) Smitter med settepotet og risrester friske settepoteter Unngå setting i kald jord Smittes i øyne og lenticeller Sårpatogen skånsomt opptak Jord inn på lager øker smittefare Unngå utsatt opptak God sårheling, innlagring > 10C Beising ved innlagring Høy fuktighet i veksttida øker smittenivå og angrep

29 Blæreskurv, symptomer Smitta settepoteter kan gi sprang i åkeren Brune flekker på røtter og stoloner Symptomer på knollene kommer etter noen måneder på lager (tidligste fra november) Starter med bitte små flekker (2-3 mm) Kan forveksles med vorteskurv og flatskurv Ekstra dårlige år: starter i avflassing (sjelden). I Troms: Ikke mulig å selge Mandel og Gulløye fra januar.

30 Rødråte

31 Rødråte, symptomer I felt: Brune, vassne flekker på stoloner Visning av nedre blad Dannelse av luftknoller Symptomer kan forveksles med svartskurv Knoller, utenpå: Grense mellom friskt og sjuk vev (utenpå) Ofte fuktige utenpå. Væskedråper fra lenticeller Knoller, inni: Viskelæraktig konsistens Skjæring: Rødt vev etter minutter

32 Rødråte Dårlig drenert jord Dårlig vekstskifte Kommer ofte seint i sesongen Oftest synlig ved høsting Råte utvikler seg på lager, 8-10C Lukt: spesiell Vertplanter: potet, tomat, spinat, tulipan, villris

33

34 Pythiumråte Jordboende sopp, angriper ved opptak og innlagring Vertplanter: potet og mange andre Typisk sårparasitt Infeksjon fremmes av varme (25-28C) og fuktighet Rammer særlig tidligpotet tynt skall tidlig opptak m/varme og fuktighet potet gjennområtten etter 2-3 dager v/20c Unngå mekaniske skader Tidligpotet må kjøles ned før omsetning

35 Pythiumråte, symptomer Kun knoller som angripes Utenpå: Mørk misfarging av skall, skinn ofte noe strukket rundt infeksjonspunkt, innsunket kant mot friskt vev Inni: Vev først litt grålig og misfarga, etter hvert mørkere grå. Brun rand mot friskt vev Råten er bløt, viskelæraktig konsistens Lukter vondt Angripes sekundært av bakterier hvitt slim Kan forveksles med bløtråte og rødråte

36 Tida fra risdreping til opptak Maks 3 uker fra risdreping til opptak: Senere opptak gir kaldere jord og mer skader Mer fomaråte (2-3 uker) Mer sølvskurv Mer svartskurv Mer blæreskurv

37 Innhøsting av potet Opptak ved temperaturer > 8C Opptak i tørt vær Skånsom behandling Lave fallhøyder Mykt underlag der potetene faller i kasser / henger Kast ut knoller med skader & råter ved opptak Kontroller fallhøyder med hånden Viktig med god kontakt mellom sjåfør og plukkemannskap

38 Sjekkliste for lagring av potet Unngå kondens på lageret Reduser lyset i lageret (grønnfarging) Sørg for god sårheling Sørg for rett temperatur og fuktighet i perioden Unngå unødig uttørking Følg daglig med på temperatur og fuktighet Poteter må varmes før sortering (tåler mer) Sørg for lave fallhøyder og skånsom håndtering under innlegging og sortering

39 20 gode råd for produksjon av gode matpoteter 1. Friske settepoteter 11. Svi riset 2-3 u før høst 2. Sett og høst setterne først 12. Riktig innstilt høster 3. Vekstskifte: min 4 år 13. Rengjør maskiner jevnlig 4. Forgro settepotetene 14. Handter poteten skånsomt 5. Sett poteter i laglig jord 15. Opptak > 8C 6. Bruk ikke sene sorter 16. Tørre poteter inn på lager 7. Velg sterke sorter 17. Forlagring 12-15C, høy fukt 8. Tilpass gjødselnivåer 18. Riktig lagertemperatur 9. Forsiktig kjøring i åkeren 19. Forvarm potet før sortering 10. Hold ugraset borte 20. Rengjør kasser & lager

40

41 Hva påvirker Hva Blæreskurv Flatskurv Svartskurv Sølvskurv Vorteskurv Settepotetsmitte Jordsmonn&pH Klima Høy fukt & lav temp Lett jord & Høy ph Varme & luft Kald & fuktig? nematoder? Fuktig Lagersmitte? Sek.råter Kjemikalier Vatning + + Utsatt høstetid Planterestsmitte Overlevelse i jord år? Svake sorter Mandel Brage, Troll, KP, Dorado, Peik Alle Asterix Rutt, Juni, Berber Organisme Sopp Bakterie Sopp Sør-Trøndelag Sopp 03/12/2009 Sopp