Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Transkript

1 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren 2), Borghild Glorvigen 3) / eldrid.lein.molteberg@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Forsøksringen SørØst, 3) Solør-Odal forsøksring Sammendrag I dette innlegges presenteres noen av resultatene fra andre sesong i det fireårige prosjektet Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering. Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. I tillegg arbeider Plantevernet og Apelsvoll med andre kvalitetsegenskaper som lagringsevne, slagfølsomhet, skurvproblematikk, inkubasjons-/spireegenskaper og friteringsfarge. Matforsk deltar i prosjektet med analyser og målinger av akrylamidrelaterte forbindelser, respirasjon og smak. I innlegget nedenfor fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Innledning Umodne poteter gir opphav til en rekke kvalitetsproblemer, både for poteter direkte til konsum og til fritering. Umodne poteter flasser lett, og gir et lite tiltalende utseende. I tillegg blir lagringsevnen dårligere. Umodne poteter har også ofte et lavt tørrstoffinnhold. Dette kan føre til en mer vassen konsistens, men er vel så viktig i forhold til friteringsutbytte. Et høyere sukkerinnhold i umodne poteter gir ellers mørk friteringsfarge og trolig et høyere innhold av akrylamid.

2 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 445 Det er en vanlig oppfatning at nedsviing av riset 1-2 uker før høsting bedrer avmodninga. Tidligere forsøk på Apelsvoll har vist at dette ikke alltid er tilfelle. Det var derfor behov for å undersøke disse forholdene nærmere. Ved å høste på grønt ris kan det oppnås andre fordeler, som forlenget vekstsesong, høyere avling og tørrstoffinnhold, og redusert miljøbelastning. En betingelse for en slik strategi er forsvarlig håndtering av mulig tørråtesmitte. Materiale og metoder Det presenteres resultater fra to serier småruteforsøk, hver med tre felt. Feltene var plassert på Apelsvoll på Toten, på Roverud i Solør og på Huggenes i Rygge. Småruteforsøk i Folva I de tre feltene ble det satt henholdsvis lysgrodde settepoteter og poteter rett fra kaldt lager. Tørråtesmitte ble sikret ved at feltene ble sprøytet med tørråtesuspensjon 4 uker før høsting. Det ble gjennomført fire ulike vekstavsluntninger: 1. Høsting på grønt ris, ingen behandling mot tørråte 2. Høsting på grønt ris, tørråtesprøyting (30 ml Shirlan) 7 og 14 dager før høsting 3. Nedsviing med full dose (300 ml) Reglone 14 dager før høsting 4. Knusing + halv dose (150 ml) Reglone 14 dager før høsting Småruteforsøk med 5 sorter De tre feltene ble gjennomført i de 5 sortene Asterix, Beate, Folva, Peik og Saturna. Hver sort ble høstet henholdsvis på grønt ris og på ris nedsvidd (300 ml Reglone) 14 dager før høsting. Modningsparametere I denne undersøkelsen sammenholdes ulike målinger som har sammenheng med modning av potetene: tørrstoffinnhold, skallfasthet og avmodning av riset på åkeren (prosentandel friskt ris i åkeren 0, 7 og 14 d før høsting, samt måling med Hydro N-tester). Skallfastheten ble i 2004 målt både ved tromling og bruk av Torquemeter 7 dager etter høsting. Tromlingen ble gjennomført ved at 20 middels store knoller (à ca 100 g) ble vasket i en relativt hard, men standardisert vaskeprosess i ett minutt. Flassingen angis som gjennomsnittlig prosentandel avflasset areal. Torquemeteret måler skallfastheten av enkeltknoller (Lulai 2002). Prinsippet består i at en gummipropp trykkes mot et flatest mulig område på skallet med en konstant kraft. Deretter måles den roterende kraften (i mnm) som kan påføres før skallet slipper. De angitte verdiene er middel for 30 målinger per prøve (10 knoller).

