Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Transkript

1 Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein

2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull... 5 Punkt A... 5 Punkt B... 6 Punkt C... 6 Punkt D... 7 Punkt E... 7 Punkt F... 8 Punkt G... 8 Punkt H... 9 Resultat av jordanalyse i laboratorium... 9 Konklusjon... 10

3 Forord Denne rapporten ble bestilt av Ivar Bjørtomt i epost til Bioforsk Oppdraget var å sammenligne jordsmonnet i tre områder som var avmerket på et ortofoto, og, om mulig, å si noe om denne jordas potensial for jordbruksproduksjon. Det ble opplyst at dette skulle være et faglig innspill til arbeidet med endring av reguleringsplanen for området og at oppdragsgivers mål var å bygge et hotell i tilknytning til golfbanen. Vi er ikke kjent med planene utover dette. Befaring av området ble gjort 19.juni av Agnar Kvalbein uten at noen andre var til stede. Ortofoto var på forhånd oversendt elektronisk og papirutgave ble utlevert av daglig leder på Miklagard Golf, Tore Vaage, ved ankomst til banen. Landvik 24.juni 2014 Agnar Kvalbein Forsker/Konsulent Bioforsk Øst, Landvik Telefon: epost: agnar.kvalbein@bioforsk.no

4 Metode Det forelå et ortofoto der tre områder var inntegnet. To var delvis overlappende. Se bilde 1. Innenfor hvert område ble det på tilfeldige punkter håndgravd hull, cm dype, for vurdering av jordprofil. Posisjonene, som er markert på bilde 1 med bokstaver, ble bestemt med smart-telefon program Longitude Latitude med en nøyaktighet på 6-8 meter. Se tabell 1. Jordstruktur ved hvert hull ble skjønnsmessig vurdert på bakgrunn av en spadeprøve der en ca 5 cm tykk profil ble slått to ganger mot bakken for å se hvordan jorda falt fra hverandre. Ved hvert prøvested ble det tatt en 20 cm dyp sylinderprøve (Ø 2 cm) med jordprøvebor. Prøven ble bragt til Bioforsk Landvik og analysert for innhold av organisk materiale (glødetap) etter at jorda var godt blandet og tørket 18 timer ved 105 C. Tabell 1 Posisjon for prøvehull Breddegrad Lengdegrad A B C D E F G H Bilde 1. Ortofoto som viser de tre områdene som skulle vurderes og ca posisjon for prøvehull. Resultater Jordsmonnet varierte betydelig mellom de 8 punktene som ble vurdert. Punkt E og H lå i uberørt skogsjord. Jordsmonnet ved de øvrige punktene var preget av bygging og drift av golfbanen. Rødt område var brukt som «driving range» (område der øvingsballer lander). Her var veksten av gress og kløvermange steder sparsom, men plantene dekket området tilfredsstillende med tanke på erosjon. Jordsmonnet hadde ikke en naturlig profil, og innholdet av organisk materiale var generelt lavt. Det gule området sør for klubbhuset (som er markert rosa på bilde 1) besto av tre adskilte deler. Det østlige området (C) lå på driving range. En skogteig med blandingsskog og blåbærlyng lå i midten. Helt vest i skogen lå en haug, ca m høy som dekket ca 200 m2. Her vokste nitrofile urter, noe som tyder på at jorda i denne fyllingen var næringsrik. Jorda i denne haugen ble ikke vurdert spesielt. Det vestlige området (F) var tatt i bruk som «rough» (gress klippet 5-8 cm høyt).

5 Det gule området nord for klubbhuset var sterkt kupert og det meste av arealet uberørt av golfbaneutbyggingen. Vurdering hull for hull Punkt A Jordsmonnet var lys sandig silt med et ca 5 cm moldholdig topplag. De øverste 15 cm var sterkt pakket. Lenger ned var jorda lett å grave i.

6 Punkt B Moldholdig sandig siltjord. Ingen tydelige sjikt ned til 40 cm dybde. Moderat pakket jord med tydelig opphoping av organisk materiale på toppen (= filt). Punkt C Moldinnholdet skjønnsmessig vurdert tilsvarende punkt B. Nederst i hullet var det hulrom i jorda som tydet på at jorda kan ha blitt flyttet under utbyggingen av golfbanen. Struktur og vekstpotensial var tilfredsstillende.

7 Punkt D Jorda var svært hard å grave i. Det var derfor ikke mulig å ta ut en spadeprøve. Jordart ble vurdert til moldfattig sandig silt. Den kan ha blitt utsatt for sterk pakking under bygging av golfbanen. Punkt E Prøvehullet viste et ca. 12 cm tykt råhumuslag over sandig siltjord. Siltjorda hadde enkeltkornstruktur og var lett å grave i.

8 Punkt F Punktet lå inne på golfbanen bak green 18 sett i spilleretningen. Jorda inneholdt noe mer leir, og ble skjønnsmessig vurdert til å være moldholdig siltig lettleire. Under en pakket overflate var strukturen god. Punkt G Dette området var uklippet gressmark uten tydelig pakkeskader etter kjøring. Profilen viste et blandet jordsmonn med forekomst av undergrunnsleire (siltig lettleire). Strukturen var god og det ble funnet flere meitemark.

9 Punkt H Dette området var bratt skogsmark der den siltige lettleira hadde en svært godt utviklet grynstruktur. Det ble ikke gravet hull til full dybde fordi trerøtter gjorde det vanskelig. Resultat av jordanalyse i laboratorium Glødetapsanalysene ble gjort av jord som representerte et gjennomsnitt av de øverste 20 cm i jordprofilen. Det organiske toppsjiktet (filt / råhumus) kunne noen steder være vanskelig å få med. Siden det ble tatt bare en prøve fra hvert sted, er tallene usikre, men de gir likevel grunnlag for å si noe generelt om moldinnholdet innenfor de tre områdene som er vurdert. Tabell 2 Innhold av organisk materiale i de øverste 20 cm av jordsmonnet A 5.2 B * C 3.7 D 2.4 E 16.1 ** F 4.6 G 5.5 H 9.9 * Data mangler etter en inkurie på laboratoriet ** råhumus i skogbunn, ikke mold %

10 Konklusjon Jorda i nærmest og nord for klubbhuset inneholder noe mer leire enn jorda på driving-rangen. Innholdet av organisk materiale varierer, også innenfor hvert av de tre feltene. Flere steder er det en markert opphoping av organisk materiale på overflaten som råhumus (i skog) eller filt (under gressmatte). De delene av områdene sør for klubbhuset som brukes til golfbane er preget av jordpakking til varierende dybde. Jordpakking er en større utfordring på grasmark som ikke pløyes enn på ved åkerdyrking der plogen effektivt kan løsne jorda ned til 25 cm. Det bratte terrenget i området nord for klubbhuset vil gjøre mekanisert jordbruksproduksjon svært vanskelig. På den annen side er jordstrukturen i dette området bedre enn på de to andre feltene. Det er ikke grunn til å hevde at jordsmonnet i de tre områdene er vesentlig forskjellig sett fra et jordbruksperspektiv.