3 446 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater og diskusjon Beskrivelse av feltene med lysgroing og vekstavslutning i Folva er gitt i tabell 1. Resultatene i tabell 1 er gitt som middelverdi for hvert felt. I Tabell 2 er resultatene vist som middelverdi for hver behandling. Effekter av lysgroing i Folva I middel for tre felt ga lysgroing noe høyere avling (ca 190 kg/daa > 40 mm) og større knoller (Tabell 2). Lysgroing ga ikke mindre flassing. Effekten av lysgroing varierte i de tre feltene (Tabell 1). De lysgrodde potetene spirte tidligere både i Apelsvollfeltet (7 dager) og Ryggefeltet (3 dager), mens det var liten effekt i Solørfeltet. Dette gjenspeiles i avlingsnivået, som var 7-9 % høyere i lysgrodde ledd på Apelsvoll og i Rygge, i forhold til kaldlagrede ledd (ikke vist). Også i forhold til fordeling av knollstørrelse var det sikre forskjeller i de to feltene. Spesielt ble andelen av knoller under 40 mm og mm påvirket. Lysgroing syntes å gi en tendens til økt tørrstoff i Apelsvollfeltet (+0,2 %), men ikke i de to andre feltene. Lysgroing så ikke ut til å ha innvirkning på andel grønt ris ved høsting, med unntak av en tendens til dette i Rygge. Effekter av vekstavslutning i Folva Tabell 2 viser forskjellene (middel for tre felt) mellom poteter høstet på grønt ris (ikke behandlet med Reglone, ledd 1 og 2)) og poteter høstet på svidd ris (ledd 3 og 4). Ruter med poteter svidd ned 14 dager før høsting hadde drøyt 12 % lavere avling, mindre andel knoller over 50 mm og ca 0,6 % lavere tørrstoffinnhold. I forhold til flassing ga trommeltesten ingen målbare forskjeller. Testing med Torquemeter-metoden viste små, men sikre forskjeller. I forhold til enkeltfelt (ikke vist) var forskjellen mellom ruter høstet på grønt og svidd ris minst i Apelsvollfeltet, der sikadeangrep ga for tidlig avmodning av riset på alle rutene. Sviing av riset resulterte likevel i 150 kg lavere avling, og en mindre andel knoller over 50 mm (drøyt 5 %). Forskjellen var større i Rygge, hvor riset fremdeles var i full vekst. Her økte avlingen med 680 kg/daa ved å la riset stå grønt fram til høsting, samtidig som tørrstoffinnholdet økte med 0,5 %. I Rygge-feltet hadde potetene høstet på grønt ris ca 4 % lavere andel knoller i fraksjonene under 50 mm (14 g høyere knollvekt). Den største avlingsforskjellen mellom ruter høstet på grønt ris og ruter svidd ned 14 dager før høsting fikk man i Solør. Her ga høsting på grønt ris drøyt 800 kg/daa i meravling og 1,4 % høyere tørrstoff. 14 dager ekstra med grønt ris ga også drøyt 12 % lavere andel knoller i størrelsesfraksjonene under 50 mm. I forhold til flassing var forskjellene mye større mellom felt enn innen felt.

4 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 447 Ved hjelp av trommeltesten var det ikke mulig å finne forskjeller mellom ulike vekstavslutninger i noen av feltene. Målt med Torquemeter var forskjellene små mellom vekstavslutningsstrategiene, men likevel entydige. I middel var det en sikker forskjell på 0,14 mnm mellom ledd høstet på grønt ris og på svidd ris (P% 0,9). For enkeltfelt var forskjellen mellom 0,12 og 0,16 mnm (P% mellom 6 og 14), med den største forskjellen i Solør. Resultater etter bruk av både trommeltest og Torquemeter viste at Apelsvollfeltet flasset minst, men ikke så mye mindre enn Solør-feltet. Rygge-feltet flasset mest, målt med begge metodene. Solør-feltet flasset relativt lite, sett i forhold til en nokså høy andel friskt ris før høsting. Tabell 1. Lysgroing og ulik vekstavslutning i Folva. Viktige data om forsøkene Apelsvoll Solør Rygge Jordart Morene Silt Silt Settedato 13. mai 27. mai 1. juni Spiretid kaldlagret/lysgrodd (dager) 30 / /22 23 /20 Dato for sviing/knusing 18. aug. 23. aug. 26. aug. Høstedato 6. sept. 6. sept. 9. sept. Hydro N-tester, 7 d før høst (i % av julimåling) Friskt ris 7d før høsting (%) Avling >40 mm (kg/daa) Middel knollvekt (g) Flassing, middel (%) Torquemeter, middel (mnm) 3,9 3,7 2,9 Tabell 2. Lysgroing og ulik vekstavslutning i Folva. Resultater for avling, størrelse, tørrstoff og flassing (middel for tre felt) Avling Tørr- Knoll- Andel Andel Andel Andel Torque Flassing e. >40mm, stoff, vekt, <40mm, meter, tromling, kg/daa % g % mm, % mm, % mm, % mnm % Grønt ,1 98 7,8 29,7 45,1 14,6 3,44 17,7 Svidd , ,0 36,9 40,9 10,1 3,58 16,5 P% vekstavsl , ,2 0 0,9 Kaldlagret ,8 92 9,8 34,2 10,8 3,54 16,4 Lysgrodd ,8 95 8,2 32,4 13,8 3,48 17,8 P% lysgroing 3,1 22 1,3 8,4 1,2 19,4 Beskrivelse av feltene med vekstavslutning i ulike sorter er gitt i Tabell 3. Resultater er gitt i tabell 3 som middelverdi for hvert felt og i Tabell 4 som middelverdi for hver behandling.

5 448 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Forskjell mellom sorter Tabell 4 viser at Peik hadde mest friskt ris og Folva og Saturna minst. Folva ga høyest avling, etterfulgt av Asterix og Peik. Beate og Saturna lå lavest, drøyt 600 kg under Folva. Gjennomsnittlig knollvekt var størst hos Peik, og minst hos Beate og Saturna. Høyest tørrstoffinnhold hadde Saturna og delvis Peik, mens Folva hadde klart lavest tørrstoffinnhold, 2 % lavere enn Asterix og Beate. Det er stor forskjell i flassing mellom sortene. Saturna flasset minst, etterfulgt av Asterix. Peik og Beate flasset nokså mye, mens Folva lå omtrent midt mellom ytterpunktene. I feltet på Apelsvoll ga Folva omtrent samme avling som Saturna (ikke vist), og tørrstoffinnholdet lå med 20,6 % tørrstoff ca 3-5 % under de andre sortene. Dette har trolig sammenheng med at Folva fikk større sikadeangrep enn de andre sortene. Asterix skilte seg ut med svært lite flassing, men også Saturna hadde nokså lite. I Solør var det mer friskt ris før høsting, men med samme rangering som Apelsvoll sortene imellom. Folva hadde relativt sett noe bedre avling og høyere tørrstoffinnhold i forhold til Apelsvollfeltet. Folva flasset mindre enn Beate og Peik, men også ì Solør-feltet flasset Asterix og Saturna minst. Måling med Torquemeter i dette feltet ga en litt annen rangering enn trommeltesten. Asterix flasset mindre enn Saturna og Peik, som flasset mindre enn Beate (0,15 mnm mer enn Folva). Forskjellen mellom Asterix (beste) og Beate (dårligste) sort var 0,65 mnm. Forskjellen mellom metodene var størst for Peik, som flasset mye i trommeltesten og relativt lite med Torquemeter-metoden. For begge metodene var sortsforskjellene sikre. I Rygge lå Folva suverent høyest i avling og Beate lavest (henholdsvis 1 t over og ca 600 kg under de tre andre sortene). Tørrstoffinnholdet var lavt for alle sortene, med Folva nede på 19 %. Mengden friskt ris lå svært høyt på alle sorter fram til høsting, men nivået av flassing lå likevel lavt for de beste sortene, Saturna og Asterix. Folva hadde middels sterk flassing (33 %), mens Peik og særlig Beate flasset sterkt (henholdsvis 59 og 77 %) Effekter av vekstavslutning i sortsfeltene Tabell 4 viser at nedsviing av riset 14 dager før høsting ga drøyt 400 kg/daa mindre avling, og en større andel store knoller. I middel for 5 sorter i tre felt ga nedsviing av riset noe mindre flassing (6 %). På Apelsvoll var effekten av nedsviing relativt liten (enkeltfelter ikke vist), noe som kan ha sammenheng med stor grad av naturlig avmodning i begge behandlingene. Nedsviing ga 5% reduksjon i flassingen, men effekten er ikke statistisk sikker (P% 22) I Solør var effekten av nedsviing også beskjeden, både i forhold til avling (200 kg) og tørrstoff. Nedsviing ga likevel sikker reduksjon i andelen knoller over 50 mm. Poteter høstet på nedsvidd ris ga 8 % mindre flassing.

6 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 449 Effekten av nedsviing på avling var størst i Rygge, der veksten var i full gang. Avlingen under grønt ris økte med ca 1 tonn de siste 2 ukene og tørrstoffet økte med 0,3 %-enheter. Samtidig økte flassingen med 6 %, målt med tromling. Flassing med Torquemeter ble målt kun i Solørfeltet. Det var her relativt stor forskjell mellom grønt og svidd ris, sammenlignet med Folvafeltet (0,44 mnm mot 0,16 mnm). Effekten av å svi ned var størst for Asterix og Folva og minst for Peik. Tabell 3. Ulik vekstavslutning i fem sorter. Viktige data om forsøkene Apelsvoll Solør Rygge Jordart Morene Silt Silt Settedato 13. mai 14. mai 1. juni Spiretid (dager) Dato for sviing 6 og 8. sept. 27. aug. 26. aug. Høstedato 28. sept 9. sept 10. sept Hydro N-tester, d før høst (i % av julimåling) Friskt ris 14d før høsting (%) Avling >40 mm (kg/daa) Middel knollvekt (g) Flassing, middel (%) Tabell 4. Ulik vekstavslutning i fem sorter. Avling, størrelse, tørrstoff og flassing (middel for tre felt) Avling Tørr- Knoll- Andel Andel Andel Friskt Flassing e. >40mm, stoff, vekt, < >60 ris 14d tromling, kg/daa % g mm, mm, mm, før % % % % høsting Asterix , ,9 44,0 14, Beate , ,3 33,4 7, Folva , ,6 45,7 18, Peik , ,0 43,7 28, Saturna , ,1 42,0 13, P% -sort 0, Grønt ris , ,8 42,7 20,6 35 Svidd ris , ,9 40,9 12,2 29 P%-vekstavsl. 0,1 0,

7 450 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Konklusjon Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing av riset 14 dager før høsting har i forsøkene gitt et avlingstap på ca 500 kg. Tørrstofftapet var 0,6%-enheter i Folva, men hadde mindre betydning i sortsfeltene. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på grønt ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet. Referanser Lulai, E. C The roles of phellem (skin) tensile-related fractures and phellogen shear-related fractures in susceptibility to tuber-skinning injury and skin-set development. Amer J of Potato Res 79(4):